Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016"

Transkript

1 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår Havforskningsinstituttet (HI) en foreløpig kvote i NØS på inntil tonn i 6, der underområdene b, a, a og b åpnes for et regulært tobisfiske i perioden. april. juni. Det har tidligere vært vanskelig å få tilstrekkelig antall biologiske prøver fra område, og som i anbefaler HI at område åpnes opp for et begrenset forsøksfiske. HI foreslår at adgangen begrenses ved at inntil fem fartøyer får tilgang til å ta hele eller deler av fartøykvoten i område. HI ønsker da at disse fartøyene leverer fryseprøver av tobis fra alle hal i område for å få biologiske prøver fra området. Resultatene fra HI sitt akustiske tokt i 6 vil bli brukt til å evaluere kvaliteten på skrapetoktet, og et oppdatert råd på tobis vil foreligge. mai 6 (rett etter toktslutt). Figur Tobisområdene i NØS, og inndeling av forvaltningsområdene. Gyldig f.o.m

2 Tabell. Kvoteråd -6 i norsk økonomisk sone. Nye områder fra. Foreløpig råd Endelig råd i mai År Kvoteråd Åpne Kvoteråd Åpne (tonn) underområder (tonn) underområder b, b, b b, b, b 6 a, a, a 9 a, a, a b, b, b b, b, b a a b, c 9 a, b, c, b b, b, a b, b, a, b, a 6 b, a, a, b Oppsummering av toktresultat og bestandssituasjonen Akustikktoktet i bekreftet tidligere målinger som viser at - og -årsklassene er meget svake, og at -årsklassen er under middels. Både akustikktoktet og data fra fiskeriet i viste en god rekruttering av -årsklassen i områdene og, men dette ble ikke bekreftet under toktet i som målte lave forekomster av to år gammel fisk i disse områdene. I tillegg ga høye fangstrater av -åringer i skrapetoktet desember forhåpninger om at det også skulle være mye ettåringer i områdene, og i. Disse forhåpningene slo ikke til; mengden av både ett- og toåringer var betraktelig mindre enn ventet. Det var kun i område at det ble målt store mengder ettåringer under akustikktoktet i. På dette grunnlag vurderes gytebiomassen i områdene - til å være middels høy, mens gytebiomassen i område er lav. Skrapetoktundersøkelser gjennomført i desember indikerer en dårlig rekruttering av -årsklassen i områdene -. Skrapetokt har ikke blitt gjennomført i område, men akustikktoktene akustikktoktene viser meget lave mengder tobis i område (Vikingbanken).

3 Forvaltningsmodell Etter en prøvefase i innførte Norge en områdebasert forvaltning av tobis i norsk økonomisk sone (NØS) av Nordsjøen fra. Hovedmålsetningen med planen er å bygge opp gytebiomasse av tobis på alle historisk viktige tobisfelt i NØS for å sikre et langsiktig bærekraftig tobisfiskeri. En slik forvaltning vil øke rekrutteringspotensialet for denne nøkkelarten i økosystemet, og således gi en økt mattilgangen for arter i Nordsjøen som beiter på tobislarver og eldre tobis. Forvaltningsmodellen ble evaluert av Fiskeridirektoratet, HI og fiskerinæringen våren. Hovedtrekkene i modellen ble videreført, med kun noen få områdeendringer fra den tidligere modellen. Områdeinndelingen er vist i Figur. Hvert av områdene er videre inndelt inn i to underområder, a og b, med unntak av område som er inndelt i a, b og c (der b alltid vil være åpent dersom område er åpent). Akustiske målinger i kombinasjon med tilgjengelige kommersielle fiskeridata brukes til å estimere bestandsstørrelse, utbredelse og aldersfordeling av tobis. Dersom bestandsberegningene tilsier at gytebiomassen innenfor et område er høy nok til å sikre en full reproduksjonskapasitet for den lokale tobisbestanden vil et av underområdene (f.eks. a ) åpnes for tobisfiskeri, og ved en fortsatt tilstrekkelig gytebiomasse vil det andre underområdet bli åpnet for tobisfiskeri året etter. Slik vil man kunne drive et fiskeri som veksler mellom underområder, og sikre at en del av gytebestanden ikke beskattes. Hvis beregningene tilsier at gytebiomassen er for lav til å sikre en full reproduksjonskapasitet for den lokale tobisbestanden vil området være stengt for tobisfiskeri. I henhold til forvaltningsmodellen skal HI forut for fiskerisesongen gi råd om totalkvote og hvilke områder som kan åpnes. I løpet av april-mai 6 skal HI gjennomføre et akustisk tokt for å validere tidligere bestandsberegninger og måle rekrutteringen (-åringer). Basert på disse undersøkelsene skal HI gi råd om en eventuell åpning av nye områder, og en eventuell økt kvote. Nytt for var at DTU Aqua med økonomisk støtte fra norsk fiskerinæring, og faglige bidrag fra HI, utvidet sitt skrapetokt til å dekke en stor del av norsk sone. Målet med skrapetoktet er å få en tidlig indikasjon på rekrutteringen. Toktmetodikk, akustikk Havforskningsinstituttet startet i et prosjekt for å etablere en pålitelig metode for akustisk mengdemåling av tobis. Prosjektet som fikk støtte fra Norges forskningsråd i perioden 8- viste at tobisstimene både lar seg observere og skille fra andre arter ved hjelp av avansert ekkoloddteknologi. Gjennomsnittlig akustisk tetthet av tobis beregnes ved standard transekt-design. Sammen med kjent målstyrke og lengdefordeling kan man konvertere akustisk tetthet til mengde i kilogram per lengdegruppe. Biologisk prøvetaking og alderslesing av fiskens ørestein benyttes til å fordele estimatene på aldersgrupper. De akustiske toktene gjennomføres i april-mai når tobis opptrer i stim på dagtid. Det er tidligere rapportert at ikke alle tobisindividene er ute av sanden på dagtid i denne perioden. Gjentatte skrapeundersøkelser i de norske områdene gir ingen indikasjoner på at vesentlige andeler av tobisindividene er i sanden på dagtid. Det kan likevel ikke avvises at under visse forhold vil en betydelig andel av tobisen kunne være nedgravd også på dagtid. En større utfordring, som også er velkjent for flere arter, er at stimfordelingen er flekkvis og bidrar til et mer usikkert mengdeestimat. For tobis synes det likevel klart at man i de fleste tilfeller klarer å beregne mengde med akseptabel presisjon. Bestandskartleggingen og analyser blir gjort per toktområde (Figur ), og siden 7 er følgende toktområder undersøkt:

4 Vikingbanken Nordgyden Albjørn-Ling Østbank (inkl. Kadaveret) Engelsk Klondyke Inner Shoal West Inner Shoal East Outer Shoal Vestbanken North Vestbanken South Figur. Toktområder i NØS. Et toktområde kan dekke flere tobisfelt. Standard akustisk overvåkning per toktområde var først et hovedmål fra. Innsatsen per toktområde har derfor variert noe i perioden før dette. Toktmetodikk, skrape Danmarks Tekniske Universitet, Institutt for Akvatiske Ressurser (DTU Aqua) har gjennomført utvidet skrapetokt i november-desember i og i områdene - i norsk sone, der hovedmålsetningen har vært å måle mengden av -åringer i november-desember for å ha et mål på rekrutteringen før fiskeriet starter i april. Fra ble skrapetoktet utvidet med flere stasjoner i norsk sone med økonomisk støtte fra norsk fiskerinæring. Det knyttes en del usikkerhet til hvor godt skrapetoktet klarer å forutsi mengden -åringer om våren, men utvidelsen i norsk sone er planlagt gjennomført i tre år før man vil konkludere om hvor gode rekrutteringsestimat dette toktet gir. Figur gir en oversikt over fordelingen av skrapestasjoner i og i NØS.

5 Figur Skrapeposisjoner i norsk økonomisk sone (NØS) Fiskeridata Tobis er ikke tilfeldig fordelt, men holder seg på avgrensede områder med bunnforhold som tillater nedgraving i sanden. Det er i disse avgrensede tobisområdene flåten tråler. Figur viser hvilke underområder som var åpne for fiskeri i. Totalt ble det landet omtrent 8 tonn av norske fartøy og ca. 8 tonn av svenske trålere i norsk sone. Figur Stengte (røde) og åpne (gjennomsiktige) områder for tobisfiskeriet i NØS. Grønt indikerer tobisområdene. Stiplede linjer viser ICES-ruter, og rutenavn er indikert over aksene til høyre og over figuren. Forvaltningsområdene overlapper ikke ICES-rutene eksakt (se Figur for rutenavn), men ved å sammenligne kartene og landingene som er rapportert per ICES-rute (Tabell ) ser man at størsteparten av fangstene i ble tatt i område og.

6 Tabell. Norske landinger (tonn) per ICES rute i NØS per måned i Måned ICESsq Tonn April F April F 7 April F Juni F Juni F 9 Juni F 6 Mai F 7 Mai F 86 Mai F 7 Mai F 8 Mai F6 Analyser viser at lengdefordelingene fra toktene og de norske fangstene er svært like, noe som gir en sterk indikasjon på at både toktdata og fangstdata reflekterer den reelle lengdestrukturen i bestanden. Ved høy rekruttering vil -åringer dominere fangstene som observert i områdene og (Figur ), og det er tydelig at -åringer i og er omtrent fraværende i de kommersielle fangstene noe som er forventet ut ifra aldersfordelingen i toktestimatene. Age Age Age Age + Age Age Age + Age Age Age Age + Age Age Age Age Age Age Age + Age Age + Age Age Age Age + Age Figur. Aldersfordeling i antall av tobis i de kommersielle fangstene fra NØS fra til.

7 ' tonnes Bestandssituasjon Biomasse er beregnet per toktområde (se Figur ). Figur 6 viser beregnet biomasse per år og toktområde for perioden 9-. Mengde tobis inndelt i antall per lengde- og aldersgruppe for alle toktområdene kombinert er vist i Figur 7. Nordgyden har ikke har blitt systematisk kartlagt, men det har aldri blitt observert høye tettheter av tobis når man tidligere har dekket dette toktområdet. Vikingbanken har blitt kartlagt akustisk, men det har ikke blitt målt store konsentrasjoner av tobis. Dessuten har det vært vanskelig å få tobis i trålprøvene fra dette området. I perioden 9- har biomasseestimatene for Vikingbanken variert fra under t (9) til 8 tonn (i ). Det understrekes at det på tross av usikre bestandsestimat fra Vikingbanken ikke er noen tvil om at mengden tobis i dette området fortsatt er svært liten. Vestbanken_North VestbankenSouthWest VestbankenSouthEast Outer_Shoal Ostbanken Inner_Shoal_West Inner_Shoal_East Engelsk_Klondyke AlbjornLing 9 Year Figur 6. Biomasse ( tonn) per toktområde (ekskl. Nordgyden og Vikingbanken) og år estimert under de akustiske tobistoktene i Nordsjøen.

8 Antall (mrd) Antall (mrd) Antall (mrd) Antall (mrd) Antall (mrd) Antall (mrd) Antall (mrd) 9 Age + Age Age Age Age Age + Age Age Age Age Age + Age Age Age Age Age + Age Age Age Age Age + Age Age Age Age Age + Age Age Age Age Age + Age Age Age Age Figur 7 Estimert antall individer i ulike lengde- og aldersgrupper hvert år (ekskl. Nordgyden og Vikingbanken). Rekrutteringen av 9-årsklassen bidro sterkt til en høy total biomasse i, men de påfølgende to årsklassene var meget svake (Figur 8). I tillegg var -årsklassen kun middels sterk slik at gytebestanden var lav ved gyting i årsskiftet /. Denne bestandsnedgangen fikk også store konsekvenser for den geografiske spredningen av bestanden (Figur 9). En sterk rekruttering av -årsklassen medførte et kraftig løft i den totale tobisbestanden i område og i, men det akustiske toktet og de kommersielle fangstene viste at rekrutteringen av -årsklassen varierte svært mye mellom områder (Figur ), og rekrutteringen av -årsklassen var svak i område, og. Store mengder toåringer var forventet i område og under akustikktoktet i, men dette slo ikke til. Det er derfor knyttet usikkerhet til hvor sterk -årsklassen faktisk er. Rekrutteringen av -årsklassen er relativt sterk, men lavere enn hva skrapetoktet indikerte. Størst tettheter av ettåringer ble observert på Inner Shoal øst og Inner Shoal vest, men i antall dominerte -årsklassen i områdene - (Figur ).

9 Antall (mill) På tross av et lavere bestandsanslag enn forventet, er bestanden likevel middels høy og spredt godt utover (Figur 9). 9 Toktår Figur 8 Estimert antall individer per årsklasse ved alder til alder. Tallene i linjene viser alder på fisken.

10 9 Figur 9. Utbredelse av tobis målt med akustikk i 9-.

11 Engelsk_Klondyke Inner_Shoal_East Inner_Shoal_West Outer_Shoal VestbankenSouthEast VestbankenSouthWest Vestbanken_North 6 Figur. Aldersfordeling målt i det akustiske toktet i antall i de biologiske prøvene innsamlet per toktområde Fremskynding av fiskerisesongen I et brev datert. oktober 6 spør Fiskebåt og Pelagisk forening Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) om det finnes mulighet for en fremskynding av åpningsdatoen for fiskerisesongen 6 fra. april til. april. Bakgrunnen for en sen åpning av fiskeriet er at tobisindividene kan vokse meget hurtig i denne perioden slik at kg fisk består av langt flere individer tidlig i sesongen. Tanken med sen oppstart er at det er god ressursutnyttelse å vente med fiskestart i denne perioden. I ble en tilsvarende forespørsel innvilget, og fiskeriet startet da. april. Innsamlede data fra fiskeriet i viste at gjennomsnittlig individvekt var % (ett-åringer) og 7 % (to-åringer) høyere i perioden. april til. april enn for fisk fanget i perioden. april. april. Denne forskjellen er ikke dramatisk stor, og det vil være gunstig å undersøke vekstmønsteret for enda en sesong. Siden en tidligere sesongstart ikke vil medføre stor risiko for et for høyt fisketrykk tilrår HI at fiskerisesongen kan starte opp. april. HI ønsker å samle inn prøver

12 fra fangstene for å teste om det faktisk er en stor individuell vektøkning i perioden. april til. april. Dersom NFD tillater en tidlig oppstart vil HI iverksette en plan for å samle inn prøver fra årets fiskeri for analysere hvor stor den individuelle vektøkningen er i denne perioden. Resultatene fra denne undersøkelsen vil bli brukt til å vurdere fremtidige åpningsdatoer. Kvoteanbefaling og prediksjon av bestandsutvikling for 6 For å beregne kvote for 6-sesongen er det en del faktorer som må være kjent: a) Antall individer etter avsluttet fiskeri i b) Hvor stor andel av individene som dør av andre årsaker enn fisket (naturlig dødelighet) frem til våren 6 c) Styrken av 6-årsklassen d) Individvekten i 6 Punkt a. Resultatene fra det akustiske toktet i kombinasjonen med de kommersielle landingene brukes til å estimere dette tallet. Punkt b. Dette estimeres ved å trekke antall individer per årsklasse som blir fanget av flåten fra toktestimatene, og sammenligne dette resultatet med hvor mye fisk det er ved neste års tokt av disse årsklassene. Våre beregninger antyder at - % av hver årsklasse dør naturlig. I våre prediksjoner antar vi derfor % naturlig dødelighet, noe som er lavere enn hva ICES antar. Punkt c. Dette er vanligvis ukjent, men det er håp om at skrapetoktet vil vise seg å gi pålitelige rekrutteringstall. Ulike rekrutteringstall er testet i fremskrivingene, men siden skrapetoktet antyder en dårlig rekruttering har vi valgt å bruke samme rekruttering som snittet av de tre svake - årsklassene (se Figur 8). Toktet i april-mai vil gi et svar på styrken av -årsklassen. Punkt d. Bruker samme vekt og lengde ved alder som observert i. Selv med en svak rekruttering beregner HI at det er forsvarlig at den foreløpige kvoten kan settes til tonn uten at gytebestanden i januar 7 vil komme under kritisk nivå. En validering av denne prognosen vil skje under det akustiske toktet, og dersom -årsklassen er sterk vil det være tilrådelig å øke tobiskvoten utover den foreløpige kvoteanbefalingen. Havforskningsinstituttet påpeker også at store tobisområder er stengt for fiske, noe som også vil bidra til å sikre en tilstrekkelig gytebestand.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 P 3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 I 2013 fisket norske fartøy totalt 30 446 tonn tobis, jf tabell 1. Svenske fartøy, som i henhold til bilateral avtale disponerte en kvote på

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av

Detaljer

Det anbefales at ordningen med rådgivning fra Havforskningsinstituttet og fastsettelse av TAC videreføres.

Det anbefales at ordningen med rådgivning fra Havforskningsinstituttet og fastsettelse av TAC videreføres. Evaluering av forvaltningsmodellen for tobis. Bergen 8. november 2013. 1. Sammendrag I reguleringsmøtet 8. til 9. november 2012, ble det bestemt, etter ønske fra Fiskeri- og kystdepartementet, at Fiskeridirektoratet

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Bestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.

Bestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10. Bestandsvurdering av norsk vårgytende sild Hva fokuserer vi på fremover? Aril Slotte Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.juni 2015 Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering Nedskrivning viser usikkerhet

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Dette er en arbeidsrapport til alle de som bidrar med hummerdagbok. Fjorårets hummerfiske var det syvende året etter at nye reguleringer ble innført i 2008. I 2014 gikk

Detaljer

Sildetokt og bestandsestimering. Hva skjer i 2016?

Sildetokt og bestandsestimering. Hva skjer i 2016? Sildetokt og bestandsestimering Hva skjer i 2016? Aril Slotte Leder forskningsgruppe Pelagisk Fisk Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering Nedskrivning viser usikkerhet omkring bestandsutvikling Usikkerhet

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 SAK 2/2015 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 2.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren ber om innspill fra næringen om det skal åpnes for et sommerfiske i Grønlands

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

J-165-2015: Forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2015

J-165-2015: Forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2015 J-165-2015: Forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2015 Innholdsfortegnelse: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 24. juni 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av

Detaljer

1.1 Norsk-arktisk torsk

1.1 Norsk-arktisk torsk 1.1 Norsk-arktisk torsk Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. I 22 er gytebestanden 27. tonn, mens totalbestanden er ca. 1.2 millioner tonn. Fisket Foreløpige oppgaver viser totale landinger av

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE 1 Sammendrag I 2014 gjennomførte Norge et forsøksfiske etter makrellstørje. Fartøyet som ble valgt ut til å delta i forsøksfisket fikk tildelt en kvote på 30 tonn

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003 TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 23 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2369 Periode: 22. april 4. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.: Nordlige Nordsjøen. Kartlegge utbredelse og mengde

Detaljer

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb Sak 19/215 Orientering om fisket etter breiflabb 1. Sammendrag Den norske totalfangsten av breiflabb har etter 21 hatt en jevn, kraftig nedgang. I 214 var totalfangsten på ca. 2 3 tonn. Det er 4 tonn mindre

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 SAK 18/2014 REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014 til 2015. 2 FISKET ETTER SEI

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2014

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2014 Melding fra fiskeridirektøren J-103-2014 Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2014 Erstatter: J-245-2013 Gyldig fra: 11. 04. 2014 Gyldig til: 31. 12. 2014 Bergen, 11.

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014:

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014: JIM/ Ålesund 13. september 2013 Fiskeri- og kystdepartementet Norges Fiskarlag KVOTEFORHANDLINGENE MED RUSSLAND FOR KVOTEÅRET 2014 Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011 FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Boks 8118 Dep Telefon: 46802612 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/15739 Deres referanse:

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Grønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007

Grønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007 Grønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007 av Jon Kristjansson Reykjavik 5. februar 2007 Innledning Det internationale havforskningsråd, ICES har anbefalt at det

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB I 2011 FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Thord Monsen Boks 8118 Dep Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/16600 Deres referanse:

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK19/2014 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen under forutsetning av

Detaljer

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Diverse adressater Saksbehandler: Trond Ottemo Telefon: 46803973 Seksjon: Vår referanse: 12/587 Reguleringsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 12.01.2012 KYSTTORSKVERN

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning 1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet. SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår i all hovedsak å videreføre det gjeldende reguleringsopplegget.

Fiskeridirektøren foreslår i all hovedsak å videreføre det gjeldende reguleringsopplegget. SAK 26/205 REGULERING AV FISKET ETTER MAKRELL I 206 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter makrell for 206 for Sametinget som ledd i gjennomføringen av konsultasjonsavtalen

Detaljer

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE

Detaljer

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009 WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter tobis og øyepål i 2008

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter tobis og øyepål i 2008 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-99-2008 (J-49-2008 UTGÅR) Bergen, 06.05.2008 TM/EB Forskrift om endring av forskrift om regulering

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato:

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: Høringsinstanser iht liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL

Detaljer

Dialogmøte kongekrabbe

Dialogmøte kongekrabbe Dialogmøte kongekrabbe Hermod Larsen, Vadsø, 10. mars 2015 Kort historikk Kongekrabbe satt ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet. I 1992 ble det registrert større mengder kongekrabbe i norske områder. Fra

Detaljer

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Notat Dato: 30. juni 2015 Til: Fra: Emne: Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Veileder for midtveis

Detaljer

),6.(5,)256.1,1*Ã,Ã879,./,1*6/$1'Ã Ã 3URJUDPOHGHUÃ7RUHÃ6WU PPHÃ

),6.(5,)256.1,1*Ã,Ã879,./,1*6/$1'Ã Ã 3URJUDPOHGHUÃ7RUHÃ6WU PPHÃ 11 ),6.(5,)256.1,1*Ã,Ã879,./,1*6/$1'Ã Ã 3URJUDPOHGHUÃ7RUHÃ6WU PPHÃ Ã 3URJUDPPHWÃVNDOÃELGUDÃWLOÃHQÃE UHNUDIWLJÃXWQ\WWHOVHÃDYÃPDULQHÃOHYHQGHÃ UHVVXUVHUÃLÃODQGÃYLÃVDPDUEHLGHUÃPHGÃ'HWÃVDPOHQGHÃPnOHWÃIRUÃGHÃVHNVÃ

Detaljer

Ø kosystemene Nordsjø en/skagerrak. 3.2 Makrell

Ø kosystemene Nordsjø en/skagerrak. 3.2 Makrell 3.2 Makrell Den nordøstatlantiske makrellbestanden består av tre gytekomponenter; sørlig, vestlig og nordsjømakrell. Vestlig og sørlig makrell er for tiden på et høyt nivå, mens nordsjømakrellen fortsatt

Detaljer

Evaluering av Henningsværboksen

Evaluering av Henningsværboksen Evaluering av Henningsværboksen Svar på Bestilling til reguleringsmøtet høsten 2014 (brev fra Nærings- og fiskeridepartementet til Fiskeridirektoratet 03.07.14) Utarbeidet av Asgeir Aglen, Havforskningsinstituttet,

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2015

REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2015 SAK 15/2014 REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter blåkveite i 2015 for Sametinget, som ledd i gjennomføringen

Detaljer

Data for bestandsstørrelser planlegges oppdatert hvert femte år.

Data for bestandsstørrelser planlegges oppdatert hvert femte år. SaksbehandleHild Ynnesdal r: Telefon: 48045390 Seksjon: Vår referanse:15/15462 Reguleringsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 13.11.2015 Deres dato: Elektronisk post HØRING - FORSLAG TIL REGULERING AV

Detaljer

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB Flere mottakere Att: Saksbehandler: Thord Monsen Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/15299 Deres referanse: Vår dato: 30.10.2012 Deres dato: TILLEGGSHØRING - REGULERING AV

Detaljer

HØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

HØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Flere mottakere Att: Saksbehandler: Thord Monsen Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/15299 Deres referanse: Vår dato: 28.09.2012 Deres

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Aust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Aust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Aust- og Vest-Agder Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet

Detaljer

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 NOTAT Dato: 1. oktober 2007 Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura SAK: Utfisking Frøylandsvatn 2007 Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 Innledning Utfiskingsprosjektet som

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015

Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A. Havforskningsinstituttet, Postboks 1870, Nordnes, 5817 Bergen

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer Harald Loeng Litt om innholdet Tildelingsbrev og arbeidsmetode Hvordan endrer utbredelsen av fisk seg? Bestandsutvikling En del utfordringer

Detaljer

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei Svein Håkon Lorentsen, Norsk institutt for naturforskning, NINA SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15. 16. april 2015 Bakgrunn Tilbakeregnede

Detaljer

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske

Detaljer

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009 Mill. kroner, 29-verdi Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten 29: Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 29 Fiskeflåten hadde i 29 et samlet driftsoverskudd på 1,5 milliarder kroner. Dette gav en driftsmargin

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

Seismiske undersøkelser

Seismiske undersøkelser Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område

Detaljer

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene?

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene? Ålesunds Rederiforening 9 desember 2011. Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene? Ole Arve Misund FKDs strategi førende

Detaljer

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på?

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på? 2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2014 Rica Hell, Stjørdal 21. Januar - 2014 Spørsmål til salen: Hva er dette? Sjømat-Norge - 2013 Norsk sjømatnæring

Detaljer

Utvidet bruk av data fra elektroniske gradere ombord i fiskefartøyer

Utvidet bruk av data fra elektroniske gradere ombord i fiskefartøyer Rapport nr. Å39 Utvidet bruk av data fra elektroniske gradere ombord i fiskefartøyer Rapport II Potensial for bruk av graderdata i ressursforvaltning Inge Fossen Ålesund, juni 23 MØREFORSKING Ålesund

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid.

105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid. 105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid. Bergen, 13 oktober 2005 Hvorfor internasjonale fiskeriavtaler er viktige: Lønnsomheten tapes når nasjonene

Detaljer

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank

Detaljer

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert

Detaljer

TOKTRAPPORT. Tokt nr: 2002-015 Fartøy: G.O.Sars Avgang: Bergen 15 oktober 2002 Ankomst: Bergen 3 november 2002. Akustisk mengdemåling av makrell

TOKTRAPPORT. Tokt nr: 2002-015 Fartøy: G.O.Sars Avgang: Bergen 15 oktober 2002 Ankomst: Bergen 3 november 2002. Akustisk mengdemåling av makrell TOKTRAPPORT Tokt nr: 2002-015 Fartøy: G.O.Sars Avgang: Bergen 15 oktober 2002 Ankomst: Bergen 3 november 2002 Formål: Akustisk mengdemåling av makrell Dekningsområde: Nordlige Nordsjøen Deltakere: Helga

Detaljer

Referat fra avslutningsmøte i prosjektet Bærekraftig rekefiske i Skagerrak

Referat fra avslutningsmøte i prosjektet Bærekraftig rekefiske i Skagerrak Referat fra avslutningsmøte i prosjektet Bærekraftig rekefiske i Skagerrak Sted: Tjärnö, Sverige Dato: 7.-8. november 2013 Deltagere: Carl Andre Halvor Knutsen Ole Eigaard Anna-Karin Ring Guldborg Søvik

Detaljer

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? Undersøkelser viser at hvis man erstatter gytebestandens biomasse (mengde målt i tonn) med total mengde egg som den samme bestanden

Detaljer

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Norske reker fangst, priser og eksport

Norske reker fangst, priser og eksport Norske reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst falt med 4700 tonn i 2012, ned fra 24500 tonn i 2011 til 19800 tonn i 2012. Det var rekefisket i Barentshavet som sviktet mens kystrekefisket hadde

Detaljer

Av totalkvoten angitt i første ledd avsettes 570 kilo til bifangst av makrellstørje i fiske etter andre arter.

Av totalkvoten angitt i første ledd avsettes 570 kilo til bifangst av makrellstørje i fiske etter andre arter. Melding fra fiskeridirektøren J-45-2015 (Kommende) Forskrift om regulering av forsøksfisket etter makrellstørje i 2015 Erstatter: J-24-2014 Gyldig fra: 04. 03. 2015 Gyldig til: 31. 12. 2015 Bergen, 05.

Detaljer

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA 2015 Levendelagring av torsk - highlights - Et spørsmål om liv og død Perfekt Prevensjon Sjø-død Reparasjon 1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81 89 97 105 113 121 129

Detaljer

Midtsesongsevalueringen 2015 i Numedalslågen. Lågens Framtid v/arild Jacobsen Griffenfeldts gate 8 3263 Larvik 14.07.2015

Midtsesongsevalueringen 2015 i Numedalslågen. Lågens Framtid v/arild Jacobsen Griffenfeldts gate 8 3263 Larvik 14.07.2015 Lågens Framtid v/arild Jacobsen Griffenfeldts gate 8 3263 Larvik 14.7.215 Numedalslågen forvaltningslag v/asle Granerud Fosserød 3282 Kvelde Kopi Norsk institutt for naturforskning Fylkesmannen i Vestfold

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland DATO: 5.10.2011 TILSTEDE: Trond Erik Børresen, møteleder og referent (FMRO), Knut Ståle Eriksen (NJFF Rogaland), Sigve Ravndal (Rogaland grunneigar og sjøfiskarlag),

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG

SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

DATATILGANG OG -BRUK BEDRE BESTANDSESTIMERING?

DATATILGANG OG -BRUK BEDRE BESTANDSESTIMERING? DATATILGANG OG -BRUK BEDRE BESTANDSESTIMERING? Hanne Digre, Forskningssjef SINTEF Fiskeri og havbruk Pelagisk Arena, 31. August 2016 Name Place Month 2016 Innhold Innledning Utfordringer Muligheter Relevant

Detaljer

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE Sametinget Saksbehandler: Kathrine Kannelønning Àvjovàrgeaidnu 50 Telefon: 48075441 Seksjon: Reguleringsseksjonen 9730 KARASJOK Vår referanse: 15/13126 Deres referanse: Vår dato: 06.10.2015 Deres dato:

Detaljer