Økosystem Kystsonen. Einar Dahl Programleder Kystprogrammet. Fiskebåtredernes Forbund, Bergen 3 og 4 februar 2010

Transkript

1 Økosystem Kystsonen Einar Dahl Programleder Kystprogrammet Fiskebåtredernes Forbund, Bergen 3 og 4 februar 2010

2 Forsknings- og rådgivningsprogram økosystem kystsone Mål: Utøve løpende forvaltningsrettet forskning og rådgivning vedrørende levende marine kystressurser og deres miljø FoU for et bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltning Støtte FKD og Fiskeridir. i deres forvaltningsansvar Utgangspunkt i naturgrunnlaget Mål: Rik og ren kyst Sentralt er de fornybare biologiske verdier og ressurser Viktig arealenheter i kystøkosystem er: økoregionervannforekomster habitater/leveområder (naturtyper)

3 Økoregioner i Norge

4 Arbeidsområder 2010 Miljøovervåkning (EUs Vannrammedirektiv) Primærprodusenter, makroalger (tang og tare) og mikroalger Naturtypekartlegging Gyte- og oppvekstområder for fisk Introduserte arter Fjordøkologi (med fokus på Porsangen og Hardangerfjorden) Aktiv forvaltning av kystsonen (soneforvaltning) Skånsomme fiskemetoder og bedre innsamlingsmetoder (fangstmetodikk) Fiskeressurser på kysten

5 ØKOSYSTEMBASERT FORVALTNING Viktige spørsmål og utfordringer: Økosystemers oppbygning, virkemåte, produksjon? Hva er økosystemers tilstand og tålegrenser? Hva er betydningen av menneskets aktiviteter på økosystemene i kystsonen? Hva er bærekraftig høsting/bruk?

6 Kyststrømmen (grønne piler) går som en elv langs kysten Kystens ulike vannforekomster (VF) står i relativt god kontakt sirkulasjonsmessig

7

8 Vintertemperaturer I Skagerrak 6,5 6,0 5,5 Vinter Flødevigen 1m 5,0 4,5 Temperatur o C 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,

9 Sommer temperaturer I Skagerrak Sommer Flødevigen 1m Temperatur o C

10 Foto:Anette Karlsen Oksygenforhold i Ofotfjorden - Troms Overvintring av Norsk vårgytende sild Oksygen ml/l

11 Normalforkomsten av klorofyll a på Skagerrakkysten. Tykk linje er median for årene Det grå feltet er interkvartiler (25- og 75-persentiler) og tynn hakket linje er forekomstene i 2009.

12 Stortare Laminaria hyperborea Nedbeitet Minst 1-2 kg tørrvekt tarebiomasse produseres m -2 år -1 (Sjøtun et al. 1995) * 5000 km 2 stortareskog langs norskekysten (Sivertsen et al. 1990) ~10 millioner tonn tørrvekt tarebiomasse produseres langs norskekysten år -1 Periodisk Nedbeitet/Trålt Tørrvekt (millioner tonn) km 2 med nedbeitet stortareskog langs norskekysten (FD-rapport 2002) ~ tonn tv (~ tonn fv) stortare høstes år -1 ~250cm 3 Trålt 2 ~25cm 1 0 Årsproduksjon Beitet Høstet

13 Kartlegging av naturtyper Kartlegging gjøres i et: Biomangfoldperspektiv Viktige gyteog oppvekstområder

14 Feltkartlegging av gytefelt vha håvtrekk

15 Indre deler av fjorder er viktig gyteplasser for lokale bestander av kysttorsk. Egg og larver holdes tilbake i fjorden. Tvedestrand ,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Vassdragsreguleringer kan forandre lagdeling og strømforhold i fjorder slik at gyteplasser ødelegges? 0 TV1 TV2 TV3 TV4 TV5 TV6 TV7 TV8 TV9 TV10 TV11 TV12 TV13 TV14 TV15

16 Porsanger: overflatestrøm Bred fjord med lav avrenning gir virvler i forskjellige størrelser Virvler øker oppholdstiden for torskeegg i fjorden

17 Grunnlagsdata til kommunalt og regionalt planarbeid Eksempler: ålegress, tang- og taresamfunn gyteområder Ålegress i Lyngørområdet Gyteområder ved Borøya & Sandøya Lyngør Borøya Sandøya

18 Ny fremmed art amerikansk lobemanet. Økologisk trussel?

19 Fjordøkologi Problemstillinger Porsangen Svikt i torskefisket i fjorden, mulige årsaker? Top-down tilnærming Betydning av sel Betydning av nedbeiting av tare Betydning av kongekrabbe Bentisk-pelagisk kobling? Bruk av økosystemmodell (Ecopath)

20 Fjordøkologi Problemstillinger Hardangerfjorden Svikt i brislingfisket i fjorden, mulige årsaker? Effekter av fiskeoppdrett? Bottom-up tilnærming Fysisk oseanografi, strømmer, næringssalter, planktonalger Forandringer i makroalger (sukkertare redusert?) Dyreplankton Brisling, diett, kondisjon (genetikk) Diett og vandring til smolt. Spredning og betydning av lakselus Sårbare habitater i dypet

21 Arter for overvåking og rådgiving: Tang og tare Kamskjell og haneskjell Krabbe, hummer og kongekrabbe Kysttorsk Rognkjeks, breiflabb, kveite, ål Havert og steinkobbe

22 Kysttorsk Fjordtorsk og Banktorsk Oppdelt i ulike, genetisk forskjellige, bestander. Fjordtorsk har lokal utbredelse og vandrer lite, at vi har bestandsoppdeling er godt kjent, men det er mange fjorder å kartlegge. Banktorsk eller innsigstorsk, vandrer mer og bestandsoppdeling er ikke kjent. Bestanden nord for 62 grader har avtatt kontinuerlig siden Ifølge ICES høstes den ikke bærekraftig. Fangsstatistikk er usikker og mangelfull. Under fisket skilles mellom skrei og kysttorsk i Henningsværboksen og Borgundfjorden, ved bruk av genetisk metode. Samarbeid med Fiskeridirektoratet

23 80000 Fangst Fangst i tonn Utviklingstrekk Kysttorsk nord for 62 grader SSB R (2 år) Gytebestand (tonn) XSA Antall rekrutter (2 år) XSA

24 Forekomst av 0-gruppetorsk langs Skagerrakkysten de siste 10 år ligger gjennomsnittlig vesentlig lavere enn siste 30 års middel Antall Glidende middel

25 Trusler mot kysttorsken Trussel Økt fiskedødelighet Økt predasjon på yngel Forurensning fra oppdrett Gyting av torsk i merd Ukjent bestandsstruktur Turistfiske/fritidsfiske Kråkeboller/tarebeiting Plankton-Næringstilgang Konsekvens Svak rekruttering Svak rekruttering?????? Ned-/ utfisking av komponenter Svak rekruttering Svak rekruttering Svak rekruttering

26 Innsats kysttorsk 2010 Tokt på noen gytefelt starter i 2010 Høsttokt fortsetter Mer genetikk mhp regionale forskjeller, mer kunnskap om banktorsk Kartlegging av gytefelt fortsetter (naturtyper, eggtokt) Prøvetaking fra kommersielle fangster Data fra fritids og turistfisket

27 Rømming av oppdrettstorsk kunnskap: Overlever rømt oppdrettstorsk i naturlig miljø? JA Sprer de seg over et større områder? JA Blander de seg med vill torsk? JA Vil de overleve til gytemoden alder? JA Finnes de på naturlige gytefelt sammen med villtorsk? JA Gyter rømt oppdrettstorsk? JA Er egg / larver fra gytingen av rømt torsk levedyktige? JA Krysser de seg med vill torsk??? Er hybridene levedyktige??? Hvilke effekter vil dette få for den ville bestanden???

28 Gyting av torsk i merd kunnskap: Gyter oppdrettstorsk i merdene? JA Spres befruktede egg i omgivelsene? JA Er eggene levedyktige? JA Er torskelarvene fra gytingen levedyktige? JA Overlever de til kjønnsmoden alder? JA Er moden oppdrettstorsk på gytefelt sammen med vill torsk? JA Gyter de og får levedyktig avkom??? Krysser de seg med vill torsk??? Er hybridene levedyktige??? Hvilke effekter vil dette få for den ville bestanden???

29 Status og utfordringer - andre ressurser Art Status bestand Råd/Merknad Kongekrabbe Lav O-kvote i regulert fiske Hummer Lav, bedring? Ikke kvotereg, mange regler Rognkjeks Lav, stabil Begrense deltagende fartøy Taskekrabbe God, stabil, sprer seg Ikke kvotereg.

30 Status og utfordringer - andre ressurser Art Status bestand Råd/Merknad Leppefisk Ukjent God til å rense laks for lus Kveite Kystreke (innenfor 12 nm) Mangelfullt kjent Bedring? God Lokale bestander i fjorder Ikke kvotereg, bifangst Regler Råd på ulike bestander (Skagerrak og Barentshavet)

31 Faglige utfordringer Betydningen av mulige årsaker til svak rekruttering og svake bestander Nedbeitet tareskog? Økt predasjon (skarv, andre fisk, sel )? Effekter av oppdrett? Effekter av vassdragsreguleringer? Klimaendringer? Høyt fiskepress (mange aktører, yrkes-, fritids og turistfiske) Gode data på fiskepresset

32 Faglige utfordringer - sist men ikke minst Kysten er nøkkelområde (eks. gyte-, oppvekst- og beiteområde) for mange viktige oseaniske fiskeslag. Økologisk samspill (interaksjoner) mellom kyst og hav er viktig Gjennom god kunnskap og forvaltning må vi sikre at dette viktige samspillet opprettholdes.

33 Stadig behov for kunnskap The end Men vi vet også nokså mye