Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet
|
|
- Klaus Bård Edvardsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet
2 Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale sildestammer Havforskningsinstituttets fjordtokt Kommersielt fiske Endringer i miljøet i sentrale Nordsjøen Kunnskapsbehov
3 Utbredelse Brisling Liten, pelagisk sildefisk Sjelden eldre enn 4-5 år, dominert av 0-1-år Gyter som ett-åring, vekstavhengig Gyteperiode januar-juni Gyter i porsjoner over lang tid Størst gyteaktivitet i april/mai og mai/juni Pelagiske egg. Klekkes etter ca en uke. Larvene pelagiske
4 Lengde og aldersfordeling (%) av brisling i Sognefjorden,
5 Brisling rekruttering Tidlig antatt at brisling i fjordene på Vestlandet ble rekruttert fra gyting i Nordsjøen og i Skagerrak-Kattegat Senere vist lokal gyting i fjordene Vet lite om inn/utvandring, evt miks av populasjoner
6 Brisling - Genetikk Nyere analyse viser at brisling i vestlandsfjordene skiller seg genetisk fra brislingen i Nordsjøen, Keltiske hav og Østersjøen Små, og for det meste, ubetydelige genetiske forskjeller mellom fjordene Indikerer begrenset utveksling mellom oseaniske brisling (CEL og NSEA) og fjordbrisling Glover et al 2011
7 Sild i Sognefjorden Blanding av to bestander; Norsk vårgytene sild (nvg) og lokal sild - Lusterfjordsilda. Fra gytefeltene på Karmøy og nordover, kan larver av nvgsild drifte inn i fjordene i det de føres med kyststrømmen nordover, til oppvekstområdene. Fjordene vil fungere som oppvekstområder for nvg-silda til den er ca 2 år. Da vandrer den ut og slår seg sammen med voksen sild. Noen av nvg-silda kan muligens velge å bli igjen i fjorden, blandet med de lokale, noe som kan gi likheter i genetikken.
8 Lengdefordeling av Lusterfjordsild og norsk vårgytende sild, 1954 og 2011 Lusterfjordsild Norsk vårgytende sild N 300 N Alder Alder N N Alder Fra Aril Slotte, HI/ Aasen, Alder
9 Lengde-ved-alder Lusterfjordsild Norsk vårgytende sild Lengde (cm) Lengde (cm) Alder Alder Fra Aril Slotte/ Aasen, 1951
10 Sild - genetikk Genetisk analyse av oseaniske sildestammer i nordøstatlanteren og fire lokale sildegrupper fra norskekysten Genetisk skiller de lokale sildegruppene Trondheim, Luster, Lindås og Landvik seg fra de oseaniske Av de lokale, grupperer Trondheim-Luster og Lindås seg, mens Landvik skiller seg ut Dette har sannsynligvis å gjøre med utveksling med nvg-sild på Vestlandet Pompoulie et al; in prep
11 Havforskningsinstituttets fjordtokt akustisk mengdemåling av 0-gruppe sild og 0-gr brisling på høsten Dekket utvalgte fjordområder nord til Grense Jakobselv Viktigste brislingområdene sør for Stad Fangst for biologiske parametre
12 Fjordtoktets formål Antatt at brislingen ble rekruttert utenfra Brislingen som sto i fjordene på høsten overvintrert og dannet grunnlaget for neste års fisk. Akustisk mål på brislingbestanden senhøstes prognose for neste års fiske
13 Ekkogram over fjordbrisling. Høstsituasjon UTC = 08:19
14 "Michael Sars" Trålstasjoner Fjordtoktet gikk fra Ryfylke til Grense Jakobs elv. Fra 1994 gikk toktet fra svenske-grensen Viktigste brislingfjordene sør for Stad
15 Mer enn 200 km lang. Brislingen sto i de indre områdene.
16 Midlere indeksverdier
17
18 Andre ressurser i Sognefjorden Pelagiske arter som sild- og brisling, viktige som mat for andre arter; som sei, lyr, makrell, pigghå og sjøpattedyr Sjøpattedyr niser, spekkhoggere, steinkobbe Koloni og yngleplass av steinkobbe (fjordsel) i Nærøyfjorden
19 Sognefjorden Landinger (t) pr år og fiskeslag Data fra Fiskeridirektoratet
20 Fangster på område, uke 22/2014 Norges Sildesalgslag. Makrell Nordsjøsild
21 Overflate isotermer av arters habitater Utvidelse 9-10 graders isotermen skiller mellom boreale og temperære forhold Ecological Status Report: results from the CPR survey 2007/2008.
22 Økosystem stabilitet-skifte i plankton samfunn, sentrale Nordsjøen Ecological Status Report: results from the CPR survey 2007/2008
23 Dyreplankton Ecological Status Report: results from the CPR survey 2007/2008
24 Brisling i fjordene- kunnskapsbehov Populasjonsstruktur, populasjonsdynamikk og underliggende variasjon i rekruttering og dødelighet Hvem spiser hvem? Nøkkelarter? Bestandstilhørighet Rekruttering. Lokal? Utenfra? Blanding? Brislingens vandringer Effekt av Klimaendringer
25 Takk for oppmerksomheten
Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen
Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen
DetaljerFordeling og utbredelse av 0-gruppe brisling i fjordene høsten 2006 Prognoser for brislingfisket 2007
Fordeling og utbredelse av 0-gruppe brisling i fjordene høsten 2006 Prognoser for brislingfisket 2007 Else Torstensen 1 og Jostein Røttingen 2 1) Havforskningsinstituttet - Flødevigen, Faggruppe Pelagisk
DetaljerNotat om råd for fredning av sild i Nordfjord og Sognefjorden. Av Aril Slotte, Cecilie Kvamme, Jostein Røttingen og Florian Eggers
Notat om råd for fredning av sild i Nordfjord og Sognefjorden Av Aril Slotte, Cecilie Kvamme, Jostein Røttingen og Florian Eggers Havforskningsinstituttet har i mange år hatt kjennskap til at det finnes
DetaljerUtsiktene for kyst-og fjordfiske av brisling i 2002
Utsiktene for kyst-og fjordfiske av brisling i 2002 Av Else Torstensen Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Flødevigen Havforskningsinstituttet har siden 1968 foretatt kartlegging av brisling
DetaljerLite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte
Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Årets sildelarvetokt sammen med et gytetokt i Rogaland viser at det var lite gyting på de sørlige gytefelta
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
DetaljerMakrell i Norskehavet
Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerStatus for de pelagiske bestandene
Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerForeløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår
DetaljerFOR "G.O.SARSV,"JOHAN HJORT" OG "MICHAEL SARS"
REVIDERT TOKTPROGRAM PR. 12.03.1993 FOR "G.O.SARSV,"JOHAN HJORT" OG "MICHAEL SARS" 1993 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Nr. %Id Område - Undersøkelser Ansvarlig 1 5 januar- 12 februar Barentshavet. Lodde-, torske-
DetaljerForslag til forskrift om forbud mot å fiske etter sild med not i Nordfjord og Sognefjorden
Nærings- og fiskeridepartementet Adm.enhet: Reguleringsseksjonen Postboks 8090 Dep Saksbehandler: Trond Ottemo Telefon: 46803973 0032 OSLO Vår referanse: 15/15037 Deres referanse: Dato: 11.07.2017 Forslag
DetaljerVEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER
VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER BARENTSHAVET Hovedkonfliktområder i den marine delen av økosystemet (kystsonen unntatt) i forhold til petroleumsvirksomhet er: - Effekt på fiskeegg,
DetaljerBestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet
Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi nvg-sild Kvotenedgang for nvg-silda
DetaljerRÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017
RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Kjetil Gramstad Deres ref: 17/6664 Vår ref: 2017/745 Arkivnr: 323 Løpenr: 11016/2017 Bergen 19.05.2017 RÅD - BESTANDER
DetaljerSteinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden
Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det
DetaljerPresisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget
Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Mot en økosystembasert forvaltning av havet Bilde Cecilie Broms Fra overfiske til underfiske.
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET
PROS JEKTRAPPORT A ISSN 0071-5638 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MIUØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesgt. 50 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 5523 85 00 Faks: 55 23 853 1 Forslmingsstasjonen Austevoil Matre Flødevigen
DetaljerDen 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.
SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren
DetaljerFjordar i endring? Kva veit vi og kva trur vi. Otte Bjelland
Fjordar i endring? Kva veit vi og kva trur vi Otte Bjelland Bakgrunn Vi vart kontakta av Regionrådet før jul, utfordra til å halde ei orientering om faktorar som påverker fjord-økologi, og freiste å finne
DetaljerSeismiske undersøkelser
Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerKjell Ingebrigtsen (Fiskarlaget) kunne ikke stille. Solveig Strand var møteleder.
FUR-møte 19. september 2018, Scandic Flesland Airport Til stede: Solveig Strand (Fiskarlaget), Elisabeth Norgård Gabrielsen (observatør NFD), Bjarte Bogstad (HI), Øystein Ormbostad (Kystfiskarlaget), Rose-Marie
DetaljerSoneforvaltning som verktøy
Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis
DetaljerForslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene
Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig
Detaljer3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013
P 3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 I 2013 fisket norske fartøy totalt 30 446 tonn tobis, jf tabell 1. Svenske fartøy, som i henhold til bilateral avtale disponerte en kvote på
DetaljerFangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning
Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedsbaserte høstingsstrategier Hvem tar loddetorsken og hvorfor? Kan endringer i fangstreguleringene
DetaljerSiste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet. Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker
Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker Makrell-økosystemtokt 1.-31. juli 2016 Hovedmålsettinger Mengdemåling av makrell ved bruk av standarisert
DetaljerAnbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.
KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende
DetaljerTOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av
DetaljerBra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009
Mill. kroner, 29-verdi Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten 29: Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 29 Fiskeflåten hadde i 29 et samlet driftsoverskudd på 1,5 milliarder kroner. Dette gav en driftsmargin
DetaljerFORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole
FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Foreløpige tall, sist oppdatert 25.01.05. INNHOLD Figurer: Figur 1: Totale landinger i Norge (norsk og utenlandsk) i 1000
DetaljerKlimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz
Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.
REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet
DetaljerLodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán
Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet
DetaljerØkologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system
Sognefjordkonferansen: «FISKETOM SOGNEFJORD hva nå?» 5 6 September 212 Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Stig Skreslet Professor Emeritus Fakultet
DetaljerLaksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen
Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver
DetaljerBjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole
5. SILD OG SILDEFISKE BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 5.1. INNLEDNING Gruppen Atlanto-skandisk sild omfatter tre bestander: norske vårgytere, islandske vårgytere og islandske sommergytere. Norsk vårgytende
DetaljerFORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD
SAK 24/2016 FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår et forbud mot å fiske sild med not i Sognefjorden og i Nordfjord øst for 5 N30 Ø. 2 BAKGRUNN Lokale
DetaljerHvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge?
Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge? Jens Christian Holst Seniorforsker Pelagisk forskningsgruppe Havforskningsinstituttet
DetaljerDe pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet
De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012
SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20
DetaljerFiske i sjø og akvakultur innenfor utredningsomra dene til Raet og Jomfruland nasjonalparker
Fiske i sjø og akvakultur innenfor utredningsomra dene til Raet og Jomfruland nasjonalparker Samarbeidsrapport utarbeidet av Fiskeridirektoratet Region Sør, Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i
DetaljerKYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING
FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Diverse adressater Saksbehandler: Trond Ottemo Telefon: 46803973 Seksjon: Vår referanse: 12/587 Reguleringsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 12.01.2012 KYSTTORSKVERN
DetaljerSjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray
Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene
DetaljerMakrellforskning og makrellbestanden
Makrellforskning og makrellbestanden Leif Nøttestad Seniorforsker og bestandsansvarlig Havforskningsinstituttet Årsmøte i Austevoll Fiskarlag 20. mai 2014 Makrellbestanden er den kommersielt mest verdifulle
DetaljerHøstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark
Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Havforskningsinstituttet gjennomfører årlig en høstundersøkelse hvor det fiskes
DetaljerAre Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt
Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Formålet med en bestandcunders@kelse er å beskrive bestanden og dens forhold til oaigi~e~cene p3. en slik måte at man har grunnlag for 1) å gi
DetaljerMakrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i "makrellkrigen" Leif Nøttestad
Makrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i "makrellkrigen" Leif Nøttestad Hovedrolleinnehaveren i Norskehavet og norskekysten anno 2012 Nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus) Mest
DetaljerSmoltrømming - lite problem eller stor utfordring?
Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om
DetaljerSmåkraft effekt på bunndyr og fisk
Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen
DetaljerGrønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007
Grønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007 av Jon Kristjansson Reykjavik 5. februar 2007 Innledning Det internationale havforskningsråd, ICES har anbefalt at det
DetaljerHØRINGSNOTAT OM KYSTTORSKFORVALTNING PÅ VESTLANDET OG LANGS SKAGERRAKKYSTEN
1 HØRINGSNOTAT OM KYSTTORSKFORVALTNING PÅ VESTLANDET OG LANGS SKAGERRAKKYSTEN 1 INNLEDNING... 4 2 FORVALTNINGSMÅL... 4 3 BIOLOGI OG BESTANDSSTRUKTURER... 4 3.1 Vekstøkning... 4 3.2 Gyteområder... 5 3.3
DetaljerPå grunn av den tradisjonelle fredningsperioden for brisling starter ikke fisket i EU-sonen før 1. august 2018, og avsluttes 31. mars 2019.
SAK 26/2018 ORIENTERING OM FISKET ETTER BRISLING I 2018/2019 1 HAVBRISLING 1.1 FISKET I 2018/19 I den bilaterale fiskeriavtalen mellom Norge og EU gis Norge adgang til å fiske 10 000 tonn brisling i EU-sonen
Detaljerspekulasjoner om fremtidige
Representantskapsmøte, Fiskebåt, Ålesund, 30.01.08 Klimaendring ng og norske fiskerier: r spekulasjoner om fremtidige endringer Ole Arve Misund Hvor var torsken under forrige istid resultater fra økologisk
DetaljerFisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning
Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd
DetaljerVillaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased
Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased WGNAS 2016 1973 2008 WGNAS 2016 Totalt lakseinnsig til Norskekysten VRL VRL, 2016 ICES 2016 Irland og Nord
DetaljerTelefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato:
Høringsinstanser iht liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL
DetaljerFiskeriinteressene i planområdet
Fiskeriinteressene i planområdet Ola Midttun Leirvik, 18.03.2015 Planområdet: kjerneområde for kystfiske i Hordaland Hjemmehørende fiskeflåte og antall fiskere i planområdet Kommune Fiskebåter inntil 20m
DetaljerVedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR
Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både
DetaljerMiljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
DetaljerForvaltningsplan for raudåte
Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i
Detaljer105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid.
105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid. Bergen, 13 oktober 2005 Hvorfor internasjonale fiskeriavtaler er viktige: Lønnsomheten tapes når nasjonene
DetaljerFjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,
Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012
Olje- og energidepartementet Pb 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref: 11/01278-3 Ref Vår ref:eo Saksnr 2011/1414-1 Bergen, 7.12.2011 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE
DetaljerFiskeridirektøren foreslår at fisket etter kystbrisling reguleres som for inneværende år.
SAK 26/2016 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2017 1 SAMMENDRAG Havbrisling Da anbefalt uttak av ICES har falt fra 500 000 tonn i 2015/16 til 126 000 tonn i 2016/17 forutsettes det at Norges totalkvote
DetaljerForvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.
Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert
DetaljerGyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen
Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen Havbrukssamling FHF 12.oktober 2016 Bakgrunn - Arealkonflikt Oppdrettsnæringen utvider stadig
Detaljer«Marine ressurser i 2049»
Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine
DetaljerØkosystem Kystsonen. Einar Dahl Programleder Kystprogrammet. Fiskebåtredernes Forbund, Bergen 3 og 4 februar 2010
Økosystem Kystsonen Einar Dahl Programleder Kystprogrammet Fiskebåtredernes Forbund, Bergen 3 og 4 februar 2010 Forsknings- og rådgivningsprogram økosystem kystsone Mål: Utøve løpende forvaltningsrettet
DetaljerPå grunn av den tradisjonelle fredningsperioden for brisling starter ikke fisket i EU-sonen før 1. august 2017, og avsluttes 31. mars 2018.
SAK 24/2017 ORIENTERING OM FISKET ETTER BRISLING I 2017 1 HAVBRISLING 1.1 FISKET I 2017 I den bilaterale fiskeriavtalen mellom Norge og EU har kvoteåret for brisling blitt endret slik at det reflekterer
DetaljerKanskje er det makrell nok til alle?
Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein
DetaljerØkosyst em Norskehavet. Harald Loeng
Økosyst em Norskehavet Harald Loeng Hva jeg skal snakke om Bestandsoversikt Utfordringer i Norskehavet Bestandssituasjonen Oseanogr afi Var m t i øst og fr a normalt til kaldt i vest Temperaturutviklingen
Detaljer3/2018 BRISLING 3.1 HAVBRISLING FISKET I SESONGEN 2017/18
3/2018 BRISLING 3.1 HAVBRISLING 3.1.1 FISKET I SESONGEN 2017/18 Fartøy med pelagisk tråltillatelse, nordsjøtråltillatelse og ringnottillatelse hadde i 2017 adgang til å fiske 10.000 tonn havbrisling i
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016
SAK 2/2015 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 2.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren ber om innspill fra næringen om det skal åpnes for et sommerfiske i Grønlands
DetaljerHøringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009
WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet
DetaljerSiste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016
Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet i Norskehavet sommeren 2016 Leif Nøttestad Bestandsansvarlig for nordøstatlantisk makrell Hovedformål Mengdemåle makrellbestanden
Detaljerokter med ((G.M. D A N NE VIG,) NR. 7-87 ISSN 0800-7667 d~knr &iola9irbc PER T. HOGNESTAD %is ibor $ire b~ara~~str $Eat,/ors Aninss ins Mu!!
ISSN 0800-7667 okter med ((G.M. D A N NE VIG,) PER T. HOGNESTAD NR. 7-87 %is ibor $ire b~ara~~str $Eat,/ors Aninss ins Mu!! d~knr &iola9irbc dkrion qhbobben FORS0KSFISKE (Fig.VI) Pravefiske med garn for
DetaljerVEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016
VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 Sted Fiskeridirektoratets lokaler i Bodø Dato 25. og 26. februar 2016 Tid Dag 1: 08:00 17:15 Dag 2: 08:00-11:30 Tilstede fra FFN Tilstede fra
DetaljerKartlegging av marint restråstoff i Troms
Rapport 22/2012 Utgitt mai 2012 Kartlegging av marint restråstoff i Troms Thomas A. Larsen og Ingelinn E. Pleym Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen,
DetaljerUtviklingen av tarekråkebollesituasjonen
Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog
DetaljerOppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje
Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske
DetaljerFisket i EU-sonen ble åpnet 1. januar 2014, og maksimalkvoten ble satt til 700 tonn.
SAK 27/2014 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2015 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2014, foreslår Fiskeridirektøren
DetaljerSeksjon: Kyst og havbruksseksjonen i. region Nord 0032 OSLO Vår referanse: 16/4-22. Deres referanse: Vår dato: 08.03.
Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Mia Høgi Postboks 8090 Dep Telefon: 98070656 Seksjon: Kyst og havbruksseksjonen i region Nord 0032 OSLO Vår referanse: 16/4-22 Att: Deres referanse: Vår
DetaljerErling Bakken Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt
Erling Bakken Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt BIOLOGISKE FORHOLD Brislingen er utbredt over storstedelen av Europas kyster. Den finnes i det nordlige Middelhav, i Biskaya, rundt De britiske
DetaljerHavklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren
Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Svein Sundby Raudåta (med det latinske navnet Calanus finmarchicus) er en nøkkelart i det nordlige Nordatlanterhavs
DetaljerRAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 5-2015 Tokt med FF Sjarmør 12 17 februar 2015: Tester av beste praksis for slipping fra not, ny Av Jostein Saltskår, Aud Vold, Olafur Ingolfsson og Bjørn Totland April 2015
Detaljer3 BRISLING 3.1 HAVBRISLING FISKET I 2016
3 BRISLING 3.1 HAVBRISLING 3.1.1 FISKET I 2016 Fartøy med pelagisk tråltillatelse, nordsjøtråltillatelse og ringnottillatelse hadde i 2016 adgang til å fiske 20.000 tonn havbrisling i EU-sonen. Utseiling
DetaljerVurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa
Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av
DetaljerKlimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag
Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag g Svein Sundby Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Ålesund, 30. januar 2008 * Havklimautviklingen gjennom det 20.
DetaljerSak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb
Sak 19/215 Orientering om fisket etter breiflabb 1. Sammendrag Den norske totalfangsten av breiflabb har etter 21 hatt en jevn, kraftig nedgang. I 214 var totalfangsten på ca. 2 3 tonn. Det er 4 tonn mindre
DetaljerBestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.
Bestandsvurdering av norsk vårgytende sild Hva fokuserer vi på fremover? Aril Slotte Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.juni 2015 Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering Nedskrivning viser usikkerhet
DetaljerImiddelalderen var landbruksområdene
Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir
DetaljerUtgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?
Fiskebåtredernes Forbund, Representantskapsmøte, 4. Februar 2010. Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Ole Arve Misund Effekter av seismikk - Ingen skade på fiskeegg og yngel
DetaljerRapport. Troll Prosjekter. Fiskerimessige virkninger
Rapport Troll Prosjekter Fiskerimessige virkninger Rapport NO- 07163A 17. desember 2007 For Acona CMG og Akvaplan-niva Martin Ivar Aaserød Senior Partner Acona CMG AS Kongsgårdbakken 3 P.O.Box 53 N-4001
DetaljerFiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala
Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:
DetaljerNORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?
Forslag til kronikk: Johannes Hamre Pensjonert havforsker NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Energi i form av varme fra solen er grunnlaget for all biologisk vekst på
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER
IT XXXVIII-91 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANLØP: ANKOMST: OMRÅDE: FORMÅL: PERSONELL: "Johan Hjort" Bodø, 8. august 1991 Harstad, 14. august Tromsø,
Detaljer