HØRINGSNOTAT OM KYSTTORSKFORVALTNING PÅ VESTLANDET OG LANGS SKAGERRAKKYSTEN

Transkript

1 1

2 HØRINGSNOTAT OM KYSTTORSKFORVALTNING PÅ VESTLANDET OG LANGS SKAGERRAKKYSTEN 1 INNLEDNING FORVALTNINGSMÅL BIOLOGI OG BESTANDSSTRUKTURER Vekstøkning Gyteområder Eggfordeling i terskelfjorder Oppvekstområder Merking og vandring Genetikk VURDERING AV BESTANDSSITUASJONEN Nordsjøen - Skagerrak Torskebestanden på den norske Skagerrakkysten Torskebestanden mellom Lindesnes og Stad GJELDENDE REGULERINGER Kvotereguleringer Redskapsbegrensninger Forbud mot å fiske torsk med not Fiske med snurrevad Forbud mot å bruke mer enn to tråler Dybdegrense for bruk av trål Tråling etter sjøkreps innenfor 4-milen Bruk av autolinefartøy innenfor 4-milen Bruk av lys i notfisket Periodebegrensninger Forbud mot tråling om natten Forbud mot å fiske på søndager og helligdager Regler om minstemål, bifangst og seleksjonsinnretninger o.l Minstemål Innblanding av fisk under minstemål Maskevidde i trål og snurrevad Minste maskestørrelse i garn Bifangst Begrensninger i rekreasjonsfisket Regelverket i Norge EU Sverige Danmark OVERSIKT OVER FANGST OG VERDI Innledning Total fangst av torsk sør for 62ºN Oversikt over norske fartøy hjemmehørende i Sør-Norge Fangst av norske fartøy under 11 meter største lengde hjemmehørende i Sør-Norge Inntekt fra andre fiskerier REGULERINGSFORSLAG Innledning Minstemål

3 7.3 Seleksjon i garn, ruser og teiner Redskapsbegrensninger i rekreasjonsfisket (garnlengde, krokantall, ruse-/teinefiske, juksamaskin) Lysfiske Fjordlinjer Verneområder Notfiske etter torsk (og hyse) Påbud om sorteringsrist mv i reke- og krepsefiske Overvåking og stenging av områder ANDRE TILTAK Skarv Sel Oppdrett Ivaretakelse av ålegress- og tareområder OPPSYN OG HÅNDHEVING INFORMASJON FORSKNINGSBEHOV OPPSUMMERING AV FORSLAG TIL TILTAK SOM MÅ DRØFTES

4 1 INNLEDNING Bakgrunnen for dette notatet er rapport nr. 5/2008 Kysttorskforvaltning på Vestlandet og langs Skagerrakkysten fra Havforskningsinstituttet, der det uttrykkes bekymring for kysttorskbestandene på Sør- og Vestlandet, og hvor det foreslås en rekke tiltak. Dette notatet er ment å danne grunnlaget for en høring av forslag til tiltak for å gjenoppbygge kysttorskbestandene i disse områdene. Store deler av notatet bygger på rapporten fra Havforskningsinstituttet. 2 FORVALTNINGSMÅL Fiskeridirektoratet ønsker å fremme tiltak som har som mål å få til en gjenoppbygging av kysttorskbestandene på Vestlandet og Sørlandet. Det er tale om helt nødvendige strakstiltak, men også mer drastiske tiltak dersom man ikke har klart å snu den negative utviklingen i løpet av en 3 5 års periode. Reguleringstiltakene bør ha som hovedmål å sikre en gjenoppbygging av kysttorskbestandene, men bør samtidig ta hensyn til kystsamfunnene og fiskerinæringen. En full fredning av kysttorskbestandene vil kunne bidra til en rask gjenoppbygging, men vil ikke ta hensyn til kystsamfunnene og kystfiskerne. Etter Fiskeridirektoratets oppfatning bør en heller bruke noe lenger tid på å gjenoppbygge bestandene slik at også kystfiskeren og kystsamfunnene tas tilbørlig hensyn til. Driftsgrunnlaget for kystfiskerne på Vestlandet og langs Skagerrakkysten er dels basert på arter/bestander som er i en dårlig forfatning, slik som torsk, hummer og ål. Bestandsutviklingen gjør det nødvendig med stadig strengere regulering, noe som gjør det vanskelig for fiskerne å opprettholde inntektsgrunnlaget. Så langt som mulig bør en ved innføring av nye reguleringstiltak søke å ta hensyn til det samlede fangstgrunnlaget for kystfiskeren på Sør- og Vestlandet for å opprettholde muligheten for næringsfiske i dette området. 3 BIOLOGI OG BESTANDSSTRUKTURER Havforskningsinstituttet gir i rapport nr. 5/2008 en oversikt over kysttorskens populasjonsstruktur, inkl. fysiske og/eller biologiske sammenhenger mellom kyst- og fjordpopulasjoner av kysttorsk på den ene side, og mellom kysttorsk og nordsjøtorsk, ev. nordøstarktisk torsk på den annen side. Den gir også en enkel oversikt over biologien til torsken i kyst- og fjordstrøk på Skagerrak- og Vestlandskysten. Her skal det bare gis et sammendrag. 3.1 Vekstøkning Veksten av kysttorsk er svært variabel. I vekstmønstrene for Skagerrakkysten finnes to trender. Lengde og vekt ved alder øker fra perioden til perioden og fra øst til vest (tabell 1). Den observerte vekstøkningen hos torsk på hele Skagerrakkysten fra 1980-tallet og frem til i dag (2008) kan ha sammenheng med temperaturøkningen. Det synes å være en noe bedre vekst på ungtorsk langs Skagerrakkysten enn på Vestlandet, men dette utjevnes ettersom fisken blir eldre (tabell 2). 4

5 Tabell 1: Vekt i gram av torsk fanget i trollgarn i november Alder Hvaler Hvasser Jomfruland Flødevigen Høvåg Mandal Korshamn Farsund Total Skagerrakkysten Tabell 2: Gjennomsnittslengde (cm) og -vekt (kg) av vill torsk Øygarden, Masfjorden (fra Svåsand et al. 1998). Lengde: Alder: Øygarden Masfjorden Vekt: Øygarden Masfjorden Gyteområder Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet er i gang med en omfattende kartlegging av torskens gytefelter, og mange områder er ferdig kartlagt. Eksempler på gytefelter er vist i fig. 1. Figur 1: Registrerte gyteområder for torsk i Sogn og Fjordane (til venstre) og Hordaland (til høyre). De store gyteområdene i ytre deler av Nordfjord er i perioder kjente gyteområder for bestanden av nordøstarktisk torsk ( skrei ). Kilde: Fiskeridirektoratet. 3.3 Eggfordeling i terskelfjorder Studier viser at eggene til kysttorsken langs norskekysten er fordelt med høy konsentrasjon inne i fjordene og lavere konsentrasjon utover i fjordene, og med fall i konsentrasjonen over tersklene utover i fjorden. Dette kan tyde på at torsken gyter inne i fjordene med en strategi om å holde eggene beskyttet fra kyststrømmen lenger ute. 5

6 3.4 Oppvekstområder Mange studier viser at det er mest torskeyngel der det er rikelig med skjul og mat, og både områder med makroalger (tang og tare) og ålegressenger er viktige oppvekstområder. Men det er også vist at mergelbunn som har rikelig med byttedyr, kan være attraktivt for torskeyngelen selv om det gir liten beskyttelse. Substratvalget synes i stor grad å være styrt av forekomsten av predatorer, ikke minst eldre torsk. Torskeyngelen slår seg ned på bunnen når den er 3 5 cm, langs Skagerrakkysten hovedsakelig i mai juni. Torsken ser ut til å ha en vertikal vandring som er styrt av lys og temperatur. De holder seg på dypere vann om sommeren og om vinteren, mens de kommer inn på grunnere vann om våren og høsten. I grålysningen og i skumringen kommer en del av torsken inn på grunnere vann for å beite, mens den går dypere når det er lyst og når det er mørkt. 0-gruppen og deler av I-gruppen finnes vanligvis grunnere enn den eldre fisken, og det ser ut til at den yngste fisken unnviker habitater som er okkupert av eldre fisk. 3.5 Merking og vandring Merkeforsøk utført på Møre og Vestlandet i perioden kan oppsummeres som følger: - De aller fleste gjenfangstene er tatt mindre enn 10 km fra utsettingsstedet. - Fisken vandrer lenger når den blir eldre. - Fisk i ytre strøk vandrer mer enn fisk i indre fjordstrøk. - Fisk merket på gytefeltene om vinteren vandrer mer enn fisk merket om sommeren. - Villfisk og pollprodusert fisk har stort sett samme vandringsmønster. - Vandringene skjer hovedsakelig langs kysten. Kun åtte fisker er rapportert fanget i Nordsjøen. Disse gjenfangstene stammer fra utsettinger i ytre strøk på Møre. Det er noe utveksling mellom forskjellige fjordbestander og også mellom Møre og Vestlandet. Gjenfangster på Møre og lenger nord (helt til Finnmark og Barentshavet) henger nok sammen med at denne fisken har vandret helt til Vestlandet for å gyte, og har da blitt merket på gytefeltet. Langs Skagerrakkysten er det utført en rekke merkeforsøk over en lang tidsperiode som viser at torsken langs Skagerrakkysten er stasjonær, og selv om det finnes en del utveksling synes hver fjord å ha sin torskebestand. Merkeforsøk på begge sider av Skagerrak indikerer at det er få individer som krysser Skagerrak. Det er ikke påvist torsk som svømmer fra Nordsjøen til Skagerrak, mens et titalls individer er påvist å krysse fra norsk til dansk side. 3.6 Genetikk Undersøkelser av genene til torsken langs Skagerrakkysten har avdekket en rekke ulike genvarianter, og resultatene tyder på at vi har å gjøre med ulike biologiske bestander (populasjoner). Dette støttes videre av studier av livshistorietrekk fra den samme kysttorsken. 6

7 4 VURDERING AV BESTANDSSITUASJONEN 4.1 Nordsjøen - Skagerrak Det internasjonale havforskningsråd (ICES) uttaler at torskebestanden i Nordsjøen Skagerrak ikke blir bærekraftig høstet, og at den lider av sviktende rekruttering. Generasjonstiden har også blitt drastisk redusert de siste årene. Gytebestanden er langt under kritisk nivå på tonn. Årsklassene etter 2000 er alle beregnet til å være langt under middels styrke årsklassen er noe bedre enn de andre, men likevel under gjennomsnittet. ICES uttaler videre at nåværende gjenoppbyggingsplan ikke inneholder nødvendige og tilstrekkelige tiltak for gjenoppbygging av bestanden fra så lave nivåer som man nå har, og anbefaler derfor fortsatt at fiskeriene etter torsk stanses inntil man kan fastslå at gytebestanden øker. Denne torskebestanden gav på tallet grunnlag for et årlig fangstuttak på opptil over tonn. Noen viktige data og parametrer er vist i Fig. 2. Fig. 2: Bestanden av torsk i Nordsjøen og Skagerrak. Figuren viser hvordan rekruttering, beskatningsgrad (gjennomsnitt for 2-4 åringer), gytebestand og fangstene har utviklet seg etter 1960 (ICES Advice 2008, Vol. 6). Ifølge Rødlisten for norsk fauna og flora er torskebestanden i Nordsjøen og Skagerrak vurdert som nær truet (NT) ved bruk av kriteriene til Den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN). 4.2 Torskebestanden på den norske Skagerrakkysten Vurderingen av bestandssituasjonen for kysttorsk i fjordene og langs kysten fra Lindesnes til Svenskegrensen bygger på rekrutteringsindeks (0-gruppe) og fangst av 1 år og eldre fisk i strandnottrekk utført av Havforskningsinstituttet tilbake til 1919, instituttets systematiske forskingsfiske med garn ( ) samt fangstdagbøker (kg torsk pr garn) fra et titalls kystfiskere ( ). Forekomst av 0-gruppetorsk de siste 10 år ligger gjennomsnittlig vesentlig lavere enn siste 30 års middel (fig. 3). 7

8 Fig. 3: Fangster av 0-gruppe torsk i strandnottrekk fra 1919 til Figuren viser gjennomsnitt for alle stasjoner tatt vedkommende år. Den røde kurven viser glidende middel. Bare i slutten av 1930-årene og på slutten av 1940-tallet har femårs glidende middel av rekrutteringen vært på like lavt eller lavere nivå enn nå. Tallrikheten av 1 år gammel og eldre torsk, målt ved hjelp av strandnottrekk, har blitt meget sterkt redusert i siste tiårsperiode, og har aldri vært lavere (fig. 4). Fig. 4: Fangster av eldre torsk i strandnottrekk fra 1919 til Figuren viser gjennomsnitt for alle stasjoner tatt vedkommende år. Den røde kurven viser glidende middel. Den meget kraftige reduksjonen i strandnotfangster av eldre torsk (I-gruppe og eldre) som ser ut til å slå jevnt ut langs hele Skagerrakkysten, gjenspeiles ikke i garnfangstene. Fangst per enhet innsats i Havforskningsinstituttets systematiske garnfiske av torsk (1 år og eldre) er klart redusert på deler av kysten (fig. 5). Særlig gjelder dette i øst, fra Kragerø til Hvaler. Vest for Kragerø er det imidlertid en stabil og til dels økende fangst per enhet innsats. 8

9 Fig. 5: Fangst av torsk i forskningsfiske med trollgarn på Skagerrakkysten i periodene og Geografisk sett er det liten forskjell i forekomstene av 0-gruppe torsk i øst og vest, mens det er en svært påfallende geografisk forskjell i mengde av fisk som når en høyere alder enn ett år. Dette indikerer at dødeligheten opp til en alder på ca 1,5 år er svært forskjellig i øst og vest. Det er ikke registrert noen tilsvarende forskjell i dødelighet hos fisk som er eldre enn 1 år. Denne forskjellen, som er meget tydelig i perioden , ble ikke observert i perioden Kondisjonen til torsken synes å være konstant eller økende, og en observert mindre størrelse og lavere vekt av fisken som fanges og leveres i noen områder kan derfor indikere en for høy beskatning. Også denne bestanden (som er fragmentert i flere lokale populasjoner) blir vurdert som nær truet (NT) i Rødlisten ved bruk av kriteriene til den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN). Den klare reduksjonen i det østlige området vektlegges spesielt i denne klassifiseringen for å tilkjennegi at bestanden i dagens situasjon er avhengig av forvaltningstiltak. 4.3 Torskebestanden mellom Lindesnes og Stad Det er ganske sannsynlig at torsken på Vestlandet består av en eller flere separate bestander. Dette synet støttes av en lang rekke merkeforsøk, og undersøkelser som viser at rekrutteringen i Masfjorden og i Nordsjøen ikke følger hverandre, taler i samme retning. Det er sannsynlig at disse bestandene i perioder kan få tilsig av larver og 0-gruppe fra Nordsjøen. Noe av gytetorsken kan også være fisk som kommer inn fra vestkanten av Norskerenna (såkalt oppsigsfisk eller bankfisk). 9

10 Relativ mengde 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 North Sea Masfjord Årsklasse Fig. 6: Relativ årsklassestyrke av ettåringer (årsklassen i forhold til gjennomsnittet for ) i Nordsjøen (skravert) (data fra ICES, 2004) og i Masfjorden (data fra Salvanes og Ulltang, 1992, Nordeide et al., 1994). Det foreligger ikke tidsserier som kan fortelle om bestandssituasjonen for torsk på Vestlandskysten. Figur 6 viser at det til dels er store variasjoner mellom relativ årsklassestyrke i Masfjorden og i Nordsjøen 10

11 5 GJELDENDE REGULERINGER Det er fastsatt en rekke reguleringer som påvirker fisket etter torsk på Vestlandet og langs Skagerrakkysten. I det følgende skal de viktigste reglene påpekes, og for oversiktens skyld grupperes de forskjellige bestemmelsene i kvotereguleringer, redskapsbegrensninger, områdeog periodebegrensninger, og regler om minstemål, bifangst og seleksjonsinnretninger. Vi tar også med et eget punkt om rekreasjonsfiske (fritids- og turistfiske). 5.1 Kvotereguleringer Det fastsettes totalkvoter (TAC) av torsk for Nordsjøen og for Skagerrak utenfor grunnlinjene hvert år etter avtale med EU. De siste års reguleringer i Nordsjøen har vært fastsatt med sikte på å bevare og gjenoppbygge torskebestanden ved å redusere det totale uttaket, samtidig som en har søkt å unngå å legge for store hindringer i veien for fiske etter andre arter. Tilnærmingen har vært å først avsette et kvantum som dekker behovet for bifangst av torsk i andre fiskerier, og deretter åpne for et direktefiske for resten av den norske kvoten for fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper. Norges kvote i Nordsjøen i 2009 er på tonn. Av dette kan konvensjonelle fartøy fiske inntil tonn. I Skagerrak er det utenfor grunnlinjen i utgangspunktet ikke tillatt å drive direktefiske etter torsk. Av Norges kvote avsettes et kvantum for å dekke bifangst i trålfisket. I tillegg gis det torskekvoter til et fåtall fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper, og som har dokumentert at dette fiskeriet har vært av stor betydning (gjelder nå 5 6 fartøy). Norges kvote i Skagerrak utenfor grunnlinjene i 2009 er på 133 tonn. Av dette kan konvensjonelle fartøy fiske inntil 83 tonn. 5.2 Redskapsbegrensninger Forbud mot å fiske torsk med not Det har i mange år vært forbud mot å fiske torsk (og hyse) med not nord for 61ºN. Gjennom en endring i forskrift av 22. desember 2004 om utøvelse av fisket i sjøen (utøvelsesforskriften) 19 ble områdebegrensningen tatt bort med virkning fra 1. januar 2009, slik at det nå har et helt generelt virkeområde Fiske med snurrevad Nord for 62ºN er det fastsatt regler som i stor grad begrenser fisket med snurrevad på gytefelt og i kystnære strøk, særlig gjennom bestemmelser om fjordlinjer. Fjordlinjene er trukket langs store deler av kysten fra Stad til Varanger, og innebærer et forbud mot alt fiske med snurrevad innenfor disse linjene (og forbud for fartøy over 15 meter mot å fiske etter torsk med konvensjonelle redskaper). En lignende regulering gjelder ikke sør for 62 N. Det er kun fastsatt noen enkelte begrensninger for snurrevadfiske i Sogn og Fjordane. Det er således forbudt å fiske med snurrevad i Torskangerpollen i Vågsøy kommune, innenfor en linje trukket fra Hendanes til Søre Oppedal i perioden 1. januar til og med 31. mai, jf. forskrift av 4. oktober 1989 om fiske med snurrevad innenfor 4-mils grensen, Sogn og Fjordane. I tidsrommet 1. mars 10. april skal fisket med blant annet snurrevad ikke ta til før kl og må være avsluttet innen kl 14 innenfor en linje fra Sleneset til Vissholmen i Bremangerpollen, jf. forskrift av 4. oktober 1989 om regulering av fisket etter torsk, Bremanger kommune, Sogn og Fjordane. 11

12 5.2.3 Forbud mot å bruke mer enn to tråler Det er forbudt å bruke mer enn to tråler (dobbeltrål) per fartøy i trålfisket sør for 62ºN. Dette forbudet gjelder ikke for trålfisket etter reker og sjøkreps i Skagerrak, og heller ikke for utenlandske fartøy ved fiske i Norges økonomiske sone i Skagerrak (utenfor 12-milen), jf. utøvelsesforskriften Dybdegrense for bruk av trål Det er forbudt å bruke trål innenfor grunnlinjene på grunnere vann enn 60 meter på strekningen svenskegrensen Jærens rev, jf. utøvelsesforskriften 16 bokstav d. Fra Jærens rev og nordover til og med Nord-Trøndelag er grensen 100 meter Tråling etter sjøkreps innenfor 4-milen Det er forbudt å tråle etter sjøkreps innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene utenom Skagerrak, jf. utøvelsesforskriften 15 bokstav g. Tilsvarende begrensning gjelder altså ikke i Skagerrak Bruk av autolinefartøy innenfor 4-milen Det er fastsatt en grense for hvor kystnært havgående linefartøy kan fiske. Det er således forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med liner og som har maskinelt egningsutstyr om bord å sette line innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene. Forbudet gjelder på hele strekningen fra svenskegrensen til grensen mot Russland, jf. utøvelsesforskriften 32 første ledd. Det er gjort unntak for fiske med flyteline etter hyse Bruk av lys i notfisket Notfiske med hjelp av lys skal skje i betryggende avstand fra utsatt fiske- eller fangstredskap, og ikke nærmere enn 100 meter, jf. utøvelsesforskriften 22. Lysing er kun tillatt fra lysebåt som har ankret opp, og avstanden til nærmeste lysbåt må være minst 300 meter når ankringen finner sted. Det kan ikke nyttes større lysstyrke enn lumen og mer enn en lysebåt for hvert deltakende fartøy. 5.3 Periodebegrensninger Forbud mot tråling om natten Innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene på strekningen Stangholmen fyr i Risør kommune til svenskegrensen er det forbudt å fiske etter reker og sjøkreps med trål om natten (mellom kl 20 og 05), med unntak av fiske etter sjøkreps i tidsrommet 1. mai 31. august, jf. utøvelsesforskriften 17 tredje ledd Forbud mot å fiske på søndager og helligdager Sør for 62 N er det forbudt for norske fartøy å tråle etter reker på søndager og helligdager (unntatt 2. påskedag og 2. pinsedag), jf. utøvelsesforskriften 35. I Skagerrak er det dessuten forbudt å fiske makrell, sild og brisling med not på søndager. Fra svenskegrensen til og med Vest-Agder er det i perioden 1. oktober 31. desember forbudt å sette eller trekke teiner på søndager. 5.4 Regler om minstemål, bifangst og seleksjonsinnretninger o.l Minstemål Det er fastsatt minstemål for en rekke arter, herunder torsk, jf. utøvelsesforskriften 43. Nord for 64 N er det forbudt å fiske torsk som er mindre enn 47 cm målt fra snutespissen til enden av sporens ytterste stråler. Sør for 64 N ble minstemålet for torsk økt fra 30 til 40 cm med 12

13 virkning fra 1. januar De fastsatte minstemål (unntatt for hummer og kamskjell) gjelder ikke for fisk til bruk i egen husholdning Innblanding av fisk under minstemål I områdene utenom Skagerrak er det en generell adgang til å ha inntil 10 % av den enkelte art under minstemål i antall i de enkelte fangster, jf. utøvelsesforskriften 46 (gjelder ikke hummer). Ved fiske etter torsk, hyse og sei med trål og konvensjonelle redskap nord for 62ºN er det adgang til å ha til sammen 15 % torsk, hyse og sei under minstemål i antall i de enkelte fangster. I Skagerrak kan landinger av bl.a. torsk inneholde opptil 10 % i vekt av fisk under minstemål regnet for hver art. Ved fiske etter reker skal innblanding av torsk under minstemål ikke overstige 8 eksemplarer per 10 kg reker Maskevidde i trål og snurrevad Sør for 64ºN og vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr er det forbudt å bruke trål eller snurrevad dersom det i noen del av redskapet er mindre maskevidde enn 120 mm, jf. utøvelsesforskriften 3 nr. 2. Ved fiske etter nærmere bestemte fiskeslag er det likevel adgang til å bruke trål med følgende maskevidder, jf. utøvelsesforskriften 4: - Mellom 16 og 80 mm i fisket etter makrell, sild, brisling, vassild, lodde, tobis (mindre enn 16 mm i bestemte perioder), øyepål, kolmule, hestmakrell og polartorsk mm ved fiske etter reker. - Mellom 35 og 80 mm ved fiske etter kolmule med pelagisk trål. I Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr, er det forbudt å bruke trål eller snurrevad dersom det i noen del av redskapet er mindre maskevidde enn 90 mm, jf. utøvelsesforskriften 3 nr. 4. Ved fiske etter nærmere bestemte fiskeslag er det likevel adgang til å bruke snurrevad, trål eller annen not som slepes gjennom sjøen med følgende minste maskevidder, jf. utøvelsesforskriften 5: - 16 mm ved fiske etter brisling, øyepål, kolmule, fjesing, horngjel, bløtdyr, tobis (mindre enn 16 mm i bestemte perioder), knurr og ål mm ved fiske etter vassild - 32 mm ved fiske etter sild, makrell og hestmakrell mm ved fiske etter reker. - Mellom 38 og 80 mm ved fiske etter kolmule med pelagisk trål mm ved fiske etter hvitting. Det samme gjelder ved fiske etter sjøkreps dersom det benyttes kvadratmasker i fiskeposen Minste maskestørrelse i garn Det er forbudt å bruke garn dersom maskestørrelsen er mindre enn 148 mm ved fiske etter torsk, hyse, sei, rødspette, lange, lyr og lysing utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene sør for 62ºN og vest for en rett linje gjennom Lindesnes og Hanstholmen fyr, jf. utøvelsesforskriften 23 andre ledd bokstav f. I Skagerrak er det ikke fastsatt krav til maskestørrelsen i garn, bortsett fra slike som er fastsatt for hele kysten, slik som ved fiske etter kveite, breiflabb og rognkjeks. 13

14 5.4.5 Bifangst I Nordsjøen og i Skagerrak utenfor grunnlinjen kan fartøy som fisker med trål eller reketrål ha inntil 2,5 % bifangst av torsk. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper etter andre arter kan ha inntil 20 % bifangst av torsk. Ved fiske med konsumtrål i Nordsjøen med en minste maskevidde på 120 mm kan fartøy med nordsjøtråltillatelse eller avgrenset nordsjøtråltillatelse ha inntil 20 % bifangst av torsk. Ved fiske med konsumtrål i Skagerrak utenfor grunnlinjen med en minste maskevidde på 90 mm eller ned til 70 mm dersom det benyttes kvadratmasker i fiskeposen, kan fartøy med nordsjøtråltillatelse eller avgrenset nordsjøtråltillatelse ha inntil 10 % bifangst av torsk. Bifangst som nevnt ovenfor skal regnes i rund vekt per uke basert på summen av alle sluttsedler/ landingssedler undertegnet i tidsrommet fra mandag klokken til søndag 24.00, jf. forskrift av 12. desember 2008 om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i I tillegg gjelder følgende: - Ved fiske med småmasket trål sør for 64ºN og vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr skal bifangst av torsk, hyse og sei til sammen ikke overstige 20 % i vekt i de enkelte fangster og ved landing, jf. utøvelsesforskriften 37. Slik bifangst er imidlertid forbudt ved fiske etter norsk vårgytende sild. Ved fiske etter tobis med mindre maskevidde enn 16 mm er det forbudt å ha mer enn 10 % bifangst i vekt av andre fiskearter i de enkelte fangster og ved landing. - Ved fiske etter reker sør for 62ºN og vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr kan bifangst av torsk og hyse ved fiske utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene til sammen ikke overstige 10 % i vekt i de enkelte fangster og ved landing, jf. utøvelsesforskriften I Skagerrak skal bifangsten av torsk og en rekke andre bestemte arter ikke overstige 10 % i vekt av den totale fangst ved bruk av redskap med maskevidde mindre enn 80 mm, jf. utøvelsesforskriften 41. Ved fiske etter hvitting skal slik bifangst ikke overstige 30 %. - Ved fiske etter sjøkreps i Skagerrak med redskap med maskevidde på minst 70 mm, skal bifangst av torsk og en rekke andre arter ikke overstige 70 % i vekt av den totale fangsten, jf. utøvelsesforskriften 42 bokstav a. - Ved fiske etter reker med redskap med maskevidde på minst 35 mm skal bifangsten av torsk og en rekke andre arter ikke overstige 50 % av den totale fangsten, jf. utøvelsesforskriften 42 bokstav b. 5.5 Begrensninger i rekreasjonsfisket Regelverket i Norge Når det fiskes med fartøy som ikke er registrert i merkeregisteret eller fra land, kan det ikke brukes andre redskaper enn håndsnøre, fiskestang og lignende redskaper, én maskindrevet jukse/dorg, garn med samlet lengde på inntil 210 meter, liner med inntil 300 angler og inntil 20 teiner eller ruser, jf. lov av 6. juni 2008 om forvaltning av viltlevende marine ressurser (havressursloven) 22. Begrensningene gjelder også når samme person eller de samme 14

15 personene bruker flere fartøy. Det skal også nevnes at det fra 1. januar 2009 gjelder en omsetningsgrense på kr per person og per fartøy, jf. havressursloven 23. Videre kan ikke-manntallsførte fiskere maksimalt levere kg torsk rund vekt per kalenderår for omsetning, jf. forskrift av 22. desember 2005 om begrensninger i fisket for ikkemanntallsførte fiskere i fiske etter torsk, rognkjeks, makrell og kongekrabbe 2. Av hensyn til hummeren gjelder det strengere regler for bruk av torskeruser på kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Møre og Romsdal enn det som følger av den alminnelige regelen. Her er det forbudt å sette ut torskeruser fra og med 1. mai til og med 31. desember. Det er likevel adgang til å fiske med inntil 10 torskeruser per person og per fartøy fra og med 1. oktober til og med 31. desember, men begrenset slik at totalt antall torskeruser og teiner for hummerfiske til sammen ikke overstiger 10 stk per person og per fartøy. Det kan gis dispensasjon fra torskeruseforbudet til manntallsførte fiskere som skal fiske torsk for omsetning med merkeregistrert fartøy. Personer som ikke er norske statsborgere, og som heller ikke er likestilt med norske statsborgere (ikke bosatt i Norge), kan kun drive sportsfiske med håndholdt redskap i norsk territorialfarvann, jf. lov av 17. juni 1966 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann 3. Salg av fangsten er forbudt EU Reguleringen av rekreasjonsfisket varierer blant landene i EU, men det pågår arbeid blant annet med sikte på å etablere et kontrollsystem for å sikre samsvar med reglene i den felles fiskeripolitikken. En del av diskusjonen om dette kontrollsystemet har dreid seg om elementer knyttet til rekreasjonsfisket. Det er blant annet tale om å etablere ordninger som skal gjøre det mulig å estimere hvor mye som fiskes på ulike bestander, og der fangster fra rekreasjonsfisket skal gå til fradrag på medlemslandenes kvoter når de antas å ha en vesentlig påvirkning. Det foreligger også forslag om at det skal være forbudt å selge fangst fra rekreasjonsfiske (unntatt til veldedige formål). Kommisjonen har dessuten foreslått at rekreasjonsfiske fra båt på bestander som er omfattet av en flerårig (gjenoppbyggings)plan ikke skal kunne foregå uten en fisketillatelse fra det aktuelle medlemslandet, men dette har blitt forkastet av Europaparlamentet Sverige I Sverige er den generelle redskapsbegrensningen i fritidsfisket slik at det kun er adgang til å fiske med garn på inntil 180 meter, line med inntil 100 kroker, ruser, teiner, håndredskap og håv. I hummerfisket kan man maksimalt bruke 14 teiner. Ved fiske med garn, line, ruser og teiner får man sammenlagt ikke bruke mer enn 6 redskap samtidig, jf. förordning (1994:1716) om fisket, vattenbruket och fiskerinäringen 13. Ved fiske etter sjøkreps kan det maksimalt brukes 6 teiner, jf. Fiskeriverkets föreskrifter (FIFS 2004:36) om fiske i Skagerrak, Kattegatt och Östersjön kap. 3 7a. Det gjelder et minstemål på torsk i Skagerrak og Kattegat på 30 cm. Ved fiske etter torsk med garn i dette området skal minste maskestørrelse være 120 mm. Det er dessuten forbudt å fiske torsk innenfor trålgrensen 1 i Skagerrak og Kattegat i perioden 1. januar 31. mars Danmark Fritidsfisket i sjøen i Danmark kan, foruten fiske med stang eller lignende lette håndredskaper, foregå med inntil 6 redskaper av følgende typer: line med inntil 100 kroker, 1 Fra grensen mot Norge og til Tylögrund, Halmstad, går trålgrensen 4 nautiske mil utenfor grunnlinjen, derfra varierer den fra 1 til 3 nautiske mil utenfor en forenklet strandlinje. 15

16 garn, ruser og teiner, jf. bekendtgørelse nr av 11. desember 2008 om rekreativt fiskeri i salt- og ferskvand samt redskabsfiskeri mv. i ferskvand 20. Fiske med ruser er forbudt i perioden 10. mai 31. juli, og krokliner er forbudt i perioden 1. mai 30. september. Det er forbudt å selge fangsten. Det kan maksimalt brukes 3 garn, og hvert garn kan maksimalt være 45 meter langt og ha en høyde på inntil 1,5 meter (bunngarn) eller 3 meter (flytegarn). I perioden 1. juli 15. november er det forbudt å bruke garn med masketørrelse over 100 mm og mindre enn 130 mm. Minstemålet på torsk er fastsatt til 30 cm i Skagerrak/Kattegat og 35 cm i Nordsjøen. Ellers må man for å fiske i sjøen i Danmark som hovedregel være i besittelse av et fiskekort ( fisketegn, gjelder ikke for personer under 18 og over 65 år). Dette kan kjøpes for en dag, en uke eller et år. For fiske med stang trenger man lystfiskertegn (140 DKR per år), for fiske med garn, ruser e.l. må man ha fritidsfiskertegn (275 DKR per år). 16

17 6 OVERSIKT OVER FANGST OG VERDI 6.1 Innledning I punkt 6.2 nedenfor skal det gis en oversikt over total fangst av torsk sør for 62ºN i perioden 2000 til 2008, dvs torsk fisket i hovedområdene 8, 9, 28, 40, 41 og 42. Deretter spesifiseres fangsten i 2008 på redskap, fangstområde og fylket fartøyet er hjemmehørende i. En går så videre og ser på hva norske fartøy hjemmehørende i Sør-Norge har fisket av torsk sør for 62ºN (se punkt 6.3). Fylkesbokstaven i registreringsmerket benyttes til å definere hvor fartøyet er hjemmehørende, og fartøy hjemmehørende i Sør-Norge er fartøy fra Østfold (Ø), Akershus (A), Oslo (O), Aust-Agder (AA), Vest-agder (VA), Rogaland (R), Hordaland (H), Vestfold (V), Buskerud (BD), Telemark (TK) og Sogn- og Fjordane (SF). Det gis også en oversikt over hvor mye torsk sør for 62ºN norske fartøy under 11 meter største lengde hjemmehørende i Sør-Norge har fisket. Vi ser så på den totale fangsten til fartøy hjemmehørende i Sør-Norge i 2008 (punkt 6.4). Her inngår alle fangster uavhengig av fiskeslag og fangstområde. I 2008 er det totalt fisket tonn torsk sør 62ºN. I hht. Fiskeridirektoratets sluttseddelregister er tonn torsk fisket innenfor 12 mil (kyst) og tonn torsk er fisket utenfor 12 mil (hav). Til slutt prøver vi å gi en oversikt over inntektsgrunnlaget til fartøy hjemmehørende i Sør- Norge (punkt 6.5). 6.2 Total fangst av torsk sør for 62ºN Tabellene nedenfor inneholder opplysninger hentet fra Sluttseddelregister per medio mai Tabell 3 gir en oversikt over hvor mye torsk norske fartøy har fisket i perioden sør for 62ºN. Tabell 3: Norske fartøys fangst av torsk sør for 62ºN i perioden År Rundvekt i tonn Verdi i 1000 kroner Som vi ser av tabell 1 ble det i 2008 fisket tonn torsk sør for 62 N til en verdi av knappe 98 millioner kroner. Tabell 4 gir en oversikt over norske fartøys omsatte fangst av torsk sør for 62ºN, fordelt på fartøy som er registrert i merkeregisteret og fartøy som ikke er registrert i merkeregisteret det aktuelle året. 17

18 Tabell 4: Fangst av torsk tatt av norske fartøy fordelt på merkeregistrerte fartøy og ikke-merkeregistrerte fartøy i perioden Rundvekt i tonn Verdi i 1000 kroner År Merkeregistrerte fartøy Ikke-merkeregistrerte fartøy Merkeregistrerte fartøy Ikke-merkeregistrerte fartøy Ikke-merkeregistrerte fartøy er en sekkepost for fartøy vi ikke har opplysninger knyttet til. I hovedsak vil dette være fritidsfiskefartøy. Fangst og fangstverdi på ikke-merkeregistrerte fartøy vil derfor være et estimat på omsatt fangst gjennom salgslagssystemet fra fritidsfartøy. Som vi ser av tabell 4 så er dette falt fra 172 tonn i 2000 til 75 tonn i Fangstverdien er falt fra 2,2 millioner kroner i 2000 til 1,3 millioner kroner i Tabell 5 gir en oversikt over hvordan fangst av torsk sør for 62ºN fordeles på fartøy etter største lengde, grafisk fremstilt i fig. 7. Tabell 5: Fangst (rundvekt tonn) av torsk sør for 62ºN fordelt på største lengde i årene Største lende Under 11 m ,9 m ,9 m ,9 m m og over Totalt Tonn Under 11 m 11-14,9 m 15-20,9 m 21-27,9 m 28 m og over Fig 7: Fangst (rundvekt tonn) av torsk sør for 62ºN fordelt på største lengde i årene

19 Av tabellen/figuren over kan vi se at fartøy mellom 15 og 28 meter har økt sin fangst fra , mens de øvrige gruppene har en lavere fangst i 2008 enn i Tabell 6 og 7 gir en oversikt over redskap og fangstområde for fangst av torsk sør for 62ºN i Redskap er gruppert i redskapsgruppene konvensjonelle, not og trål og fangstområdene er fordelt etter hovedområde. Tabell 6: Fangst og verdi av torsk sør for 62 ºN i 2008 fordelt på redskapsgruppene konvensjonelle, not og trål. Redskap Rundvekt tonn Verdi i 1000 kr Konvensjonell Trål Not 0 6 Totalt Tabell 7: Fangst i 2008 fordelt på fangstområde(hovedområde) og redskapsgruppene trål og konvensjonelle. Hovedområde Konvensjonell Trål Totalt Egersundsbanken-Nordsjøen sør (8) Skagerrak/Kattegat (9) Vikingbanken-Nordsjøen (28) Sørlige Nordsjøen (40) 0 0 Sentrale Nordsjøen (41) Shetland -Nordsjøen nord (42) Totalt Ser en på fangst av torsk sør for 62ºN fisket med konvensjonelle redskap finner vi fordelingen på de ulike redskapstypene i tabell 7. Totalt har 802 fartøy (antall unike registreringsmerker) deltatt i fisket etter torsk sør for 62ºN med konvensjonelle redskap i 2008 og fisket totalt tonn. Ikke-merkeregistrerte fartøy er utelatt. Et registreringsmerke kan ha levert fangst fisket med flere typer konvensjonelle redskap. Summen av antall fartøy i tabell 6 er derfor høyere enn antall fartøy som total har deltatt. Tabell 8: Fangst av torsk sør for 62ºN fordelt på konvensjonelle redskap, Redskap Rundvekt tonn Verdi i 1000 kr Antall fartøy Garn Krokredskap Snurrevad Bur og ruser Annet Totalt Som vi ser av tabell 8 er garn det dominerende redskap i fisket etter torsk sør for 62 N, etterfulgt av krokredskap (line). 19

20 Tabell 9: Fangst og verdi av torsk sør for 62 N i 2008 fordelt på fylket fartøyet er hjemmehørende i. Fylke Rundvekt tonn Verdi i 1000 kr Sogn og Fjordane (SF) Vest-Agder (VA) Møre og Romsdal (M) Rogaland (R) Finnmark (F) Aust-Agder (AA) Hordaland (H) Nordland (N) Telemark (TK) Vestfold (V) Ikke-merkereg. (ZZ) Østfold (Ø) Troms (T) Akershus (A) Oslo (O) Buskerud (BD) Totalt Som vi ser av tabell 9 er Sogn og Fjordane og Vest-Agder de fylkene som har mest fangst av torsk sør for 62 N. 6.3 Oversikt over norske fartøy hjemmehørende i Sør-Norge Tabellene nedenfor inneholder opplysninger hentet fra Fiskeridirektoratets sluttseddelregister per 16. juni Tabell 10: Fangst og verdi av torsk sør for 62ºN for fartøy hjemmehørende i Sør-Norge i perioden 2000 til År Rundvekt tonn Verdi i 1000 kr

21 Tabell 11: Fangst av torsk sør for 62ºN (tonn) fisket av fartøy hjemmehørende i Sør-Norge fordelt på fylker, Fylke Totalt A BD H O R SF TK V VA Ø AA Totalt Som vi ser av tabellen nedenfor er det flest fartøy i gruppen mellom 7 og 11 meter. Dette bildet gjenspeiler seg i samtlige fylker. Flest fartøy med fangst av torsk i 2008 finner vi i Rogaland. Tabell 12: Antall fartøy med fangst av torsk sør for 62ºN fordelt etter fartøyets største lengde, Fylke Største lengde A BD H O R SF TK V VA Ø AA Totalt Opplysn. Mangler Under 6 m ,9 m ,9 m ,9 m ,9 m m og over Totalt Fangst av norske fartøy under 11 meter største lengde hjemmehørende i Sør-Norge Tabell 13: Fangst og verdi av torsk sør for 62ºN for fartøy hjemmehørende i Sør-Norge og største lengde under 11 meter i perioden 2000 til År Rundvekt tonn Verdi i 1000 kr Som vi ser av tabell 13 har fangsten under 11 meter blitt nesten halvert siden Fangstverdien har imidlertid ikke blitt redusert like mye. 21

22 6.5 Inntekt fra andre fiskerier Tabell 14 gir en oversikt over totalfangsten til fartøy hjemmehørende i Sør-Norge, hvor de viktigste fiskeslagene (i verdi) er spesifisert. Tilsvarende tabell med fangst og verdi for fiskeslagene fisket av fartøy under 11 meter hjemmehørende i Sør-Norge finner en i tabell 15. Det er ingen begrensning mht. hvilket område fangstene er tatt. Ferskvannsfisk og pattedyr er holdt utenfor. Fartøy uten opplysninger om største lengde er ikke inkludert i gruppen under 11 meter. Tabell 14: Oversikt over fartøy hjemmehørende i Sør-Norge sine fangster i 2008 sortert etter verdi. Fiskeslag Rundvekt tonn Verdi i 1000 kr Norsk vårgytende sild Makrell Torsk Reke Kolmule Andre fiskeslag Sei Nordsjøsild Hyse Lange Taggmakrell Tobis og annen sil Brosme Breiflabb Lodde IØS/ØGRL/JM Sjøkreps Totalt Torsken utgjør som vi ser ca 10 % av total fangstverdi. Tabell 15: Oversikt over fartøy hjemmehørende i Sør-Norge under 11 meter største lengde sine fangster i 2008 sortert etter verdi. Fiskeslag Rundvekt tonn Verdi i 1000 kr Reke Torsk Makrell Breiflabb Andre fiskeslag Sjøkreps Sei Taskekrabbe Lyr Kystbrisling Ål Hummer Lysing Hyse Lange Pigghå Totalt Torsken utgjør som vi ser ca 19 % av total fangstverdi. 22

23 7 REGULERINGSFORSLAG 7.1 Innledning I norske farvann forvaltes torsk som fire forskjellige bestander: nord for 62ºN som nordøstarktisk torsk og kysttorsk, og sør for 62ºN som nordsjøtorsk og kysttorsk på strekningen Lindesnes svenskegrensen. Nord for 62ºN (Stad) skilles det ved praktisk rådgiving om kvoter og forvaltning mellom nordøstarktisk torsk og kysttorsk. Ved undersøkelse av biologi/genetikk kan torskefangstene splittes fra hverandre i fjordene og langs kysten innenfor et området som strekker seg 12 nautiske mil ut fra kysten. Selv om man gjennom undersøkelser kan skille kysttorsk fra nordøstarktisk torsk, tildeles fiskefartøyene hvert år kvoter som ikke skiller mellom ulike torskebestander. I stedet er det fastsatt reguleringer som skal redusere uttaket av kysttorsk, og bidra til at fisket i større grad foregår på nordøstarktisk torsk. Sør for 62ºN til Lindesnes har torsken i fjordene og langs kysten blitt inkludert i bestandsberegningene av nordsjøtorsk, og har blitt forvaltet og regulert på samme måte som nordsjøtorsk, fordi man har ment at forvaltning av lokale kysttorskpopulasjoner på Vestlandet har vært sterkt påvirket av, og underordnet atferd og forvaltning av nordsjøtorskbestanden. På strekningen Lindesnes svenskegrensen har man gjennom genetiske analyser dokumentert at mye av kysttorsken i fjordene og langs kysten tilhører egne genetiske populasjoner, og i praksis forvaltes disse som en egen kysttorskbestand ved at all torsk som registreres og fiskes innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjen holdes utenfor ved beregning av torskebestanden i Nordsjøen og Skagerrak. Som fremstillingen ovenfor viser, er det vesentlige forskjeller i reguleringen av fiskeri som påvirker uttaket av (kyst)torsk i henholdsvis Nordsjøen og Skagerrak. I rapport 5/2008 uttaler Havforskningsinstituttet at det ikke er noen biologiske grunner til å forvalte kysttorsken på Vestlandet og Skagerrak på ulike måter, og foreslår at fiskeriene langs hele kysten fra Stad til svenskegrensen bør forvaltes med like tekniske reguleringer, og som en egen enhet uavhengig av Nordsjøtorsken, likevel slik at det tas hensyn til tilførsel av yngel fra Nordsjøen når dette observeres. Fiskeridirektoratet er enig i at reguleringer som skal bidra til oppbygging av kysttorskbestanden(e) fra Stad til svenskegrensen i utgangspunktet i størst mulig grad bør være like langs hele kyststrekningen. I forbindelse med kvoteforhandlingene mellom Norge og EU for 2009 ble EU informert om at Norge vil harmonisere de tekniske reguleringene i Nordsjøen og Skagerrak. Dette innebærer at det tekniske regelverket i Skagerrak skal gjennomgås med sikte på å bringe det opp på samme nivå som i Nordsjøen. Fiskeridirektoratet arbeider for tiden med dette harmoniseringsarbeidet, som blant annet vil bety at minste tillatte maskevidde ved fiske med stormasket trål i Skagerrak vil være på 120mm. Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvilke tekniske reguleringer som skal gjøres gjeldende innenfor grunnlinjen eller innenfor 4 nautisk mil fra grunnlinjen. Hovedmålsettingen med dette arbeidet er å sikre at de tekniske reguleringene i Skagerrak løftes til et forsvarlig nivå, og de skal gjelde for alle fartøy som fisker i Norges økonomiske 23

24 sone i Skagerrak. Det vil imidlertid være en naturlig følge av dette arbeidet at også tekniske reguleringer innenfor grunnlinjen i Skagerrak revideres. 7.2 Minstemål Havforskningsinstituttet foreslår at minstemålet for all torsk som fiskes sør for 62 N bør økes fra 30 cm til 36 cm, uavhengig om det er i hav- eller kyst-/fjordområder, og at minstemålsbestemmelser for yrkesfiskere innføres også som (anbefalte) minstemål for fritids- og turistfiskere. Fiskeridirektoratets kommentar: Som nevnt tidligere ble minstemålet for torsk sør for 64ºN økt fra 30 til 40 cm med virkning fra 1. januar Diskusjonen om å innføre minstemål også i fritids- og turistfisket har hatt stor aktualitet de senere år, blant annet som følge av et stadig sterkere fokus på at ressursene skal utnyttes på en bærekraftig måte. Det har dessuten vokst frem en ny næring knyttet til et voksende turistfiske i Norge, noe som fører til økt press på fiskeressursene i fjorder og kystnære strøk. Selv om det hittil ikke er fastsatt formelle regler om minstemål i fritids- og turistfisket, har fiskerimyndigheter og forskjellige organisasjoner og tjenestetilbydere innenfor fritids- og turistfiskesegmentet oppfordret til å utøve fisket slik at man så langt som mulig unngår uttak av fisk under det minstemålet som gjelder for fangst som skal omsettes. Mange rekreasjonsfiskere ser også verdien av å spare småfisk, og heller dreie fangsten over mot større individer. Det kan imidlertid oppfattes som et paradoks at denne tankegangen ikke reflekteres direkte i regelverket, ettersom reglene om minstemål ikke gjelder for fisk til egen husholdning. Fra flere hold er det pekt på at det vil styrke arbeidet med å fremme holdninger om bærekraftig fiske dersom reglene om minstemål også gjøres gjeldende i fritids- og turistfisket. Spørsmålet om å innføre minstemål i fritids- og turistfisket bør imidlertid ikke vurderes kun i forhold til kysttorskforvaltningen sør for Stad, men for hele kysten, og også for andre fiskeslag enn torsk. Havforskningsinstituttet gjennomfører for tiden et treårig kartleggingsprogram for å utvikle kostnadseffektive metoder for å estimere fiskeinnsatsen, hvilke arter som fanges og størrelsen av fangstene (antall og vekt) tatt av fisketurister i ulike regioner. Kartleggingen startet i januar 2007, og utføres gjennom et samarbeid med turistfiskebedrifter langs norskekysten. Blant annet med utgangspunkt i resultatene fra dette prosjektet vil det være naturlig å vurdere minstemål i fritids- og turistfisket. Forslag om minste maskestørrelse i garn og om fluktåpninger i ruser og fisketeiner (se nedenfor) vil uansett kunne bidra til å redusere fangst av torsk under minstemål. 7.3 Seleksjon i garn, ruser og teiner Havforskningsinstituttet foreslår at minste maskestørrelse i alle bunngarn (inkl. trollgarn) settes til 63 mm stolpelengde/halvmaske (10 omfar) hele året. Dette tilsvarer en strekt maske/maskestørrelse på 126 mm, og det påpekes at slike garn vil beskatte 2 år gammel torsk, hvor bare enkelte individer har rukket å bli kjønnsmodne. Garn med maskestørrelse på 126 mm kan fange 10 % av fisk som er mindre enn 44 cm, noe som synes å passe bra i forhold til minstemålet på 40 cm og en adgang til innblanding av inntil 10 % av torsk under minstemål. 24

25 I faststående redskap (f.eks. torskeruser, fisketeiner) med mindre halvmaske/stolpelengde enn 63 mm monteres minst to fluktåpninger med minst 63 mm diameter/stolpelengde på hver side i bakerste kammer. Fiskeridirektoratets kommentar: I kapittel 6 (tabell 8) så vi at garn er et nokså dominerende redskap når det gjelder registrerte torskefangster sør for 62ºN. Som Havforskningsinstituttet påpeker, foregår mye av fisket på gytemoden torsk (dvs mest 4 år og eldre) i perioden januar - april. Det er imidlertid uheldig at det i Skagerrak og innenfor 4-milen på Vestlandet er anledning til å fiske med garn uten noen minste maskestørrelse, og som dermed også kan fange torskeyngel/småtorsk. Fiskeridirektoratet anser forslaget om å innføre en minste maskestørrelse på 126 mm i alle bunngarn i hele området, for både yrkes- og fritidsfiske, som et viktig tiltak for å redusere fangst av torsk under minstemålet. For å redusere fangst av torsk under minstemålet, er Fiskeridirektoratet også enig i at fiske med ruser eller fisketeiner bare bør tillates dersom det er innmontert fluktåpninger i tråd med forslaget fra Havforskningsinstituttet, dvs minst en fluktåpning på minst 63 mm i diameter på hver side i bakerste kammer. Det bør åpnes for å kunne gjøre unntak ved fiske etter leppefisk. 7.4 Redskapsbegrensninger i rekreasjonsfisket (garnlengde, krokantall, ruse-/teinefiske, juksamaskin) Havforskningsinstituttet anbefaler å redusere samlet lengde på garn i fritidsfisket fra nåværende 210 meter (7 garn) til 150 meter (5 garn). Det anbefales videre å redusere totalt antall kroker i fritidsfisket med line fra 300 kroker til 120 kroker per båt/mann. Det bør dessuten vurderes forbud mot juksamaskin i fritidsfisket sør for Stad. Havforskningsinstituttet anbefaler videre å redusere antall torskeruser i fritidsfisket til maksimum 5 stk. per båt/mann, og å la forbudet mot torskeruser i sommermånedene gjelde hele kysten. Det foreslås forbud mot bruk av åleruser, slik at det eventuelt bare blir tillatt å fiske etter ål med teiner. Alternativt foreslår HI at det blir tillatt for et begrenset (lisens) antall yrkesfiskere med et begrenset antall ruser. Alt fritidsfiske må skje med åleteiner. Havforskningsinstituttet viser til undersøkelser som indikerer at norske fritidsfiskere årlig fisker ca tonn fisk fra Stad til svenskegrensen, hvorav anslagsvis tonn er torsk. Årlige torskefangster i turistfisket på Vestlandet og Skagerrak anslås til henholdsvis ca eller 1500 tonn torsk, avhengig av hvilke beregninger som legges til grunn. Fiskeridirektoratets kommentar: Det hefter noe usikkerhet ved beregningene av omfanget av fritids- og turistfisket, men det er likevel en klar indikasjon på at fangstene av torsk samlet sett er forholdsvis store. Til sammenligning tildeles det for 2009 kvoter til yrkesfiskerne på til sammen ca tonn torsk i Nordsjøen og 133 tonn torsk i Skagerrak. Det er således grunn til å tro at den uregistrerte fangsten av torsk i fritidsfisket er større enn den registrerte fangsten (yrkesfisket). Fritidsfiskerne må derfor være beredt til å ta en vesentlig del av belastningen ved gjenoppbyggingen av kysttorskbestandene. For å redusere fiskepresset er det nødvendig med strengere innsatsregulering, og ikke minst er det behov for en god håndheving og tilstedeværelse av kystvakt og Fiskeridirektoratets kontrollorgan i regionene. Under Fiskeridirektoratets oppsynsvirksomhet avdekkes for eksempel ikke sjelden 25