FORVALTNING AV KYSTTORSK PÅ VESTLANDET OG SKAGERRAKKYSTEN, FORSLAG TIL NYE FORVALTNINGSTILTAK

Transkript

1 FISKERIDIREKTORATET Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Anne Kjos Veim Boks 8118 Dep Telefon: Seksjon: 0032 OSLO Vår referanse: 09/14459 Deres referanse: Vår dato: Deres dato: FORVALTNING AV KYSTTORSK PÅ VESTLANDET OG SKAGERRAKKYSTEN, FORSLAG TIL NYE FORVALTNINGSTILTAK 1. Innledning Det vises til Høringsnotat om kysttorskforvaltning på Vestlandet og langs Skagerrakkysten som ble lagt frem 17. juni 2009, orientering i Reguleringsrådet 18. juni 2009 og høringsmøter langs kysten i perioden juni. Frist for å komme med skriftlige innspill ble satt til 1. September. Høringsmøtene langs kysten var jevnt over godt besøkt, det ble arrangert møter i Fredrikstad, Arendal, Lindesnes, Stavanger og Måløy. Bakgrunnen for høringsnotatet og høringsmøtene er en rapport fra Havforskningsinstituttet, (HI) i serien Fisken og Havet nr 5/2008; Kysttorskforvaltning på Vestlandet og langs Skagerrakkysten, med undertittelen: Vurdering av status for kysttorsk på strekningen svenskegrensen - Stad med forslag om forvaltningstiltak. Fiskeridirektoratets høringsnotat bygger i stor grad på rapporten fra HI, selv om ikke alle forslagene sammenfaller. Høringsnotatet har en oppsummering av følgende forslag til tiltak som må drøftes: Fritidsfiske: - Minstemål, - Redusere tillatt redskapsmengde, - Omsetningsforbud for torsk, - Forbud mot torskeruser, - Fluktåpninger i teiner og ruser (63 mm på hver side i bakerste kammer) Garnfiske: - Minste tillatte maskestørrelse i garn settes til 126 mm (også i fritidsfiske). Rekefiske: - Påbud med bruk av sorteringsrist med maksimal spileavstand på19 mm - Forbud mot bruk av oppsamlingspose Sjøkrepsefiske: - Kun tillatt med teinefiske innenfor 4 nm grensen Fjordlinjebegrepet innføres: - Grunnlinjen gis fjordlinjestatus - Forbud mot å fiske med snurrevad innenfor fjordlinjen - Kun tillatt for fartøy under 11 meter å fiske direkte etter torsk innenfor grunnlinjen Postadresse: Postboks Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

2 Lysfisket: - Kartlegge fangstsammensetningen i fangstene når det brukes lys - Kartlegge omfanget av lysfisket Verneområder: - Det bør vurderes innført nye verneområder etter forslag fra Havforskningsinstituttet - Nye verneområder bør vurderes i samarbeid med lokalbefolkningen og det bør legges stor vekt på at det er mulig å holde kontroll med verneområdene Skarv: - Åpne for jakt på all skarv i området sør for 62 N i perioden / noe som samsvarer med jakttiden for flere måkearter. Sel: - Regelmessige tellinger av både steinkobbe og havert for å overvåke utviklingen - Vurdere utvidet jakt i områder med sterkt voksende bestander Oppsyn og håndheving: - Ønskelig med bedre dekning av oppsynsfartøy i området sør for Trøndelag. - Holdningsskapende arbeid og forståelse for behovet for kontroll Overvåking og stenging av fiskefelt: - Følge opp med utgangspunkt i prosess med EU. Oppdrett: - Implementere regjeringens strategi for bærekraftig torskeoppdrett Informasjon: - Videreføre og styrke arbeidet med informasjon om bestandssituasjon og reguleringer Forskningsbehov: - Bidra til synliggjøring av behov for forskning for å øke kunnskapen om torsken og dens omgivelser Det kom inn 52 høringsuttalelser. Nedenfor følger gjennomgang av de ulike forslagene til tiltak. Det kom også inn en del merknader av generell karakter. 2. Generelle merknader Norges Fiskarlag slutter seg til målsettingen for arbeidet, slik det er formulert i Høringsnotatet, men ønsker en sterkere forpliktelse til at man tar hensyn til kystsamfunn og fiskerinæring. Videre påpeker Norges Fiskarlag at det i den organisasjonsmessige behandlingen i Norges Fiskarlag er uttrykt mistro for grunnlaget for utredningen. Det begrunnes med at metoder som danner utgangspunkt for vurderingene ikke samsvarer med det som er vanlig praksis i norsk fiskeri i det berørte område, og det er heller ikke tatt inn andre veldokumenterte resultat fra norsk fiskeri. Norges Fiskarlag foreslår at det iverksettes grundigere undersøkelser av fangstsammensetningen i de forskjellige fiskeriene og vurderes hva som kan være alternative innsatsområder for en beskyttelse av fjordtorsken i forhold til yrkesfiskeren. Norges Fiskarlag mener videre at det er klare forskjeller i hvordan et kystfiske drives på Sør- og Vestlandskysten og hvilke konsekvenser foreslåtte tiltak får for yrkesfiskeren. Norges Fiskarlag viser til reguleringer på ål og hummer og krever at før det iverksettes ytterligere reguleringstiltak som berører yrkesfiskeren, iverksettes et utredningsarbeid med fokus på yrkesfiskeren, fiskerinæringen og lokalsamfunn. Norges Kystfiskarlag mener at bestandssituasjonen og utviklingen for kysttorsk sør for 62 N ikke er tilstrekkelig dokumentert. Det vises til at det blant annet ikke foreligger tidsserier som kan fortelle noe om bestandssituasjonen på Vestlandskysten. Norges Kystfiskarlag uttrykker at kunnskapsgrunnlaget 2

3 for å iverksette målrettede tiltak med sikte på en gjenoppbygging av kysttorskbestanden anses lite tilfredsstillende, og at økt forskningsinnsats må prioriteres. FHL støtter seg i hovedsak til uttalelser fra lokale fiskarlag og fra Norges Fiskarlag. Skagerrakfisk uttrykker sterk bekymring for yrkesfiskeren og kystsamfunnene og mener at Fiskeridirektoratet i sine forslag ikke har tatt tilbørlig hensyn til disse. Norges Fritids- og småfiskerforbund har deltatt aktivt både i høringsmøter og i den skriftlige høringen og uttrykker tilfredshet med at det ble arrangert høringsmøter. Forbundet sier at reguleringene må oppfattes som fornuftige av brukere av sjøen for at de skal fungere. De sier videre at det kan være nødvendig med drastiske tiltak og at det derfor kan bli nødvendig med støttetiltak for de av yrkesfiskerne dette berører. Greenpeace er svært fornøyd med at det blir foreslått tiltak for å bedre bestandssituasjonen for kysttorsk, og vil i denne forbindelse prioritere yrkesfiskerne i oppbyggingsfasen. Greenpeace sier de registrerer at det er godt dokumentert at det er gruppen fritidsfiskere som er de som beskatter kysttorsken hardest og det bør i følge Greenpeace strammes betraktelig inn på denne gruppens rettigheter. I høringsnotatet ga Fiskeridirektoratet uttrykk for at reguleringene som skal bidra til oppbygging av kysttorskbestanden(e) fra Stad til svenskegrensen i utgangspunktet i størst mulig grad bør være like langs hele kyststrekningen. Gjennom det som har kommet fram i høringsmøtene og i den skriftlige høringen har vi imidlertid kommet til at det likevel vil være behov for i noe grad å differensiere reguleringene slik at de kan målrettes med hensyn til lokale forhold. Gjennom arbeidet med kysttorskreguleringer og gjennom høringen har det framkommet et åpenbart behov for ytterligere dokumentasjon/forskning i forhold til enkelte av forslagene til reguleringstiltak. Tiltak for gjenoppbygging av kysttorskbestanden(e) må derfor etter Fiskeridirektoratets oppfatning måtte innføres etter hvert som tilstrekkelig dokumentasjon foreligger. 3. Fritids- og turistfiske I høringsnotatet fremkommer det at det allerede er innført 40 cm som minstemål for torsk sør for 62 N for yrkesfiskerne. Dette ble innført 1. januar Fra 1. januar 2010 ble dette minstemålet også gjort gjeldende i fritids- og turistfisket. Tiltak i forhold til innføring av minstemål er således allerede på plass. Norges Jeger og Fiskerforbund, (NJFF), sier i sin høringsuttalelse at de ønsker å differensiere mellom stang/håndsnøre og annet redskap i fritidsfisket. Fiskeridirektoratet ser at dette i noen situasjoner kan være et hensiktsmessig skille, men ønsker å holde reglene så generell og enkle som mulig. NJFF ønsker også mest mulig like redskapsbegrensninger i de skandinaviske landene (Danmark). Seleksjon i garn og ruser: Fiskeridirektoratet gikk i høringsnotatet inn for en minste maskestørrelse i alle bunngarn (inklusiv trollgarn) på 126 millimeter (hel maske) for fritidsfiske. Dette tilsvarer 10 omfar (63 millimeter stolpelengde/halvmaske). Maskestørrelsen harmoniserer med et minstemål på 40 cm for torsk. Vi legger til grunn at det er behov for en viss overgangsperiode, og vil foreslå at minste maskestørrelse i garn iverksettes fra 1. januar

4 De som har uttalt seg om maskestørrelse i bunngarn er positiv til en minste maskestørrelse på 126 mm, og at den bør gjelde både fritids- og yrkesfisket. Når det gjelder fisketeiner og fiskeruser kan det være hensiktsmessig med en fluktåpning. Havforskningsinstituttet foreslo i sin rapport en fluktåpning på 63 mm diameter. De som har uttalt seg om dette forslaget har sagt seg enig. En slik åpning kan imidlertid innebære noe tap av fangstbar størrelse av blant annet sei og lysing. Etter en totalvurdering har Fiskeridirektoratet kommet til at en ikke vil fremme dette forslaget i denne sammenheng. Redusere tillatt redskapsmengde: I dag er tillatt garnmengde i fritidsfiske 210 meter, eller tilsvarende 7 garn a 30 meter. Fiskeridirektoratet gikk i høringsnotatet inn for å begrense bruken av garn til maksimalt 150 meter per person og per båt. En diskuterte muligheten for å halvere antall krok det tillates å bruke, samt hvorvidt juksamaskin skulle være tillatt. Flere av høringsinstansene var positive til å redusere antall garn tillatt brukt i fritidsfisket, blant annet Norges Jeger og Fiskerforbund, mens Norges Fritids- og småfiskerforbund mener forslaget vil ha liten virkning. Når det gjelder line og juksa var det ulike innspill. I forhold til ruser er det allerede innført forbud fra 1. mai til 31. desember på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Møre og Romsdal fylke. For å ha en mest mulig praktisk rettet regulering har vi kontaktet garnfabrikanter som uttaler at den mest vanlige garnstørrelsen er 27, 5 meter, men at det også selges en del garn med lengde 55 meter. Det vil derfor være hensiktsmessig å ha en maksimal tillatt garnmengde som er tilpasset dette. Fiskeridirektøren går inn for å redusere tillatt garnmengde i fritidsfiske fra 210 meter til 165 meter. Dette tilsvarer 6 garn a 27,5 meter eller 3 garn a 55 meter. Fiskeridirektøren foreslår at de andre begrensningene forblir uendret. Garnfisket i fritidsfisket: Videre er det gjennom høringen kommet et forslag om garnforbud på grunt vann i juli-august i Skagerrak. Dette vil være et tiltak som vil redusere fiskedødelighet generelt, og ikke kysttorsk spesielt. Dette er et forslag som således ikke har vært gjenstand for høring, men som ventes å ha en positiv effekt. Forslaget er blant annet fremmet av Havforskningsinstituttet på høringsmøtene. Fiskeridirektøren velger å foreslå et forbud mot fiske med bunngarn grunnere enn 50 meter i perioden juli-august i Skagerrak. Omsetningsforbud for torsk i fritidsfisket: Fiskeridirektoratet legger i høringsnotatet opp til innspill på om det fortsatt skal være tillatt for fritidsfiskere å fiske 2000 kg torsk for omsetning per kalenderår. Det fremkommer i høringsinnspillene ulike holdninger til dette spørsmålet. Fiskeridirektøren anbefaler omsetningsforbud for torsk både nord og sør for 62 N. 4

5 4. Garnfiske Det vises til det som er sagt under punkt 3 om minste maskstørrelse i garn i fritidsfisket, også i yrkesfisket foreslås en minste maskestørrelse på 126 mm. Fiskarlaget Sør har pekt på at en slik minste tillatte maskestørrelse vil kunne innebære at man taper fangst av blant annet lysing av relativt stor størrelse. Fiskarlaget Sør ber om at det i overgangsfasen gjennomføres en kartlegging med hensyn på tap av fangst av ulike arter ved en maskestørrelse på 126 mm. Fiskeridirektoratet opprettholder forslaget om minste maskestørrelse i garn for yrkesfiskere på 126 mm, og at dette iverksettes fra 1. januar For å verne torsken i gytetiden på gytefeltene er det i høringen foreslått et forbud mot bunngarn grunnere enn 50 m i perioden februar- mars i området fra Svenskegrensen til og med Telemark. Et slikt forbud kan også på sikt vurderes utvidet vestover til Lindesnes. Et slikt forbud vil måtte gjelde både yrkesfiskere og fritidsfiskere. Fra forskere ved Havforskningsinstituttet har vi fått opplyst at perioden 15. februar 15. april i hovedsak vil være dekkende for gytetiden. Videre er det området fra Telemarkskysten og østover det står dårligst til med kysttorskbestanden. Fiskeridirektoratet vil foreslå at det i området Svenskegrensen og til og med Telemark innføres et forbud mot bunngarn grunnere enn 50 meter i perioden 15. februar til 15. april for både yrkesfiskere og fritidsfiskere. Det bør etter Fiskeridirektoratets oppfatning vurderes innført et daglig røktingskrav i fisket med bunngarn sør for 62 N med unntak for fisket etter breiflabb. Dette bør gjøres i en egen prosess og Fiskeridirektoratet vil ta initiativ til en slik prosess. 5. Rekefisket Innføring av sorteringsrist i rekefisket er trukket frem som et velrettet tiltak for å verne blant annet kysttorsk. Flere av høringsinnspillene går inn for å innføre sorteringsrist i rekefisket for å verne småtorsk. Norges Fiskarlag er skeptisk til dette forslaget og peker på at forbud mot oppsamlingspose, en metode som tar vare på konsumfisk i tillegg til reke, vil føre til at rekefartøyene ikke oppnår nødvendig lønnsomhet og umuliggjør muligheten for næringsfiske. De sier at det i Skagerrak er nødvendig å opprettholde de inntjeningsmulighetene for fartøyene som i dag ligger i å ta vare på all fisk som blir fanget. Det sies at et flertall av de større reketrålerne i dag i stor grad bruker sorteringsrist med en oppsamlingspose for fisk slik at man får mest mulig rene rekefangster samtidig som en tar vare på konsumfisken. Oppsamlingsposene som brukes sies å ha en maskevidde på millimeter. Dermed hevdes det at en tar vare på fisk over ca 2 kg, mens mindre fisk blir selektert ut. Det argumenteres for at man tråler i lav fart og dermed får minimalt med fisk. Fangsten som tas i oppsamlingsposene er sagt å være mest sei og lysing, men også annen fisk. Det meste av rekefisket hevdes å foregå utenfor grunnlinjen. Vi har fått høringsuttalelser fra en rekke landanlegg/mottak/fiskeutsalg og disse sier de er svært avhengig leveranser fra reketrålerflåten for å opprettholde driften, dette gjelder både leveranser av reker og av fisk som reketrålerne får som bifangst. De minste reketrålerne som gjerne tråler i trange fjordfarvann bruker ikke sorteringsrist pga manøvreringsdyktigheten. Det er imidlertid innenfor grunnlinjen forbudt å tråle grunnere enn 60 meter på kyststrekningen Svenskegrensen Jærens rev. 5

6 Fiskeridirektoratet foreslår å innføre påbud om bruk av sorteringsrist i rekefisket. Spileavstanden skal være maksimalt 19 mm. Som en midlertidig ordning foreslås det å gi tillatelse til å benytte en oppsamlingspose med minste maskevidde på 120 millimeter innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjen. Fartøy som har særlig problemer med å benytte rist på grunn av fartøystørrelse og størrelsen på fangstfeltet kan gis en midlertidig dispensasjon fra påbudet inntil egnet ristteknologi er på plass. Fiskeridirektoratet foreslår at fartøy under 11 meter som fisker i området fra Svenskegrensen til og med Telemark gis et midlertidig unntak fra ristpåbudet inntil egnet ristteknologi er på plass. Både en midlertidig ordning med bruk av oppsamlingspose innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjen og fritaket fra å bruke sorteringsrist for fartøy under 11 meter øst for Aust-Agder kan ha en negativ effekt på kysttorskbestanden(e). Det er derfor av avgjørende betydning at dette følges opp med overvåkning og dokumentasjon av fangstsammensettingen og med et utviklingsarbeid med hensyn på å utvikle egnet ristteknologi for de minste fartøyene. 6. Sjøkrepsefisket Gjennom møtene og gjennom den skriftlige høringen er det fremkommet sterk motstand mot Fiskeridirektoratets forslag om at det kun skal være tillatt å fiske sjøkreps med teiner innenfor 4 nautiske mil og at det for øvrig skal være påbudt med sorteringsrist med 35 mm spileavstand i krepsetrålfisket. Fiskeridirektoratet mener det er behov for bedre kunnskap om fangstsammensetningen i krepsetrålfisket, og vil skaffe tilveie et bedre kunnskapsgrunnlag før en vil foreslå tiltak i krepsetrålfisket. Slik kunnskapsinnsamling vil foregå i løpet av Det må påregnes at det i nær framtid også vil bli foreslått tiltak i Skagerrak i dette fisket med hensyn på å sikre et bærekraftig fiskeri. 7. Fjordlinjer Fiskeridirektoratet foreslo i høringen å følge forslaget fra Havforskningsinstituttet om å etablere fjordlinjer sør for 62 N på samme måte som nord for 62 N. I høringsmøtene og i den skriftlige høringen har mange argumentert mot fjordlinjene. Fiskeridirektoratet har vurdert saken og har kommet til at vi på bakgrunn av høringsinnspillene foreløpig ikke vil gå videre med dette forslaget. 8. Lysfisket etter brisling og sild Flere har uttrykt seg i sterke ordelag med hensyn til å forby fisket med lys. Det har i liten grad blitt undersøkt hva og hvor mye notfangster i fisket med lys inneholder av bifangst. Fiskeridirektoratet har derfor foreslått at en skal foreta en kartlegging av dette fisket. Havforskningsinstituttet har foreslått at det kun skal være lov å fiske med lys i perioden august-desember og på dypere enn 100 meter. Dette vil i praksis bety en slutt på lysfisket. Vi har bedt Fiskeridirektoratets region sør om bistand i forhold til dokumentasjon av bifangstsammensetningen i fisket etter brisling og sild med lys. Videre må det også kartlegges hvilken 6

7 effekt slikt fiske har på de lokale fiskeplassene. På grunn av isforholdene en hadde i Skagerrak i vinter er dette arbeidet noe forsinket. 9. Verneområder I høringsnotatet ble det annonsert at en ville foreslå verneområder, men at disse vil bli nøye vurdert i samarbeid med lokalbefolkningen. Fiskeridirektoratet har gitt Region Sør i samarbeid med Havforskningsinstituttet i oppdrag å foreslå egnede områder på Skagerrakkysten for vern i forhold til kysttorsk. Dette arbeidet skal gjennomføres i løpet av 2010 og en har anbefalt at en i dette arbeidet benytter erfaringen med utvelgelsen av hummerreservatene. Flere har uttalt seg positiv til bruk av verneområder som reguleringsverktøy. Fiskeridirektoratet vil komme tilbake med forslag til egnede områder. 10. Predatorer Skarv: Fiskeridirektoratet foreslo i høringsnotatet å utvide jakten på skarv etter et forslag fra Havforskningsinstituttet. Fiskeridirektoratet foreslo i høringen å følge opp saken overfor Direktoratet for naturforvaltning, (DN). DN skriver i sin høringsuttalelse at predasjon fra skarv ville trolig ikke ha noen skadelig innvirkning på bestandene av kysttorsk dersom disse var i god forfatning. Med dagens tilstand på bestandene av kysttorsk kan man likevel ikke se bort fra at naturlig predasjon har en effekt. DN sier at det ikke er ønskelig å endre jakttiden for skarv. Hovedargumentet mot en slik utvidet jaktperiode er at dette vil kunne øke beskatningen av atlantisk storskarv og toppskarv. Dette er bestander som er lave, mens den observerte økningen er på kontinental storskarv. DN sier de vil arbeide videre med å utrede alternative virkemidler for å begrense påvirkningen på bestandene av kysttorsk fra kontinental storskarv og som ikke samtidig truer bestandene av atlantisk storskskarv og toppskarv. Fiskeridirektoratet vil følge opp dette arbeidet overfor DN. Sel: Det fastsettes årlige kvoter for kystsel. Fiskeridirektoratet har valgt å følge tilrådningene fra Sjøpattedyrrådet, noe som har gitt noe høyere kvoter sammenlignet med rådene fra Havforskningsinstituttet. Det bør foretas jevnlige tellinger og Fiskeridirektoratet vil ta ut mer sel dersom tellingene gir grunnlag for dette. Det er ikke framkommet noe i høringer som tilsier at vi skulle skifte tilnærming. 11. Oppsyn, håndheving og informasjon Gjennom blant annet høringsmøtene er det kommet ønske om lokale oppsynsmenn. Fiskeridirektoratet viser til tidligere erfaring med denne oppsynsformen og vil foreløpig ha et sterkt fokus på overvåkning, kontroll og informasjon gjennom samarbeid med kystvakt, politi, oppsynstjeneste utført av andre sektormyndigheter, påtalemyndighet, miljøorganisasjoner og med andre interesseorganisasjoner. Det er viktig at det bygges brede relasjoner ikke minst for å fremme holdningsskapende arbeid og forståelse for behovet for vern. 7

8 Fiskeridirektoratet har laget en handlingsplan for informasjonsarbeid rettet for rekreasjonsfisket, som vil bli fulgt opp i tiden framover. Et aktivt informasjonsarbeid og synlighet langs kysten utgjør et viktig bidrag for en bedre ressursforvaltning. 12. Overvåkning og stengning av felt HI har foreslått en overvåkning og stengning av trålfelt for sjøkreps og reke etter modell fra nord for 62 N. Dette må ses i sammenheng med at det er innført et RTC regime for Nordsjøen. Regimet skal evalueres og vil kunne bli utvidet. 13. Oppdrett Fiskeridirektoratet vil bidra til å følge opp Regjeringens strategi for bærekraftig oppdrett. 14. Forsknings- og dokumentasjonsbehov Fiskeridirektoratet mener det er svært viktig å følge opp strengere reguleringstiltak med innsats på forskning for å øke kunnskapen om torsken og de omgivelsene den lever i. Gjennom høringen er det påpekt flere områder hvor forskningsgrunnlaget for å foreslå tiltak er tynt, samt konkrete kunnskapshull. Det er viktig å få et godt grunnlag for reguleringstiltakene for å kunne gjennomføre en god og legitim forvaltning. Fiskeridirektoratet mener derfor det bør prioriteres å gjennomføre forskning og dokumentere behovet for tiltak. Forslag til forskriftsforslag vil bli ettersendt. Med hilsen Liv Holmefjord Fiskeridirektør Aksel Eikemo Direktør 8