Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen"

Transkript

1 Resutatbaserte ønnssystemer i bibransjen Rapport fra N.B.F.s servicekontor mai 2001

2

3 Innhodsfortegnese Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Forord Innedning Kort om ønn som strategisk virkemidde Lønn ederoppgave og styringsverktøy Lønnsformer fastønn og resutatønn Nærmere om resutatønn Ledesesverktøy Samarbeid Motivasjonsfaktorene Tiegg ti andre ønnsformer Resutatønn i bibransjen bedriftseksemper Innedning Oversikt Bedriftseksemper Innføring av resutatønn Hvorfor resutatønn? Informasjon og samarbeid Råd ved etabering av resutatønnssystemer Opprettese av særavtae Administrasjon og oppføging av resutatønn Differensiering av fastønn Hva menes med differensiering av fastønn? Hvorfor differensiering av fastønn? Nærmere om formene for differensiering av fastønn Ord og uttrykk i heftet s. 4 s. 5 s. 6 s. 7 s. 8 s. 16 s. 19 s. 23 3

4 Forord Norsk bibransje såve som norsk næringsiv står overfor utfordringer som i stadig større grad stier krav ti kunnskap, kreativitet, produktivitet og fees mårettet innsats i den enkete bedrift. Det er derfor bant annet viktig at den enkete bedrifts ønnssystem i størst muig grad bidrar ti å skape og utvike disse egenskapene ti beste for såve bedriften som den enkete medarbeider. Differensiering av den enkete medarbeiders fastønn samt resutatbaserte bonus- eer premieringsordninger kan være tjenige virkemider i denne sammenhengen. Utvikingstrekk innen området ønnspoitikk og ønnssystemer i norsk arbeidsiv, herunder i deer av bibransjen, er at det skjer en systemutviking. Påtageig, særig i noe større bibedrifter, er at det utvikes og impementeres en personapoitikk herunder ønnspoitikk for hee bedriften. Denne poitikken går ut på å skape en fast struktur med en høy grad av påregneighet for ae, f.eks. forankret i kompetanse. Tendensen i sike bedrifter er også at den resutatbaserte deen av ønnen des knyttes ti individ, des ti gruppen og des ti bedriften som sådan. Et annet trekk i utvikingen av ønnssystemer er også vekteggingen og ønnspremieringen av samspisfunksjoner. Begrunnesen for dette er den sterke erkjennesen av at avhengigheten av andre innen organisasjonen er sterk og stadig økende. Det er teamet som skaper resutatene ikke bare den enkete arbeidstaker. I erkjennesen av at et vefungerende ønnssystem er et viktig strategisk eement også for bibedriftene og basert på ønsker fra medemshod om impusgivende innspi fra forbundet, har N.B.F. utarbeidet dette heftet om ønnssystemer. Formået med rapporten er å bidra ti en utviking i medemsbedriftene mot bedret ønnsomhet, større attraktivitet og god posisjonering på kamparenaen rekruttering. Prosjektet har vært organisert med en referansegruppe som har detatt i 2 møter i N.B.F. samt i fere skriftige høringer. Referansegruppen har bestått av føgende representanter fra N.B.F.s medemsbedrifter: Øyvind Brakstad Brødr. Kverneand A/S, Stavanger Bjørn Martinsen Fjedhus Motor A/S, Oso Finn Sobakken Berte O. Steen A/S, Oso Berit Smith Isberg s Biia Personbi A/S, Oso Knut Sand, Rieber-Thorsen Buss og Last A/S, Sandnes 4

5 Innedning Dette heftet innehoder eksemper på resutatbaserte ønnssystemer i bibransjen, samt råd og forutsetninger for en veykket innføring og oppføging av sike ønnssystemer. Kapitte 2, 3 og 4 er spesiet viet resutatbaserte ønnssystemer i bibransjen. I kapitte 3 presenteres en saming eksemper på resutatbaserte ønnssystemer som praktiseres i N.B.F.s medemsbedrifter. Vi gjør oppmerksom på at eksempene kun omfatter ønnssystemer innen verkstedsektorene skade, akkering og mekanisk. I kapitte 5 har vi, for dem som ønsker fordypning, tatt inn en beskrivese av, og metoder for, differensiering av fastønn. Kapitteet er tatt med fordi festeparten av de resutatbaserte ønnssystemene i bibransjen er sammensatt av en fastønnsde puss en resutatbasert de. Tekstdeen i kapitene 1, 2, 4 og 5 er med NHOs tiatese i hovedsak, og i ett bearbeidet form, hentet fra NHO-pubikasjonene Resutatønn og Lønnsdifferensiering. N.B.F. har tiatt seg å gjøre en de justeringer og endringer i tekstene ti bruk i dette heftet. Bedriftseksempene som er inntatt i kapitte 3, er et begrenset utvag av resutatbaserte ønnssystemer som veviigst er stit ti vår disposisjon av N.B.Fs medemsbedrifter, ti bruk i dette heftet. Utarbeidesen av heftet er finansiert av mider fra Oppysnings- og utvikingsfondet. N.B.Fs advokat Henrik O Mesom, med assistanse fra advokat Hans Tore Hagand, har utarbeidet heftet, mens vår sekretær Bente Lotsberg har stått for ayout. Vi takker referansegruppen samt NHO v/mona Haug Medhus og NIPA v/ Tone Furre for mange konstruktive innspi under utarbeidesen. Vi håper at heftet kan gi deg og din bedrift nyttige impuser og ideer ti å etabere og/ eer videreutvike et hensiktsmessig og veykket ønnssystem i bedriften. Oso, mai 2001 NORGES BILBRANSJEFORBUND Eirik Høien Adm. direktør 5

6 Kap.1 Kort om ønn som strategisk virkemidde Bedriften må se på ønn som en investering. Lønnen må derfor kobes mot bedriftens overordnede må og strategi. Lønn ska motivere ti innsats, ansvar og kompetanseheving. Lønn ska gi trygghet og oppeves rettferdig for de ansatte. Lønnsutvikingen må være i takt med bedriftens produktivitets-, kompetanse- og ønnsomhetsutviking. Lønn ederoppgave og styringsverktøy Lederens viktigste oppgave er å motivere medarbeidere ti å skape gode resutater. Medarbeiderne må derfor oppmuntres ti å bidra ti forbedringer, f.eks gjennom kompetanseutviking, og ved å ta på seg nye arbeidsoppgaver eer økt ansvar. Dette krever diaog og tibakemeding ti den enkete, sik at medarbeideren vet hva som forventes og hvordan han/hun oppfyer bedriftens forventninger. Et viktig virkemidde som ederen har ti rådighet er ønn. Lønnen vi, brukt på riktig måte, representere en økonomisk tibakemeding ti medarbeideren - ikke bare er en passiv utbetaing uavhengig av produktivitet og kvaitet på arbeidet som er utført. For å få dette ti å fungere er det nødvendig å: Skape forståese og aksept for virksomhetens må gjennom diaog med de ansatte. Sørge for at ønnsutvikingen knyttes ti kjente kriterier som avspeier bedriftens må. Måe og føge opp resutater. Gi kompensasjon for oppnådde resutater, sik at medarbeiderne kan se resutater av egen innsats. For å motivere ti resutatforbedringer, må ønnssystemet: Være ett å forstå og ett å administrere og kommunisere. Refektere virksomhetens må og strategi. Dokumentere: - Hvike områder medarbeiderne måes/vurderes på. - Hva det ska egges vekt på når medarbeiderne vurderes, dvs. hvordan innsats og resutater ska måes. Lønnsformer I prinsippet har vi to ønnsformer å vege i: 1. Fastønn (tidønn) Fastønn betaes normat i forhod ti den ansattes stiing og arbeidstid. Denne ønnsformen har tradisjonet vært knyttet ti arbeidsoppgaver og tistedeværese og dermed ite resutatorientert. Imidertid er det vanig i dag at kriterier som dyktighet, kompetanse, ansvar, innsats etc. benyttes i fastønnsystemene. Nytteverdien ved og prinsipper for differensiert fastønn omhandes i kapitte 5 om differensiering av fastønn. 2. Resutatønn (bevegeig tiegg) Resutatønn er godtgjørese for måbare resutater og varierer i tråd med hvike resutater som oppnås. Resutatønn fremkommer i mange varianter; fra å utgjøre fu ønn (provisjons- eer akkordønn) ti mer beskjedne tiegg ti fast ønn. Funksjonet kan resutatønn dees i 2 grupper: System basert på produktivitetsmåinger: Produktivitetspremie Akkord Etc. System basert på oppnådde (økonomiske) resutater: Resutatbonus Overskuddsdeing Provisjon Kvaitet og kundetifredshet Etc. Resutatønn kan opparbeides individuet, eer fees innenfor en gruppe/avdeing eer seskapet som hehet. 6

7 Resutatønn som tiegg ti fast ønn Lønn har imidertid også andre funksjoner som normat ivaretas gjennom fastønn. Sike funksjoner kan være: Krav ti inntektstrygghet og rettferdig beønning. Motivasjon for personig utviking. Motivasjon ti organisasjonsmessig og teknoogisk utviking av bedriften. Gjennom fornuftige kriterier for differensiering av fast ønn (se kap. 5), kan bedriften bygge opp medarbeidernes kompetanse og andre personige/organisatoriske kvaiteter som gir resutater på ang sikt. Resutatønn er et verktøy direkte kobet mot resutatutvikingen og kan gi resutater på kort sikt. (Resutatønn med bedriftseksemper behandes i kapitte 2, 3 og 4). Resutatønn uteukker derfor ikke bruk av differensiering av fast ønn. Tvert imot bør resutatønn og differensiering av fast ønn sees på som samspiende eementer i en totaønn. Kap.2 Nærmere om resutatønn Resutatønn har som måsetning å bedre bedriftens ønnsomhet, samt gi utteing for økt verdiskapning ti medarbeiderne som har bidratt ti dette. Resutatønn ska Bidra ti effektiv ressursutnyttese. Gi økt engasjement/motivasjon gjennom aktiv medvirkning. Skape fokus og mårettethet Samarbeid For at resutatønn ska fungere som et edesesverktøy er det het avgjørende med god informasjon, diaog og medvirkning (se nærmere kap 4). Resutatønnssystemet er ikke bare et produkt av tradisjonee forhandinger meom partene på bedriften, men først og fremst av samarbeidsforhodet meom dem. Gjennom fees forståese av situasjonen, panegging av forbedringstitak, kontro og oppføging skapes et fees engasjement. Resutatønn er et verktøy som krever kontinuerig samarbeid. For å skape og ikke minst behode engasjementet, må man hee tiden fokusere på motivasjon, resutat og beønning. Gjennom aktiv diaog bir medarbeiderne kar over hva som forventes av dem og hva som skaper resutater. Gjennom medvirkning utvikes forståese for virksomhetens må og det skapes større ansvar for egne arbeidsoppgaver. Dette kan gi større rom for desen traisering og raskere besutningsprosess. Bedriftene er i stadig forandring og står overfor nye utfordringer og krav fra omverdenen. Det setter evnen ti omstiing på prøve. Et resutatønnssystem bør fokusere på vesentige områder for bedriften, og kan dermed bidra positivt ti omstiing. Dette innebærer at systemet jevnig må revideres og utvikes. Motivasjonsfaktorene De ansattes motivasjon påvirkes av mange faktorer som varierer fra bedrift ti bedrift og fra menneske ti menneske. Interessante arbeidsoppgaver, god edese, gode arbeidsforhod, muigheter for egenutviking og ønn er ae eksemper på viktige motivasjonsfaktorer. Lønnens roe som motivasjonsfaktor aene er omstridt og vi variere med type ønnssystem, kvaitet på systemet, samt tistedeværesen av andre motivasjonsfaktorer. Det er imidertid enighet om at ønn som direkte påvirkes gjennom egen innsats, i de feste tifeene har en motiverende effekt. Å se resutatet av eget arbeid, representerer for de feste mennesker et sentrat behov. Det skaper engasjement og motiverer ti videreutviking. Aktiv bruk av resutatønn gir medarbeiderne god innsikt i egen og virksomhetens utviking, som igjen kan bidra ti resutatforbedringer. Lønn kan imidertid ikke kompensere for dårige arbeidsforhod og mistrivse. 7

8 Kap.3 Resutatønn i bibransjen bedriftseksemper Innedning I dette kapitteet presenteres eksemper på resutatbaserte ønnssystemer i bibransjen som veviigst er stit ti disposisjon av N.B.F s medemsbedrifter for bruk i denne eksempesamingen. Eksempene som gjengis nedenfor omhander kun ønnssystemer som praktiseres innen verkstedsektorene skade, akkering og mekanisk. Fees for ae eksempene er at en større eer mindre de av ønnen er bevegeige tiegg basert på oppnådd resutat. Eksempene i dette kapitteet er et utvag av aktuee resutatbaserte ønnssystemer som i skrivende stund praktiseres på verkstedsektorene i bibransjen. Av passhensyn har vi måttet begrense antaet. N.B.F kan imidertid kontaktes dersom din bedrift ønsker fere aternative eksemper på ønnssystemer. Gjennomgående synes de feste ønnssystemene å bestå av en reativt sett høy fastønnsde puss en resutatbasert bonus/provisjon. Bonusene kan være basert på individuee resutater, grupperesutater, virksomhetens resutater eer en kombinasjon av disse. Det finnes imidertid også eksemper hvor den enkete medarbeiders totae ønn er basert på bonus/ provisjon. Bedriftseksemper oversikt Bedriftseksempe 1: Fastønn + individue bonus Bedriftseksempe 2: Fastønn + feesbonus av dekningsbidrag mekanisk verksted + årsbonus (overskuddsdeing) hee bedriften Bedriftseksempe 3: Fastønn + feesbonus + individue bonus + kvartasbonus Bedriftseksempe 4: Fastønn + individue provisjon Bedriftseksempe 5: Eksempe på protoko (fastønn + feesprovisjon/bonus) Bedriftseksemper Eksempe 1 Bedrift/avdeinger: Biforhander ette kjøretøy, mekanisk avdeing + deeager. Anta ansatte totat: 16 Tariffavtae: Bioverenskomsten Lønnssystem: Fastønn + individue bonus Gjeder for: Mekanisk avdeing med 5 fagarbeidere og 2 æringer + 1 deeagerekspeditør og 1 kundemottaker. Beskrivese/forkaring av ønnssystemet Mekanikerne: Lønnssystemet består av en reativt sett høy fastønnsande + en individue bonus som gir utbetaing ved en effektivitet over 80% beregnet/måt for hver enket mekaniker. Effektiviteten beregnes utifra forhodet meom den enkete mekanikers tistedetimer og sogte timer. Fra tistedetimer trekkes det i noen grad fra for uproduktiv tid og tid ti kurs. Med uproduktiv tid menes ekstraordinært renhod og vedikehod samt registrert dødtid. Det trekkes ikke fra for tid som medgår ti den dagige opprydding og orden på egen arbeidspass samt forberedende og avsuttende arbeid (inn- utkjøring av bier etc.) For effektivitet over 80% betaes det en bonus på kr 100,- pr. time. Bonusen beregnes og utbetaes månedig. Deeagerekspeditør og kundemottaker: Deeagerekspeditør og kundemottaker har også fastønn + bonus. Bonusen beregnes som et gjennomsnitt av ae mekanikernes bonus tisammen. Eksempe: 5 mekanikere oppnår tisammen en bonus på totat kr 5000,-. Gjennomsnittet kr 1000,- utbetaes som bonus ti deeagerekspeditør og kundemottaker: Bonusen beregnes og utbetaes månedig. Presentasjon av system skjematikk for mekanisk avdeing Fastønn: Fastønnen for mekanikere med fagbrev starter på kr 109,- pr. time. (Smusstiegg kr 2,95,- er inkudert). Ansiennitetstiegg: Den enketes fastønn justeres opp i henhod ti føgende ansiennitetsskaa: 1-5 års ansiennitet + kr 1,- pr. time for hvert år. 7 års ansiennitet + kr 7,- pr. time. 9 års ansiennitet + kr 9,- pr. time. 10 års ansiennitet + kr 10,- pr. time. Andre faste tiegg: Fagteknikertiegg kr 700,- pr. måned (gjeder kun 1 mek.) Øvrige tiegg: Overtidstiegg, heigdagsgodtgjøring etc. i henhod ti Bioverenskomsten. Bonus Den individuee bonus kommer i tiegg ti fastønnen og beregnes utifra skjemaet: 8

9 Timeoppføging Bonus Mekanisk avdeing Mnd: 06 År: 2000 Timepr. kr 570,- Oppnådd Mek. nr./navn Sogt kr Mek. statistist. Sum timer innstempet tid Kurs Mrk. 1 Tistede tid Uprod. tid Mrk. 2 Prod. tid Timer Pr. time Effektivitet Mrk. 3 Bonus Mrk. 4 Mekaniker A Mekaniker B Mekaniker C Mekaniker D Mekaniker E , , , , ,00 140,91 105,00 155,09 137,75 150, ,00 155,09 137,75 150,00 6,66 2,46 8,05 3,03 2,39 134,25 102,54 147,04 134,72 147,61 550,62 415,42 552,35 444,28 565,40 0,97 0,73 0,97 0,78 0, , , ,00 Læring A Læring B Tot. mekanisk , , ,00 105,00 150,00 943,75 0,00 105,00 150,00 943,75 0,00 105,00 150,00 943,75 198,55 228,81 419,87 0,35 0,40 0,74 Effektivitet u/æringer 0,89 Akkumuert mekanisk , ,25 56, ,18 55, ,91 363,62 0,64 Mrk.1: Her egges inn (trekkes fra) timer vedkommende har vært på kurs eer møter hvor han samtidig har vært innstempet på stempingskort. Denne tiden bir automatisk trukket fra når den egges inn i koonne Kurs. Mrk. 2: Her egges inn (trekkes fra) uproduktiv tid som ekstraordinært verkstedarbeide/renhod/ vedikehod og registrert dødtid. Mrk. 3: Bonusstart fra 80% effektivitet. For effektivitet over 80% betaes bonus på kr 100,- pr. time. Mrk. 4: Eksempe på utregning av bonus for mekaniker A: Sag kr ,00 : timepris kr 570,00 + uproduktiv tid (Mrk 2) 80% av tistedetid (140,91 x 0,8) Bonustimer Eksempe på uttregning av juniønnen for mekaniker A: Fastønn kr 109,- + ans.tiegg kr 10,- kr 119, 00,- pr. time Fastønn juni kr 119,- x 140,91 timer (sum mnd. timer) Fagteknikertiegg Bonusutbetaing Tisammen + Heigdagsgodtgjøring for 2 dager Sum ønn juni Sum ønn juni pr. time (21.941,24 : 140,9) = 129,68 sogte timer = 6,66 timer = 136,34 timer = 112,73 timer = 23,61 timer Bonusutbetaing for juni: 23,61 timer x kr 100,- = kr 2.361,- avrundet opp ti kr 2.362,-. kr ,29 kr 700,00 kr 2.362,00 kr ,29 kr 2.110,95 kr ,24 kr 155,71 pr. time Saksbehanding Lønnssystemet er kommet i stand gjennom forhandinger meom bedriftens edese og tiitsvagte, og er nedfet i protokoer meom partene. Det gjennomføres årige ønnsforhandinger, herunder også evauering og eventuee justeringer i bonusordningen. Bedriftens vurdering av ønnssystemet fordeer/uemper Bedriften har så angt stort sett bare gode erfaringer med ønnssystemet, som i sin nåværende form har vært praktisert i ca. 12 måneder. Effektiviteten har bedret seg betydeig siden innføringen av bonusordningen. Bedriften fremhever som spesiet viktig at systemet er ett forståeig og oversiktig, og mener at individue bonus er angt å foretrekke fremfor feesbonus. Mekanikerene kan ett føge med og kontroere effekten av egen innsats. Sik systemet har fungert hitti, er erfaringen at innsats gir utteing og samsvarer angt på vei med mekanikernes forventninger om å oppnå bonusutbetaing. Bedriften mener å ha oppnådd sine må med systemet ved at effektivitet, omsetning og inntjening har økt. Omfanget av omarbeid har også gått ned, idet omarbeide må gjøres av samme mekaniker, og derved vi redusere bonusen. 9

10 Eksempe 2 Bedrift/avdeinger: Biforhander ette kjøretøy, mekanisk avdeing + deeager. Anta ansatte totat: 19 Tariffavtae: Bioverenskomsten Lønnssystem: Fastønn + feesbonus (verkstedbonus) + årsbonus Gjeder for: Feesbonus (verkstedbonus) gjeder kun for mekanikere på mekanisk avdeing. Årsbonus utbetaes ae hetidsansatte unntatt bedriftens eiere. Beskrivese/forkaring av ønnssystemet Bedriftens ønnssystem består av en fastønnsde + feesbonus + årsbonus (overskuddsdeing). Feesbonusen: Feesbonusen gjeder kun for mekanisk avdeing og beregnes sik: Ved månedssutt summeres ant. sogte timer eksternt (utfakturerte produktive timer fra egne mekanikere). Fra dette trekkes månedens timeønnskostnader (ink. eventue overtid) på mekanisk avdeing + 26% sosiae kostnader. Resutatet utgjør avdeingens dekningsbidrag. 1% av dekningsbidraget utbetaes som bonus ti hver mekaniker. Oppnådd bonus utbetaes månedig. Årsbonusen: Eventue årsbonus utbetaes ti ae bedriftens ansatte. Beregningsgrunnaget for årsbonusen er bedriftens totae driftsresutat/årsoverskudd for ae avdeinger. Feesbonus (verkstedbonus) Bonus basert på dekningsbidraget i verkstedet for mars måned beregnes sik: Sogte timer i kr: Totat for året pr. 31. mars Totat for året pr. 29. februar Sum sag i mars Timeønn: Totat for året pr. 31. mars Totat for året pr. 29. februar Sum timeønn i mars 26% sosiae kostnader Timeønn/sos.kostn. i mars kr ,- - kr ,- = kr ,- kr ,- - kr ,- = kr ,- + kr ,- = kr ,- Dekningsbidrag verksted: Sum sag i mars kr ,- Timeønn/sos.kostn. i mars - kr ,- Dekningsbidrag = kr ,- Bonusutbetaing: Bonus utgjør 1% av dekningsbidraget og utbetaes ti hver mekaniker: Dekningsbidrag kr x 1% = bonus stor kr 1.323,- pr. mekaniker. Bortfa av rett ti bonus: Ved fravær (som ikke er ferie eer avspasering) utover 3 dager i en kaendermåned, vi vedkommende mekanikers de av bonusen bortfae i sin hehet. Dennes de av bonusen fordees ikt på de øvrige mekanikerene. Årsbonus (overskuddsdeing) Årsbonus utbetaes og fordees ikt meom ae bedriftens hetidsansatte unntatt eiersiden. Beregningsgrunnaget for eventue årsbonus er bedriftens totae driftsresutat/årsoverskudd. Presentasjon av system mekanisk avdeing Fastønn: Nyutærte mekanikere med fagbrev, kr 87,- pr. time. Ansiennitetstiegg: Fastønnen justeres opp i henhod ti føgende skaa: 1 år etter avagt fagprøve, kr 95,- pr. time. 2 år etter avagt fagprøve, kr 99,- pr. time. 3 år etter avagt fagprøve, kr 104,- pr. time. Andre faste tiegg: Smusstiegg, kr 2,95,- pr. time. Øvrige tiegg: Overtidstiegg, heigdagsgodtgjøring etc. i henhod ti Bioverenskomsten. Bonusen beregnes sik: Beregningsgrunnaget for bonus er årsoverskudd før skatt. Grenseverdien for bonusutbetaing er pr. d.d. kr 1 miion. Fordeingsnøkke: - Årsoverskudd 1 miion, 20% ti fordeing - Årsoverskudd meom 1 og 1,5 miion, + 10% fordeing (av kr ,-) - Årsoverskudd over 1,5 miion, + 8% ti fordeing Nærmere vikår for utbetaing: a) Nyansatte omfattes av ordningen fra og med det første hee kaenderåret de er hetidsansatt i bedriften. b) At fravær som ikke er ferie eer avtat avspasering gir føgende avkorting i utbetaingen: 0-5 virkedager gir ingen avkorting virkedager gir avkorting tisvarende anta fraværsdager. Ved fravær utover 125 virkedager bortfaer vedkommendes de av bonusen. 10

11 c) Ansatte som sier opp sin stiing, bir sagt opp, pensjoneres eer på annen måte forater sin stiing i øpet av året, vi få avkorting som beskrevet under pkt. (b). Beregning av avkorting baseres på fratredesesdato. d) Avkortet eer tapt bonus som nevnt under pkt. (b) og (c) fordees ikt på ansatte uten avkorting. Saksbehanding Lønnssystemet er kommet istand gjennom forhandinger meom bedriftens edese og de tiitsvagte, og er nedfet i protokoer meom partene. Lønnssystemet kan reforhandes i forbindese med de årige okae ønnsforhandingene ved bedriften. Bedriftens vurdering av ønnssystemet fordeer/uemper Lønnsystemet er oversiktig for bedrift og de ansatte, og ett å administrere. De ansatte oppfatter bonussystemet som rettferdig, idet det ikke skaper konkurranse om de mest ukrative jobbene bonusen bir ikt fordet på ae mekanikerene. Eventuet hastverksarbeid som resuterer i rekamasjoner vi være uønnsomt for mekanikerne, idet det vi påøpe ekstra ønnskostnader i bonusgrunnaget, uten tisvarende inntekt (sag timer). Bonussystemet har vært praktisert i snart 2 år. Tibakemedingene fra mekanikerne (og verksmester) er i hovedsak udet positive. Innføringen av bonussystemet har medført en ønnsøkning på ca kr pr. time for den enkete mekaniker. Bedriftens måsetning med å innføre et variabet tiegg var des å motivere ti økt innsats og inntjening, des å redusere størresen på de årige faste ønnstieggene. Bedriften mener angt på vei å ha nådd disse måene. Bedriften har registrert høyere effektivitet på verkstedet og derved høyere inntjening som de ansatte har fått en de av gjennom bonusutbetainger. Utteing på bonusordningen har igjen medført at de ansatte har utvist moderasjon i sine krav hva angår den faste timeønnen. Eksempe 3 Bedrift/avdeinger: Biforhander ette kjøretøy, mekanisk avdeing, karosseri + deeager Anta ansatte totat: 84 Tariffavtae: Bioverenskomsten Lønnssystem: Fastønn + feesbonus + individue bonus + kvartasbonus Gjeder for: Mekanisk avdeing med 19 arbeidstakere, karosseriavdeing med 6 arbeidstakere og deeager med 9 arbeidstakere. Beskrivese/forkaring av ønnssystemet Lønnssystemet på mekanisk avdeing består av fastønn + feesbonus + individue bonus + kvartasbonus. Karosseriavdeingen og deeager har kun fastønn + kvartasbonus. Feesbonus mekanisk avdeing: Feesbonusen beregnes ut fra den samede oppnådde effektiviteten på mekanisk avdeing. Effektiviteten fremkommer ved å beregne forhodet meom totat sogte timer og totat kjøpte timer pr. måned på avdeingen. Bonus utbetaes f.o.m. en gjennomsnittig effektivitet på 93%, og gir et på forhånd bestemt kronetiegg pr.time/pr. mekaniker, avhengig av avdeingens oppnådde effektivitet (se bonusskaa neste side). Bonus beregnes og utbetaes månedig. Individue bonus mekanisk avdeing: Det betaes i tiegg ut en individue bonus ti den/de mekanikere som oppnår en effektivitet over den som avdeingen samet har oppnådd. Beregningen av bonusen føger samme skaa som for feesbonusen (se neste side). Bonus beregnes og utbetaes månedig. Kvartasbonus: Ae avdeingene (mekanisk, karosseri og deeager) er omfattet av kvartasbonus. Bonusen beregnes i forhod ti budsjettoppnåese for ae avdeingene samet (budsjett ettermarked). Bonus beregnes og utbetaes kvartasvis. Presentasjon av system skjematikk Fastønn: Fastønnen for fagarbeider starter på kr 120,- pr. time. (Smusstiegg kr 3,20,- pr. time er inkudert.) Ansiennitetstiegg: Den enketes fastønn justeres opp i henhod ti føgende ansiennitetsskaa: 1 års ansiennitet + kr 3,- pr. time. 3 års ansiennitet + kr 6,- pr. time. 5 års ansiennitet + kr 10,- pr. time. (Eksempe: Fastønn med 5 års ansiennitet = kr 130,- pr. time.) Øvrige tiegg: Overtidstiegg, heigdagsgodtgjøring etc. i henhod ti Bioverenskomsten. 11

12 Bonus Både feesbonus og individue bonus beregnes ut fra nedenstående skjema og skaa: Skjema for beregning av effektivitet for september: Mek. A Mek. B Mek. C Mek. D Mek. E Mek. F Mekaniker Mønstret Overtid Fradrag Kjøpte Sogte Effektivitet timer timer timer Mrk. 1 Mrk. 2 Mrk. 3 43, ,00 41,50 41,00 98,80% 157, ,50 150,90 95,81% 150, ,00 148,00 122,80 82,97% 155, ,50 165,30 106,30% 154, ,00 153,50 154,60 100,72% 150, ,00 149,50 138,80 92,84% Tota Gj.snittig effektivitet 811,50-6,00 Mrk.1: Her fremkommer ae timer som godtgjøres som arbeidete timer totat ,50 773,40 96,01% kr 7,00,- pr. time Mrk.2: Her trekkes fra uproduktive timer som kurs, betate veferdspermisjoner etc. Mrk.3: Effektiviteten beregnes utifra forhodet meom sogte timer og kjøpte timer (eks. mekaniker E: 154,60 t : t =100,72%). Skaa for kronetiegg ved oppnådd gjennomsnittig effektivitet: 93,0% gj.snitt. effektivitet: + kr 1,50,- pr. time/pr. mek. 93,5% gj.snitt. effektivitet: + kr 2,25,- pr. time/pr. mek. 94,0% gj.snitt. effektivitet: + kr 3,50,- pr. time/pr. mek. 94,5% gj.snitt. effektivitet: + kr 4,50,- pr. time/pr. mek. 95,0% gj.snitt. effektivitet: + kr 6,00,- pr. time/pr. mek. 95,5% gj.snitt. effektivitet: + kr 6.50,- pr. time/pr. mek. 96,0% gj.snitt. effektivitet: + kr 7,00,- pr. time/pr. mek. 96,5% gj.snitt. effektivitet: + kr 7.50,- pr. time/pr. mek. 97,0% gj.snitt. effektivitet: + kr 8,00,- pr. time/pr. mek. 97,5% gj.snitt. effektivitet: + kr 8.50,- pr. time/pr. mek. 98,0% gj.snitt. effektivitet: + kr 9,00,- pr. time/pr. mek. 98,5% gj.snitt. effektivitet: + kr 9,50,- pr. time/pr. mek. 99,0% gj.snitt. effektivitet: + kr10,00,- pr. time/pr. mek. 99,5% gj.snitt. effektivitet: + kr10,50,- pr. time/pr. mek. 100,0% gj.snitt. effektivitet: + kr11,00,- pr. time/pr. mek. osv... Utregning av feesbonus og individue bonus: Feesbonus: Avdeingen har oppnådd en gjennomsnittig effektivitet denne måneden på 96,01%. I henhod ti skaa for kronetiegg gir dette en feesbonus pr. time/pr. mekaniker på kr 7,00,- pr. time. Individue bonus: Det gis i tiegg en individue bonus ti den/de mekanikere som har oppnådd en effektivitet som igger over den gjennomsnittige (96%). Bonusen beregnes etter samme skaa og utgjør et kronetiegg basert på differansen meom den gjennomsnittige og den individuee effektiviteten. Eksempe mekaniker E: Mekaniker E har en individue effektivitet på 100,72%. Gjennomsnittig effektivitet på avdeingen er på 96,01% som gir kr 7,00,- pr. time. Differansen på 4,71% (jf. skaa) gir ham et ytterigere tiegg på kr 4,71,- pr. time. Samet bonus for mekaniker E denne måneden bir: kr 11,71,- pr. time. Skjema for bonusutregning mekanikere for september: Mekaniker Mek. A Mek. B Mek. C Mek. D Mek. E Mek. F Kjøpte Timer Bonus kr pr. time Bonus utbetaing Mrk. 1 Mrk. 2 Mrk. 3 41,50 157,50 148,00 155,50 153,50 149,50 9,80 7,00 7,00 17,30 11,70 7,00 406, , , , , ,50 Mrk.1: Det gis bonus kun på produktive timer atså ikke på timer som medgår og betaes i forbindese med kurs, betate veferdspermisjoner etc. (se ovenstående skjema). Mrk.2: Her er den enkete mekanikers fees- og individuee bonus pr. time sått sammen. Mrk.3: Den enketes bonusutbetaing denne måneden. 12

13 Kvartasbonus: Ae de ansatte på ettermarkedet (mekanisk, karosseri og deeager) kan oppnå kvartasbonus. Kvartasbonusen reaterer seg ti graden av budsjettoppnåese på ettermarkedet. Hver enket arbeidstaker på ettermarkedet kan oppnå føgende kronetiegg pr. time: Ved oppnådd 90% av budsjett: kr 1,00,- pr. time. Ved oppnådd 100% av budsjett: kr 2,00,- pr. time. Ved oppnådd 110% av budsjett: kr 3,00,- pr. time. Bonusen bir utregnet og utbetat kvartasvis. Eksempe på uttregning av månedsønnen for mekaniker E: Fastønn kr 120,- + ans.tiegg kr 10,-, kr 130,00,- pr. time Fastønn september: 154,50 t (mønstret timer) x Kr 130,00,- Overtidstiegg Heigdagsgodtgjørese Bonusutbetaing (fees + individue) Sum ønn september = kr = kr = kr ,00 0,00 0, , ,95 mer ønn. Dette har bedriften oppnådd via den individuee bonusen som for noen mekanikere kan igge i størresesorden 10,- ti 15,- kroner over feesbonusen. Bedriften som sådan har oppnådd en forbedring i netto resutat. Bedriften mener at et resutatbasert ønnssystem tigodeser såve arbeidstakerne som bedriften. Bedriften oppnår bedre resutater samtidig som arbeidstakerne får utteing for sin innsats. Feesbonusen og kvartasbonusen oppfordrer ti samarbeid og teamføese. Den individuee bonusen gir i tiegg den enkete arbeidstaker muighet for ytterigere utteing ti seg sev. Feesbonusen, kvartasbonusen og den individue bonusen virker, både hver for seg og samet, som pådrivere ti økt produktivitet. En muig uempe er faren for uik jobbfordeing som kan så negativt ut for den enketes muighet for å oppnå individue bonus, og derved skape misnøye. Bedriften føger nøye med her. Sum ønn september pr. time, kr 21880,95 : 154,50 = kr 141,60,- pr. time NB: Eventue kvartasbonus kommer i tiegg, og utregnes og etterbetaes kvartasvis. Saksbehanding Lønnssystemet er etabert gjennom forhandinger meom bedriftens edese og de ansatte, og er nedfet i en protoko meom partene. Det gjennomføres årige ønnsforhandinger. Bonussystemet evaueres øpende. Bedriftens vurdering av ønnssystemet fordeer/uemper Hensikten med innføringen av bonussystemet var å øke produktiviteten i verkstedet. Innføringen av den individuee bonusen i tiegg ti feesbonusen, hadde ti hensikt å stimuere den enkete mekaniker ti å øke produktiviteten ytterigere. Det var også en erkjennese om at dersom bedriften ønsket å behode de mest produktive mekanikerene, måtte den tiby Eksempe 4 Bedrift/avdeinger: Biforhander ette kjøretøy, mekanisk avdeing + deeager. Anta ansatte totat: 17 Tariffavtae: Bioverenskomsten Lønnssystem: Fastønn + provisjon (individue) Gjeder for: Mekanisk avdeing med 6 mekanikere. Beskrivese/forkaring av ønnssystemet Mekanikernes ønn består av en fastønn pr. måned + provisjon. Provisjonen beregnes ut fra den enkete mekanikers omsetning pr. måned og kommer i tiegg ti fastønnen. Provisjonen utgjør en varierende prosentande av mekanikerens omsetning avhengig av omsetningens størrese, jf tabe neste side. Provisjonen beregnes og utbetaes månedig. Presentasjon av system skjematikk for mekanisk avdeing Fastønn: Fastønn pr. måned kr ,-. Fastønnen pr. måned er inkusive heigdagsgodtgjøring og smusstiegg i henhod ti Bioverenskomsten. Øvrige tiegg: Overtidstiegg etc. i henhod ti Bioverenskomsten. 13

14 Provisjon: Provisjonen beregnes etter tabe nedenfor, og kommer i tiegg ti den faste månedsønn. Provisjonen beregnes og utbetaes pr. måned. Omsetning/ utfakturert i kroner pr. mnd Provisjon i % 7% 9% 11% 14% Eksempe: Mekaniker A har hatt en omsetning (utfakturert) i oktober på kr ,-. Provisjon i henhod ti tabe: 7% av kr % av kr = kr = kr 700, ,- Provisjon oktober mekaniker A = kr 1.780,- Sum ønn oktober mekaniker A: Fastønn kr ,- + provisjon kr 1.780,- Sum kr kr ,- Provisjon i % av innti kr At over Maks. provisjon i kr pr. trinn Ingen øvre grense Bedriftens vurdering av ønnssystemet Lønnssystemet har vært praktisert ved bedriften i engre tid. Mekanikerne synes tifredse med systemet. Muigheten for bonusutteing for den enkete mekaniker kan variere fra måned ti måned avhengig av type jobber og jobbfordeing. Erfaringen er imidertid at dette jevner seg ut over tid, og oppfattes som rettferdig av mekanikerne. Bedriften hoder jevnig møter med mekanikerene for å fange opp og eventuet justere sike forhod. Systemet be innført for å øke effektiviteten og omsetningen på verkstedet. Denne måsettingen er oppfyt. Omsetningen har økt, hviket både bedriften og mekanikerene tjener på. Bedriften oppyser at de beste mekanikerne har oppnådd bonuser på innti kr 9.000,- en enket måned, og et månedig gjennomsnitt gjennom et år på omkring kr 6.000,- kr 7.000,-. Systemet er ett å administrere for bedriften og er ettfatteig og oversiktig for mekanikerne. Eksempe 5 protoko Bedrift/avdeinger: Biforhander ette kjøretøy, mekanisk avdeing, skadeavdeing, akkeringsavdeing og deeavdeing. Anta ansatte totat: 65 Tariffavtae: Bioverenskomsten. Lønnssystem: Fastønn + provisjon + feesbonus. Gjeder for: Mekanisk avdeing med 15 mekanikere. Beskrivese/forkaring Vi har her vagt å ta inn en protoko fra okae ønnsforhandinger på mekanisk avdeing i en medemsbedrift. Protokoen inntas i sin hehet som et eksempe på hvordan en sik protoko kan skrives. Protokoen som gjengis nedenfor er oversiktig og gir karhet meom partene med hensyn ti sentrae ønns- og arbeidsvikår som ska gjede for den aktuee perioden. Presentasjon av protoko mekanisk avdeing PROTOKOLL Lønnsavtae I forbindese med ønnsoppgjøret 2000 er edesen ved bedrift X og de ansatte ved mekanisk verksted bitt enige om føgende: 1. Avtaen Denne avtaen er basert på Bioverenskomsten av år For forhod som ikke her er omtat, viser en ti denne. Avtaen gjeder fra 1/ ti 1/ Avtaen kan sies opp med 1 måneds varse. Det forutsettes at partene har ført forhandinger på bedriften, og hvis en av partene krever det, også med den enketes organisasjons hjep, før oppsigese finner sted. 2. Lønnssystem Det anvendes et ønnssystem der timefortjenesten bygges opp av en fast og en bevegeig de puss evt. personige og oppdragsavhengige tiegg. I. Fast de Fast ønnsde settes ti kroner 108,28 kroner pr. time. II. Bevegeig de Bevegeig de beregnes for gruppa og fordees i henhod ti mønstrede timer. Grunnag for utregning av bevegeig de er brutto sag arbeidspenger puss verkstedmaterie. Bevegeig de dees i to; Provisjon. Denne settes ti 1,8% av omsetning innti kroner. Som omsetning regnes brutto utfakturerte arbeidspenger puss verkstedmaterie ved avdeingen. 14

15 Bonus Ved omsetning ut over kroner, innrømmes en bonus etter føgende mode: kr kr: 15,0% kr kr: 25,0% At over kr: 30,0% Provisjon og bonus beregnes og utbetaes månedig. III. Personige tiegg: Ansiennitetstiegg. Etter ett års fast ansettese ink. prøvetid: 8,00 kroner pr. time Smusstiegg: 3,00 kroner pr. time Fagteknikertiegg: 5,00 kroner pr. time. Team eksamen: Éngangsutbetaing kroner pr. bestått trinn. I tiegg: Eksamen Team 2: 1,00 kroner pr. time eer Eksamen Team 3: 3,00 kroner pr. time. IV. Oppdragsavhengige tiegg: Tungvogntiegg: 4,20 kroner pr. time. 3. Verktøygodtgjørese Betaes i henhod ti Bioverenskomstens 14 med 1,5 øre pr. 100,00 kroner verktøyverdi pr. mønstret time. Bedriften og verkstedkubben ska sammen komme frem ti et minimum og et maksimum for verktøyutvag som ska igge ti grunn for beregningen. Verktøyverdiene oppjusteres med prisstigningen i henhod ti SSBs konsumprisindeks hvert år, og revideres i henhod ti representative prisister hvert 4. år. 4. Lønn ved veferdspermisjoner og reiser i forbindese med kurs o.a. Ved egitimt fravær ved veferdspermisjoner etter Bioverenskomstens 19 betaes gjennomsnittsønn. Ved reise i forbindese med kurs o.a. betaes gjennomsnittsønn som om arbeidstakeren møter ti norma arbeidstid. Dokumenterte utgifter ti reise og opphod dekkes etter regning. 5. Gjennomsnittsønn Gjennomsnittsønnen er gjennomsnittet av fast- og bevegeig ønn puss personige tiegg i siste kvarta. Overtidstiegg og verktøygodtgjørese ska ikke regnes inn. 6. Grunnaget for feriepenger og pensjonsordninger Fast ønn er grunnaget for pensjonsordningene, mens både fast- og bevegeig ønn er grunnag for feriepenger. 7. Repetisjonsøveser Repetisjonsøveser betaes med gjennomsnittsønn som ved kurs o.a. Dagpenger, forsørgertiegg o.a. som mottas går ti fradrag i denne ønn %-regeen Eventue justering i henhod ti Bioverenskomsten 5 settes ti 1. januar og 1. jui hvert år. 9. Arbeidstid Ukentig arbeidstid er 37,5 timer. Spisepause på 1/2 time pr. dag er uten ønn. Dagig arbeidstid er fra 07:30 ti 15:30. Partene kan forhande om andre arbeidstider, jfr. Bioverenskomstens Feire For ferieåret 2001 gis det 23 arbeidsdager ferie. Fastsetting av ferien skjer i henhod ti Ferieoven. Sommerferie kan etter avtae og bedriftens behov egges utenom tiden fra 1. mai ti 1. september. Det kan da utbetaes kroner pr. ferieuke. Det forutsettes at feriedager først er avviket. Det ska søkes om sik avtae i hvert enket tifee. 11. Lønnsjustering Sentrat tiegg betaes fra 9. mai d.å. Lokae tiegg betaes fra 1. jui d.å. 12. Uteie av mekaniker Det ska etaberes rutiner for konsekvensen av eie eer ån av mekaniker ti eer fra avdeingen. Sikt forhod ska ikke få konsekvenser for ønnsberegningen for avdeingen. 13. Lønningsdag Kubben har ingen innvendinger mot at ønningsdag egges ti i øpet av de første 10 dager etter månedsskiftet. Men de ønsker at en sik ordning ikke innføres før januar Trondheim, 7. jui 2000 dagig eder tiitsvagt Bedriftens merknader ti ønnsavtaens bevegeige de: Den bevegeige deen provisjon og bonus er gruppebasert. Bedriften har prøvd individue bonus, og har erfart at et sikt system er svært produktivitetsdrivende. Individue bonus har imidertid uemper i form av krange om fordeing av jobber og ite samhod i gruppen. Bedriften fokuserer istedet på omsetning, og har knyttet dette ti budsjettet. Bedriftens erfaring ved overgang fra individue bonus ti gruppeprovisjon/ bonus er at stemning og trivse på verkstedet er vesentig bedret. Produksjonen er heer ikke gått ned som ventet. 15

16 Kap.4 Innføring av resutatønn En veykket systeminnføring forutsetter aktiv medvirkning fra de ansatte i prosessen. Samarbeid, informasjon og diaog er vesentige faktorer for suksess. Hvorfor resutatønn? Mange bedrifter angir en eer fere av føgende faktorer som forkaring på hvorfor tanken om resutatønn er bitt aktue: Arbeidsproduktiviteten har gått ned. Dårig ønnsomhet har fremtvunget behov for endringer i organisasjonen samt innføring av incitamenter for å motivere de ansatte ti engasjement. Fokus må rettes mot spesiee områder som er viktige eer har stort potensiae. Inntektsnivået for de ansatte har sunket i forhod ti i andre bedrifter. Dette kan skydes mangende muigheter for okae fastønnstiegg p.g.a. usikre fremtidsutsikter. Det er nødvendig å finne aternativer ti fast ønn for å premiere god innsats som bidrar ti gode resutater. Resutatønn kan være et av fere eementer i en organisasjonsutviking. Utgangspunktet for ethvert resutatønnssystem er en anayse hvor dagens situasjon vurderes opp mot de må og strategier bedriften har for sin virksomhet. Avdekkes probemområder og potensiae for økt produktivitet, kan resutatønn være et fornuftig verktøy for å nå måene. Når ønn kobes ti resutater sik at resutatforbedringene utøser en fornuftig godtgjørese, er bedriften sikret god styring av ønnskostnadene; ønnen gjøres sevfinansierende. Resutatønnen må opptjenes på nytt, med nye resutater hver gang. Dermed representerer ikke utbetaing av resutatønn en risiko for bedriften, i form av fremtidige forpikteser. Dette gjør det enkere å gi utteing for gode resutater et enket år, og er den avgjørende forskjeen på fast og bevegeig ønn. Informasjon og samarbeid For å få gode resutater generet er de ansattes medvirkning viktig. Dette gjeder ikke minst ved innføring av resutatønn. Hensikten er forbedringer innenfor viktige områder for bedriften. Hvordan dette ska oppnås må bearbeides sammen med de ansatte sik at også de får et eierforhod ti såve prosessen som det endeige resutatet. Innføring av resutatønn er kun ett av fere muige titak for å få ti forbedringer. Andre nødvendige titak som f.eks organisasjonsendringer, utstyrs- og verktøyanskaffeser, forbedring av arbeidsmijøet osv, bør gjøres før en starter arbeidet med innføring av resutatønn. Utviking av nytt ønnssystem egner seg best som et samarbeidsprosjekt med et begrenset anta detakere. I utvikingsfasen er det viktig at de som detar i prosessen fokuserer på å utarbeide et godt system som kan bidra ti forbedringer, fremfor å fokusere ensidig på hvike utbetaingsmuigheter som finnes. Dette kan tae for at representanter for partenes forhandingsutvag ikke er i ferta i en sik arbeidsgruppe. Ae som ska omfattes av systemet må sikres god informasjon om utvikingsarbeidet og systemet. Hvis systemet kun ska omfatte deer av bedriften, er det også viktig å hode de øvrige ansatte orientert gjennom en genere informasjon. Dette kan skape en større grad av resutatorientering i andre deer av bedriften. 16

17 Forutsetningene for en veykket systeminnføring vi b.a. være: Nok ressurser ti informasjon og diaog. Ved å sette av tistrekkeige ressurser her er sjansene angt større for at systemet har effekt når det først innføres. Et godt samarbeidskima. Prosjektarbeidet må baseres på åpenhet meom edere og ansatte samt tiit ti systemet, måingene og administrasjonen av systemet. At prosjektarbeidet ikke bare oppfattes som et teknisk utvikingsprosjekt, men som en prosess basert på bred medvirkning, jfr. kap. 9.1 i Hovedavtaen. Informasjonsgang og innhod kan være som føger: Innedningsvis må det skapes forståese for hensikten med ønnsformen. Resutatønn må ikke bi oppfattet som et sett av former for utbetaing, men som et samarbeidsprosjekt for å skape resutater. Når systemutformingen er gitt, må de ansatte få grundig kunnskap om systemet, med særig vekt på hvordan den enkete kan påvirke de faktorer som inngår i systemet. Når systemet er tatt i bruk, er det nødvendig med hyppig informasjon om oppnådde resutater og hvike konsekvenser dette har for medarbeidernes utbetainger. Det kan også være nødvendig å drøfte nye titak ti forbedringer. Ved innføring av et system basert på økonomiske resutater er det nødvendig at medarbeiderne har grunneggende økonomiforståese, sik at sammenhengen meom virksomhetens økonomiske resutat og medarbeidernes utteing i resutatønnssystemet forstås. Ingenting kan virke mer ødeeggende enn at medarbeiderne føer seg urt. Gjennom god informasjon skapes: en fees oppfatning av bedriftens økonomiske stiing. forståese for de ansattes muighet for å påvirke bedriftens resutat. grobunn for verdiskapning gjennom samarbeid. Råd ved etabering av resutatønnssystemer Før besutning om å etabere resutatønnssystemer er tatt: Vurder nøye den positive effekten av bonusutbetainger ved gode resutater opp mot den negative effekten av at det ikke utbetaes bonus ved dårige resutater. Resutatønnssystemet ska troig vare noen år, og bedriften er ikke garantert kontinuerig fremgang. Når systemet først er iverksatt vi de ansatte ha kontinuerige forventninger om bonusutbetaing. Etaber adri resutatønnssystemer med mindre bedriftsedesen står hehjertet bak besutningen og har tro på dette som virkemidde. Etter at besutningen om å etabere resutatønnssystem er tatt: Vurder på hviket nivå/hviken enhet resutatønn ska beregnes. Ska en avdeings resutat kunne medføre utbetaing dersom bedriften totat sett har negativt resutat? Vurder hvike grupper som ska deta i resutatønnssystemet. Ska noen få være nisser på asset (d.v.s. få det samme som andre), fremfor å age mer eer mindre meningsøse ordninger, f.eks. for grupper hvor resutatene ikke kan måes. Vurder nøye hvor ofte resutatønnen ska utbetaes. I praksis finner vi ae varianter månedige/ kvartasvise/havårige og årige utbetainger. Det hjeper naturigvis ite å ha 1 positiv måned/ kvarta, dersom det gjennom året ikke er skapt grunnag for utbetaing. Hvordan ska gode og dårige perioder sammenhodes. Det hjeper ite å ha en positiv måned/kvarta, dersom det gjennom året ikke er skapt grunnag for utbetaing. Vurder hvordan enkete enheters/avdeingers innsats kan påvirke andre enheters resutatønn. Ingen ting er mer tidkrevende (og meningsøst) enn diskusjoner med utgangspunkt i at det var ikke vår skyd, det var den andre avdeingens. Husk at rettferdighet fort bir et nøkkeord. Ta uten videre for gitt at noen atid vi finne noe urettferdig å henge seg opp i så fort det etaberes mer enn en ordning. Jo fere ordninger, desto større fokusering på rettferdighet. Ha som forutsetning at nupunktene (grense/kriterie for bonus) kan vurderes/justeres fra år ti år. Spesiet viktig er dette for bedrifter hvor det er anedning ti okae ønnsforhandinger basert på de 4 kriteriene produktivitet, ønnsomhet, konkurranseevne og fremtidsutsikter. I motsatt fa risikerer bedriften å kompensere for en positiv resutat- og produktivitetsutviking 2 ganger. 17

18 Vurder om det ska etaberes et tak for maksima bonusutbetaing. Dersom uforutsette forhod inntreffer, sik at resutatønn utøses uten at dette skydes forbedringer internt i bedriften og/eer utbetaingen bir svært høy, vi det i senere perioder være svært vanskeig å oppnå motivasjonseffekt av mer normae resutatønns utbetainger. Opprettese av særavtae Resutatønn er et edesesverktøy. Systemet skaper imidertid et økonomisk meomværende meom bedrift og ansatte. Det forutsetter opprettese av en særavtae (jf Hovedavtaens Kap. 4). Hensikten med en avtae er å: Så fast hva man er enige om. Bekrefte at partene ønsker å gå inn for et system fordi man har tro på at det vi skape resutater ti forde for ae. Unngå unødige diskusjoner og fortokninger om anvendese av systemet. Særavtaens utforming avhenger av system og prinsipper for bonusbetaing. Avtaen bør være kort og ettfatteig (maksimum 1-2 A4-sider). Seve avtaen bør beskrive føgende forhod: Måsetting med resutatønn. Hvem systemet ska omfatte. Kortfattet beskrivese av resutatmå og kriterier. Systemets tekniske utforming og beregningsgrunnag. Prøveperiode og dens varighet Før systemet innføres, bør man teste ut medarbeidernes muighet for å påvirke kriteriene og ønnsomhet i resutatforbedringer gjerne gjennom et havt års tid. Lønn er et føsomt instrument, og når den utbetaes må systemet fungere etter intensjonene. Oppsigesesreger, d.v.s. når systemet ska kunne sies opp. Når systemet er tatt i bruk, er det vanig med føgende aternative varighetsbestemmeser: - Et års varighet. - Varighet føger overenskomstperiode. - 1 måneds gjensidig oppsigesesfrist. Av hensyn ti eventuee store markedsmessige og resutatmessige svingninger, kan det ofte være hensiktsmessig å tidsbegrense særavtaen ti f.eks. 1 år. Videre kan det være nødvendig at man av hensyn ti spesifiserte forhod midertidig kan sette systemet ut av drift. Reger for revisjon av avtaen Særavtaen bør innehode nøye beskrivese av systemets forutsetninger og hva som ska gjøres når disse endres, f.eks. endring av 0-punktet ved større kapitainvesteringer som virker inn på produktiviteten. Ved bruk av ønnsomhetskriterier bør man ta opp ti vurdering hvorvidt man ska kunne justere 0-punktet ut fra bedriftseksterne forhod som marked, priser, infasjon etc. Utbetaingsprinsipper - Ska ande av resutatforbedringer utbetaes - pr. arbeidet time? Dvs at fravær reduserer bonusutbetaingen. - Hvor ofte ska bonus/premie avregnes og utbetaes? - Ska bonus utbetaes i form av penger, eer komme ti uttrykk på annen måte? Reger for bonustideing ved nyansettese og opphør av arbeidsforhod. Det er vanig at nyansatte gjennomgår en oppæringsperiode før de inngår i avtaen. Reger ved overføring av medarbeidere fra en avdeing ti en annen med forskjeig ønnssystem. Reger for fordeing av bonus. Det bør diskuteres hva som gir rett ti bonus: - Direkte arbeid - Overtidsarbeid - Indirekte arbeid - Sykefravær - Permisjon - Ferie Administrasjon og oppføging av resutatønn Innføring av resutatønn må ikke ede ti fordyrende administrasjon. Forsøk derfor å bygge på eksisterende måerutiner og eksisterende driftsorganisasjon for å måe og føge opp måinger. Erfaringsmessig gir systemer basert på enke måinger og enke bonusberegninger de beste resutatene. Når et resutatønnssystem er satt i drift, regner mange seg for ferdig med prosjektet og tror at resutatene kommer automatisk. Oppføging av måinger, tibakemedinger og forbedringstitak er imidertid avgjørende forutsetninger for å øke engasjementet og derigjennom resutatene. Resutatutvikingen må formides ti ae medarbeiderne og de bør motiveres ti å komme med synspunkter og endringsforsag gjerne gjennom prosjektarbeid. Produksjonen, arbeidsoppgaver, medarbeidere og markeder at forandres og utvikes. Systemet for resutatønn må derfor også kunne endres, sik at systemet fokuserer på de aktuee utfordringene bedriften står overfor. Resutatønnen må ikke tas for gitt. Det igger i sakens natur at resutatønn kan variere, eventuet ikke gir utteing i det hee tatt. Lønnsformen må først og fremst være et hjepemidde i det utvikings- og forandringsarbeidet som kontinuerig foregår i en fremtidsrettet bedrift. 18

19 Kap.5 Differensiering av fastønn Hva menes med differensiering av fastønn? Definisjon Med differensiering av fastønn menes at det betaes forskjeig fastønn avhengig av medarbeidernes stiingstype, utdanning, dyktighet, oppnådde resutater m.m. Myter og tidigere oppfatninger Det er knyttet en de myter ti begrepet ønnsdifferensiering. Av enkete er det bitt oppfattet som en subjektiv og urettferdig forskjesbehanding av de ansatte. Begrepet trynetiegg er ofte nevnt. Det er bitt oppfattet som usoidarisk eer en dårig personapoitikk å differensiere de ansattes ønn. De hodninger som her er nevnt, er ofte forårsaket av mange på systematisk og konsekvent differensiering eer mangende kommunikasjon fra bedriftens side om hva bedriften ønsker å egge vekt på ved ønnsfastsettesen. I mange tifee er differensieringen foretatt på grunnag av faktorer som ikke motiverer ti økt verdi- skapning. Effekten av ønnsdifferensieringen er derfor i mange tifee ikke bitt som forventet. Etterhvert er det bitt en fees erkjennese at medarbeiderne utfører uike oppgaver/jobber på forskjeig måte og med forskjeig resutat. Mange mener derfor at det er rimeig at ansatte som gjør en vanskeigere jobb eer bidrar med bedre resutater enn andre, betaes mer. Utfordringen igger i å finne et akseptert system for differensiering av stiinger, personer og individuee resutater. Hvorfor differensiering av fastønn? Generet De forskjeige former for ønnsdifferensiering motiverer uikt. Hva bedriften ønsker å oppnå påvirker derfor vaget av differensieringsform. Dette avsnittet tar utgangspunkt i former for differensiering som er basert på: Stiingens krav, stiingsnivå eer stiingstype Medarbeidernes bakgrunn i form av utdanning, ader, yrkeserfaring etc. Medarbeiderens dyktighet/kompetanse Medarbeidernes resutater og utviking Forskjeige jobber og forskjeige resutater bør beønnes forskjeig Fremveksten av forbrukersamfunnet har medført en betydeig utviking av nye produkter og tjenester. Samtidig har teknoogien eiminert et stort anta ensartete arbeidsoperasjoner. Denne diversifiseringen av produkter og tjenester kombinert med ny teknoogi bidrar ti at det stadig bir fere forskjeige jobbtyper. Dette i seg sev gir økende behov for en ønnsdifferensiering hvor ønnsnivået bir knyttet ti den verdiskapingen som finner sted i den enkete stiingen. Virkemidde for å endre seskapets kutur Gjennom utformingen av system og vag av kriterier for differensiering, får de ansatte kare signaer om hvike verdier, handinger og resutater som beønnes. Sike signaer bør i neste omgang ede ti at adferd og hodninger påvirkes i ønsket retning. Lønnsdifferensiering kan derfor være et aktivt virkemidde for å forsterke utvikingen av den kutur bedriften ønsker. 19

20 Lønn som motivasjonsfaktor Lønnsdifferensiering kan være et aktivt virkemidde for å forsterke motivasjon og engasjement hos medarbeiderne. Det er imidertid av stor betydning at medarbeiderne oppever en sammenheng meom den enketes prestasjoner i forhod ti fastsatte må/kriterier, og hviken beønning som bir resutatet av dette. Lønn bir på denne måten en form for anerkjennese. I motsatt fa vi dette kunne virke uhedig inn på medarbeiderens motivasjon. Særig viktig for den enkete medarbeiders motivasjon er jevnige tibakemedinger om jobbutførese og resutater. Invididue ønnsfastsettese (differensiering) krever konstruktiv tibakemeding ti den enkete. Utviking av organisasjon, edere og medarbeidere At en eder er ansvarig for både virksomhet, personae og ønn fordrer b.a at han/hun: angir må for arbeidet er tydeig i sin formiding av arbeidsgivers forventninger/krav ti de ansatte gjør vurderinger og skaper forståese for hva som er viktig i avdeingen/virksomheten og veieder sine medarbeidere hvordan han/hun kan møte arbeidsgiverens forventninger er bevisst på at det ikke er egne reasjoner ti medarbeideren, men forhod knyttet ti arbeidets art og medarbeiderens kompetanse og arbeidsresutat som er gjenstand for vurdering når ønn ska fastsettes. må kunne møte og øse probemer, ikke minst i reasjon ti andre mennesker. Lønnsdifferensiering etter disse prinsipper muiggjør også en effektiv edesesform hvor det styres på må og resutater fremfor dagig detajstyring. Denne form for desentraisering vi frigjøre ressurser hos ederne. For den enkete medarbeider vi ønnsdifferensiering knyttet ti kjente kriterier, innebære en regemessig avkaring av forventninger i form av ansvar og krav. Den ansatte får bredere innsikt i hensikten med jobben og sammenhengen meom egen jobb og bedriften forøvrig. Dette gir hver enket en muighet for å panegge sitt eget arbeid og vege fremgangsmåter og øsninger for å nå fees må. Påvirkning av egen arbeidssituasjon motiverer ti økt engasjement, sevstendighet og kreativitet. I neste omgang bidrar dette ti at utviking av kompetanse og egenskaper hos den ansatte knyttes ti måene som ska nås i jobben. Lønnsdifferensiering meom de enkete stiingsnivåer/typer bir syniggjort og gir motivasjon for karriereutviking. Tisvarende bir den ansatte kjent med de ønnsmessige konsekvenser ved å gjøre en god eer dårig jobb på kort sikt. Dette kan oppmuntre ti personig vekst og utviking. Gode informasjons- og kommunikasjonsprosesser er de viktigste forutsetninger for resutatstyring. Strukturerte og regemessige personasamtaer vedrørende må og resutater vi være en forutsetning for å praktisere resutatorientert differensiering av fastønn. Personapoitisk virkemidde Lønnsdifferensiering vi innebære at medarbeidere som everer gode resutater får et høyere ønnsnivå enn øvrige medarbeidere i samme stiingsnivå. Dette vi normat være et viktig incitament for at bedriften ska kunne titrekke og behode dyktige medarbeidere, noe ae ansatte vi være tjent med. Samtidig kan differensiering stimuere ti bedre jobbutførese. Det vi her være avgjørende for bedriften å finne frem ti hva man ønsker å motivere ti og deretter etabere kriterier for ønnsdifferensiering som trekker i samme retning. Nærmere om formene for ønnsdifferensiering Generet Det finnes uike former for differensiering av den enkete medarbeiders fastønn. Differensieringen kan skje basert på stiing og/eer personige forhod knyttet ti kompetanse, dyktighet eer oppnådde resutater. Forhod knyttet ti person vurderes enten basert på objektive størreser, eer mer basert på skjønn. Uavhengig av om det benyttes måbare eer skjønnsmessige vurderinger, må disse foretas på bakgrunn av kjente kriterier. Objektive størreser som stiing, forme kompetanse og måbare resutater har tradisjon innenfor operatøryrker. Innenfor funksjonærstiinger har også skjønnsmessige vurderinger vært mye benyttet. De forskjeige formene for differensiering 1. Stiingsavhengig systematisk stiingsvurdering Lønnen differensieres her basert på en vurdering av den enkete jobb/stiing etter bestemte kriterier. Vurderingen gir grunnag for å passere stiingene inn i forskjeige stiingsnivåer. Prinsipper for stiingsvurdering: 1. Det er stiing og ikke person som vurderes. 2. Vurderingen bør foretas etter fees kjente kriterier/ systemer. 3. Vurderingen baseres på fakta om stiingen. (Beskrivese av må og krav). 4. Vurderingen foretas av en intern gruppe i bedriften som har gjennomgått fees oppæring i å vurdere stiingene. Innføring av systematisk stiingsvurdering For å sikre aksept bant medarbeiderne for resutatet av stiingsvurderingen, bør gjennomføringen være som føger: 1. Enighet meom bedriften og de ansattes organisasjoner om innføring av stiingsvurdering. 2. Oppæring av arbeidsgruppe som ska vurdere stiingene. 3. Vurdere et anta uike stiinger som kan være referansestiinger i jobbstrukturen. 4. Innpassere øvrige stiinger i riktig jobbgruppe. 20

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

Handlingsplan. for barnehage, skole og SFO

Handlingsplan. for barnehage, skole og SFO Handingspan for barnehage, skoe og SFO 2013 2022 «Barn og eever ska ha et godt æringsmijø, som bidrar ti at de får reaisert sitt potensia for æring og utviking og tiegner seg grunneggende ferdigheter i

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen.

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen. Norsk -riitsmaon Obigasjonsavtae nngått: 26_. september 2012 meom Utstederen: Trondheim kommune medorg.nr: 942 110464 og TiUitsrrtanne'u: Norsk Tiitsmann med org nr; 963342624 på vegne av Obigasjonseierne

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015:

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015: Ha d en 35 0 16 6 5 2015 år Kommuneprogram 2011 2015 s viktigste saker 2011 2015: Fu sykehjemsdekning i henhod ti samhandingsreformen Ny skoe i sentrum Ungdomshuset i nytt okae Vadet et sted for idrett,

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Hvordan kan vi påvirke?

Hvordan kan vi påvirke? fu detakese og ikestiing universe utforming Hvordan kan vi påvirke? kapitte 1 universe utforming 1 kapitte 1 inn H od universe utforming Innhod Mået med veiederen side 3 1. UnIverse UtforMIng side 4 2.

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møteinnkaing - Kontroutvaget i Mehus kommune Arkivsak: 15/60 Møtedato/tid: 27.04.2015, k. 14:00 Møtested: Rådhuset, Formannskapssaen Møtedetakere: Oa Huke, eder Magne A. Thomasen, nesteder Oddvar Horg

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 07.05.2014 Tid: 09:00 Forfa: Varamedemmer: Andre: Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 14112 14/366 GODKJENNING A V PROTOKOLL 14/13 12/34 2. GANGSBEHANDLING- DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Obligasjonsavtale. Inngått: 18. juni 2012 mellom Utstederen: Hønefoss Sparebank med org nr: 937 889 097 og Tillitsmannen:

Obligasjonsavtale. Inngått: 18. juni 2012 mellom Utstederen: Hønefoss Sparebank med org nr: 937 889 097 og Tillitsmannen: Obigasjonsavtae Inngått: 18. juni 2012 meom Utstederen: Hønefoss Sparebank med org nr: 937 889 097 og Tiitsmannen: Norsk Tiitsmann ASA med org nr: 963 342 624 på vegne av Obigasjonseierne i: FRN Hønefoss

Detaljer

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030 Skannede høringsuttaeser ti boigbyggeprogram for Uensaker 2016-2030 Nr. Avsender Dato Offentige myndigheter 1 Jernbaneverket 4.1.16 2 Statens vegvesen region øst 1.2.16 3 Fykesmannen i Oso og Akershus

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 13/22 12/728 TILLEGG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR BRØDHOLT- UTVIKLING A V TOMTER SENTRUM

MØTEPROTOKOLL 13/22 12/728 TILLEGG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR BRØDHOLT- UTVIKLING A V TOMTER SENTRUM MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 29.05.2013 Tid: k 0900 Forfa: t. ( SQ,IUm Varamedemmer: Andre: ~ ~ W\ t 11 Y\ Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 13/19 13/399 GODKJENNING A V PROTOKOLL 13/20 13/192

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 22.09.2014 Tid: 18:30-21:15 Arne Sohaug (H), Inge Herman Rydand (KrF), Siri Dingstad Johansen (H) Aeksander Abotnes, Anne Karine Grarnen

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER C:\ProBygg AS\0076.6010.doc TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER Forprosjekt UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER DESEMBER 2011 Oso, 01.12.2011 / IH Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 GENERELT OM BALKONGER I TOPPEN

Detaljer

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - ". MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'"'

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - . MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'' MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfa: Varamedemmer: Andre: {d'd t1 cn'"' Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 13/13 13/261 GODKJENNING A V PROTOKOLL 13/14 13/254 IDRETTSHALL/FLERBRUKSHALL-

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

Digital kommunereform

Digital kommunereform Digita kommunereform Digitat samarbeid på tvers og på angs Per-Kaare Hoda, Leder Feesavdeingen, Evenes kommune Digitaisering i offentig sektor Enket sagt hander digitaisering i offentig sektor om å: Fornye,

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Utstierinvitasjon Oso spektrum 5. - 6. februar 20 Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Hegen 5.- 6. februar 20 braker det øs igjen med Nordens største og edste messe for profesjonee utøvere innen hår- og

Detaljer

Programvareløsninger for Lexmark Solutions Platform

Programvareløsninger for Lexmark Solutions Platform Lexmark Soutions Patform Programvareøsninger for Lexmark Soutions Patform Lexmark Soutions Patform er et rammeverk av programmer som er utformet av Lexmark med tanke på effektive og rimeige serverbaserte

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Simen Saxebøl (V) Børt-Erik Vikheim (V) rådmann Bjørn Sjøvold, sekretær Trude Paulsen

MØTEPROTOKOLL. Simen Saxebøl (V) Børt-Erik Vikheim (V) rådmann Bjørn Sjøvold, sekretær Trude Paulsen MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 04.06.2014 Tid: 18:30 Simen Saxebø (V) Børt-Erik Vikheim (V) rådmann Bjørn Sjøvod, sekretær Trude Pausen Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr.

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN INNHOLD DET ER VIKTIG MED ET GODT SKOLEMILJØ! DET BETYR AT ELEVENE TRIVES, HAR DET FINT RUNDT SEG. DET ER VIKTIG

Detaljer

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig:

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig: Foredreskjema Skjemaet ska eses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke bå eer sort kuepenn og skrive tydeig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss inni boksen for det svaret som du mener passer

Detaljer

Godkjenningsprogram. Utarbeidet av FTU og vedtatt av HS. Dette programmet gjøres gjeldende fra 1. januar 2015. Max : Foto: Alf Dalby

Godkjenningsprogram. Utarbeidet av FTU og vedtatt av HS. Dette programmet gjøres gjeldende fra 1. januar 2015. Max : Foto: Alf Dalby Godkjenningsprogram Utarbeidet av FTU og vedtatt av HS. Dette programmet gjøres gjedende fra 1. januar 2015. Max : Foto: Af Daby Innhod Godkjenningsprogram Norske Redningshunder Innhod 1. Genere de 6 1.1.

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/18 14/45 LOVLIGHETSKLAGE VEDR. VALG A V VARAMEDLEM TIL HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG OMSORG

MØTEPROTOKOLL 14/18 14/45 LOVLIGHETSKLAGE VEDR. VALG A V VARAMEDLEM TIL HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG OMSORG MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 07.04.2014 Tid: 18:30-21.15 Oav Breivik (H), Siri Johansen (H) Oe Torvad Riiser (H), Aeksander Abotnes (uavh.) Rådmann Bjørn Sjøvod, sekretær

Detaljer

Godkjenningsprogram for Norske Redningshunder

Godkjenningsprogram for Norske Redningshunder Godkjenningsprogram for Norske Redningshunder Utarbeidet av FTU og vedtatt av HS 04.12.09. Gjeder med endringer fra 01.01.2013 Godkjenningsprogram for Norske Redningshunder De 1 Generee bestemmeser 3 De

Detaljer

NHO har sammen med Negotia, Parat og YTF gjennomført revisjon av Funksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer:

NHO har sammen med Negotia, Parat og YTF gjennomført revisjon av Funksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer: TariffNytt Revisjon av Funksjonæravtalen NHO har sammen med Negotia, Parat og YTF gjennomført revisjon av Funksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer: 5.7 Ny bestemmelse Tilgjengelighetsteknologi

Detaljer

Arbeidsgruppens medlemmer NAFOL. Presentasjon av rapport til (NRLU) Bakgrunn Forskningsbasert undervisning er lovpålagt. kunnskapsgrunnlag.

Arbeidsgruppens medlemmer NAFOL. Presentasjon av rapport til (NRLU) Bakgrunn Forskningsbasert undervisning er lovpålagt. kunnskapsgrunnlag. NAFOL Nasjona orskerskoe i ærerutdanning Presentasjon av rapport ti Nasjonat råd or ærerutdanning (NRLU) Rådsmøte,, Trondheim, 9-11.02.20099 v/ Arbeidsgruppens medemmer, UiB (eder) Jan Oav Fretand, HiSF

Detaljer

Wilhelmi Byggevarer. Overvannshåndtering Tanker. Wilhelmi Byggevarer tel. +47/405 65 431 info@wilhelmi.no

Wilhelmi Byggevarer. Overvannshåndtering Tanker. Wilhelmi Byggevarer tel. +47/405 65 431 info@wilhelmi.no Wihemi Byggevarer Overvannshåndtering Tanker Wihemi Byggevarer te. +47/405 65 431 info@wihemi.no Produksjonsanegg i Dachstein (Frankrike) Produksjonsanegg i Teningen (Tyskand) i nærheten av Freiburg GRAF

Detaljer

OSL Utvidelse Sentrallageret. Risikovurdering Grovanalyse SHA

OSL Utvidelse Sentrallageret. Risikovurdering Grovanalyse SHA Prosjekttitte: OSL Utvidese Sentraageret Titte: Risikovrdering Grovanayse SHA E02 11.06.13 For impementering GMSNG GMKNI GMAMA A01 01.06.13 For kommentar JES JES GMSNG Revisjon Dato Tekst Laget Kontroert

Detaljer

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver Avansert teknoogi for grunneggende oppgaver www.oex.no Oppmåing Visuaisering Navigering Potting Posisjonering Hardhetsberegning Oppmåing og visuaisering Koektiv kartegging siden 1997 Kartegging av havbunnen

Detaljer

Lexmarks utskriftsadministrasjon

Lexmarks utskriftsadministrasjon Lexmarks utskriftsadministrasjon Optimaiser nettverksutskrift og opprett det nyeste innen informasjon med en øsning for utskriftsadministrasjon som du kan distribuere okat eer via nettskyen. Sikker og

Detaljer

HELHETLIG ROS-ANALYSE 2014

HELHETLIG ROS-ANALYSE 2014 HELHETLI ROS-ANALYSE 2014 m/ oppføgingspan for Rana kommne Vedtatt av kommnestyret. INNHOLD 1.0 Innedning 4 1.1 Sammendrag 4 Risikobide 4 Prioriteringer og titak 4 1.2 Bakgrnn 5 Ansvar for samfnnssikkerhet

Detaljer

SNO. Domfelte erklærte på stedet at han påanket dommen på grunn av Btraffutmålingen og feil ved lovanvendelsen. Om dette inneholder rettsboken

SNO. Domfelte erklærte på stedet at han påanket dommen på grunn av Btraffutmålingen og feil ved lovanvendelsen. Om dette inneholder rettsboken Titate har forkart at han i den senere tid stundom styrket seg med brennevin, men det synes ikke å ha skjedd i noen sterk grad. ' Som formidende omstendighet er det anført at titate ved et par anedninger

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

Kortfattet løsningsforslag / fasit

Kortfattet løsningsforslag / fasit Kortfattet øsningsforsag / fasit Konteeksamen i FYS-MEK 1110 - Mekanikk / FYS-MEF 1110 - Mekanikk for MEF / FY-ME 100 Eksamensdag torsdag 18. august 005 (Versjon 19. august k 0840. En fei i øsningen av

Detaljer

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller universe utforming og ikestiing TOALETT OG BAD Detajer som teer toaett og bad detajer som teer 1 toaett og bad detajer som teer 1 Tigjengeig og brukbart for ae Tigang ti toaetter er nødvendig for å kunne

Detaljer

Gradert aktivitetstilpasning hos ungdom med kronisk utmattelsessyndrom

Gradert aktivitetstilpasning hos ungdom med kronisk utmattelsessyndrom Gradert aktivitetstipasning hos ungdom med kronisk utmattesessyndrom nyttig eer unyttig? AV BERIT WIDERØE NJØLSTAD, UNNI SVEEN OG VEGARD BRUUN WYLLER Sammendrag Hensikt Hensikten med prosjektet var å undersøke

Detaljer

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling MØTEPROTOKOLL Hovedutvag for pan og utviking Møtedato: 26.11.2013 Tid: 18.30 Forfa:!Juod.. ku vj, Av n e.. S o~ he~ Varamedemmer: Gv VH'CN ~~ 'IUA, Tj :NV\ f'u?r Jvv'rr Andre: 1 -

Detaljer

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo DRAMMEN SENTER GRATIS AVIS Treningssenter for vektreduksjon! 32 69 90 09 www.drammen.easyife.no 2 2016 UTGAVE 46 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Eisabeth fra Lier gikk ned 6 kio Og karte å egge om

Detaljer

Lexmarks funksjoner og fordeler

Lexmarks funksjoner og fordeler Lexmarks funksjoner og fordeer Vaue in the box Vår strategi er å vinne kunder for ivet I dagens konkurranseutsatte forretningsiv, forventer forretningskunder mer enn bare produkter og tekniske spesifikasjoner.

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

Lexmarks sikkerhet for løsningsorienterte skrivere og MFP-er

Lexmarks sikkerhet for løsningsorienterte skrivere og MFP-er Lexmarks sikkerhet for øsningsorienterte skrivere og MFP-er Forbedre sikkerheten av bedriftens dokumenter og data Det er viktig for organisasjoner å administrere nettverksenheter på en sikker måte og beskytte

Detaljer

Kostnadskalkyle. svømmeanlegg

Kostnadskalkyle. svømmeanlegg Nes kommune Kostnadskakye - svømmeanegg svendby Bygg consu; Kostnadskakye \/ D E)E3«BA: (fr stotiia) svømmeanegg Nes kommune Apri 2013 r \ Feirin 04 42013 Steffen Strømnes Y:\Arkiv prosjekter\nes kommune,

Detaljer

skinne Tekster av ungdom som vet mye om livet

skinne Tekster av ungdom som vet mye om livet organisasjonen Voksne for barn Født ti å skinne Tekster av ungdom som vet mye om ivet innedning Men Hvorfor var det ingen som gjorde noe? Ingen som hjap deg, eer noen gang forkart at det kanskje ikke bare

Detaljer

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger.

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger. Side 1 av 8 Mekanisk spenning i materiaer Tenk på et tungt egeme som ska bæres av en konstruksjon. Konstruksjonens må tåe kraften som går fra asten ti underaget. Denne kraften virker på konstruksjonen

Detaljer

RINGERIKSBANEN. Bergensbanens forkortelse NSB. Oslo - Hønefoss 30 n1inutter. NSBs forslag av juli 1 993

RINGERIKSBANEN. Bergensbanens forkortelse NSB. Oslo - Hønefoss 30 n1inutter. NSBs forslag av juli 1 993 RINGERIKSBANEN Bergensbanens forkortese Oso - Hønefoss 30 n1inutter NSBs forsag av jui 1 993 NSB Innedning Gammet ønske - ny pan Su ekningen Oso-Hønefoss er en de av Bergensbanen. Meom disse byene kjø1

Detaljer

Vi ønsker tidlig og bred media dekning for å nå ut til befolkningen. Det er viktig for deltakelse at betydning av undersøkelsen kommer godt frem.

Vi ønsker tidlig og bred media dekning for å nå ut til befolkningen. Det er viktig for deltakelse at betydning av undersøkelsen kommer godt frem. Foreøpig kortversjon European Heath Examination Survey (EHES) i Norge Nasjona heseundersøkese Norge (HES) Nasjona heseundersøkese Norge (HES) er de av et europeisk samarbeid hvor hensikten er å få oversikt

Detaljer

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Haden kommune Møteinnkaing Utvag: Vit- og innandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wiegården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Eventuet forfa må medes snarest på tf. 69 17 45 00 eer ti ps@haden.kommune.no.

Detaljer

---------------- ------- JUU KRISTIANSUND. Fiskerirettleder Arvid Slettvåg, Langøyneset * * * * * * * * * F R A

---------------- ------- JUU KRISTIANSUND. Fiskerirettleder Arvid Slettvåg, Langøyneset * * * * * * * * * F R A JUU A R S M E L D I N G F O R 9 9 3. F R A FISKERIRETTLEDEREN I AVERØY, KRISTIANSUND OG FREI. * * * * * * * * * FISKERINBMNDENES SAMMENSETNING I PERIODEN 1992-1995. AVERØY: ------- Medemmer. OLE HUSBY,

Detaljer

asplan viak Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien

asplan viak Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien aspan viak Foto: Ove Mork, SG Arkitektur Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien Utgave: 5 Dato: 2014-05-21 Skrevet av: Margit Opsah, Hans Oa Fritzen, Kristin Stand Amundsen og Lise Carsen www.asponviak.no

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

Økt tempo mot målstreken Guds ord ble født Bibeloversettelse på nye måter. wycliffe:nytt. 4:2015 Årgang 37 wycliffe.no

Økt tempo mot målstreken Guds ord ble født Bibeloversettelse på nye måter. wycliffe:nytt. 4:2015 Årgang 37 wycliffe.no Økt tempo mot måstreken Guds ord be født Bibeoversettese på nye måter wyciffe:nytt 4:2015 Årgang 37 wyciffe.no Ansvarig utgiver: Wyciffe Postboks 6625 St. Oavs pass, 0129 Oso info@wyciffe.no / wyciffe.no

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

SAKSLISTE 23/13 13/280 OPPTAK AV STARTLÅNMIDLER I HUSBANKEN FOR VIDERE TILDELING 2013

SAKSLISTE 23/13 13/280 OPPTAK AV STARTLÅNMIDLER I HUSBANKEN FOR VIDERE TILDELING 2013 Utvag: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresaen Møtedato: 25.04.2013 Tid: 09.00 Eventuet forfa medes ti tf. 77 85 90 13. Varamedemmer møter etter nærmere avtae. Referat Møteprotokoer - Kontroutvaget 30.11.12

Detaljer

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske?

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 8 8. OKT. 1976 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 694 Nye fiskefartøyer «Øyannes». 694 Smånytt. 695 Fiskerinytt fra utandet. 700 Medinger fra Fiskeridirektøren. 700 Lover og Forskrifter.

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

SAKSDOKUMENTER. Fylkesutvalget

SAKSDOKUMENTER. Fylkesutvalget SAKSDOKUMENTER Fykesutvaget Dato: 23.04.2013 k. 12:00 Sted: Fykesutvagssaen Arkivsak: 201300052 Saksiste 120/13 Godkjenning av protoko fra Fykesutvagets møte 16.04.2013 121/13 Fykesrådmannens orientering

Detaljer

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN Utfordringer og muligheter knyttet til lokal lønnsfastsettelse Større frihet til lokal lønnsdannelse Lønnsdannelsen for arbeidstakere i kommunesektoren

Detaljer

Smart utskrift. Strålende farger. Lexmark C950de-fargeskriver

Smart utskrift. Strålende farger. Lexmark C950de-fargeskriver Lexmark C950de-fargeskriver Smart utskrift. Strående farger. Lexmark C950de-fargeskriver Lexmark C950de er utformet for trave arbeidsgrupper og har A3-fargeutskrift av profesjone kvaitet, feksibe funksjoner,

Detaljer

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012)

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012) Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012) 1. BAKGRUNN Det er et sentralt personalpolitisk mål å stimulere ansatte

Detaljer

Hovedorganisasjonen Virke og Tekna 2012-2014. Overenskomst Virke/Tekna

Hovedorganisasjonen Virke og Tekna 2012-2014. Overenskomst Virke/Tekna Hovedorganisasjonen Virke og Tekna 2012-2014 Overenskomst Virke/Tekna OVERENSKOMST 1. april 2012 31. mars 2014 mellom Hovedorganisasjonen VIRKE på den ene siden og Tekna på den andre side INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN , UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 16. 11. AUGUST 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn

Detaljer

Oppgave 1: Blanda drops

Oppgave 1: Blanda drops Fysikkprøve-0402-f.nb Oppgave : Banda drops a) En avgrenset mengde oksygen-gass HO 2 L ar temperaturen T = 300 K, trykket p = 0 kpa og voum V =0,00 m 3. Beregn massen ti den avgrensede gassen. Vi bruker

Detaljer

DANNING. R a. p p. Norsk folkehøgskolelag. Noregs kristelege folkehøgskolelag. Øvre Vollgate 13, 0158 Oslo. e s. m i. a f. e h. l k h. g k.

DANNING. R a. p p. Norsk folkehøgskolelag. Noregs kristelege folkehøgskolelag. Øvre Vollgate 13, 0158 Oslo. e s. m i. a f. e h. l k h. g k. Grafisk design: Marianne Bakke o r t p p p f a o r r a t r a f T DANNING a n k a m i e s Norsk fokehøgskoeag Øvre Vogate 13, 0158 Oso f ø r u t d a n n i n g f o r f o a m i e s Ta n k Noregs kristeege

Detaljer

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...

Detaljer

Godkjent i hele Norden SPAANDEX K-GOLV. Monteringsveiledning SPAANDEX K-GULV P6 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P7 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P6/P5 1

Godkjent i hele Norden SPAANDEX K-GOLV. Monteringsveiledning SPAANDEX K-GULV P6 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P7 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P6/P5 1 Godkjent i hee Norden SPAANDEX K-GOLV Monteringsveiedning SPAANDEX K-GULV P6 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P7 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P6/P5 1 SPAANDEX K-GULV ti underguv Denne monteringsveiedningen omhander egging

Detaljer

ÅRSMELD-ING RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG UTVIKLINGEN I FISKERINÆRINGEN FOR VARDØ KOMMUNE. lili) FISKERIRETTLiaiM!

ÅRSMELD-ING RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG UTVIKLINGEN I FISKERINÆRINGEN FOR VARDØ KOMMUNE. lili) FISKERIRETTLiaiM! ' ' ÅRSMELD-ING RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG UTVIKLINGEN I FISKERINÆRINGEN FOR VARDØ KOMMUNE 1985 ii) FISKERIRETTLiaiM!N ~ VARDØ - - - - VARDØ KOMMUNE. Innbyggerta: 3 254 ( pr.30.01.86 ) Største

Detaljer

Leiv Solheim. Foreløpige landstall i KOSTRA Prinsipper, metoder, produksjon og eksempler. 2003/46 Notater 2003

Leiv Solheim. Foreløpige landstall i KOSTRA Prinsipper, metoder, produksjon og eksempler. 2003/46 Notater 2003 2003/46 Notater 2003 Leiv Soheim Foreøpige andta i KOSTRA Prinipper, metoder, produkjon og ekemper Metoder og Standarder Emnegruppe: 00.00.20 1. Innedning 1.1. Formået KOSTRA (KOmmune STat Rapportering)

Detaljer

LANDSORGANISASJONEN I NORGE. erefning

LANDSORGANISASJONEN I NORGE. erefning LANDSORGANISASJONEN I NORGE erefning 1957 LANDSORGANISASJONEN I NORGE BERETNING 1957 AKTIETRYKKERIET OSLO 1958 550000 55000 500000 1f75000 '150 000 II!.5000 1f00 000 375000 '50 000 '5000 300 000 DØ. 75000

Detaljer

-----------------------------------

----------------------------------- F SKE RIDIRE KTORATETS KJE MI SK-TE KNIS I(E FORS KN IN GS INSTITUTT Rapport fra forsøk med direkte kontakt kjøetårn for nedkjøing av uft med sjøvann. ----------------------------------- Ved Einar Bagge-Lund,

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Velkommen som utstiller på Martnan i Trondheim

Velkommen som utstiller på Martnan i Trondheim Vekommen som utstier på Martnan i Trondheim Martnan er åpen 23. - 25. juni, kokken 11.00-20.00 ae dager. Vekommen ti triveige sagsdager på Torvet! Praktisk informasjon Opprigg/nedrigg Opprigg kan starte

Detaljer