Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009"

Transkript

1 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge de arts- og tallrike fiskebestandene i Frøylandsvatnet. Undersøkelsene viste at det var en svært tallrik bestand av lagesild i 5 og våren 6. For å redusere bestanden ble det gjennomført utfisking av lagesild i 6 og 7, og etterundersøkelser viste at bestanden ble betydelig redusert. Det største uttaket ble gjort sensommer og høst 6. Det ble også fisket ut noe lagesild og noe sik i 7. Undersøkelsene har vist at rekrutteringen av lagesild i Frøylandsvatnet varierer mye mellom år, selv om gytebestanden er tallrik. Dette er et vanlig fenomen i noen lagesildbestander. Det betyr at det ikke er nødvendig med årlig utfisking av lagesild, men at det kan være viktig å gjøre enkle årlige undersøkelser for å vurdere rekrutteringen av fisk. Det ble ikke gjennomført prøvefiske i Frøylandsvatnet i 7, men styringsgruppen i Aksjon Jærvassdrag besluttet at det skulle gjennomføres et enkelt prøvefiske høsten for å kartlegge bestandsutviklingen etter utfiskingen. Det ble også bestemt at en skulle gjenta et likt prøvefiske i september 9 for å følge utvilklingen videre. Formålet var å undersøke styrken på lagesildårgangene som er født etter utfiskingen, samt å vurdere behovet for videre tiltak. Dette notatet oppsummerer resultatene fra prøvefisket som ble gjennomført i 9. Fisket er gjort på tilnærmet de samme stasjonene alle år, med samme antall og type garn, og på tilnærmet samme tidspunkt. September er valgt fordi prøvefisket i 5, som ble gjennomført i både juni og august, viste at årsungene av lagesild vandrer ut i de frie vannmassene i løpet av høsten og da er store nok til å bli fanget i flytegarn. Resultatene fra 9 blir sammenlignet med prøvefiskene i 5 og år for å vise utviklingen over tid. Metoder Prøvefisket ble gjennomført den.-. september 9. Det ble satt bunngarn på tre stasjoner (stn, 7. og 9, se fig. 1). På hver stasjon be det satt 3 bunngarn fordelt på dybdeintervallene 3-5 m, 5- m og dypere enn m (figur 1). Fordelingen av fisk ute i de frie vannmassene ble undersøkt med 3 flytegarn på en stasjon ved Gunnarsberget ved Klepp Stasjon (stn., fig. 1). Disse garna ble satt på i dybdeintervallene

2 mellom -4 m, 5-9 m og - m. Alle prøvefiskestasjonen som ble benyttet i 9 og lå i det nordre bassenget, fra Klepp stasjon til Frøyland. Stasjonene er i all hovedsak et utvalg av stasjonene som ble benyttet i 5 og 6. Unntaket er at en i og 9 valgte å ikke fiske på de grunneste bunngarnstasjonene (astasjonene) og at en valgte å inkludere de to dypeste dybdeintervallene (c og d) også på stasjon. c d Figur 1. Prøvefiskestasjoner benyttet under prøvefisket høsten 9. I og 9 ble det altså ikke fisket grunnere enn 3 m med bunngarn. Dette betyr at resultatene ikke er representative for den totale bestanden av sørv, fordi denne fisken i stor grad oppholder seg på grunt vann i strandsonen. Resultatene vil likevel beskrive eventuelle endringer for sørv langs bunnen dypere enn 3 m, samt eventuelle endringer i de åpne vannmassene. De andre arten bruker i mindre grad de grunneste områdene, og prøvefisket vil derfor gi et godt bilde av bestandsutviklingen for lagesild, sik og aure. Det ble brukt fleromfarsgarn (Nordiske prøvegarn) som er sammensatt av 2,5 m lange seksjoner med ulike maskevidder (tabell 1). Hvert garn har en totallengde på m. Bunngarna er 1,5 m høye. Hver seksjon (maskevidde) har et garnareal på 3,75 m 2 og garnet har et totalt areal på 45 m 2. Flytegarna er 4 m høye. Hver seksjon har et garnareal på m 2, og garnet har et totalt areal på 1 m 2. Garna stod ute en natt. Tabell 1. Sammensetning av prøvefiskegarna. Maskeviddene er oppgitt i mm (knute til knute). Bunngarn og flytegarn 43,5 6, 55,5,

3 Resultater Resultatene fra bunn- og flytegarnsfisket med fleromfarsgarn viste at fisken var fordelt omtrent som ved tidligere undersøkelser, med unntak av en markert endring for sik. Lagesilda oppholdt seg som før i all hovedsak i de åpne vannmassene (tabell 2). I 9 ble 95% av lagesilda fanget på flytegarn, mens 9-9 % av lagesilda ble fanget på flytegarn i og 5. For siken ble 47 % av fangsten i antall tatt på flytegarn i 9. Dette var en nedgang i forhold til da 75 % av siken ble tatt på flytegarn. I 5 ble bare % av siken fanget på flytegarn i de åpne vannmassene. For aure og sørv var det ingen endringer i fordeling mellom og 9. I var det en tendens til at noen flere sørv ble fanget med flytegarn i forhold til i 5, og denne tendensen var lik i 9. Antallet aure og sørv var lavt i forhold antallet lagesild og sik. Fangsten av lagesild i 9 utgjorde % av fangsten i 5 når en sammenlikner antallet fanget fisk justert for lik innsats i antall garn (tabell 2 og figur 2). I utgjorde fangsten noe i overkant av % av fangsten i 5. Disse endringen ble generelt observert på både flyte- og bunngarn. Det er antatt at variasjonen i fangsten gir et godt bilde av tettheten av lagesild i vatnet ved prøvefisket. Resultatene viser derfor at lagesildbestanden har økt noe i antall siste år, men fortsatt er lav i forhold til 5. Tabell 2. Fangst pr garn og fangst i antall under prøvefisket i 5, og 9. Antall fanget i 5 er justert slik at fangsten representerer likt antall garn som ble benyttet i og 9 *. Det betyr at tallene som er oppgitt her for 5 er en del lavere enn den reelle totalfangsten under prøvefisket dette året. Dette skyldes at det ble fisket på flere bunngarnsstasjoner i 5. Art Fangst pr. bunngarn Fangst pr. flytegarn Flytegarn Bunngarn Alle antall antall* antall* År 3-6 m 6- m - m -4 m 5-9 m - m Lagesild 5,7,5 7, , 1,3 1, , 1,, Sik 5 2,5 3,5 5, ,3 2,6 6, ,3,3, Sørv 5 5,4,5 3, ,6 1,3, ,7 1,, Aure 5,7,, ,,3, ,3,3,

4 Bestanden av sik har også økt noe i antall. Totalfangsten av sik i antall var mer enn 3 ganger så høy i 9 som i 5. Økningen i 9 i forhold til i 5 ble observert både på flyte- og bunngarn. Totalfangsten av sik var noe lavere i enn i 9. Fangsten i var imidlertid i nær 3 ganger så stor som i 5, men da ble økningen bare observert på flytegarna. Total ble det i 9 fanget noen flere lagesild enn sik mens forholdet var omvendt i (tabell 2). Forskjellene i fangst er imidlertid ikke svært store i noen av årene. Antallsforholdet mellom artene var imidlertid svært forskjellig fra dette før utfiskingen i 6. Under prøvefisket i 5 dominerte lagesilda totalfangsten og dette ble observert både på flytegarn og bunngarn. Størrelse og biomasse Lagesildbestand var i 9 dominert av fisk mellom og,5 cm (figur 2 og 3). Dette er trolig i hovedsak fisk som er 1+ til 3+. Flest fisk var det i størrelsesgruppen til,5 cm, som trolig er dominert av 3+. Det ble også fanget noen få lagesild mellom 9,5 og cm som antas å være årsunger (+). Dette viser at den yngste årgangen er relativt fåtallig, men trolig noe mer tallrik en årgangen. Noen fisk som var større enn cm, som trolig er 4+, ble også fanget. Lagesildbestand var i dominert av fisk som var noe mindre enn i 9 og var da i hovedsak mellom og cm. I ble det også fanget noen få lagesild mellom og cm som antas å ha vært +. Dette viser at også denne årgangen var fåtalllig. Det ble fanget noe fisk som var mellom og cm, som antas å være 3+ eller eldre. Lengdefordelingene av lagesild viser at veksten økte etter utfiskingen, og var bedre i og 9 enn det som var tilfelle i 5 (figur 3). Veksten var imidlertid noe dårligere i 9 enn i både for + og 1+. Resultatene viser altså at begge de siste lagesildårgangene er relativt fåtallige. I tillegg avtar veksten til lagesilda nå noe igjen. Det er imidlertid en del lagesild som nå blir eldre og større enn før. Dette, sammen med at antallet av yngre fisk er lavere, har ført til at gjennomsnittsstørrelsen for lagesild har doblet seg fra 5 til 9. Siken fordelte seg i hovedsak i 4 til 5 grupper i 9 (figur 2), mot 3 til 4 grupper i. Den yngste gruppen, som antas å være +, bestod av fisk mellom og,5 cm begge år. Gjennomsnittslengden for denne gruppen var i 9 noe lavere enn i. Lengdefordelingen av denne gruppen antyder også at årsklassestyrken for 9 årgangen er noe dårligere enn årgangen fra. Neste gruppe var fisk mellom og cm som i hovedsak trolig er 1+ og enkelte 2+. Også i denne gruppen var gjennomsnittslengden lavere i 9 enn i. De største gruppene sik var større enn cm, og bestod trolig av flere årganger fra 3+ og eldre. Selv om veksten til den enkelte årgangen også ser ut til å avta for sik, ble det i 9 fanget en del flere fisk som var over cm. Det betyr at det nå er flere av de eldste og største sikene, og at gjennomsnittslengden for sik også har økt. Siken som ble fanget på bunngarn var noe større enn siken som ble fanget med flytegarn. 4

5 Figur 2. Lengdefordeling av lagesild ved prøvefiskene i september 5, og 9. Tabell 3. Gjennomsnittsvekt (g) og biomasse fanget på lik mengde garn under prøvefiskene. Art 5 9 Snitt (g) Bunn Flyt Snitt (g) Bunn Flyt Snitt (g) Bunn Flyt Aure 2 1, 1,9 2,9 2,3 2,1 2,4 3,5,9 1,3 Lagesild 42 5,3 33,6 3,9 5,5 5, 5,5 1,,3,1 Sik 6,6 1,7,3 6,9,1, 2,,3 34, Sørv 71 2,1 1,3 3,3 71 1,2 1,6 2, 91 1,3 1,4 2,7 --,9 3,6 53,4 --,9, 34,7 --,4, 52,2 5

6 Lagesild Sik Lagesild Sik Figur 3. Lengdefordeling av lagesild og sik under prøvefisket i september og 9. En stor sik på 45,2 cm og 756 g er ikke tatt med i figuren for, og en stor sik på 42 cm og 7 g er ikke tatt med i figuren for 9. Den største gruppen sik var fra ca g og opp til over 7 g både i og 9. Disse gruppene sik dominerte i 9 biomassen av fisk både i de åpne vannmassen og langs bunnen i Frøylandsvatnet. Siken utgjorde halvparten av biomassen i fangsten på flytegarn, og % av biomassen fanget på bunngarn (tabell 3). Lagesilda utgjorde 43 % av biomassen fanget på flytegarn. Den største økningen i biomasse fra til 9 var sik fanget på bunngarn, men biomassen av lagesild fanget på flytegarn økt også en del. Dette skyldes en kombinasjon av at antallet fisk av begge arter øker noe, men mest at gjennomsnittsstørrelsen for begge arter har økt. Biomassen av sik på flytegarn kan imidlertid være noe overestimert. Det dypeste flytegarnet står på, eller svært nær bunnen, og vil derfor også fungere som et bunngarn. ble det fanget nær like stor biomasse av fisk under prøvefisket i 9 som i 5. Vurderinger Undersøkelsen i og 9 viser at bestanden av lagesild i antall er vesentlig redusert i forhold til i 5. En del av reduksjonen skyldes naturlig dødelighet vinteren 6, resterende er trolig en effekt av utfiskingen sensommer og høst 6. Samtidig viser undersøkelsene at det, etter de sterke årsklassene som ble rekruttert i 4 og 5, ikke har kommet inn nye årsklasser av lagesild av vesentlig størrelse. Årsklassen født i 5 hadde trolig også en 6

7 vesentlig dødelighet vinteren 6. Årsklassene fra og 9 virker å være fåtallige. De siste årsklassene kan være redusert som følge av at utfiskingen reduserte gytebestanden. Størrelsen på lagesilda har imidlertid doblet seg fra 5 til 9, noe som betyr at biomassen av pelagisk lagesild nå er en del større det som var tilfelle etter utfiskingen i 6 og 7. Dette kan få to effekter. Større fisk gyter flere egg slik at rekrutteringspotensialet trolig har økt noe i forhold til i. I tillegg øker beitetrykket på dyreplankton fordi større fisk har større energibehov enn mindre fisk. Tettheten av sik økte i i forhold til 5, og denne økningen fortsatte i 9. Siken utnytter nå også i større grad de åpne vannmassene enn før utfiskingen. Siken kan nå derfor representere et like høyt, eller høyere, beitetrykk på dyreplankton enn det som lagesilda gjør. Denne økte biomassen av lagesild og sik er trolig årsaken til at veksten nå ser ut til å avta igjen på de yngste årgangene av både lagesild og sik. sett viser resultatene fra 9 at beitetrykket fra fisk i de åpne vannmassene nå øker igjen og kan nærme seg nivået som var før utfiskingen. Dette kan gi reduserte tettheter av de største dyreplanktonartene, og gi videre effekter nedover i næringskjeden. Et usikkerhetsmoment her vil være den videre overlevelsen til de største og eldste fiskene som utgjør en stor del av biomassen. Det er usikkert hvilken innvirkning siken som står langs bunnen vil ha på økosystemet i Frøylandsvatnet. Denne delen av bestanden utgjør nå en betydelig biomasse. En kan anta at disse fiskene i stor grad beiter på bunndyr. For aure og sørv ser det ikke ut til å være store endringer i bestandsstørrelse og utnyttelsen av vannet i forhold til situasjonen før utfiskingen startet. Anbefaling for Det anbefales at det vurderes å gjennomføres utfisking av både sik og lagesild i størrelsesgruppen cm og oppover. Disse større fiskene har ofte høy fangbarhet. Det er derfor sannsynlig at fangsten kan bli høy ved relativt lav innsats. En kan også trolig utnytte at fisken kan være sammentrengt i deler av de åpne vannmassene om sommeren som følge av lavt oksygeninnhold i bunnvannet, slik tilfellet var under utfiskingen i 6. Siden fisken er relativt stor blir det også relativt sett færre fisk som skal håndteres. Det må imidlertid kjøpes garn som passer til denne fisken, og maskevidder mellom og mm bør være egnet. Ulempen vil være at et slik fiske i noen grad også vil beskatte auren som går i de åpne vannmassene. Det bør også vurderes å gjennomføre ett nytt prøvefiske høsten for å vurdere bestandstettheten og årsklassestyrken på fisk som blir klekket i. Et slik fiske vil også ha verdi i forhold ti å holde kontinuitet i fiskeundersøkelsene. I tillegg vil resultatene være verdifulle i forhold til de andre undersøkelsene av dyreplankton og alger som pågår i vannet. 7

Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012

Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012 Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012 Stavanger, 31. desember 2012 1 Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet

Detaljer

Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010

Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010 Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010 Stavanger, 15. november 2010 Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Utfisking av lagesild og sik i

Detaljer

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 NOTAT Dato: 1. oktober 2007 Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura SAK: Utfisking Frøylandsvatn 2007 Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 Innledning Utfiskingsprosjektet som

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Utfisking i Frøylandsvatnet 2016

Utfisking i Frøylandsvatnet 2016 Utfisking i Frøylandsvatnet 2016 Skrudland, 10. november 2016 Timevegen 191 4346 BRYNE Utfisking i Frøylandsvatnet 2016 Tel.: 41 40 39 99 E-post: harald.lura@fotlandsfossen.no Oppdragsgiver: Time kommune

Detaljer

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004 NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng

Detaljer

Fiskebestandenes betydning for interngjødsling i Frøylandsvatn. Foreløpig oppsummering

Fiskebestandenes betydning for interngjødsling i Frøylandsvatn. Foreløpig oppsummering Fiskebestandenes betydning for interngjødsling i Frøylandsvatn Foreløpig oppsummering Stavanger, november 2005 1 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, januar 2005 www.naturkompetanse.no - en løsningsorientert natur og miljørådgiver Naturkompetanse

Detaljer

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr. * Desember * 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitenskap Aurebestandane i Litlosvatn, Kollsvatn, Nedra

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Innlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag

Innlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag Innlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag Arnfinn Langeland 44 :9 1» NORSK INSTITUTTFOR NATURFORSKNING Inniandsrøye og sjørøye i Aunvatna, Nord-Trøndelag Arnfinn Langeland NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Fiskeribiologisk tilstandsvurdering av Sæbyvannet og Vestre Vansjø, Morsa, Østfold.

Fiskeribiologisk tilstandsvurdering av Sæbyvannet og Vestre Vansjø, Morsa, Østfold. Rapportnr. 16 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-028-9 År 2012 Fiskeribiologisk tilstandsvurdering av Sæbyvannet og Vestre Vansjø, Morsa, Østfold. Åge Brabrand Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Prøvefiske og utfisking av røye i Hopsvatnet, Masfjorden kommune FORFATTARAR: Cand. scient. Steinar Kålås & Cand. real. Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Grunneigarar

Detaljer

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 3 * nr. * Januar 5 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Tette aurebestandar i Nedra-, Midtra- og Øvra Krokavatn

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

Årsberetning fra Fellesstyret for Jakobselva.

Årsberetning fra Fellesstyret for Jakobselva. antall Årsberetning fra Fellesstyret for Jakobselva. Styret har hatt følgende sammensetning: Vestre Jakobselv JFF: Nicolai Christensen, Svein Reiersen og Ari Antilla Vadsø JFF: Kai Larsen(Leder), Håvard

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,

Detaljer

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander,

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ØRVIKDAMMEN Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ved å fjerne ulovlig utsatt karpe 01.09.2013 KJELL-HENRIK SEMB Restaurering

Detaljer

Prøvefiske i Fønnebøfjorden

Prøvefiske i Fønnebøfjorden Den Grønne Dalen Prøvefiske i Fønnebøfjorden - oversiktsprøvefiske etter EN 14757:2015 Oppdragsnr.: 5165837 Dokumentnr.: 5165837 Versjon: J1 Oppdragsgiver: Den Grønne Dalen Oppdragsgivers kontaktperson:

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000 Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 184 1999 ISSN 333-161x Fiskebestanden i Brusdalsvatnet i Ålesund og Skodje kommuner: Produksjonsforhold, rekruttering

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Høringsuttalelse om ny Skolebruksplan for perioden 2016-2030

Høringsuttalelse om ny Skolebruksplan for perioden 2016-2030 Høringsuttalelse om ny Skolebruksplan for perioden 2016-2030 Samarbeidsutvalget ved har diskutert forslag til ny skolebruksplan og ønsker å uttale seg om den foreslåtte nedleggelsen av svømmehallen på

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 KLV-notat nr. 4 2011 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 Namsos, januar 2010 Magdalene Langset og Anders Lamberg Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 2 2. Metode... 3

Detaljer

Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 2010. Kjallevatn

Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 2010. Kjallevatn Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 21 Kjallevatn Stavanger, mars 211 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann

Detaljer

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Faktaark Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 3 * nr. 3 * Desember 2005 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Tynningsfiske i vatn i Ullensvang statsallmenning

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning. Årgang 5 * Nr 1 * Mai 2007 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning. Årgang 5 * Nr 1 * Mai 2007 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr 1 * Mai 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap lder og vekst for aure frå Ullensvang statsallmenning

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har vært lavere enn B pa (150 000 tonn) siden 1984 og i nærheten av B lim (70 000 tonn) siden

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009 WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef

Detaljer

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Forsker Åge Brabrand, Lab. ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Naturhistorisk museum, UiO Fiskearter Innsjømorfometri Respons

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet

Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet NOTAT 28. april 17 Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet Bakgrunn for oppdraget Kartleggingen er bestilt av Kistefos Museet ved Pål

Detaljer

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003 Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket

Detaljer

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Svein Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Åpent møte om tarehøsting 19 september 2013 Case fokus sei, tareskog og toppskarv Studier av toppskarvenes

Detaljer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Grønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007

Grønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007 Grønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007 av Jon Kristjansson Reykjavik 5. februar 2007 Innledning Det internationale havforskningsråd, ICES har anbefalt at det

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 143 Prøvefiske i Langavatnet og Håvardsvatnet for AS Tyssefaldene, august 2006 Undersøkelse av bestandsstatus og av individmerket,

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet,

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988. ANKOMST: Bergen, 12 mai

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988. ANKOMST: Bergen, 12 mai 1 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: G.O. Sars AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988 ANKOMST: Bergen, 12 mai PERSONELL: V. Anthonypillai, A. Dommasnes

Detaljer

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Dokkfløymagasinet (innsjønr 610, 735 m o.h., 950 ha,) ligger i Dokkavassdraget i Gausdal og Nordre Land kommuner. Det opprinnelig 60 ha store vatnet ble oppdemt

Detaljer

Utfisking og fiskeundersøkingar i Vangsvatnet i 1998-1999 A P O R T. Rådgivende Biologer AS 448

Utfisking og fiskeundersøkingar i Vangsvatnet i 1998-1999 A P O R T. Rådgivende Biologer AS 448 R Utfisking og fiskeundersøkingar i Vangsvatnet i 1998-1999 A P O R T Rådgivende Biologer AS 448 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Utfisking og fiskeundersøkingar i Vangsvatnet i 1998-99 FORFATTAR:

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer