Rapport. Troll Prosjekter. Fiskerimessige virkninger
|
|
- Theodor Bakken
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport Troll Prosjekter Fiskerimessige virkninger Rapport NO A 17. desember 2007 For Acona CMG og Akvaplan-niva Martin Ivar Aaserød Senior Partner Acona CMG AS Kongsgårdbakken 3 P.O.Box 53 N-4001 Stavanger Norway T (+ 47) F (+ 47) E info@acona.com W
2 (Denne siden er med hensikt tom) Rapport December 17, 2007 Side I
3 FORORD I forslag til program for konsekvensutredning for Troll Videreutvikling (PL 054/PL 085) fra juni i år presenteres planene for langsiktig videreutvikling av gjenværende olje- og gassressursene på Trollfeltet. Acona CMG ble sammen med Akvaplan-niva engasjert for å gjennomføre en utredning av de fiskerimessige virkninger av tiltaket. Foreliggende rapportutkast er utarbeidet av Martin Ivar Aaserød i Acona CMG, med bistand fra Sten-Richard Birkely i Akvaplan-niva. Førstnevnte var prosjektleder for utredningen. REVISIONS- OG GODKJENNINGSSKJEMA Revisjon nr. Revisjonshistorikk Revisjonsdato Endelig rapport Utkast Navn Dato Sign. Utarbeidet av: Martin Ivar Aaserød, Acona CMG Sten-Richard Birkely, Akvaplan-niva Rapport December 17, 2007 Side II
4 (Denne siden er med hensikt tom) Rapport December 17, 2007 Side III
5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...II REVISIONS- OG GODKJENNINGSSKJEMA...II INNHOLDSFORTEGNELSE...IV 1 TROLL VIDEREUTVIKLING/TROLL PROSJEKTER NYTT GASSRØR FRA TROLL A TIL KOLLSNES NYE HAVBUNNSINSTALLASJONER PÅ TROLL- FELTET FISKERESSURSER I BERØRTE OMRÅDER VIKTIGE FISKERESSURSER I NORDSJØEN GYTE- OG OPPVEKSTOMRÅDER STATUS FOR VIKTIGE KOMMERSIELLE FISKESLAG FISKERIENE I OMRÅDET TROLL - KOLLSNES RAPPORTERT FANGST I DET BERØRTE OMRÅDET NÆRMERE OM TRÅLFISKET I DET BERØRTE OMRÅDET Industritrålfiske Konsumtrålfiske Lokale fiskerier UTVIKLINGSTREKK FOR FISKEFLÅTEN I NORDSJØEN GENERELLE VIRKNINGER AV UTBYGGING OG DRIFT FOR FISKE AREALBEGRENSNINGER FOR FISKET FISKET OMKRING RØRLEDNINGER Erfaringer fra tråling over rørledninger Fiske langs rørledninger Tråling over steinfyllinger Frie spenn Ankermerker etter leggearbeidene Rørledningens tilstand VIRKNINGER AV PLANLAGT TILTAK VIRKNINGER AV MODIFIKASJONER PÅ FELTET Virkninger i anleggsfasen Virkninger i driftsfasen VIRKNINGER AV NYE RØRLEDNINGER OG KABLER TIL KOLLSNES Virkninger i anleggsfasen Virkninger i driftsfasen FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK REFERANSER...17 Side Rapport December 17, 2007 Side IV
6 (This page is intentionally left blank) Rapport December 17, 2007 Side V
7 1 TROLL VIDEREUTVIKLING/TROLL PROSJEKTER Nedenfor skisseres kort elementene som inngår i Troll Prosjekter. 1.1 Nytt gassrør fra Troll A til Kollsnes Pr. i dag transporteres gass fra Troll A til Kollsnes gjennom to eksisterende 36 flerfaserørledninger. Disse to rørene ligger i en felles rørledningskorridor, hvor det også ligger en 4 glykolrørledning. En ny gassrørledning mellom Troll A og Kollsnes planlegges i utgangspunktet med en diameter på 40. En alternativ rørdimensjon på 36 vurderes også. Traséen vil i hovedsak følge eksisterende rørledningkorridor inn mot landfall. Om lag 10 km fra landfall vil det i utgangspunktet måtte gjøres et mindre avvik fra dette da geotekniske undersøkelser indikerer problemer med stabiliteten til eksisterende grusfyllinger dersom en ny rørledning inkl. grusfyllinger skal installeres på disse. Full parallellføring utredes videre. Landfall ved Kollsnes vil skje gjennom en eksisterende tunnel, hvor rørledningen gjennom tunnelen ble forhåndsinstallert i forbindelse med installasjon av de øvrige rørledningene i området. Tilknytning til dette arrangementet vil skje ved tunnelmunningen på om lag 170 m dyp. Totalt vil rørledningen ha en lengde på 66 km, inklusive de 3 km som allerede er installert i landfallstunnelen på Kollsnes. Klargjøring av traséen vil medføre noe grusdumping. Grusdumping vil være nødvendig for å understøtte rørledningen på ujevn bunn, og i tilknytning til kryssing av eksisterende kraftkabler og rørledninger, samt sikre stabilitet i horisontale kurver. Det totale behov for grusdumping er foreløpig vurdert til om lag m 3. Det kan også bli aktuelt å installere motvekter i krappe kurver. Ved legging av sjørørledningen vil det vurderes både ankerbaserte fartøy og fartøy med dynamisk posisjonering. 1.2 Nye havbunnsinstallasjoner på Troll- feltet Det planlegges ny infrastruktur for gass- og eventuelt vanninjeksjon mellom plattformene på Troll Vest og eksisterende produksjonsbrønner. Injeksjonsbrønnene vil mest sannsynlig være satellittbrønner. Hele undervannsinjeksjonssystemet blir installert innimellom eller i nærheten av eksisterende undervannsproduksjonssystem på Troll Vest. Videre kan det også være aktuelt med 1-3 nye undervannsrammer med opptil 6 nye produksjonsbrønner i hver. Rapport December 17, 2007 Side 1
8 2 FISKERESSURSER I BERØRTE OMRÅDER I dette kapitlet gis en kort presentasjon av fiskeressurser i området som berøres av feltutbygging og ilandføringsrørledning. Beskrivelsen er basert på Havforskningsinstituttets grunnlagsrapport til RKU Nordsjøen og den årlige ressurs- og miljørapporten (HI/RKU 2006, Havforskningsinstituttet 2007). 2.1 Viktige fiskeressurser i Nordsjøen Den pelagiske delen av økosystemet i Nordsjøen er dominert av sild og brisling som befinner seg i Nordsjøen over hele året. En liten bestand av makrell og taggmakrell (hestmakrell) er i hovedsak også til stede hele året. På ettersommeren vandrer store mengder makrell og taggmakrell fra gyteområdene vest av Storbritannia, Irland, Spania, Portugal og i Biscaya inn i Norskehavet og Nordsjøen fra sør og nordvest. De dominerende torskefiskene er torsk, hyse, hvitting, øyepål og sei, mens de viktigste flyndrefiskene er rødspette, gapeflyndre, sandflyndre, tunge og lomre. De viktigste byttedyrsfiskene er tobis, sild, brisling og øyepål. Figur 2.1: Biomasse av de viktigste utnyttede fiskebestandene i Nordsjøen. Data hentet fra ICES arbeidsgrupperapporter (HI/RKU 2006). Den totale fiskemengden i Nordsjøen har variert mellom 11 og 15 millioner tonn de siste 20 årene, jf figur 2.1. Generelt utgjør de pelagiske bestandene en atskillig større del av biomassen nå enn for år siden. Årsakene til slike endringer kan være mange. Både miljøforandringer og fiskepress kan ha hatt betydning for de observerte endringene. At artene beiter på hverandre kan også være en årsak. Selv om tidsserien er relativt kort er totalbiomassen for tiden på et historisk lavmål. Forholdet mellom fiskebestandenes størrelse og utbredelse i Nordsjøen er mer stabilt enn i Barentshavet og Norskehavet, men det er betydelige endringer over tid. I perioder på tallet ekspanderte torskefiskene. Det har også vært vekslinger mellom sild og brisling som dominerende sildefisk. Den vestlige og sørlige gytekomponenten av makrell har gradvis forflyttet beiteområdet sitt mer og mer til Norskehavet og Nordsjøen. Dermed har den overtatt deler av nordsjømakrellens rolle etter at denne bestanden ble sterkt nedfisket på slutten av i 1960-årene. Rapport December 17, 2007 Side 2
9 Tabell 2.1: Angivelse av perioder med egg (E) og larver (L) hos artene torsk, sei, sild, makrell og tobis. (Alpha 2003; Havforskningsinstituttet 2007). Art Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Torsk E E/L E/L E/L E Sei E E/L E/L L Sild L L L E E/L E/L L Makrell E E/L E/L L Tobis E E/L L L Torsk, sei, hyse og hvitting er nøkkelfisk i Nordsjøen. Disse har pelagiske egg og er dermed uavhengige av bunnsubstratet når de gyter. Istedenfor er vannmasser og temperatur viktig for bestemmelse av gyteområde. Gytingen er spredd i tid og rom slik at gyteproduktene, egg og larver, ikke finnes så konsentrert som over bankområdene nord for Stad. Sild er en nøkkelart med stor utbredelse i Nordsjøen. Sildeeggene legges på bunnen i områder med grus, sand eller skjellsand. De viktigste gytefeltene for sild finnes i britisk del av Nordsjøen fra Shetland og sørover langs østkysten av Storbritannia. Nordsjøsilda er høstgyter. Eggene legges på bunnen og når larvene klekkes samles de i overflatevannet og driver passivt med vannmassene syd og østover i Nordsjøen hvor en stor del har oppvekstområde. En betydelig del av larvene driver også inn i Skagerrak som er et viktig oppvekstområde de neste to-tre åra før silda vandrer ut i Nordsjøen. Både som egg festet på bunnen og som passivt drivende sildelarver er silda sårbare for påvirkninger. Larvene overvintrer som larver. Tobis, øyepål og brisling er også viktige arter i Nordsjøen både direkte som fiskeressurs, men også indirekte i form av å være byttedyr for en rekke større fiskearter og fugl. Negative påvirkninger på disse nøkkelartene kan ha store konsekvenser for hele økosystemet. Bestandsstørrelse og bestandsutviklingen til disse artene samt forholdene i deres nøkkelhabitater, er av stor betydning for tilstanden til økosystemet. 2.2 Gyte- og oppvekstområder I figur 2.2. presenteres gytefelt for kommersielt viktige fiskeslag i Nordsjøen. I tabell 2.1 presenteres periodene med fiskeegg (gyteperiodene) og -larver i Nordsjøen. Det framkommer at den planlagte aktiviteten på Troll-feltet eller ilandføringsrørledningen ikke berører gytefelt for de kommersielt viktigste fiskeslagene. Nært opptil Øygarden finnes enkelte lokale gytefelt (Asplan Analyse 1994a). Som følge av at rørledningen går i tunnel de siste tre kilometerne til lands berøres heller ikke disse. 2.3 Status for viktige kommersielle fiskeslag I følge Havforskningsinstituttet har både tobis, øyepål, torsk, hyse og nordsjøsild hatt dårlig rekruttering i de siste fire fem årene. Dette skyldes endringer i de fysiske og biologiske betingelsene. Spesielt for tobis og torsk skyldes det også at det har vært fisket for mye. Pga den svake bestandssituasjonen var tobisfisket i Nordsjøen stanset 2005 og 2006 (Havforskningsinstituttet 2007). Rapport December 17, 2007 Side 3
10 Figur 2.2: Gytefelt og oppvekstområder for viktige fiskeslag i Nordsjøen. Øverst, til venstre nordsjøsild (lys grønt) og makrell til høyre. Midten, sei til venstre og torsk til høyre. Nederst, hyse venstre og øyepål (lilla) og tobis (beige) til høyre. (Kilde: MRDB ). Gytebestandene av sild, brisling, hyse og makrell (som har hovedgytefeltet vest av Irland og De britiske øyer) er i relativt god forfatning, mens den er svært dårlig for torsk, rødspette og øyepål. Seibestanden i god forfatning og høstes bærekraftig. Imidlertid er rekrutteringen noe svak og dette vil redusere bestanden på noen års sikt. Rapport December 17, 2007 Side 4
11 Rekebestanden var i 2004 på et historisk høyt nivå og har vist nedgang i 2005 og 2006 (ikke fullstendige data for 2006). Likevel er helhetsvurderingen slik at bestanden er stabil og rekrutteringen god. Rapport December 17, 2007 Side 5
12 3 FISKERIENE I OMRÅDET TROLL - KOLLSNES I dette kapitlet gis en beskrivelse av fisket i området omkring Troll samt langs planlagt ilandføringstrasé mellom Troll og Kollsnes. Beskrivelsen baseres på Fiskeridirektoratets fangststatistikk, resultater fra Fiskeridirektoratets system med satellittsporing av større fiskefartøyer (>24 meter) og tidligere gjennomførte utredninger knyttet til rørledningsarbeider i samme området (bl a Asplan Analyse 1994a og b). 3.1 Rapportert fangst i det berørte området Fiskeristatistikken er mest detaljert for trål- og ringnotfiske. Her finnes det statistikk på lokasjonsnivå, der en statistikklokasjon tilsvarer seks oljeblokker (en grad øst-vest og en halv grad nord-sør). For fiske omkring grensen til andre lands sektorer i Nordsjøen viser fiskerstatistikken norske fangster for hele lokasjonen, uten hensyn til om fangsten er tatt på norsk eller utenlandsk side av delelinjen. Fiskeristatistikken er ikke tilstrekkelig detaljert til å kunne foreta en detaljert vurdering av de fiskerimessige konsekvenser av verken feltinstallasjoner eller rørledninger. Fra fiskeriforvaltningen er det pekt på at fiskeristatistikken på lokasjonsnivå inneholder muligheter for feil pga. feilrapporteringer mv. Kvaliteten på fangstdata er variabel og fangstmengde oppgis fra den lokasjonen der fangsten taes om bord i fartøyer, uten hensyn til hvor den faktisk er fisket. En eventuell fordeling av fangsten på blokkene i en lokasjon må baseres på skjønn, og er praksis lite egnet til å vurdere i detalj hvilke fiskerier som foregår nær de ulike feltinstallasjoner og rørledninger. Slike vurderinger må baseres på kunnskap om det fisket som faktisk foregår i det aktuelle området. Slik kunnskap kan i hovedsak framskaffes fra fiskere som benytter de aktuelle havområdene og fra Fiskeridirektoratets ordning med satellittsporing av større fiskefartøyer. Til tross for de innvendinger som kan reises mot fiskeristatistikken gir den en mulighet for å vurdere hvilke fiskerier som drives i et geografisk område, og for å vurdere ulike områders betydning mot hverandre. Tabell 3.1: Fangst i 1000 tonn rund vekt i fiskeristatistikklokasjoner som berøres av planlagt feltutvikling og ny ilandføringsrørledning (Kilde: Fiskeridirektoratet). Lokasjon Blokker Øyepål og kolmule Pelagiske arter (sild, makrell) Bunnfisk og reker Øyepål og kolmule Pelagiske arter (sild, makrell) Bunnfisk og reker Øyepål og kolmule Pelagiske arter (sild, makrell) Bunnfisk og reker /1-6 2,6 1,5 0,1 1,1 4,3 0,1 6,1 30,2 0, / ,5 0,6-0,0 0,3-0,4 0, / ,0 15,0 0,2 4,8 27,8 0,2 11,8 42,7 0, / ,3 0,4 0,5 0,3 0,3 0,3 4,4 0,2 Fiskeristatistikk for årene 2000, 2002 og 2004 for områder som berøres av feltutvikling og ilandføringstrasé er presentert i tabell 3.1 og figur 3.1. Det framgår av tabell 3.2 at de største fangstene i området omkring Troll tas i lokasjon 2809, tilsvarende oljeblokkene 31/7-12. De største fangstene er tatt i de pelagiske, ikke stedbundne, fikeriene etter sild og makrell. I dette området tas det også store fangster av øyepål og kolmule, som må ses i sammenheng med at denne lokasjonen dekker deler av vestskråningen av Norskerenna. Vestskråningen av Norskerenna er det viktigste fangstområdet for begge disse artene. Det tas også store pelagiske fangster Rapport December 17, 2007 Side 6
13 Figur 3.1: Norsk fangst i 1000 tonn rund vekt innenfor fiskeristatistikklokasjoner som berøres av Troll Videreutvikling og ny gassrørledning fra Troll til Kollsnes(rød avgrensning) sammenholdt med fangst i norsk del av Nordsjøen. (sild og makrell) i fiskeristatistikklokasjonen som dekker selve Troll-området. Dette er lokasjon 2810, tilsvarende blokkene 31/1-6. Fangstene var særlig store i 2004 med over tonn i fisket etter de pelagiske artene. 3.2 Nærmere om trålfisket i det berørte området I dette kapitlet beskrives de viktigst fiskeriene som foregår med trålredskaper i områder som berøres av den planlagte rørledningen. Fiske med faststående redskaper (garn, line mv) eller med pelagiske redskaper (flytetrål og ringnot) berøres ikke av en ny rørledning eller nye havbunnsinstallasjoner etter at installeringen er fullført. Rapport December 17, 2007 Side 7
14 3.2.1 Industritrålfiske Med industritrålfiske forstås trålfiske etter arter som leveres til fiskemelindustrien for oppmaling og produksjon av fiskemel og -olje. De viktigste artene i dette fisket er øyepål, kolmule og tobis. Det viktigste fisket i området omkring Troll er kolmulefisket som foregår med fartøy med industritråltillatelse og Nordsjøtråltillatelse. Kolmulefisket foregår over hele året, men med størst aktivitet i tiden januar mars og fra september og utover året. Fisket foregår på dybder fra om lag 200 meter og nedover i vestskråningen av Norskerenna, fra Egersundbanken til Tampen. Storparten av fisket foregår i områdene vest for Troll, men fra tid til annen også omkring installasjonene på feltet. Fisket foregår i hovedsak med pelagisk trål (flytetrål), som posisjoneres i vannmassen i forhold til forekomstene av fisk. I følge Fiskeridirektoratet (Lilleng ) har det også vært registrert enkelte tråltrekk på østsiden av Troll, som ventelig er gjort med bunntrål. Resultater fra Fiskeridirektoratets satellittsporingsordning viser en svært begrenset aktivitet med større fiskefartøyer i det berørte området, jf figur Konsumtrålfiske Det drives ikke konsumtrålfiske i det berørte området Lokale fiskerier I forbindelse med tidligere gjennomførte konsekvensutredninger for rørledningssystemer til og fra Kollsnes ble de lokale fiskeriene kartlagt (bl a Asplan Analyse 1994a og b). I området foregår lokale fiskerier etter reker, sei, makrell og sild. Fartøyer fra Øygarden har tradisjonelt drevet et reketrålfiske langsetter 4 Ø sørover fra ilandføringsrørledningene fra Oseberg og Troll til Statpipe ved om lag 60 N. Deretter er det trålt sørøstover langs Statpipe til om lag Ø. Dette innebærer at rekefisket foregår sør for den planlagte rørledningen fra Troll til Kollsnes. Øvrige fiskerier drives med faststående redskaper (garn, line mv) eller med pelagiske redskaper (flytetrål og ringnot). De lokale fiskeriene drives i stor grad nær land, i områder hvor i landføringsrørledningen går i tunnel. De pelagiske fiskeriene er ikke stedbundne, og fangstområdene vil kunne variere fra år til år. Rapport December 17, 2007 Side 8
15 4 UTVIKLINGSTREKK FOR FISKEFLÅTEN I NORDSJØEN I løpet av de siste årene har det skjedd en betydelig omstrukturering i næringen. Antall fiskefartøyer er nesten halvert de siste fire årene og fiskeindustrien har blitt modernisert med færre og større anlegg. Gjennom sammenslåing av kvoter, har en fått færre men større og bedre utrustede fartøy som er i drift hele året. Gjenværende fartøy har fått et bedre driftsgrunnlag etter struktureringen (RKU Nordsjøen 2006). Det har også skjedd en økning i omsetning pr. ringnotfartøy og bedre fortjeneste de senere årene som følge av økning i fiskepriser og strukturering av flåten. De fleste ringnotfartøyene er skiftet ut enten med nybygg eller med nyere bruktfartøy. Dermed har flåten hatt en stor fornying. For industritrålerne har det i de senere årene vært svikt i fisket av både tobis og øyepål. Antall trålere, både Nordsjøtrålere og industritrål, er gått ned fra ca 90 til 50, men en del er blitt større med større, tyngre og kraftigere utstyr og trekkraft. Disse trålerne vil trolig fortsette å avta i antall, samtidig med at de gjenværende blir større. Disse trålerne er i dag spredd utover et større område enn før på grunn av nyvunne rettigheter, samt at fartøyene er blitt mer sjødyktige. Dette har mellom annet ført til at presset på å fiske/tråle i Norskerenna ikke er så intensivt som tidligere. Det skjer stadig en effektivisering av fisket, og i tråd med dette arbeides det stadig med å tilpasse fangstkapasiteten til ressursgrunnlaget. Gjennom ulike ordninger for kapasitetstilpasning har havfiskeflåten møtt denne utfordringen, og fremstår derfor med en økt mulighet til å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet i tiden som kommer. Rapport December 17, 2007 Side 9
16 5 GENERELLE VIRKNINGER AV UTBYGGING OG DRIFT FOR FISKE I dette kapitlet presenters generelle problemstillinger knyttet til feltutbygging og drift i forhold til fiskeri og havbruk. Konsekvenser av feltutvikling og nye gassrørledninger behandles nærmere i kapittel Arealbegrensninger for fisket Ved vurderingene av arealbeslag legges det til grunn resultater som er framkommet gjennom drøftinger med fiskere med erfaring fra fiske omkring petroleumsinstallasjoner (Agenda 1995 og 2002). I henhold til det norske regelverket skal det opprettes sikkerhetssoner rundt petroleumsinnretninger som stikker over havoverflaten. Sikkerhetssonene utgjør et område med radius på 500 meter regnet fra innretningens ytterpunkter. En leterigg medregnet oppankringsbeltet beslaglegger i størrelsesorden 7 km 2 (NOE 1993). Bruk av dynamisk posisjonert leterigg reduserer arealbeslaget i forhold til dette. Det området som går tapt for fiske kan imidlertid være større som følge av ankerbelte omkring installasjoner, strømforhold mv. Virkningen av arealbeslag avhenger også sterkt av sikkerhetssonenes plassering i forhold til viktige fiskefelt. Arealbehov for fiske med garn og line avhenger både av hvor fisket finner sted og med hvilken type fartøy. Under de store sesongfiskeriene vil feltene være maksimalt utnyttet, og et arealbeslag som følge av petroleumsvirksomhet medfører at et tilsvarende areal går tapt for fiske. Et arealbeslag kan i slike tilfeller ikke kompenseres gjennom økt innsats på andre fangstområder, arealene er allerede fullt utnyttet. Annet fiske med garn og line foregår ikke like konsentrert, og generelt ventes ikke arealbeslag å medføre fangsttap. Pelagisk fiske foregår med kystnot, ringnot eller trål etter arter som sild, makrell og kolmule. For kvoteregulerte pelagiske fiskerier ventes arealbegrensninger som følge av oljevirksomhet ikke å medføre fangsttap. Dersom en under konsumtråling nær en installasjon finner godt med fisk, vil en prøve å gjøre det arealet som ikke kan utnyttes under fiske så lite som mulig. Dette vil i praksis innebære at en tråler helt opptil sikkerhetssonen, bl.a. på grunn av fiskekonsentrasjoner som kan opptre der. For enkeltinstallasjoner med sirkelformede sikkerhetssoner, eller ankerbelte med tilsvarende virkning for fisket, tilsvarer arealbegrensningen et kvadrat som omhyller sikkerhetssonen med noe klaring. I henhold til norsk regelverk tillates det ikke etablert sikkerhetssoner rundt undervannsinstallasjoner. For fiske med konvensjonelle redskaper som garn og line, og for pelagisk fiske med ringnot og trål medfører undervannsinstallasjoner vanligvis ikke noe arealbeslag eller andre ulemper for fisket. Det er et krav at alle undervannsinstallasjoner skal være overtrålbare. I praksis velger mange fiskere å tråle utenom av frykt for fasthekting av trålutstyr. I Nordsjøen gjelder dette særlig mindre trålere. I slike tilfeller vil undervannsinstallasjonene medføre et arealbeslag av tilsvarende karakter som andre kjente hefter på havbunnen. I forbindelse med Ormen Lange-prosjektet har det kommet frem at en del større trålere har vekslende erfaringer med tråling over undervannsinstallasjoner i Nordsjøen. Det er Rapport December 17, 2007 Side 10
17 vist til problemer med å krysse bunnrammene ved ujevn bunn eller når eventuell beskyttelseskappe var montert unøyaktig. I slike situasjoner hendte det at trålvaiere hektet seg fast under eller i nedkant av bunnrammen, slik at vaieren røyk og trålposen ble liggende igjen på havbunnen (Agenda 2002). I områder der det foregår et betydelig fiske kan arealbeslag og operasjonelle ulemper reduseres dersom det velges utbyggingsløsninger basert på undervannsutbygging og rørtransport. For fiske med konvensjonelle redskaper er vanligvis ikke undervannsinstallasjoner eller rørledninger noe problem. 5.2 Fisket omkring rørledninger En rørledning er ikke til hinder for fiske med konvensjonelle redskaper som garn og line mv eller fiske med ringnot og flytetrål etter at leggearbeidet er avsluttet. Det er bare fiske med bunnredskaper som trål og snurrevad som kan påvirkes av rørledninger på sjøbunnen. Det foregår lite norsk fiske med snurrevad omkring rørledninger på norsk sokkel, og det er ikke rapportert om vesentlige problemer knyttet til fiske ved disse Erfaringer fra tråling over rørledninger Det er gjort flere forsøk og undersøkelser for å klargjøre hvilke ulemper større rørledninger kan påføre trålfisket. De siste undersøkelsene ble gjennomført med deltagelse av bl.a. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet i 1988 og i 1993 (Havforskningsinstituttet 1993). Tråling over rørledninger med en diameter på 16" eller mindre, kabler mv er ifølge fiskerne ikke problematisk. Mange av disse er nedgravd for å beskyttes mot skade fra trålredskaper. Det er ikke gjennomført egne overtrålingsforsøk over mindre rørledninger. Tråltestene viste at ulempene knyttet til overtråling av store rørledninger var vesentlig mindre enn tidligere antatt. Erfaringene viser at rørledninger som hovedregel ikke medfører noen arealbegrensninger for fiskeflåten som kan resultere i reduserte fangster. Avhengig av rørledningens vinkel i forhold til vanlig trålretning, kan den i varierende grad medføre enkelte operasjonelle ulemper for fisket. Slike ulemper er f eks kursjusteringer for å lette kryssing av rørledning, behov for ekstra årvåkenhet ved passering av rørledninger i tilfelle en tråldør skulle hekte seg og redusert manøvreringsfrihet ved stor fartøytetthet. Det foreligger ikke materiale som gjør det mulig å kvantifisere slike ulemper. Det er lite sannsynlig at eksisterende rørledninger medfører merkbare fangstreduksjoner for trålfisket på norsk sokkel. Ulemper for trålfisket er særlig knyttet til rørledninger med steinfyllinger, frie spenn eller med ytre skader. Disse kan medføre større operasjonelle ulemper innenfor enkelte fiskerier, og i noen tilfeller ulemper i form av arealbeslag, skade på redskap og redusert fangst (OED 1999). Rørledninger og kabler som er stabilt nedgravd medfører ingen ulemper for fisket Fiske langs rørledninger Det er godt dokumentert at strukturer på sjøbunnen samler fisk, og dette gjelder til dels også langs rørledninger. Noen få norske fartøyer driver fiske med garn og trål langs rørledninger. Dette fisket foregår hovedsakelig når det ikke er viktige fiskerier i andre områder. Havforskningsinstituttet gjennomførte en kort periode i 1998 en undersøkelse av fiskeforekomster langs olje- og gassrørledninger i Nordsjøen. Siktemålet var å Rapport December 17, 2007 Side 11
18 avklare om kommersielt utnyttbare fiskeslag samler seg langs rørledninger, og eventuelt kan gi grunnlag for lønnsomt fiske. Undersøkelsen konkluderer med at det ikke vil være lønnsomt å drive et kommersielt fiske langsetter rørledninger. Sesongmessige variasjoner kan forekomme (Havforskningsinstituttet 1998) Tråling over steinfyllinger Eksportrørledningene på norsk sokkel er som hovedregel lagt direkte på sjøbunnen. På enkelte strekninger vil det være steinfyllinger for å understøtte eller stabilisere rørledningen. Det samme gjelder ved kryssing av andre rørledninger. I områder der det drives fiske med trål eller andre bunnredskaper kan steinfyllinger bli dradd utover, slik at rørledning eller kabel etter noen tid eksponeres. Steinfyllinger langs traséen kan skape problemer under fiske. Under vanlig konsumtrålfiske går selve trålposen klar av bunnen. Dersom det ved passering av steinfyllinger kommer stein i trålposen, kan den bli presset mot bunnen og dermed bli utsatt for stor slitasje. Det er også vist til at stein i trålposen kan ødelegge deler av fangsten. Samlet sett kan dette resultere i tapt fangsttid og økte kostnader for fiskeflåten. Sommeren 1997 gjennomførte Havforskningsinstituttet en undersøkelse som skulle belyse i hvilken grad steinfyllinger på rørledninger kan være et hinder for fiske med bunntrål (Havforskningsinstituttet 1997). Undersøkelsen viste at steinfyllinger medførte skade ved fiske med industri- og reketrål. Industritrål med bobbinsgear var mindre utsatt for skade enn industri- og reketrål med sabb. Undersøkelsen konkluderte med at lette trålredskaper utstyrt med sabb ikke er egnet til å krysse rørledninger med steinfyllinger. Sommeren 1998 ble det gjennomført et mindre trålforsøk over Sleipner kondensatrørledning i et område med intensivt rekefiske. Overtråling av steinfyllinger på denne rørledningen foregikk med reketrål med sabb og bruk av fiskefartøy som daglig driver rekefiske i det aktuelle området. Forsøket indikerte at tråling over steinfyllinger kan foregå skadefritt under forutsetning av at trålen er justert som ved vanlig fiske (Statoil 1998). Ved vurdering av resultatene fra dette forsøket må det tas hensyn til at steinfyllingene som inngikk i forsøket hadde forholdsvis liten stein i toppdekket (stein på 1"- 3"), og at reketrål dessuten er rigget noe lettere i forkant enn industritrål i øyepålfiske. Men resultatene indikerer at virkningen av steinfyllinger under enkelte forhold kan avvike fra resultatene fra Havforskningsinstituttets første forsøk. Industritrålerflåten valgte fortsatt å tråle utenom steinfyllingene både for å unngå skader på redskapen og for å unngå stein i fangsten. I de forsøkene med tråling over rørledninger og steinfyllinger er det i hovedsak benyttet industritrål, reketrål og krepsetrål. I møter med trålskippere om utbyggingen av Ormen Lange ble det bekreftet at konsumtrålerne krysser steinfyllinger over rørledninger i Nordsjøen uten at det oppstår problemer eller skade på redskapen. Dette skyldes at disse fartøyene bruker tråler konstruert av mye kraftigere nettmateriale og med trålutstyr av mye kraftigere dimensjoner enn det som ble brukt i overtrålingsforsøket (Agenda 2002) Frie spenn Selv om en rørledning er installert uten frie spenn, kan de oppstå senere. Dette kan skyldes forhold som bevegelser i rørledningen og lokale strømforhold. I områder der det drives trålfiske, medfører frie spenn en risiko for fastkjøring av tråldører. Dersom tråldøren ikke lar seg frigjøre, kan fasthekting medføre tap av trålredskapen, tapt Rapport December 17, 2007 Side 12
19 fangst og lengre avbrudd i fisket. Når tilstanden er kjent, kan frie spenn medføre arealbeslag for fiskere som velger å tråle utenom de aktuelle røravsnitt. Omfanget av frie spenn vurderes som svært begrenset på norsk sokkel. Fasthekting av tråldører i frie spenn kan også medføre en sikkerhetsmessig risiko. Fra norsk sokkel kjenner en ikke til dramatiske hendelser knyttet til fasthekting i frie spenn. På britisk sokkel forliste en tråler i mars 1997 etter fastkjøring av den ene tråldøren i et fritt spenn under en rørledning med diameter på 30". Norsk Hydro gjennomførte i 2002 modelltankforsøk for å få belyst problemstillinger knyttet til overtråling av store frie spenn. Det ble benyttet tre ulike tråltyper som alle er vanlige i den norske trålerflåten. Forsøkene viste at det foreligger en betydelig risiko for fasthekting av tråldører ved kryssing av store frie spenn, og at denne risikoen i betydelig grad avhenger av hvilken tråltype som benyttes (Marintek 2002) Ankermerker etter leggearbeidene Det er ikke tatt stilling til om rørleggingsarbeidet vil bli gjennomført med ankeroperert eller dynamisk posisjonert leggefartøy. Ankeropererte leggefartøyer etterlater ankermerker på havbunnen, som kan medføre ulemper for fiske med bunnredskaper etter at leggearbeidet er avsluttet. Et dynamisk posisjonert leggefartøy etterlater ikke ankermerker. Effekten av ankermerker er om lag tilsvarende som for steinfyllinger. Generelt kan ankermerker på havbunnen medføre betydelige operasjonelle problemer for mindre trålere, bl a i form av fastkjøring og ødelagt av trålutstyr. Store ferskfisk- og fabrikktrålerne, med mye tyngre trålutstyr, krysser ankermerker uten operasjonelle problemer eller skade på trålredskapen Rørledningens tilstand Dersom det besluttes at en rørledning skal etterlates etter endt bruk, kan den på lang sikt bli påført ytre skade som følge av korrosjon og ytre påvirkning, for til slutt å brytes helt ned. En rørledning eller kabel med ytre skade som ligger på havbunnen eller er delvis nedsunket, kan medføre risiko for fasthekting eller skade på fiskeredskapen. I områder med fiske med bunnredskaper (trål og snurrevad) kan dette medføre større operasjonelle ulemper. Når tilstanden er kjent, vil fiskerne tråle utenom de aktuelle deler av rør og kabler. I praksis innebærer dette arealbeslag og redusert fangst for fartøyer som fisker i det aktuelle området. I St.meld. nr. 47 ( ) om disponering av utrangerte rørledninger og kabler på norsk kontinentalsokkel presenteres prinsippene for valg av disponeringsløsning for rørledninger og kabler som ikke lenger er i bruk. Som en generell regel gis det tillatelse til å etterlate rørledninger og kabler når de ikke er til ulempe eller utgjør en sikkerhetsmessig risiko for bunnfiske, sammenholdt med kostnadene med nedgraving, tildekking eller fjerning. Dette innebærer at rørledninger og kabler etterlates når det ikke drives slikt fiske av betydning eller når rørledningene eller kablene er eller blir forsvarlig nedgravd eller tildekket. I begge tilfeller er det en forutsetning at rørledningene eller kablene er renset for stogger som kan medføre skade for livet i havet. Der det ikke er forsvarlig å etterlate rørledninger eller kabler på havbunnen, vurderes nedgraving normalt som en bedre løsning enn ilandbringelse. Rapport December 17, 2007 Side 13
20 6 VIRKNINGER AV PLANLAGT TILTAK Virkningene av feltinstallasjoner og nye rørledninger for fiskeriene kan deles inn i følgende hovedkategorier: Konsekvenser i anleggsfasen i forbindelse med utbygging og rørlegging. Arealbeslag omkring nye feltinstallasjoner. Tilstedeværelsen av nye rørledninger og feltinstallasjoner i områder der det drives trålfiske, og herunder virkninger av steinfyllinger og eventuelle ankermerker etter leggefartøy. I kapittel 6.1 nedenfor behandles virkninger av modifikasjoner på feltet. I kapittel 6.2 behandles tilsvarende virkningen av en ny rørledning fra Troll til Kollsnes. 6.1 Virkninger av modifikasjoner på feltet Fisket som foregår i området omkring Troll er beskrevet i kapittel Virkninger i anleggsfasen Feltaktivitetene i forbindelse med boring, installasjon av undervannsinjeksjonssystem og en ny undervannsramme med produksjonsbrønner og feltinterne rørledninger og kabler kan i anleggsfasen medføre noe større ulemper for fisket enn selve driftsfasen. Tatt hensyn til ankerbeltet omkring boreriggene tilsvarer arealet som berøres i anleggsfasen en sirkel med diameter på om lag 2 kilometer. Det er et svært begrenset fiske med flytetrål og ringnot som foregår i området som berøres av de planlagte aktivitetene. Den tidsbegrensede anleggsaktiviteten ventes ikke å medføre merkbare fangstreduksjoner eller operasjonelle ulemper for fisket av noen betydning Virkninger i driftsfasen I henhold til norsk regelverk tillates det ikke etablert sikkerhetssoner rundt undervannsinstallasjoner. Det er videre et krav at alle undervannsinstallasjoner skal være overtrålbare. Det er et svært begrenset fiske med flytetrål og ringnot som foregår i berørt område, og dette er redskaper som sjelden er i kontakt med havbunnen. De planlagte havbunnsinnretningene ventes ikke å medføre merkbare fangstreduksjoner eller operasjonelle ulemper for fisket av noen betydning. 6.2 Virkninger av nye rørledninger og kabler til Kollsnes Fisket som foregår i området omkring den planlagte rørledningen fra Troll til Kollsnes er beskrevet i kapittel Virkninger i anleggsfasen Feltaktivitetene i forbindelse med rørlegging kan medføre noe større ulemper for fisket enn selve driftsfasen. I utbyggingsfasen vil det arealet som vil kunne påvirkes av ankerfartøyets ankerkjettinger og øvrige aktiviteter kunne utgjøre ca 10 km 2 (ca 3x3 km), som forflytter seg med leggearbeidet. Ved eventuell bruk av dynamisk posisjonert leggefartøy blir arealbeslaget mindre. Rapport December 17, 2007 Side 14
21 Det foregår ikke et regulært fiske med bunntrål i området som berøres av anleggsaktivitetene. De lokale fiskeriene utenfor Øygarden berøres heller ikke. Avhengig av når leggearbeidet gjennomføres vil aktivitetene kunne medføre midlertidige operasjonelle ulemper for et eventuelt ringnotfiske i området. De pelagiske fiskeriene er ikke stedbundne, og fangstområdene vil kunne variere fra år til pr. For kvoteregulerte pelagiske fiskerier ventes arealbegrensninger som følge av oljevirksomhet ikke å medføre fangsttap Virkninger i driftsfasen Det foregår ikke et regulært fiske med bunntrål i området som berøres av anleggsaktivitetene. Rekefisket utenfor Øygarden foregår sør for den planlagte rørledningen fra Troll til Kollsnes. En rørledning medfører ikke ulemper for fiske med faststående redskaper eller med flytetrål eller ringnot. Den planlagte rørledningen fra Troll til Kollsnes ventes derfor ikke å medføre ulemper for fisket. Det samme vil gjelde steinfyllinger og eventuelle ankermerker etter leggefartøy. Rapport December 17, 2007 Side 15
22 7 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK For nye installasjoner på Trollfeltet samt langs en ny ilandføringsrørledning mellom Troll og Kollsnes er fisket med bunnredskaper av så begrenset omfang at det ikke synes å være behov for iverksette avbøtende tiltak. Rapport December 17, 2007 Side 16
23 8 REFERANSER Agenda 1995: Økonomiske konsekvenser av olje- og gassvirksomheten for fiskerinæringen. Agenda Utredning & Utvikling AS/v Martin Ivar Aaserød for Norsk Hydro, Statoil og Saga Petroleum, Agenda 2002: Utbygging av Ormen Lange. Kartlegging av trålfiske omkring planlagte rørledninger. Agenda Utredning & Utvikling AS/v Martin Ivar Aaserød for Norsk Hydro, Alpha 2003: Konsekvenser av seismisk aktivitet ULB Delutredning 18. Alpha Miljørådgivning, Asplan Analyse 1994a: Utbygging av Zeepipe II-B Kollsnes 16/11. Asplan Analyse As/v Martin ivar Aaserød for Statoil, Asplan Analyse 1994b: Utbygging av Zeepipe II-B Kollsnes Emden. Asplan Analyse As/v Martin ivar Aaserød for Statoil, Havforskningsinstituttet 1993: Tråling over 40" rørledning - virkninger på fiskeredskap. Havforskningsinstituttet, Fisken og Havet, nr Havforskningsinstituttet 1997: Tråling over steindekte rørledninger i Nordsjøen. Havforskningsinstituttet, Fisken og Havet, nr Havforskningsinstituttet, 1998: Fiskerforekomster langs rørledninger i Nordsjøen. Havforskningsinstituttet 2007: Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer 1, Havforskningsinstituttet. HI/RKU 2007: Miljø or ressursbeskrivelse for Nordsjøen. Havforskningsinstituttet Underlagsrapport til RKU Nordsjøen Marintek 2002: Ormen Lange Gas Pipeline Overtrawling Study. MARINTEK/Sintef, NOE 1993: Åpning av Trøndelag I Øst, Nordland IV, V, VI og VII, Mørebassenget, Vøringbassenget I og II for leteboring. Nærings- og energidepartementet, OED 1999: Disponering av utrangerte rørledninger og kabler. Sammenfatningsrapport fra utredningsprogram. Olje- og energidepartementet, RKU Nordsjøen 2006: RKU-Nordsjøen. Oppdatering av regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen. Sammenstillingsrapport. OLF, Statoil 1998: Tråltest over steinfyllinger på Sleipner kondensatrørledning juli Foreløpig rapport. Rapport December 17, 2007 Side 17
24 Rapport Troll Prosjekter Fiskerimessige virkninger Rapport NO A 17. desember 2007 For Acona CMG og Akvaplan-niva Martin Ivar Aaserød Senior Partner Acona CMG AS Kongsgårdbakken 3 P.O.Box 53 N-4001 Stavanger Norway T (+ 47) F (+ 47) E info@acona.com W
25 (Denne siden er med hensikt tom) Rapport December 17, 2007 Side I
26 FORORD I forslag til program for konsekvensutredning for Troll Videreutvikling (PL 054/PL 085) fra juni i år presenteres planene for langsiktig videreutvikling av gjenværende olje- og gassressursene på Trollfeltet. Acona CMG ble sammen med Akvaplan-niva engasjert for å gjennomføre en utredning av de fiskerimessige virkninger av tiltaket. Foreliggende rapportutkast er utarbeidet av Martin Ivar Aaserød i Acona CMG, med bistand fra Sten-Richard Birkely i Akvaplan-niva. Førstnevnte var prosjektleder for utredningen. REVISIONS- OG GODKJENNINGSSKJEMA Revisjon nr. Revisjonshistorikk Revisjonsdato Endelig rapport Utkast Navn Dato Sign. Utarbeidet av: Martin Ivar Aaserød, Acona CMG Sten-Richard Birkely, Akvaplan-niva Rapport December 17, 2007 Side II
27 (Denne siden er med hensikt tom) Rapport December 17, 2007 Side III
28 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...II REVISIONS- OG GODKJENNINGSSKJEMA...II INNHOLDSFORTEGNELSE...IV 1 TROLL VIDEREUTVIKLING/TROLL PROSJEKTER NYTT GASSRØR FRA TROLL A TIL KOLLSNES NYE HAVBUNNSINSTALLASJONER PÅ TROLL- FELTET FISKERESSURSER I BERØRTE OMRÅDER VIKTIGE FISKERESSURSER I NORDSJØEN GYTE- OG OPPVEKSTOMRÅDER STATUS FOR VIKTIGE KOMMERSIELLE FISKESLAG FISKERIENE I OMRÅDET TROLL - KOLLSNES RAPPORTERT FANGST I DET BERØRTE OMRÅDET NÆRMERE OM TRÅLFISKET I DET BERØRTE OMRÅDET Industritrålfiske Konsumtrålfiske Lokale fiskerier UTVIKLINGSTREKK FOR FISKEFLÅTEN I NORDSJØEN GENERELLE VIRKNINGER AV UTBYGGING OG DRIFT FOR FISKE AREALBEGRENSNINGER FOR FISKET FISKET OMKRING RØRLEDNINGER Erfaringer fra tråling over rørledninger Fiske langs rørledninger Tråling over steinfyllinger Frie spenn Ankermerker etter leggearbeidene Rørledningens tilstand VIRKNINGER AV PLANLAGT TILTAK VIRKNINGER AV MODIFIKASJONER PÅ FELTET Virkninger i anleggsfasen Virkninger i driftsfasen VIRKNINGER AV NYE RØRLEDNINGER OG KABLER TIL KOLLSNES Virkninger i anleggsfasen Virkninger i driftsfasen FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK REFERANSER...17 Side Rapport December 17, 2007 Side IV
29 (This page is intentionally left blank) Rapport December 17, 2007 Side V
30 1 TROLL VIDEREUTVIKLING/TROLL PROSJEKTER Nedenfor skisseres kort elementene som inngår i Troll Prosjekter. 1.1 Nytt gassrør fra Troll A til Kollsnes Pr. i dag transporteres gass fra Troll A til Kollsnes gjennom to eksisterende 36 flerfaserørledninger. Disse to rørene ligger i en felles rørledningskorridor, hvor det også ligger en 4 glykolrørledning. En ny gassrørledning mellom Troll A og Kollsnes planlegges i utgangspunktet med en diameter på 40. En alternativ rørdimensjon på 36 vurderes også. Traséen vil i hovedsak følge eksisterende rørledningkorridor inn mot landfall. Om lag 10 km fra landfall vil det i utgangspunktet måtte gjøres et mindre avvik fra dette da geotekniske undersøkelser indikerer problemer med stabiliteten til eksisterende grusfyllinger dersom en ny rørledning inkl. grusfyllinger skal installeres på disse. Full parallellføring utredes videre. Landfall ved Kollsnes vil skje gjennom en eksisterende tunnel, hvor rørledningen gjennom tunnelen ble forhåndsinstallert i forbindelse med installasjon av de øvrige rørledningene i området. Tilknytning til dette arrangementet vil skje ved tunnelmunningen på om lag 170 m dyp. Totalt vil rørledningen ha en lengde på 66 km, inklusive de 3 km som allerede er installert i landfallstunnelen på Kollsnes. Klargjøring av traséen vil medføre noe grusdumping. Grusdumping vil være nødvendig for å understøtte rørledningen på ujevn bunn, og i tilknytning til kryssing av eksisterende kraftkabler og rørledninger, samt sikre stabilitet i horisontale kurver. Det totale behov for grusdumping er foreløpig vurdert til om lag m 3. Det kan også bli aktuelt å installere motvekter i krappe kurver. Ved legging av sjørørledningen vil det vurderes både ankerbaserte fartøy og fartøy med dynamisk posisjonering. 1.2 Nye havbunnsinstallasjoner på Troll- feltet Det planlegges ny infrastruktur for gass- og eventuelt vanninjeksjon mellom plattformene på Troll Vest og eksisterende produksjonsbrønner. Injeksjonsbrønnene vil mest sannsynlig være satellittbrønner. Hele undervannsinjeksjonssystemet blir installert innimellom eller i nærheten av eksisterende undervannsproduksjonssystem på Troll Vest. Videre kan det også være aktuelt med 1-3 nye undervannsrammer med opptil 6 nye produksjonsbrønner i hver. Rapport December 17, 2007 Side 1
31 2 FISKERESSURSER I BERØRTE OMRÅDER I dette kapitlet gis en kort presentasjon av fiskeressurser i området som berøres av feltutbygging og ilandføringsrørledning. Beskrivelsen er basert på Havforskningsinstituttets grunnlagsrapport til RKU Nordsjøen og den årlige ressurs- og miljørapporten (HI/RKU 2006, Havforskningsinstituttet 2007). 2.1 Viktige fiskeressurser i Nordsjøen Den pelagiske delen av økosystemet i Nordsjøen er dominert av sild og brisling som befinner seg i Nordsjøen over hele året. En liten bestand av makrell og taggmakrell (hestmakrell) er i hovedsak også til stede hele året. På ettersommeren vandrer store mengder makrell og taggmakrell fra gyteområdene vest av Storbritannia, Irland, Spania, Portugal og i Biscaya inn i Norskehavet og Nordsjøen fra sør og nordvest. De dominerende torskefiskene er torsk, hyse, hvitting, øyepål og sei, mens de viktigste flyndrefiskene er rødspette, gapeflyndre, sandflyndre, tunge og lomre. De viktigste byttedyrsfiskene er tobis, sild, brisling og øyepål. Figur 2.1: Biomasse av de viktigste utnyttede fiskebestandene i Nordsjøen. Data hentet fra ICES arbeidsgrupperapporter (HI/RKU 2006). Den totale fiskemengden i Nordsjøen har variert mellom 11 og 15 millioner tonn de siste 20 årene, jf figur 2.1. Generelt utgjør de pelagiske bestandene en atskillig større del av biomassen nå enn for år siden. Årsakene til slike endringer kan være mange. Både miljøforandringer og fiskepress kan ha hatt betydning for de observerte endringene. At artene beiter på hverandre kan også være en årsak. Selv om tidsserien er relativt kort er totalbiomassen for tiden på et historisk lavmål. Forholdet mellom fiskebestandenes størrelse og utbredelse i Nordsjøen er mer stabilt enn i Barentshavet og Norskehavet, men det er betydelige endringer over tid. I perioder på tallet ekspanderte torskefiskene. Det har også vært vekslinger mellom sild og brisling som dominerende sildefisk. Den vestlige og sørlige gytekomponenten av makrell har gradvis forflyttet beiteområdet sitt mer og mer til Norskehavet og Nordsjøen. Dermed har den overtatt deler av nordsjømakrellens rolle etter at denne bestanden ble sterkt nedfisket på slutten av i 1960-årene. Rapport December 17, 2007 Side 2
32 Tabell 2.1: Angivelse av perioder med egg (E) og larver (L) hos artene torsk, sei, sild, makrell og tobis. (Alpha 2003; Havforskningsinstituttet 2007). Art Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Torsk E E/L E/L E/L E Sei E E/L E/L L Sild L L L E E/L E/L L Makrell E E/L E/L L Tobis E E/L L L Torsk, sei, hyse og hvitting er nøkkelfisk i Nordsjøen. Disse har pelagiske egg og er dermed uavhengige av bunnsubstratet når de gyter. Istedenfor er vannmasser og temperatur viktig for bestemmelse av gyteområde. Gytingen er spredd i tid og rom slik at gyteproduktene, egg og larver, ikke finnes så konsentrert som over bankområdene nord for Stad. Sild er en nøkkelart med stor utbredelse i Nordsjøen. Sildeeggene legges på bunnen i områder med grus, sand eller skjellsand. De viktigste gytefeltene for sild finnes i britisk del av Nordsjøen fra Shetland og sørover langs østkysten av Storbritannia. Nordsjøsilda er høstgyter. Eggene legges på bunnen og når larvene klekkes samles de i overflatevannet og driver passivt med vannmassene syd og østover i Nordsjøen hvor en stor del har oppvekstområde. En betydelig del av larvene driver også inn i Skagerrak som er et viktig oppvekstområde de neste to-tre åra før silda vandrer ut i Nordsjøen. Både som egg festet på bunnen og som passivt drivende sildelarver er silda sårbare for påvirkninger. Larvene overvintrer som larver. Tobis, øyepål og brisling er også viktige arter i Nordsjøen både direkte som fiskeressurs, men også indirekte i form av å være byttedyr for en rekke større fiskearter og fugl. Negative påvirkninger på disse nøkkelartene kan ha store konsekvenser for hele økosystemet. Bestandsstørrelse og bestandsutviklingen til disse artene samt forholdene i deres nøkkelhabitater, er av stor betydning for tilstanden til økosystemet. 2.2 Gyte- og oppvekstområder I figur 2.2. presenteres gytefelt for kommersielt viktige fiskeslag i Nordsjøen. I tabell 2.1 presenteres periodene med fiskeegg (gyteperiodene) og -larver i Nordsjøen. Det framkommer at den planlagte aktiviteten på Troll-feltet eller ilandføringsrørledningen ikke berører gytefelt for de kommersielt viktigste fiskeslagene. Nært opptil Øygarden finnes enkelte lokale gytefelt (Asplan Analyse 1994a). Som følge av at rørledningen går i tunnel de siste tre kilometerne til lands berøres heller ikke disse. 2.3 Status for viktige kommersielle fiskeslag I følge Havforskningsinstituttet har både tobis, øyepål, torsk, hyse og nordsjøsild hatt dårlig rekruttering i de siste fire fem årene. Dette skyldes endringer i de fysiske og biologiske betingelsene. Spesielt for tobis og torsk skyldes det også at det har vært fisket for mye. Pga den svake bestandssituasjonen var tobisfisket i Nordsjøen stanset 2005 og 2006 (Havforskningsinstituttet 2007). Rapport December 17, 2007 Side 3
33 Figur 2.2: Gytefelt og oppvekstområder for viktige fiskeslag i Nordsjøen. Øverst, til venstre nordsjøsild (lys grønt) og makrell til høyre. Midten, sei til venstre og torsk til høyre. Nederst, hyse venstre og øyepål (lilla) og tobis (beige) til høyre. (Kilde: MRDB ). Gytebestandene av sild, brisling, hyse og makrell (som har hovedgytefeltet vest av Irland og De britiske øyer) er i relativt god forfatning, mens den er svært dårlig for torsk, rødspette og øyepål. Seibestanden i god forfatning og høstes bærekraftig. Imidlertid er rekrutteringen noe svak og dette vil redusere bestanden på noen års sikt. Rapport December 17, 2007 Side 4
34 Rekebestanden var i 2004 på et historisk høyt nivå og har vist nedgang i 2005 og 2006 (ikke fullstendige data for 2006). Likevel er helhetsvurderingen slik at bestanden er stabil og rekrutteringen god. Rapport December 17, 2007 Side 5
35 3 FISKERIENE I OMRÅDET TROLL - KOLLSNES I dette kapitlet gis en beskrivelse av fisket i området omkring Troll samt langs planlagt ilandføringstrasé mellom Troll og Kollsnes. Beskrivelsen baseres på Fiskeridirektoratets fangststatistikk, resultater fra Fiskeridirektoratets system med satellittsporing av større fiskefartøyer (>24 meter) og tidligere gjennomførte utredninger knyttet til rørledningsarbeider i samme området (bl a Asplan Analyse 1994a og b). 3.1 Rapportert fangst i det berørte området Fiskeristatistikken er mest detaljert for trål- og ringnotfiske. Her finnes det statistikk på lokasjonsnivå, der en statistikklokasjon tilsvarer seks oljeblokker (en grad øst-vest og en halv grad nord-sør). For fiske omkring grensen til andre lands sektorer i Nordsjøen viser fiskerstatistikken norske fangster for hele lokasjonen, uten hensyn til om fangsten er tatt på norsk eller utenlandsk side av delelinjen. Fiskeristatistikken er ikke tilstrekkelig detaljert til å kunne foreta en detaljert vurdering av de fiskerimessige konsekvenser av verken feltinstallasjoner eller rørledninger. Fra fiskeriforvaltningen er det pekt på at fiskeristatistikken på lokasjonsnivå inneholder muligheter for feil pga. feilrapporteringer mv. Kvaliteten på fangstdata er variabel og fangstmengde oppgis fra den lokasjonen der fangsten taes om bord i fartøyer, uten hensyn til hvor den faktisk er fisket. En eventuell fordeling av fangsten på blokkene i en lokasjon må baseres på skjønn, og er praksis lite egnet til å vurdere i detalj hvilke fiskerier som foregår nær de ulike feltinstallasjoner og rørledninger. Slike vurderinger må baseres på kunnskap om det fisket som faktisk foregår i det aktuelle området. Slik kunnskap kan i hovedsak framskaffes fra fiskere som benytter de aktuelle havområdene og fra Fiskeridirektoratets ordning med satellittsporing av større fiskefartøyer. Til tross for de innvendinger som kan reises mot fiskeristatistikken gir den en mulighet for å vurdere hvilke fiskerier som drives i et geografisk område, og for å vurdere ulike områders betydning mot hverandre. Tabell 3.1: Fangst i 1000 tonn rund vekt i fiskeristatistikklokasjoner som berøres av planlagt feltutvikling og ny ilandføringsrørledning (Kilde: Fiskeridirektoratet). Lokasjon Blokker Øyepål og kolmule Pelagiske arter (sild, makrell) Bunnfisk og reker Øyepål og kolmule Pelagiske arter (sild, makrell) Bunnfisk og reker Øyepål og kolmule Pelagiske arter (sild, makrell) Bunnfisk og reker /1-6 2,6 1,5 0,1 1,1 4,3 0,1 6,1 30,2 0, / ,5 0,6-0,0 0,3-0,4 0, / ,0 15,0 0,2 4,8 27,8 0,2 11,8 42,7 0, / ,3 0,4 0,5 0,3 0,3 0,3 4,4 0,2 Fiskeristatistikk for årene 2000, 2002 og 2004 for områder som berøres av feltutvikling og ilandføringstrasé er presentert i tabell 3.1 og figur 3.1. Det framgår av tabell 3.2 at de største fangstene i området omkring Troll tas i lokasjon 2809, tilsvarende oljeblokkene 31/7-12. De største fangstene er tatt i de pelagiske, ikke stedbundne, fikeriene etter sild og makrell. I dette området tas det også store fangster av øyepål og kolmule, som må ses i sammenheng med at denne lokasjonen dekker deler av vestskråningen av Norskerenna. Vestskråningen av Norskerenna er det viktigste fangstområdet for begge disse artene. Det tas også store pelagiske fangster Rapport December 17, 2007 Side 6
Rapport. Utbygging av Gudrun og Sigrun. Fiskerimessige virkninger
Rapport Utbygging av Gudrun og Sigrun Fiskerimessige virkninger Rapport NO-9027 15. juni 2009 For Acona CMG og Akvaplan-niva Martin Ivar Aaserød Senior Partner Acona CMG AS Kongsgårdbakken 3 P.O.Box 53
DetaljerUtbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeri
Utbygging av Valemon - konsekvenser for fiskeri Akvaplan-niva AS Rapport: 4886-1 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937
DetaljerINDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.
INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det
DetaljerKonsekvenser for fiskerivirksomhet. Temarapport 8-b. Olje- og energidepartementet
Olje og energidepartementet Utredning av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet Konsekvenser for fiskerivirksomhet Temarapport 8b Olje og energidepartementet Utredning av helårig
DetaljerØkosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak
JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerFaktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier
9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig
DetaljerVEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER
VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER BARENTSHAVET Hovedkonfliktområder i den marine delen av økosystemet (kystsonen unntatt) i forhold til petroleumsvirksomhet er: - Effekt på fiskeegg,
Detaljer1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning
1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning
DetaljerFORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER
Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
DetaljerFiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk
Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Ved Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Sjømatnæringens andel av norsk eksport 2008 Metaller unntatt jern og stål 5,31 % Andre 20.79 % Jern og stål 1,94 %
DetaljerHistorisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet
Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012
SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20
DetaljerForeløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår
DetaljerFiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene
DetaljerHvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen
Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerOppdatering av regional konsekvensutredning for Nordsjøen konsekvenser for fiskeri og oppdrettsnæringen
Oppdatering av regional konsekvensutredning for Nordsjøen konsekvenser for fiskeri og oppdrettsnæringen Aktivitet 2 og 3 Fiskerinæringen og konsekvenser av petroleumsvirksomhet. Vedlegg Vedlegg 1: Sammenstilling
DetaljerNorconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11
Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i
DetaljerForside: Merdbasert oppdrett av laks er grunnstammen i Norges nest viktigste eksportnæring. Foto Knut Forberg, Akvaplan-niva
Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet, sektor petroleum og energi Konsekvenser for fiskeri og havbruk Akvaplan-niva AS Rapport: 4046-1 Forside: Merdbasert oppdrett av laks er grunnstammen i Norges
DetaljerVersjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet
NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For
DetaljerFORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD.
MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-90-95 (J-16-95 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Tlf.: 55 23 80 00-Telefax: 55 23 80 90-Telex 42151 Bergen, 27.6.1995 TK/BJ FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST
DetaljerForslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene
Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig
DetaljerForskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2008 (deltakerforskriften)
Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-231-2007 (J-151-2007 UTGÅR) Bergen, 30.11.2007 TH/EW Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens
DetaljerSeismiske undersøkelser
Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område
DetaljerBra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009
Mill. kroner, 29-verdi Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten 29: Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 29 Fiskeflåten hadde i 29 et samlet driftsoverskudd på 1,5 milliarder kroner. Dette gav en driftsmargin
DetaljerBeskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 meter
Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet 75206,, 125'/$1'
DetaljerB) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015
Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår
DetaljerAD HØRING - BLOKKER TIL UTLYSNING I 21 KONSESJONSRUNDE.
FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Dagfinn Lilleng Postboks 8118 Dep Telefon: 47829822 Seksjon: Utviklingsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/4437 Deres referanse:
DetaljerI forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.
Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av
DetaljerKonsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak
Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...
DetaljerSAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG
SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009
Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.
DetaljerForskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann
Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-295-2008 (J-14-2006 UTGÅR) Bergen, 19.12, 2008 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift
DetaljerMakrell i Norskehavet
Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av
DetaljerFaktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen
Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap
DetaljerGrane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter
1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften
DetaljerHow to keep the Barents Sea clean?
How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,
DetaljerMiljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.
Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,
DetaljerFORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole
FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Foreløpige tall, sist oppdatert 25.01.05. INNHOLD Figurer: Figur 1: Totale landinger i Norge (norsk og utenlandsk) i 1000
DetaljerKlima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene
Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no
DetaljerForvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.
Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert
DetaljerTOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND
Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE
DetaljerFiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene
Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under
DetaljerKonsekvensutredningsprogram for Lopphavet
Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...
DetaljerA) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016
SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren
DetaljerPRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA
PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 2 2 OM JETTEFELTET... 2 2.1 EN BESKRIVELSE... 3 2.2
Detaljerolje- og gassfelt i norge kulturminneplan
olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske
DetaljerFOR "G.O.SARSV,"JOHAN HJORT" OG "MICHAEL SARS"
REVIDERT TOKTPROGRAM PR. 12.03.1993 FOR "G.O.SARSV,"JOHAN HJORT" OG "MICHAEL SARS" 1993 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Nr. %Id Område - Undersøkelser Ansvarlig 1 5 januar- 12 februar Barentshavet. Lodde-, torske-
DetaljerKonsekvensutredning for Gjøa virkninger for fiskeriene. Halvt nedsenkbar produksjonsplattform (SEMI)
Notat Til: Kari Sveinsborg Eide, Statoil Fra: Martin Ivar Aaserød, Acona Group Dato: 28.06.2006 Emne: Konsekvensutredning for Gjøa virkninger for fiskeriene Dette notatet er en oppdatering av notat av
DetaljerNorges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012
Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket
DetaljerNaturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak
Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund
DetaljerEr det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?
Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til
Detaljer105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid.
105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid. Bergen, 13 oktober 2005 Hvorfor internasjonale fiskeriavtaler er viktige: Lønnsomheten tapes når nasjonene
DetaljerTOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av
Detaljer1. Fiskeriforvaltningen
13.03.02 Hvordan sikre havmiljøet i Nordsjøen? Faglige utfordringer. Forskningsdirektør Ole Arve Misund Senter for marint miljø, Havforskningsinstituttet Havmiljøet i Nordsjøen blir for tiden utsatt for
DetaljerAktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet
Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og
DetaljerAlle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.
Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. desember 2017 kl. 15.35 PDF-versjon 3. januar 2018 13.12.2017 nr. 2192 Forskrift om
DetaljerFiskeri, nok råvare for liten foredling
Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,
DetaljerTorsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal
Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har vært lavere enn B pa (150 000 tonn) siden 1984 og i nærheten av B lim (70 000 tonn) siden
DetaljerLofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?
Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen
DetaljerBunntråling i Barentshavet
Bunntråling i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Bunntråling i Barentshavet Publisert 10.04.2018 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Antall tråltimer i Barentshavet
DetaljerTORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN
TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er
DetaljerHva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015?
Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Terje Vassdal UiT Handelshøgskulen Torskefiskkonferansen 23.oktober 2014, Radisson Blu Hotel, Tromsø Tema for denne presentasjonen Det er generelt en negativ
DetaljerNasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet
Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet
Detaljerljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~
DLDIHG ru r ISDIUDIUlt'l'ØUH J- 35-91 (J-61-90 O'fcå.R) ljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~ L:!J Telex 42 151 Telefax 105) 23 80 90 Tlf.(05! 23 80 00 Bergen, 21. 02.1991 SÅ.J/TAa KVOTEAVTALEN FOR 1991 MELLOM NORGE
DetaljerMELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. tf tt"""" """ tt '"'" tt"" "" "tt "" ft" "'"'"" J. 21/82
FISKERIDIREKTØREN 1 Bergen, 19.3.1982 LG/AN MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN tf tt"""" """ tt '"'" tt"" "" "tt "" ft" "'"'"" J. 21/82 KVOTEAVTALEN FOR 1982 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. Denne
DetaljerFiskeriinteressene i planområdet
Fiskeriinteressene i planområdet Ola Midttun Leirvik, 18.03.2015 Planområdet: kjerneområde for kystfiske i Hordaland Hjemmehørende fiskeflåte og antall fiskere i planområdet Kommune Fiskebåter inntil 20m
DetaljerForskning på norsk vårgytende sild
JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk
DetaljerNy gasseksportrørledning fra Kollsnes til kontinentet eller Storbritannia
Ny gasseksportrørledning fra Kollsnes til kontinentet eller Storbritannia Gas Network Expansion (GNE) Miller Forslag til program for konsekvensutredning Juni 2007 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning...
DetaljerKonsekvenser for fisk, fiskeri og akvakultur ved etablering av rørledninger fra Johan Sverdrup feltet
Konsekvenser for fisk, fiskeri og akvakultur ved etablering av rørledninger fra Johan Sverdrup feltet Fagrapport Ulla P. Ledje www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-361-2 Konsekvenser for fisk,
DetaljerKOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010
Fiskeri- og Kystdepartementet PB 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Ref 200901026- /LF Vår ref: EO Saksnr 2009/1531 Bergen, 12. Januar 2010 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE
DetaljerØkologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?
Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk
DetaljerVURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER KONSESJONSRUNDE
Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo 2004/946- / 6004/2005 30.11.2005 VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER - 19. KONSESJONSRUNDE Vi viser til brev av 18.11.05 der Havforskningsinstituttets
DetaljerMiljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
DetaljerHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB
FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Flere mottakere Att: Saksbehandler: Thord Monsen Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/15299 Deres referanse: Vår dato: 28.09.2012 Deres
DetaljerTilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk
Tilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk AALESUNDS REDERIFORENINGS 105. ORDINÆRE GENERALFORSAMLING, FREDAG 9. DESEMBER 2011 Kyrre Dale, Nordea Bank Agenda Tilførsels- og markedssituasjonen
DetaljerHvordan fange torskefisk effektivt og skånsomt i passende mengder med trål i Barentshavet?
Hvordan fange torskefisk effektivt og skånsomt i passende mengder med trål i Barentshavet? John Willy Valdemarsen Leder for CRISP, Havforskningsinstituttet Status for trålfisket i Barentshavet Stor torskebestand
DetaljerNÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg
NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg KONGELIG RESOLUSJON Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst
DetaljerSak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk
Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE 1 Sammendrag I 2014 gjennomførte Norge et forsøksfiske etter makrellstørje. Fartøyet som ble valgt ut til å delta i forsøksfisket fikk tildelt en kvote på 30 tonn
DetaljerNår driver et seismisk fartøy petroleumsvirksomhet?
Når driver et seismisk fartøy petroleumsvirksomhet? Bakgrunn 27 juni 2005 Western Regent har nylig avsluttet et oppdrag for AS Norske Shell Neste oppdrag er for BP Norge AS På vei til neste lokasjon seiler
DetaljerNORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?
Forslag til kronikk: Johannes Hamre Pensjonert havforsker NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Energi i form av varme fra solen er grunnlaget for all biologisk vekst på
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016
Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes
DetaljerVEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016
VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 Sted Fiskeridirektoratets lokaler i Bodø Dato 25. og 26. februar 2016 Tid Dag 1: 08:00 17:15 Dag 2: 08:00-11:30 Tilstede fra FFN Tilstede fra
Detaljer1.1 Norsk-arktisk torsk
1.1 Norsk-arktisk torsk Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. I 22 er gytebestanden 27. tonn, mens totalbestanden er ca. 1.2 millioner tonn. Fisket Foreløpige oppgaver viser totale landinger av
DetaljerFORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst
FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert
DetaljerLodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán
Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet
DetaljerFysiske inngrep i kystsonen
Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep
DetaljerHvordan sikre trygg sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen
Hvordan sikre trygg sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen Øyvind Håbrekke Statssekretær Sem - erklæringen Samarbeidsregjeringen vil: foreta en konsekvensutredning av helårig petroleumsaktivitet
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET
SAK 8/205 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET 8. FISKERIENE I 204 En oversikt over det norske torskefisket sør for 62 N i 204 er gitt i tabell. Totalt var Norges kvote i
DetaljerICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2002 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger
ICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2002 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger Innhold Innledning Lodde i Barentshavet Makrell Vestlig taggmakrell Sei i Nordsjøen og vest av Skottland Torsk, hyse
Detaljer[jj FISKERIDIREKTORATET
MELDING FRA PISKBRIDIRBn'ØREH (J-28-90 O'l'GAR) [jj FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Postboka 185, 5002 BERGEN Telefax: (05) 23 80 90 Telefon: (05) 23 80 00 Bergen, 27.04.1990 SÅJ/MN KVOTEAVTALEN FOR
DetaljerMelding om fisket uke 45-46/2011
Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.
DetaljerSteinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden
Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det
Detaljer" # Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis [Referanse] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
" # rund vekt 4 4 3 3 2 2 1 1 1977 1979 1981 1983 198 1987 1989 1991 1993 199 1997 1999 21 23 2 rund torsk 4 4 3 3 2 2 1 1 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des & 14 +,-. 12 1 (rund vekt) 8 6
Detaljer