Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen

Transkript

1

2 Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk Ole Torrissen

3 Startet torskeoppdrettet i 2001? 1866 G.O. Sars klekte torsk 1885 G.M. Dannevig bygde Flødevigen Havbeite av torsk fram til Klekkerier etablert i USA 1977 Første oppdrettet torsk slaktet på Havforskningsinstituttets anlegg på Austevoll

4 Internasjonalt samarbeid og utveksling av kunnskap allerede på 1800tallet

5 Er det behov for samarbeid i dag? Vi er ikke de eneste som satser på torsk. Også Canada, Storbritannia, Island og Færøyene har offensiv strategi. Storbritannia og Island slaktet om lag tonn hver i 2006 mot Norges tonn. (Ruth Kongsvik, 2007, Havbruksrapporten (i trykk)). Vi sliter alle med de samme utfordringene.

6 Hvor omfattende er samarbeidet på torsk? Kan sampublisering være en brukbar indikator? Aquaculture trykte i artikler med ordet cod i tittelen: 8 der det ikke var norske forfattere (4 Ca, 1 Be, 2 IS, 1 UK, Fr). 17 der det kun var forfattere fra norske institusjoner. 4 der det var norsk førsteforfatter og bidragsytere fra USA, IS, USA/DK og Sp. 0 der det var utenlandsk førsteforfatter og norsk bidragsyter.

7 Betyr det? Norge er en drivkraft i forskning på torsk. Vi representerer 75% av forskningsinnsatsen? Vi er oss selv nok. Vi har den kompetansen vi trenger i Norge, og vi er Bæst? Ingen utenlandske miljøer føler behov for å samarbeide med Norge. Nordmennene har lite å bidra med?

8 Konklusjon Samarbeidet om å løse felles problem er tilsynelatende mindre enn det det burde ha vært! Skjer samarbeidet på andre arenaer? Hva er de begrensende faktorer i samarbeidet på tvers av landegrenser?

9 Bildet er mer komplisert: Felles kunnskapspool Teknologi Sykdom Torsk - utfordringer Fôr En felles kunnskapspool Larvebiologi Det viktigste Reproduksjon samarbeidsprosjektet?

10 Mulighetene for samarbeid er mange EU s 7 rp: Her er det store muligheter til felles prosjekter med europeiske institusjoner Norge- Canada USA samarbeidet Nordiske støtteordninger Samarbeidet med India

11 EU s 7 RP Bedre enn det 6 for fisk I - Cooperation 2) Food, Agriculture and Biotechnology 6) Environment (including Climate Change) III - People IV Capacities Research Infrastructures Research for the benefit of SMEs

12 2) Food, Agriculture and Biotechnology Produksjon og forvaltning av biologiske ressurser, herunder dyrehelse og -velferd, matvareproduskjon og -foredling, samt helse- og forbrukeraspekter Risiko for sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker (zoonoser) Marine temaer, både relatert til fiskeri, havbruk og sjømat, samt marin biomasse, noe som har fått større plass i tema 2 Samarbeidet med tredje land, spesielt fra ikkeindustriland, får større fokus, og temaer dedikert til utfordringene i "international cooperation partner countries" adresseres i utlysningstekstene Forskningsrådet

13 USA Norge Canada Initiert av FKD i NFR sentral og har finanisert initiativet 4 Tematiske satsinger Fiskehelse Marin genomikk Torsk Laks Rømt fisk Fôr Alternative proteinkilder Larvefôr

14 Utfordringer i samarbeidet Institusjonenes finansiering er forskjellig. Ulike modeller for prosjektfinansiering. USA så store at det er vanskelig å få dem til å etablere samfinansieringsløsninger. Forskningsrådet har vist stor flekisbilitet og vilje. Fare for at vi ender i et samarbeid der vi finansierer aktiviteten i Norge og USA og Canada finansierer egen innsats. Feller ressurser til møteplasser.

15 Nordisk Ministerråd Flere virkemidler Relativt små beløp som kan dekke Nettverksbygging Utveksling av personell Møter, kurs m.m.

16 India samarbeid 100 mill til samarbeid med India på vaksineutvikling. India skal matche beløpet. Aktiviteten skal gå over 5 år. Mulig at samarbeidet blir utvidet til også andre tema. Vil kunne generere kunnskap aktuelt for torskevaksiner.

17 Oppsummert Norske forskere er internasjonalt fokusert med et utstrakt internasjonalt samarbeid. Samarbeidet går ofte på metode og kunnskapsoverføringer. Bortsett fra EU s forskningsprogrammer er der få muligheter for konkrete forskningsprosjekt.

18 Vi produserer mat

19 The early pioners I 1865 viste G.O. Sars at torsk hadde pelagiske egg. Han utførte den første kunstige befruktning og studerte celledeling og organutvikling. Dette er basiskunnskap for dagens torskeoppdrett.

20 Første produksjon av torskeyngel Forskningsstasjonen Flødevigen De første 100 torskeyngel oppdrettes av av G.M. Dannevig i 1886.

21 Sjøkaptein G.M. Dannevig grunnla Flødevigen Udklækningsanstalt i 1882 (Nå del av Havforskningsinstituttet). Produksjonen startet i 1884 og holdt på til Solemdal et al., 1984

22 Utsetting av plommesekklarver Number (In millions) USA Norway Utsetting av plommesekklarver i nærmere 90 år har trolig ikke styrket de ville bestandene. Bare 100 fisk overlevde ett år etter utsetting av 18 millioner genetisk merkede plommesekklarver Kristiansen et al., 1997

23 Tilgjengelige ressurser HI: EST fra 11 ulike bibliotek BAC-bibliotek: -etablert BAC-bibliotek (13 x ca klonar) etablert prosedyre for screening av BAC-bibl starta arbeid med genomisk struktur på torsk Torsk mikromatrise: probeproduskjon igang for array med ca cdna baserte A probar (probeproduksjon B ferdig i november 2006) printing i januar 2007 testing av array januar-mars Fullengdesekvenser av nøkkelgener i reproduksjon 2-D gel electrophoresis

24

25 Samarbeidspartnere Forskningsrådet: Genofisk konsortiet Fishgene konsortiet (HI, NIFES, FF, UiTø, UiB) Kanadiske torskegenom prosjektet / NRC Institute of Marine Biosciences. University of Utrecht

26 Historikk Prosjektgruppe oppnevnt av FKD 2002 Havforskningsinstituttet Fiskeriforskning NIFES Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Prosjektforslag levert høst 2002 Evaluert av NFR feb Prosjektet finansiert av FKD/institusjonene I 2004, 2005 og 2006 Norsk Marint Genomsenter under etablering

27 Hve er genomikk?: forstå biologiske mekanismer.

28 Å forstå de biologiske mekanismene er en forutsetning!

29

30 torsk tygde seg fri BT, 16. nov SVEN TVEIT (teikning)