HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK
|
|
- Anna Langeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK
2 HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet). At studeres ; fra de minste organismene - virus - ti det aer største dyr som har evd på jordkoden, båhvaen. For å øse oppgavene, må forskerne benytte mange hjepemider. Det viktigste er forskningsfartøyene. Disse havgående fartøyene er spesiabygd og utstyrt med måeinstrumenter, aboratorier, datamaskiner og sambandsutstyr. Mest brukt er ekkoodd og sonar. Med disse «ser» forskerne, ved hjep av en høyfrekvent yd, ned i havet. Når ydbøgen treffer pankton, fiskestimer eer enketfisk, kastes en de av yden tibake. «Ekkoene» bir anaysert av fartøyets datamaskin, og mengden av organismene beregnes. Etter å ha gått over hee havområdet, kan forskerne angi hvor stor fiskebestandene er. Med trå taes prøver av det ekkooddet registrerer, for å bestemme art og ader på fisken. Andre prøver forteer om fiskens næringsgrunnag. Fisk og skadyr bir også tatt evende opp av sjøen, merket med synig eer eektronisk merke og deretter suppet ut igjen for studier av vandringsmønster og bestandsstørrese. Mijøet i havet er viktig for fisk og annet iv. Derfor overvåkes sathodighet, temperatur og strøm. Ved å senke sonder ned i sjøen, bir mijøbetingesene måt og sendt via kabe ti forskningsfartøyets datamaskin. Fiskeegg og -arver driver med havstrømmene fra gyteområder ti beiteområder. Strømmene kartegges ved hjep av måeinstrumenter i bøyer som sender signaer via sateitt ti datamaskiner ved Havforskningsinstituttet. Se og hva observeres og tees fra fy og fangstskuter. Merkinger bir også brukt ti å bestemme størresen på bestandene, og sendere festet ti dyrene kan vise hvor de vandrer. Forskning på fisk i oppdrett og på havbeite, foregår ved Havforskningsinstituttets oppdrettsanegg, forsøksakvarier og naturige poer angs kysten. I aboratoriene utføres eksperimenter for å studere hvordan sykdomsfremkaende bakterier og virus utviker seg i fisken, og her utprøves også medisiner for å bekjempe sykdommene. ~-/ JAN MAYEN J i t/''f'';.., <.;.,.,.. J.J ) NORDSJØEN \ f De viktigste områdene for havforskning er i den norske økonomiske sonen angs norskekysten og i vernesonen rundt Svabard og Jan Mayen. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser Senter for marint mijø Senter for havbruk Administrasjon Adr.: Nordnesparken 2 Postb Nordnes, 5024 Bergen Teefon: Teefax: Teex: OCEAN N Forskningsstasjonen Fødevigen Adr. : 4817 His Teefon: Teefax: Austevo havbrukstasjon Adr. : 5392 Storebø Teefon : Teefax: Matre havbrukstasjon Adr. : 5198 Matreda ~u1lf8/ 11 r &;)Y~/ Teefon: Teefax:
3 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I forhod ti foketa og andarea har Norge råderett over enorme sjøareaer og havressurser. De åpne havområdene i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er utmerkete beiteområder for mange av Europas viktigste bestander av fisk, skadyr og sjøpattedyr. Fiske og fangst på disse bestandene er grunnaget for vestand og trivse i store deer av andet vårt. De kystnære, skjermete områdene er store og veegnete for dyrking av fisk og andre organismer, og norsk havbruk har store muigheter for fortsatt vekst. Ska muighetene for produksjon utnyttes, må vi ha kunnskaper om mijøet og ivet i havet. Havforskningen ska gi denne kunnskapen. Havforskningsinstituttet ska - utforske havets mijø og bioogi og utvike hensiktsmessig teknoogi som grunnag for fiske, fangst og havbruk, - gjøre forskningsresutatene kjent og spre oppysning ti fremme av norsk fiskerinæring og samfunnets interesser forøvrig - tjene som rådgiver for Fiskeridirektøren, Fiskeridepartementet, andre myndigheter, fiskerinæringen og annen næringsvirksomhet. Måsettingen gir Havforskningsinstituttet et stort medansvar for at Norge bruker havet og havets ressurser på en måte som gir bærekraftig utviking. Havforskningsinstituttet er tiknyttet Fiskeridepartementet og edet av et eget styre. Forskningsarbeidet er organisert i tre sentre: - senter for marint mijø - senter for marine ressurser - senter for havbruk. Sentrene og hovedadministrasjonen igger på Nordnes i Bergen. Dessuten har instituttet forskningsstasjoner i Fødevigen ved Arenda, i Austevo utenfor Bergen, i Matre i Nordhordand og en iten forskergruppe i Tromsø. Fetundersøkesene foregår i hovedsak med fire havgående forskningsfartøyer. Fartøyene er på tokt året rundt i havområdene fra Nordsjøen i sør ti isgrensen i nord for å kartegge mijøforhod og fiskeressurser. Instituttet har ca. 400 ansatte og et driftsbudsjett på ca. 200 mi. kr. i Mesteparten av midene beviges direkte over statsbudsjettet, men ca. 25 prosent kommer fra andre kider (Norges Fiskeriforskningsråd, andre forskningsråd, fonds, næringsiv og offentig forvatning). Mesteparten av disse er også offentige mider. HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS ORGANISERING Fiskeridepartmentet Styre Havforskningsinstituttets administrasjon Senter for Senter for Senter for marint mijø marine ressurser havbruk i Forskningsstasjon Fødevigen "f J ~. / ~. 'nfi@!?s!p3.- L- G.M. Dannevig (Byggeår forenget/ombygget 1987) Johan Hjort (Byggeår 1990) ~ '-. J ' <A,, ~\~ ~ ~ G _ - - _. _ , G.O. Sars (Byggeår 1970) Michae Sars (Byggeår 1979) Austevo havbruksstasjon Matre Havbruksstasjon I tiegg disponerer Havforskningsinstituttet forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» som er eigd av NO RAD, og det eies en rekke fiskefartøyer ti å utføre spesiee forskningsoppdrag.
4 SENTER FOR MARINT MILJØ Forurensning fra and og industri og skadeige ageoppbomstringer har gjort at havets mijø har kommet mer i fokus. At iv i havet er avhengig av havmijøets tistand. Gjennom årtusener har havets dyr og panter tipasset seg mijøfaktorene. Sev små endringer i mijøet kan gjøre det vanskeig for en art å overeve i et område den før kunne dominere og føre ti at en annen art tar overhånd. Forskningen ved Senter for marint mijø overvåker forandringene i havmijøet og studerer virkningene på produksjon og avkastning. Arsaksforhodene karegges for å varse mijøforandringer og foreså titak som demper de negative virkningene av dem. Økoogisk forskning har vist at sev små forandringer i mijøet kan medføre store endringer i et områdes artssammensetning. Havets kima og mijø overvåkes på faste måestasjoner og ved forskningsfartøyenes toktvirksomhet. For å måe næringsgrunnag og oppvekstvikår for fisk og sjøpattedyr undersøkes pankton, temperatur, sathodighet og strømforhod. I tiegg kartegges drift og spredning av fiskeegg og -arver fra gyteområdene angs kysten ti oppvekstområdene i Barentshavet. Det er utviket modeer som viser hvordan vannmassene beveger seg under gitte betingeser. Resutatene setter oss i stand ti å vurdere konsekvenser av for eksempe ojevirksomhet ti havs for mij øet, og for fisk, egg og arver. De setter oss også i stand ti å forutsi drift og skadeige virkninger av agekonsentrasjoner angs kysten. Skagerrak og den østige de av Nordsjøen er et nøkkeområde for transport av næringssater og forurensningskomponenter ti norske farvann. Undersøkesene av strøm, næringssater og panktonproduksjon er derfor intensivert i dette området i samarbeid med en rekke nasjonae og internasjonae forskningsinstitusjoner. Senter for marint mijø vi trappe opp forskningen på det marine mijø i Barentshavet. Kimaendringer og deres innvirkning på produksjonen av iv i havet er sentrae forskningsoppgaver de nærmeste årene.
5 SENTER FOR MARINE RESSURSER Undersøkeser av fiskeressursene har ange tradisjoner og startet med studier av torsk og sid i norske farvann for over 100 år siden. Senter for marine ressurser viderefører dette arbeidet på ae viktige arter som torsk, odde, sid, makre, hyse og sei, samt på skadyr, se og hva. Forskningen er konsentrert om studier av gyting, vekst, ader, vandringer og ernæring. Datainnsamingen gir grunnag for beregning av mengden og tiveksten i bestandene. Undersøkesen er i stor grad basert på tokt med havforskningsfartøyene, som har avanserte tekniske instrumenter. Fiskebestandenes størrese og tivekst avhenger av beskatningen gjennom fangst og av rekrutteringen av ungfisk som varierer fra år ti år. Derfor utføres årige forskningstokt for å beregne bestandsstørrese og årskassenes styrke. Disse undersøkesene gir grunnaget for prognoser for fangst av fisk i de kommende år, og resutatene av redskapsforskningen viser hvordan et høgt og ønnsomt fangstutbytte kan oppnåes uten at bestandene tar skade. Studier har vist at fiskebestandene gjensidig virker inn på hverandres vekst og rekruttering. Ferbestandsforskningen undersøker dette samspiet nærmere. Data om de tre nøkkebestandene i Barentshavet, torsk, odde og sid, bir matet inn i datamaskiner, og avanserte matematiske modeer beregner bestandenes utviking. Ferbestandsforskningen står sentrat fordi arbeidet knytter bestandsundersøkesene sammen og utnytter nye resutater fra mijøforskningen. Sammen med utviking og forbedring av metodikk og utstyr som brukes i ressurskarteggingen, vi dette gi oss stadig sikrere må for størresen på fiske- og sjøpattedyrbestandene. Dette er viktig for å sikre en forsvarig utnyttese av ressursene i havet.
6 SENTER FOR HAVBRUK Havbruksnæringen har i øpet av få år vokst fra pionerstadiet ti miiardnæring. Senter for havbruk har siden opprettesen i 1977 stått sentrat i arbeidet med å utvike denne næringen. Senteret har forskningsstasjoner i Matre og Austevo, samt en fetstasjon i Øygarden utenfor Bergen. Forskningen ved senteret har naturig nok konsentrert seg om aksefisk; aks, aure og røye. I de senere år har både forskere og næringen innsett at næringen trenger fere bein å stå på. Marine arter har gjort sitt inntog, med kveite, piggvar, torsk, hummer og skje som de mest aktuee. Senteret har forskere med kompetanse innen en rekke fagområder; genetikk, sykdom og hese, mijø, ernæring, fysioogi, atferd og oppdrettsteknikk. Senteret har også et utstrakt samarbeid med andre institusjoner. Resutatene av forsk).ingen har hjupet næringen i bekjempese av sykdommer som akseus og vibriose. Det er utviket metoder for resirkuering og behanding av vann i kekkeri og settefiskanegg, og kekkemetodene for aksefisk er forbedret ved bruk av kekkesubstrat. Forskere ved senteret har også utviket metoder for storskaa oppdrett av torsk i po og har hatt stor fremgang i forskningen på oppdrett av kveite. I årene som kommer vi instituttet prioritere forskning og utviking av aternative driftsformer. Fytende ukkede merdsystemer for produksjon av aks vi gi muighet for bedre mijøkontro. Det arbeides også med å utvike metoder for styring av kjønnsmodning og for styrt smotifisering. Sentrat i forskningsarbeidet vi sykdomsforskningen stå (furunkuose og ILA), sammen med forskningen på nye arter (kveite, torsk, piggvar NASJONALT OG INTERNASJONALT SAMARBEID Norge er en iten nasjon med begrenset forskningskapasitet, men med forvatningsansvar og myndighet over store havområder og ressurser. Havforskningsinstituttet har derfor et utstrakt samarbeid med nasjonae forskningsinstitusjoner, med myndigheter og med organisasjoner i fiskerinæringen. Instituttets forskere er også medemmer av internasjonae samarbeidsorgan og detar i nasjonae og internasjonae fiskeriforhandinger. Hvordan samarbeidet arter seg. er skisser nedenfor: Oppgaver: nternas jonat: Forskning Bestandsanayser, havmijøvurderinger og rådgivning Regueringstitak/ Fordeing av kvoter Besutninger og steinbit). Utviking.av havbeite eer kuturbetinget fiske vi også være et sentrat forskningsområde ved senteret. I tiegg ti forskningen som er knyttet ti havbruksnæringen, driver senteret også forskning på de naturige bestandene av aksefisk, som popuasjonsgenetikk og sykdom i aksevassdrag. Dette arbeidet vi bi videreført også i de kommende år. Nasjonat organ: ICES 1) - Arbeidsgrupper - ACMP 2) - ACFM3 ) - Regueringsrådet for fiskeriene Fiskeridepartementet Mijøverndepartementet Andre departement - Forhandingsdeegasjoner -Havmijøkommisjoner4) ~ Myndigheter iandre and Vi arbeider også i nær kontakt med universitetene og Norges Fiskerihøgskoe, og vi gir spesie oppæring ti utenandske forskere og studenter gjennom FN's organisasjon for ernæring og andbruk (FAO) og Direktoratet for utvikingshjep (NORAD). Disse organisasjonene benytter også forskere og teknikere fra Havforskningsinstituttet i fiskeriprosjekter i utvikingsand. ) ICES - Det internasjonae havforskningsråd (Internationa Counci for the Exporation of the Sea) 2) ACMP - Rådgivningskomiteen for marin forurensning (The Advisory Committee of Marine Poution) 3) ACFM - Rådgivningskomiteen for fiskeriforvatning (The Advisory Committee on Fishery Management) 4) Oso-konvensjonen, Paris-konvensjonen og Hesinki-konvensjonen
7 ' ( ~) - 't ~ f o- -~- ;- 'r.. ' {i-rr!1-h, ' :..::...
8 A.S JOHN GRIEG
R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket
R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for
DetaljerMØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.
Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,
Detaljer;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport
DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEIEÅENTfM_, _ i Å Statens havarikommisj on for transport 2001Liestrøm V 3/bag""s1;$? W V* fiosfief/cteuiafeew...ff< Deres ref Vår ref Dato 200804241/T HP 06.01.2011
DetaljerINTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: "G. O. Sars"
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "G. O. Sars" AVGANG: Bodø, 27 jui 1990 k. 21.00 ANLØP: Bodø, 6 august (mannskapsskifte) ANKOMST: Tromsø, 20 august OMR~DE:
DetaljerFaglig strategi 2013 2017
Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og
Detaljerl 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER
l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den nasjonale, marine, forvaltningsrelaterte ressursforskningen samlet i ett institutt. Det skjedde ved at Fiskeriforsknings
Detaljeren forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon
TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet
DetaljerMøteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00
Haden kommune Møteinnkaing Utvag: Vit- og innandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wiegården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Eventuet forfa må medes snarest på tf. 69 17 45 00 eer ti ps@haden.kommune.no.
DetaljerSide 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen
Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET, TROMSØ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, TROMSØ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den nasjonale, marine, forvaltningsrelaterte ressursforskningen
DetaljerKunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområde. Vi skal være internasjonalt leiande innan marin forsking og rådgiving.
Strategi 2006 2011 V i s j o n Kunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområde. AMBISJON Vi skal være internasjonalt leiande innan marin forsking og rådgiving. VERDIAR Alt vårt arbeid skal byggje
DetaljerFISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "Michael Sars" AVGANG: Bergen, ANKOMST: Bergen,
FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OMRADE: FORMAL: "Michae Sars" Bergen, 15.6. 88 Bergen, 15. 7. 88 Nordsjøen og Skagerrak Kartegge makreens gytefet,
DetaljerØkosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak
JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet
DetaljerW. Løtvedt E. Hermansen S. A. Iversen V. A. Olsen
FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTitUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OMRADE: INSTR.PERS. PERSONELL: "Michae Sars" Bergen, 15. 6. 8 4 Bergen, 25.6.84 Nords.jøen B. Kvinge W. Løtvedt E.
DetaljerÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,
ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya
DetaljerNorsk fiskeriforvaltning
Norsk fiskeriforvaltning Innhold Norge lange tradisjoner for høsting av havet 3 Norsk fiskeriforvaltning bærekraftig høsting av havets ressurser 6 Internasjonalt fiskerisamarbeid 9 Kamp mot ulovlig, urapportert
DetaljerVelkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.
Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er
DetaljerTORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN
TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er
DetaljerHvordan vurdere samtykkekompetanse?
Geriatrisk avdeing Oso universitetssykehus Hvordan vurdere samtykkekompetanse? Torgeir Bruun Wyer Professor / overege Geriatrisk avdeing, Oso universitetssykehus Geriatrisk avdeing Oso universitetssykehus
Detaljeri farvannene ved Bergen i årene
Undersøkeser av krabbe (Cancer pagurus L.) i farvannene ved Bergen i årene 1959-60 Av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Fisket etter krabbe drives hovedsakeig i tidsrommet
DetaljerUndersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk
Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen
DetaljerHalden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015:
Ha d en 35 0 16 6 5 2015 år Kommuneprogram 2011 2015 s viktigste saker 2011 2015: Fu sykehjemsdekning i henhod ti samhandingsreformen Ny skoe i sentrum Ungdomshuset i nytt okae Vadet et sted for idrett,
DetaljerDigital kommunereform
Digita kommunereform Digitat samarbeid på tvers og på angs Per-Kaare Hoda, Leder Feesavdeingen, Evenes kommune Digitaisering i offentig sektor Enket sagt hander digitaisering i offentig sektor om å: Fornye,
DetaljerOECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data sett fra Havforskningsinstituttet
OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data sett fra Havforskningsinstituttet Helge Sagen Norsk Marint Datasenter Et nasjonalt institutt HAVFORSKNINGSINSTITUTTET AVDELING
DetaljerMiljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.
Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,
DetaljerValg 2011. Hurdal Arbeiderparti
Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor
DetaljerØkonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver
Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring
DetaljerÅrsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder
Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-
DetaljerSykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk
Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere
Detaljerspekulasjoner om fremtidige
Representantskapsmøte, Fiskebåt, Ålesund, 30.01.08 Klimaendring ng og norske fiskerier: r spekulasjoner om fremtidige endringer Ole Arve Misund Hvor var torsken under forrige istid resultater fra økologisk
Detaljer1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning
1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning
DetaljerTOKTRAPPORT. Tokt med FIF "G.O.SARS" i perioden 21 April - 15 Mai Mobiliseringshavn: Bodø Demobiliseringshavn: Tromsø Tokt nr.
1 TOKTRAPPORT Tokt med FIF "G.O.SARS" i perioden 21 Apri - Mai 1987. Mobiiseringshavn: Bodø Demobiiseringshavn: Tromsø Tokt nr.: 3 PERSONELL T. Knutsen, P. Soemda, M. Johannessen (30.4.-.5), P. Bratand
DetaljerViktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig
Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese
Detaljer105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid.
105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid. Bergen, 13 oktober 2005 Hvorfor internasjonale fiskeriavtaler er viktige: Lønnsomheten tapes når nasjonene
DetaljerB) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015
Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerBærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver
Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand
DetaljerF I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.
Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o
DetaljerVisjoner og perspektiver for Dokken og Havbyen Bergen
Visjoner og perspektiver for Dokken og Havbyen Bergen Økosystem og påvirkning Bærekraftig høsting Bærekraftig akvakultur Trygg og sunn sjømat Forskningsdirektør Geir Lasse Taranger og Infrastrukturdirektør
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
Detaljer3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013
P 3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 I 2013 fisket norske fartøy totalt 30 446 tonn tobis, jf tabell 1. Svenske fartøy, som i henhold til bilateral avtale disponerte en kvote på
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012
SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20
DetaljerInnspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.
Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen
DetaljerUTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN
, UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 16. 11. AUGUST 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn
DetaljerTOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND
Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE
DetaljerKlimaendringer og konsekvenser for havbruk
Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964
DetaljerForeløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår
DetaljerARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l
00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::
DetaljerBrukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016
Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%
DetaljerHøringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009
WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
DetaljerSide: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske?
Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 8 8. OKT. 1976 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 694 Nye fiskefartøyer «Øyannes». 694 Smånytt. 695 Fiskerinytt fra utandet. 700 Medinger fra Fiskeridirektøren. 700 Lover og Forskrifter.
DetaljerPapirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)
Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi
Detaljer6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ
9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ
DetaljerJEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier
FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser
DetaljerJIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014:
JIM/ Ålesund 13. september 2013 Fiskeri- og kystdepartementet Norges Fiskarlag KVOTEFORHANDLINGENE MED RUSSLAND FOR KVOTEÅRET 2014 Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene
DetaljerSjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray
Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene
DetaljerInternasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen
Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk Ole Torrissen Startet torskeoppdrettet i 2001? 1866 G.O. Sars klekte torsk 1885 G.M. Dannevig bygde Flødevigen Havbeite av torsk fram til 1970 1880 Klekkerier
DetaljerNorges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012
Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket
DetaljerNorge verdens fremste sjømatnasjon
Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:
DetaljerSoneforvaltning som verktøy
Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis
Detaljer[i] FISKERIDIREKTORATET
Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-137-2002 (J-1-86 UTGÅR) Bergen, 02.07.2002 BHa/EW FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM ANLEGG FOR OPPDRETTA V MATFISK AV
DetaljerØkonomi. FINANSIERING Fiskeri- og kystdepartementet Netto overføringer mellom kapittel 1020 og 1021 Norges forskningsråd. Norad
Nøkkeltall 17 Fangstinntekter 14 % Tilfeldige inntekter 1 % Næringslivet 2 % Endring avsetting 1 % Lønnsrefusjon 1 % Økonomi Andre offentlige 6 % Finans- (linje) regnskap Dato: 20.02.05 Norad 10 % Andre
DetaljerINTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT
FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST: OMRADE FORMAL PERSONELL: "ELDJARN 11 Bergen, 29. jui 1986. Tromsø, 19. august. Jan Mayen, Poarfronten. Kartegging av
DetaljerMiljøverdi og sjøfugl
NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...
DetaljerForvaltningsplanen for kongekrabbe er økologisk uforsvarlig og i strid med internasjonale forpliktelser
WWF-Norge Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no 15.04.02 Fiskeridepartementet Postboks 8118 Dep, 0030 Oslo Forvaltningsplanen
DetaljerAustevoll. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
Austevoll havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Velkommen til en kort presentasjon av et unikt forskningsanlegg for utvikling av oppdrett av marine arter et av de største og mest avanserte i sitt slag
DetaljerTorskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015
Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier
DetaljerHistorisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet
Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale
DetaljerHvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund
Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund Mål og kjerneverdier Sunnere fisk og forbrukere God forvaltning basert på forskningsbaserte råd Kunnskapsbaserte valg om sjømatkonsum
DetaljerDet blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens
FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet
DetaljerFiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer
Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer Naturviternes fagkonferanse om fiskeri og havbruk Bergen, 22.august 2017 Disposisjon Historisk bakgrunn Status Fremtidige utfordringer Historiske hovedutfordringer
Detaljer~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - ". MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'"'
MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfa: Varamedemmer: Andre: {d'd t1 cn'"' Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 13/13 13/261 GODKJENNING A V PROTOKOLL 13/14 13/254 IDRETTSHALL/FLERBRUKSHALL-
Detaljer~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..
s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl
DetaljerFiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene
DetaljerINDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.
INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016
SAK 2/2015 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 2.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren ber om innspill fra næringen om det skal åpnes for et sommerfiske i Grønlands
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.
REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet
DetaljerHar fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo
Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand
DetaljerLofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?
Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen
DetaljerAvansert teknologi for grunnleggende oppgaver
Avansert teknoogi for grunneggende oppgaver www.oex.no Oppmåing Visuaisering Navigering Potting Posisjonering Hardhetsberegning Oppmåing og visuaisering Koektiv kartegging siden 1997 Kartegging av havbunnen
DetaljerKjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.
1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"
DetaljerDTL og universell utforming ikke godta diskriminering
DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL
DetaljerKlimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk
Fiskeridirektør Liv Holmefjord Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag Fiskeridirektoratet skal fremme
DetaljerFisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?
Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet
DetaljerHandlingsplan. for barnehage, skole og SFO
Handingspan for barnehage, skoe og SFO 2013 2022 «Barn og eever ska ha et godt æringsmijø, som bidrar ti at de får reaisert sitt potensia for æring og utviking og tiegner seg grunneggende ferdigheter i
DetaljerLexmarks funksjoner og fordeler
Lexmarks funksjoner og fordeer Vaue in the box Vår strategi er å vinne kunder for ivet I dagens konkurranseutsatte forretningsiv, forventer forretningskunder mer enn bare produkter og tekniske spesifikasjoner.
DetaljerForskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2008 (deltakerforskriften)
Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-231-2007 (J-151-2007 UTGÅR) Bergen, 30.11.2007 TH/EW Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens
DetaljerRapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983
Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerKlimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz
Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord
DetaljerOPQ Utfyllende rapport for ledelsen
OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon
Detaljer~ Organisasjon. ~'... A"Dt t. ihre KT-0R '... Andre typar stillingar. Den faglege verksemda ved Havforskingsinstituttet er organisert i
~ Organisasjon ~:~R"i"'~.l
DetaljerMARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG
Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.
DetaljerForslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene
Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig
DetaljerMAREANO-data som verdiøkende aktiviteter
MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende
DetaljerOppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014
Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen
DetaljerHUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk
Utstierinvitasjon Oso spektrum 5. - 6. februar 20 Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Hegen 5.- 6. februar 20 braker det øs igjen med Nordens største og edste messe for profesjonee utøvere innen hår- og
Detaljer