Arbeidsgruppens medlemmer NAFOL. Presentasjon av rapport til (NRLU) Bakgrunn Forskningsbasert undervisning er lovpålagt. kunnskapsgrunnlag.

Transkript

1 NAFOL Nasjona orskerskoe i ærerutdanning Presentasjon av rapport ti Nasjonat råd or ærerutdanning (NRLU) Rådsmøte,, Trondheim, v/ Arbeidsgruppens medemmer, UiB (eder) Jan Oav Fretand, HiSF Berit Karseth, UiO Toro Krüger, HiB Anna Lena Østern, NTNU Kjærstin Åstveit (sekretær) Birgitte Levy (sekretær) Bakgrunn Forskningsbasert undervisning er ovpåagt agt behov or å styrke orsknings og agig kompetanse i ærerutdanningen behov or orskningsbasert kunnskap or å atte gode besutninger Forskning i ærerutdanningene (ikke på utdanningene) behov or samordning av satsinger påp etet behov or å møte en orutsigbar rekrutteringskrise styrke yrkes status økt veiedningsbehov 800 nye masterpasser, remtidig emårig ærerutdanning Utdanningen og skoen må stå på eget kunnskapsgrunnag. Kvaitet, kontinuietet og reevans bygges opp ra innsiden av utdanningene, og ikke på utsiden. Mandat arbeidsutvaget ikk Foreså en mode or en orskerskoe og vurdering av vertsansvar Foreså tibud som ska egges ti orskerskoen Foreså økonomiske kostnader ved etabering av en orskerskoe og hvordan disse kan dekkes Foreså orankring av proesjonsdoktorgrad or ærerutdanning og videre arbeid med etabering av en sik grad Vurdere om en proesjonsdoktorgrad or ærerutdanning kan organiseres etter samme ordning som en nærings-phd. Foreså emner og oredragshodere ti et seminar om vitenskapiggjøring av ærerutdanningen. UHR seminar, den 25. ebruar Grand hote, Oso Innegg ved: Leder av Stortingets KUF komité,, Ine Marie Eriksen SøreideS Proessor Christopher M. Cark, Arizona State University Medemmer av arbeidsgruppen Odd Einar Dørum, kommentarer Møteeder er NRLU eder Knut Patrick Hanevik 1

2 NAFOL Primære re må: m å bygge ut kompetansen i ærerutdanningsetet å vitenskapeiggjøre og styrke ærerutdanningen gjennom utviking av et orskningsbasert kunnskapsområde Styrke det vi ska eve av Andre viktige må m or NAFOL vi være: v å styrke samarbeidet meom i remtiden, orskningsmijø, kunnskapen ærerutdanninger og praksisetet å videreutvike og styrke det nasjonae og regionae nettverket både b or praksisetet og or ærerutdanningsinstitusjonene å inkudere utviking av ørsteektorkompetanse som de av vitenskapeiggjøringen av ærerutdanningen å styrke det internasjonae nettverket or den norske barnehage, skoe og ærerutdanning Litt mer om må å bidra ti en kompetanseheving og styrke rekrutteringsgrunnaget or ærerutdanningsinstitusjoner og skoer: å styrke veiederkompetanse innenor FoU- arbeid, mastergradsveiedning og orskerveiedning. å skae tistrekkeig ag- og veiederkompetanse i utvikingen av nye paner or masterutdanninger Vitenskapeiggjøre i ærerutdanning ærerutdanningen PhD Tradisjonet: bare et orskningsprosjekt (men dette har endret seg) Ueraren, muig å gå direkte ra master (men der er mange unntak) Teoretiske spørsm rsmå, praktisk orientering ikke nødvendign Avhanding, disputas EdD Fra begynnesen: oppæringsde og orskningsde Isoert (dette endrer seg noe med Gruppen, eesskapet, er gitt oppbygging av orskerskoer) stor viktighet; en integrert de av programmet Må: proesjonee orskere Må: Forskende proesjonsutøvere Erarne proesjonsutøvere (praktisk eraring er et krav) Praktisk orientering nødvendig, krav ti et soid teorigrunnag Avhanding, disputas Krav ti phd-graden i Norge Oppæringsde (30 studiepoeng, åpning or mer) Detagese i aktive orskningsmijøer Vitenskapeig avhanding (2.5 år r hetid, rittstående arbeid, høyt h internasjonat nivå,, ny agig innsikt/kunnskap påp høyt nivå) Individue veiedning Doktorgradsprøve (disputas) Opptakskrav: Femårig master (eer tisvarende utdanning) Det kan sties ytterige krav ti opptak 3 års utidsstudier, maks. 8 år NAFOLs Struktur NAFOL Nasjona orskerskoe i ærerutdanning År r : obigatorisk de (25 stp) 2. År r : spesiaiseringsde (15 stp) 3. År r :saminger + koneranse (2.5 stp) 4. År: saminger + koneranse (2.5 stp) 45 stp Utviking av anaytisk kompetans e 4.år Saminger (2,5 sp.) Internasjona koneranse Internasjona koneranse; (disputasjoner) 3.år koneranse Nasjona koneranse internasjona koneranse 2.år (diverse institusjoner) Vagbare moduer Saminger (2,5 sp.) Nasjona 15 stp: ærerskap, edese, undervisning, proesjone utviking. Internasjona koneranse Skrive proses s ormid ing- Sams pi teori - praks is Avhanding og disputas Arbeidspikt: et årsverk i øpet av ire år 1år (vertsinstitusjon): Obigatorisk oppæringsde bestående av Forskningsmetode og akademisk skriving (15 sp.) Vitenskapsteori i ærerperspektiv (10sp.) 2

3 Perioden or orskerskoen er 8 år. Fire ku påp 25 studenter = 100 studenter På hvert kurs vi det i tiegg tibys noen passer or ørsteektorkandidater. Ett årsverk reevant piktarbeid ordees over doktorgradsøpets 4 år. Fordeingen bir bestemt meom stipendgivende institusjon, veieder og stipendiat. Hvert ku åpnes med et ees seminar or ae studenter. Ambisjonen er 4 internasjonae koneranser i øpet av 8 år, og 4 nasjonae koneranser. Forskerskoen vi arrangere et årig seminar or ae veiedere NAFOL, det samme som en nærings n PhD? Nærings PhD ivaretar næringsrettet n angsiktig grunnorskning Deinansiering av næringsivet n or doktorgradsprosjekt og nasjonae orskerkurs Likhet i strukturene NAFOL ivaretar angsiktig samunnsrettet grunnorskning muig deinansiering av ærerutdanningsinstitusjonene/ skoeeier Andre reevante, individue opptaksvurdering Lærere Mågruppen(e) Mågruppe(r) Lærerutdannere Skoeedere Opptakskrav Minimum mastergrad med avhanding, eer tisvarende Reevant praksis påp minimum 2 år r påp hetid ra barnehage, skoe eer ærerutdanning. Praksisen kan også være gjennomørt ør r mastergradsøpet Kandidaten ska normat være v ansatt i praksisetet både b ved opptak og under gjennomøring av doktorgradsøpet Finansiering ska være v påp pass ør r opptak Litt utyende inormasjon NAFOL-studentene tas opp or en periode påp ire år, minimum 25% av tiden utgjør r orskningsreevant yrkespraksis. Yrkespraksisen bør være knyttet opp mot det sevstendige arbeidet studenten ska gjennomøre i studiet, og ska være reevant or studentens doktorgradsprogram. ationa_art_gaery.jpg Internasjonaisering NAFOL arrangerer en internasjona koneranse hvert 2. år Stipendiater bir oppordret ti å ha et utenandsopphod på minimum 3 måneder m i øpet av stipendiatperioden Forskerskoen støtter tter stipendiater ti aktiv detagese med presentasjon påp internasjonae koneranser Veiedere og stipendiater pubiserer i internasjonae journaer Forskerskoen tibyr kurs påp engesk og åpner or utenandske studenter Forskerskoen knytter ti seg en (eer ere) proessor 2 internasjonae stiinger Forskerskoen prøver å inne internasjonae bi-veiedere 3

4 Forankring Doktorgradsgivende institusjon Norges orskningsråd d utyser orankringen av orskerskoen (vertsinstitusjon) To perioder à ire år r (styret anbeaer ti NFR om ortsettese ved samme institusjon eer ny orankring (e.g( e.g.. or å styrke et annet mijø)) NAFOL ska edes av en agig ansatt ved vertsinstitusjonen med proessorkompetanse og som er knyttet ti ærerutdanningen Styret Styret vi ha det overordnete ansvaret or NAFOL og vi bestå av seks personer: Styreeder med proessorkompetanse og agig tiknytting ti ærerutdanningen ra en annen institusjon enn vertsuniversitetet To agig tisatte med minimum ørstestiingskompetanse. med tiknytning ti ærerutdanningen. Én n av de to ska komme ra et annet and enn Norge Én n representant or dekannivået et i ærerutdanning som samtidig representerer og er oppnevnt av NRLU. Én n samunnsrepresentant Én n doktorgradsstudent, vagt av og bant NAFOLs doktorgradsstudenter Ved stemmeikhet ska styreeders stemme tee dobbet. NAFOLs eder er sekretær r or styret uten stemmerett. Økonomi Forskningsrådet vi kunne dekke øgende budsjettposter: Nasjonae og internasjonae seminarer, kurs workshops Titak or internasjonaisering Titak or å stimuere ti utviking av veiederunksjonen Frikjøp p av eder or orskerskoen (normat innti 30% av årsverk pr. år) Eventuet mider ti sekretariatsunksjon (innti 15% av årsverk pr. år) Mider ti å knytte postdoktorstipendiater ti skoen (innti ½ årsverks orengese av postdoktorperioden Mider ti øpende kvaitetssikring (styre) Noen stipendiatstiinger Førsteektorutdanning NAFOL egger ti rette or at moduer knyttet ti metode og akademisk skriving og ti vitenskapsteori og vitenskapeig posisjonering i utdanningsorskning bir tigjengeige or kandidater or ørsteektorstiing. Det bir satt av et anta passer påp deinerte moduer or ørsteektorkvaiisering. Samarbeid meom orskerskoen og enketinstitusjoner eer nettverk som tibyr/panegger å tiby sike ørsteektorprogram bør b r øre ti en videre nasjona standardisering og proesjonaisering av dagens tibud or kvaiisering ti ørsteektor. Samarbeid med andre aktører NATED: Internasjonae og nasjonae koneranser Saminger rundt spesiikke tema Akkreditering NAFOL av utvagte ønsker kurs godt ra NATED Invitere NATED samarbeid veiedere med ti uike NAFOLs veiedersaminger partnere Gjensidig etisk ansvar å inne den mest passende orskerskoe or stipendiatene Forskningsrådet (særig gjennom FoU programmet) Utdanningsdirektoratet M.. Oppsummering Internasjonae og nasjonae evaueringer kargjør behovet or NAFOL. NAFOL er en proiert orskerskoe I ærerutdanning Kandidatene avegger en uverdig PH.D eksamen NAFOL er sterkt knyttet ti praksisetet, arbeidspikt i praksisetet 25 studenter per ku, 100 doktorer etter 8 år NAFOL åpner or 1.ektorutdanning Positiv respons ra ere institusjoner NAFOL går g r inn or godt samarbeid med NATED og andre reevante mijøer og partnere 4

5 NAFOL, en spydpiss mot remtiden hva gjeder orskningsbasert utdanning og undervisning i Norge 5