Torsken langs kysten, tilstand, utviklingstrekk og forvaltningsutfordringer.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Torsken langs kysten, tilstand, utviklingstrekk og forvaltningsutfordringer."

Transkript

1 Torsken langs kysten, tilstand, utviklingstrekk og forvaltningsutfordringer. Einar Dahl Havforskningsinstituttet Ytre Oslofjord konferanse, Thon Hotell Opera, 22/

2 Havforskningsinstituttet Flødevigen anno 2011

3 Flødevigens utklekkingsanstalt Utklekkingsanstalten ble bygget i 1882 finansiert som en privat stiftelse

4 De store spørsmål i 1882, da Flødevigen ble grunnlagt er fortsatt aktuelle Hvor er torsken blitt av? Kan vi gjøre noe for å øke bestanden? G.M. Dannevig, 1882

5 Hva er Flødevigen idag? - en avdeling på ca 40 under Havforskningsinstituttet Hva er vår oppgave? - frembringe kunnskap og gi råd for bærekraftig forvaltning av hav- og kystressursene - forvaltningsstøttende FOU til FKD/Fisk.dir. og andre Hvordan jobber vi? -feltdata fra overvåking og avgrensede prosjekter - lange tidsserier -eksperimenter Hvordan er vi finansiert? - 50% fra FKD og 50% fra andre kilder

6 Miljøforhold av betydning for torsken Strømforhold Temperatur Næringssalter Planteplankton Oksygenforhold Dyreplankton Leveområder for fisk (strandnotundersøkelser) Miljøgifter

7 70 % av vannet som kommer inn i Nordsjøen passerer ut gjennom Skagerrak Kildeområde for den norske kyststrømmen Skagerrakdypene er Nordsjøens søppelkasse Østlige deler er Nordsjøens Barentshav

8 Vannutveksling mellom Kyststrømmen og fjorder

9 Temperaturen langs kysten av Skagerrak Årlige middeltemperaturer for vinter og sommer i overflaten. Sammenstilte data fra Flødevigen, Kyststrømmen ved Arendal og Lista. Tykk linje er 10-års glidende middel.

10 Utviklingstrekk for nitrat langs kysten av Skagerrak Rød søyler er data fra Kyststrømmen utenfor Arendal Blå linje er data fra Helgoland i Tyskebukta

11

12 oksygenforbruk ml/l per måned 0,3 0,25 Risørbassenget m 0,2 0,15 0,1 0, år

13

14 Langtidsvariasjon i sammensetning av dyreplankton i Nordsjøen (mattilbudet til fiskeyngel og pelagiske ressurser) Calanus finmarchicus og C. helgolandicus SAHFOS Ecological Status 2004/5

15 Utviklingstrekk for dyreplankton langs kysten av Skagerrak

16 Ålegrasenger viktig oppvekstområder for torsk Mindre egnet når det overgrodd med trådalger?

17 Data fra strandnotstasjonene

18 Introdusert art Amerikansk lobemanet sett i Nordsjøen fra 2005 Den konkurrerer best i varmere vann, tallrik Beiter på torskeegg og larver? Konkurrer med torskeyngel om maten?

19 Miljøgifter Fører til lokale kostholdsråd Direkte negative effekter på torsken?

20 Undersøkelser og datagrunnlag Fiskeressurser og Fisket Genetiske undersøkelser (bestandsoppdeling) Kartlegging av gytefelt Strandnot (rekruttering) Garnfiske (voksen fisk) Merkeforsøk Dagbøker fra fiskere Erfaringer fra områder for vern av fisk Sjøpattedyr/sjøfugl

21 Lokale bestander Indre deler av fjorder er viktig gyteplasser for lokale bestander av kysttorsk (fjordtorsk) Tvedestrand ,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 TV1 TV2 TV3 TV4 TV5 TV6 TV7 TV8 TV9 TV10 TV11 TV12 TV13 TV14 TV15 Egg og larver holdes Tilbake i fjorden

22 Lokale gyteplasser er ujevnt fordelt eggdata mars 2009

23 Strandnotserien (1919-): en av verdens lengste og mest verdifulle tidsserier på marin fisk! Startet av kaptein G.M. Dannevig for å måle effekt av utsetting av torskeyngel.

24 Standardisert innsamling Siden 1919 har kun tre personer ledet undersøkelsen

25 Strandnota sveiper over ca 700 kvaderatmeter Foto: Ø. Paulsen

26 Hvert år i september-oktober Ca 110 stasjoner, inkludert 36 av de 85 originale fra 1919 I hovedsak rettet mot å fange ½ år gammel torsk

27 Age-0 cod per haul Fangst av ½ år gammel torsk i nota 50 aul Torsk per trekk

28

29 Older cod per haul Eldre torsk per trekk Age 10 0 Fangst av eldre torsk i nota

30 Norge Hvasser Hvaler Jomfruland Lillesand Flødevigen Fiskeforsøk med trollgarn og Farsund Korshavn Mandal

31 Kilo per garn Torsk fanget i trollgarn Hvaler Hvasser Jomfruland Flødevigen Høvåg Høvåg Flødevigen Jomfruland Hvasser Hvaler

32 Akustisk telemetri: et nytt verktøy 1 km receiver transmitter

33 Depth (m) En overlever Days since 1 Jan 2008

34 Depth (m) Tatt i ruse av yrkesfisker Days since 1 Jan 2008

35 Merking av torsk i indre og ytre deler av skjærgården ( ) Lillesand Arendal Risør

36 Km Kysttorsk/fjordtorsk svært stasjonær Merkeforsøk og telemetriundersøkelser viser svært begrenset bevegelse av både yngel og større torsk. Økt bevegelse øker sjansen for å bli fisket Espeland et al 2008 MEPS, Olsen et al 2012 Ecol Evol, Rogers et al in prep

37 Marked individuals Marked individuals caught Marked individuals caught Marked individuals caught Research Hvem fisker torsken? All Recaptures Final Recaptures Professional Recreational Research Final Recaptures Month Omtrent 70 % av tilbakeleverte merker er fra fritidsfiskere Omtrent 60 % innrapporteringsrate for både yrkesfiskere og fritidsfiskere Topp i innrapportering på sommeren Month

38 Fiskeredskaper for merket fisk Yrkesfiskere: Ruser og garn Fritidsfiskere: Krok og garn

39 Verneområder for kysttorsk Kan virke på fjordskala Tiltak I en fjord vil ikke påvirke andre fjorder Storskala prosesser som klima og derved næringstilgang vil spille inn

40 90% percentile, cm Mean size, Tegn på at verneområder for kysttorsk kan bli nyttig C Before protection After Moland et al, Proc R Soc B, in revision

41 Sjøtemperatur Varmt vann og lite mat til fiskelarvene gir dårlig rekruttering Gytebestand Mat Rekruttering

42 Viktig kunnskap - oppsummert Mange lokale bestander av fjordtorsk noen nesten utryddet? Mange lokale gyte- og oppvekstområder Også betydelig med Nordsjøtorsk langs kysten, på ytre deler Mindre stor torsk, særlig øst på kysten Mange faktorer på virker forekomsten av torsk Klimaet er viktig, indirekte og direkte Fiskepresset på torsk er stort, ikke minst av fritidsfiskere

43 Hvorfor er det lite fisk, spesielt langs den østligste delen av Skagerrakkysten? Fisken får for lite mat og dør, eller trekker til bedre områder Forurensning eller sykdom dreper fisken eller skremmer den bort Fisken vandrer ut før den blir voksen Klimaendring Fisken er for hardt beskattet Direkte beskatning; fritidsfiske - yrkesfiske Bifangst? Sel Skarv

44 Hva kan vi gjøre for torsken? Spare småfisken Holdningsendring Regulering (f.eks. redskapstyper, maskevidder) Redusere fiskeinnsatsen Kvoteregulering Innsatsregulering Tidsregulering Frede gyteområder Verneområder (MPA marine protected areas) Tilrettelegge Redusere predasjonen fra skarv og sel Redusere forurensning Verne eller tilrettelegge gyte og oppvekstområder

45 Takk for meg

Soneforvaltning som verktøy

Soneforvaltning som verktøy Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis

Detaljer

Fagdag - Skjærgårdsøkologien i Vest-Agder

Fagdag - Skjærgårdsøkologien i Vest-Agder Fagdag - Skjærgårdsøkologien i Vest-Agder Relevant overvåkning og forskning i regi av Havforskningsinstituttet Einar Dahl Havforskningsinstituttet Fagdag Skjærgårdsøkologien i Vest-Agder 1. september 2014

Detaljer

Oslofjordkonferansen 2015

Oslofjordkonferansen 2015 Oslofjordkonferansen 2015 Fiskebestander i Oslofjorden Om fiskebestandene Strandnot / vinterfiske torsk Leppefisk / sjøørret Bevaringsområder Programleder kyst: Jan Atle Knutsen Noe mangler - marint miljø?

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark

Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Havforskningsinstituttet gjennomfører årlig en høstundersøkelse hvor det fiskes

Detaljer

Små marine bevaringsområders effekt på fiskebestander

Små marine bevaringsområders effekt på fiskebestander Små marine bevaringsområders effekt på fiskebestander Europeisk hummer Kysttorsk Even Moland, Esben M. Olsen, Halvor Knutsen, Alf R. Kleiven, Sigurd H. Espeland, Mats Huserbråten, Jan Atle Knutsen Hva

Detaljer

Økosystem Kystsonen. Einar Dahl Programleder Kystprogrammet. Fiskebåtredernes Forbund, Bergen 3 og 4 februar 2010

Økosystem Kystsonen. Einar Dahl Programleder Kystprogrammet. Fiskebåtredernes Forbund, Bergen 3 og 4 februar 2010 Økosystem Kystsonen Einar Dahl Programleder Kystprogrammet Fiskebåtredernes Forbund, Bergen 3 og 4 februar 2010 Forsknings- og rådgivningsprogram økosystem kystsone Mål: Utøve løpende forvaltningsrettet

Detaljer

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Programleder Jan Atle Knutsen Havforskningsinstituttet Oversikt Økosystemet kystsonen Klima og miljøtrender Ressursovervåkningen / forvaltning Veien videre

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT IT II-92 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell: "G.M. Dannevig" 4.- 11. september 1991 Sørlandskysten mellom Arendal og Flekkefjord

Detaljer

Gytefelt for torsk på Skagerrakkysten

Gytefelt for torsk på Skagerrakkysten Gytefelt for torsk på Skagerrakkysten Av Sigurd Heiberg Espeland Sigurd Heiberg Espeland arbeider ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon Flødevigen. Sigurd.heiberg.espeland@imr.no Innlegg på møte

Detaljer

Fiske i sjø og akvakultur innenfor utredningsomra dene til Raet og Jomfruland nasjonalparker

Fiske i sjø og akvakultur innenfor utredningsomra dene til Raet og Jomfruland nasjonalparker Fiske i sjø og akvakultur innenfor utredningsomra dene til Raet og Jomfruland nasjonalparker Samarbeidsrapport utarbeidet av Fiskeridirektoratet Region Sør, Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i

Detaljer

Kystsoneforvaltning for fremtiden

Kystsoneforvaltning for fremtiden Kystsoneforvaltning for fremtiden 4. april 2011 Thomas C. Kiland-Langeland rådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder Miljøvernavdelingen Disposisjon 1. Kystsoneforvaltning basert på kunnskap Fylkesmann og Fiskeridirektorat

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark

Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark I dette kapittelet vektlegges ytre påvirkninger, som stasjonært plante-

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen Havbrukssamling FHF 12.oktober 2016 Bakgrunn - Arealkonflikt Oppdrettsnæringen utvider stadig

Detaljer

Hovedtittel Eventuell undertittel

Hovedtittel Eventuell undertittel Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1 Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning?

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Gyter torsken ved lakseanlegg?

Gyter torsken ved lakseanlegg? FHFs havbrukssamling, Gardermoen, 13.-14. oktober 2015 Gyter torsken ved lakseanlegg? Terje van der Meeren Torskens bestandsstruktur Torsk langs Norskekysten utgjøres av flere bestandskomponenter, som

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken

Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Sjøørretseminar i Fevik 23.03.2017 Færder Nasjonalpark Etablert i 2013 Store sjøarealer

Detaljer

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009 WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

okter med ((G.M. D A N NE VIG,) NR. 7-87 ISSN 0800-7667 d~knr &iola9irbc PER T. HOGNESTAD %is ibor $ire b~ara~~str $Eat,/ors Aninss ins Mu!!

okter med ((G.M. D A N NE VIG,) NR. 7-87 ISSN 0800-7667 d~knr &iola9irbc PER T. HOGNESTAD %is ibor $ire b~ara~~str $Eat,/ors Aninss ins Mu!! ISSN 0800-7667 okter med ((G.M. D A N NE VIG,) PER T. HOGNESTAD NR. 7-87 %is ibor $ire b~ara~~str $Eat,/ors Aninss ins Mu!! d~knr &iola9irbc dkrion qhbobben FORS0KSFISKE (Fig.VI) Pravefiske med garn for

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Vanndirektivet - Kystvann

Vanndirektivet - Kystvann Vanndirektivet - Kystvann Einar Dahl Havforskningsinstituttet Foredrag, Fylkesmannen i Aust-Agder 1. juni 2010 Kystvann Vannforskriften Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller

Detaljer

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Diverse adressater Saksbehandler: Trond Ottemo Telefon: 46803973 Seksjon: Vår referanse: 12/587 Reguleringsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 12.01.2012 KYSTTORSKVERN

Detaljer

Kunnskapsstatus kysttorsk i sør (Svenskegrensa - Stadt) 2016

Kunnskapsstatus kysttorsk i sør (Svenskegrensa - Stadt) 2016 F I S K E N O G H AV E T nr. 4/2016 Kunnskapsstatus kysttorsk i sør (Svenskegrensa - Stadt) 2016 Av Aglen, A., Nedreaas, K., Moland, E., Knutsen, H., Kleiven, A.R., Johannessen, T., Wehde, H., Jørgensen,

Detaljer

Et testlaboratorium for forskning og forvaltning

Et testlaboratorium for forskning og forvaltning Tema Bevaringsområder for hummer: Et testlaboratorium for forskning og forvaltning Siden 2004 har Havforskningsinstituttet arbeidet tverrfaglig med småskala bevaringsområder for hummer i Skagerrak. I dette

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 3-2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Av Einar Dahl 1, Jan Atle Knutsen 1, Jon Albretsen 1, Sigurd Espeland Heiberg 1, Mats Brockstedt Olsen Huserbråten

Detaljer

Rapport fra høstundersøkelsene med strandnot i Indre Oslofjord 2014

Rapport fra høstundersøkelsene med strandnot i Indre Oslofjord 2014 RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 31 2014 Rapport fra høstundersøkelsene med strandnot i Indre Oslofjord 2014 Sigurd Heiberg Espeland og Halvor Knutsen www.imr.no ISSN 1893-4536 (online) PROSJEKTRAPPORT Nordnesgaten

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

Fiske i Sør En situasjonsbeskrivelse og forslag til tiltak

Fiske i Sør En situasjonsbeskrivelse og forslag til tiltak Fiske i Sør En situasjonsbeskrivelse og forslag til tiltak Rapport av April 2013 fra Arbeidsgruppen Fiske i Sør nedsatt av Fiskeri- og Kystdepartementet 1 Innhold Kapittel 1 Innledning...5 1.2 Begrepsavklaringer...6

Detaljer

Rapport for høstundersøkelsene med strandnot i Oslofjorden 2012 og 2013.

Rapport for høstundersøkelsene med strandnot i Oslofjorden 2012 og 2013. Rapport for høstundersøkelsene med strandnot i Oslofjorden 2012 og 2013. Delrapporter for indre og ytre Oslofjord Av: Sigurd Heiberg Espeland, Halvor Knutsen PROSJEKTRAPPORT Distribusjon: Åpen HI-prosjektnr.:10318

Detaljer

Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015

Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015 Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015 Innledning Målet om å opprettholde det biologiske mangfoldet, altså å sikre at utøvelsen av fisket verken skal true vedkommende bestand eller økosystemets

Detaljer

Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen. G.M. Dannevig l 7. september - 3. oktober 1991. Fartøy: Tidsrom: Område:

Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen. G.M. Dannevig l 7. september - 3. oktober 1991. Fartøy: Tidsrom: Område: IT I-92 Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen Intern toktrapport Fartøy: Tidsrom: Område: G.M. Dannevig l 7. september - 3. oktober 1991 Skagerrakkysten fra Torvefjorden i Vest-Agder

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver 2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Nr. 34 2014 r a p p o r t f r a H A V FOR S K N I N G e n www.imr.no Årsrapport 2014 Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Sigurd H. Espeland, Alf R. Kleiven, Even Moland og

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Evaluering av Henningsværboksen

Evaluering av Henningsværboksen Evaluering av Henningsværboksen Svar på Bestilling til reguleringsmøtet høsten 2014 (brev fra Nærings- og fiskeridepartementet til Fiskeridirektoratet 03.07.14) Utarbeidet av Asgeir Aglen, Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Svein Sundby Raudåta (med det latinske navnet Calanus finmarchicus) er en nøkkelart i det nordlige Nordatlanterhavs

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg «Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg Fiskerne høster MAT, og er derfor helt avhengig av: Godt forvaltede bestander Et rent

Detaljer

Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir. Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak

Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir. Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak NOTAT Til: Kopi: Fra: Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak Lars Asplin, Terje van der Meeren, Jan Helge Fosså

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, FLØDEVIGEN

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, FLØDEVIGEN HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, FLØDEVIGEN FLØDEVIGEN Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen ligger på Hisøy i Arendal. Dagens anlegg er en flerfaglig forskningsstasjon med historie tilbake

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Fordeling og utbredelse av 0-gruppe brisling i fjordene høsten 2006 Prognoser for brislingfisket 2007

Fordeling og utbredelse av 0-gruppe brisling i fjordene høsten 2006 Prognoser for brislingfisket 2007 Fordeling og utbredelse av 0-gruppe brisling i fjordene høsten 2006 Prognoser for brislingfisket 2007 Else Torstensen 1 og Jostein Røttingen 2 1) Havforskningsinstituttet - Flødevigen, Faggruppe Pelagisk

Detaljer

Havabbor. Øyvind Fjeldseth, NJFF

Havabbor. Øyvind Fjeldseth, NJFF Havabbor Øyvind Fjeldseth, NJFF 2 Sosioøkonomi Frankrike: 65 % av sportsfiskernes forbruk direkte knyttet til havabborfiske England: Sea Angling 2012 report : Aktivitet av stor økonomisk verdi 2012 ->

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden. KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende

Detaljer

HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK. Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser?

HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK. Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? 2 2006 HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? 1 KLIMA OG FISK Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser? Det er tydelige sammenhenger mellom endringer

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Status og fremdrift Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet I HAV 21 uttales følgende: Nye prinsipper for organisering

Detaljer

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

Bærekraftig bruk av kystsonen

Bærekraftig bruk av kystsonen Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling

Detaljer

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar Barents 2033 Kirkenes 6-7.12.2012 Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Konsekvensar av klimaendringar for fisk og fiskeri i Barentshavet Biologiske & polibske

Detaljer

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard 1161 Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard Per Fauchald, Rob T. Barrett, Jan Ove Bustnes, Kjell Einar Erikstad, Leif Nøttestad, Mette Skern-Mauritzen,

Detaljer

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT HI/SMM/SMEB TOKT NR. 2002103 SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT Fartøy : F/F Michael Sars Avgang: Tromsø 8. april 2002 Ankomst: Bergen 25. april 2002 Område: Sokkelen fra Fugløybanken til Stavanger Formål : Finne

Detaljer

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 St. meld. nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 Regjeringen har bevisst bygget opp bestanden gjennom en årrekke en beskatningsgrad på inntil 20 prosent

Detaljer

Land- og kystbasert aktivitet

Land- og kystbasert aktivitet Land- og kystbasert aktivitet Høring av program for utredning av miljøkonsekvenser, Nordsjøen - Skagerrak ved Runar Mathisen Arbeidsgruppe: Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) leder Direktoratet

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM KYSTTORSKFORVALTNING PÅ VESTLANDET OG LANGS SKAGERRAKKYSTEN

HØRINGSNOTAT OM KYSTTORSKFORVALTNING PÅ VESTLANDET OG LANGS SKAGERRAKKYSTEN 1 HØRINGSNOTAT OM KYSTTORSKFORVALTNING PÅ VESTLANDET OG LANGS SKAGERRAKKYSTEN 1 INNLEDNING... 4 2 FORVALTNINGSMÅL... 4 3 BIOLOGI OG BESTANDSSTRUKTURER... 4 3.1 Vekstøkning... 4 3.2 Gyteområder... 5 3.3

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Direktør Janne Sollie Direktoratet for Naturforvaltning

Detaljer

På tur i et halvt år

På tur i et halvt år og tørt! www.harebakken.com FRDAG 6. februar 2015 Uke 6 Nr 31 142. årgang Løssalg kr 20 helg Nå snakker de engelsk på jobben Fagfolk fra hele verden strømmer til Flødevigen. Les hvorfor i dagens avis.

Detaljer

Utredning om naturverdier på land

Utredning om naturverdier på land Utredning om naturverdier på land Topos arkitektur og design AS har levert en svært fyldig og oversiktlig rapport over naturverdier i nasjonalparkområdet. Rapporten beskriver i hovedtrekk mange av de mest

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Livet i havet vårt felles ansvar Fiskeriforvaltning rammer, mål og samarbeid

Livet i havet vårt felles ansvar Fiskeriforvaltning rammer, mål og samarbeid Fiskeriforvaltning rammer, mål og samarbeid Fiskeridirektør Liv Holmefjord Samling om forvaltning av kystvann Gardermoen 4.april 2011 Hva skal vi oppnå? Vi skal drive en bærekraftig marin totalforvaltning

Detaljer

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug.

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug. Tareskogene Storskala-endringer langs kysten Kjell.norderhaug@niva.no 1 Norgeskart med påvirkede Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting Nord-Vestlandet: Stortare i god tilstand Vestlandet: 40% av sukkertaren

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no)

Detaljer

Høringssvar rapport med forslag til forvaltning av hummer

Høringssvar rapport med forslag til forvaltning av hummer WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 3-2010 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. Terje van der Meeren 1 og Knut E. Jørstad 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

Det vises til rapporten Fiske i sør som FKD sendte på høring 24. juni 2013. Nedenfor følger Fiskeridirektoratets høringsuttalelse.

Det vises til rapporten Fiske i sør som FKD sendte på høring 24. juni 2013. Nedenfor følger Fiskeridirektoratets høringsuttalelse. Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Anne Kjos Veim Boks 8118 Dep Telefon: 46812471 Seksjon: Utviklingsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 13/8907 Deres referanse: Vår dato: 07.10.2013 Deres dato:

Detaljer

Seismiske undersøkelser

Seismiske undersøkelser Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning.

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Prosjektet, som baseres på uttesting av soneplanlegging, bygger på behovet for en helhetlig og økologisk planlegging og forvaltning av

Detaljer

Fysiske inngrep i kystsonen

Fysiske inngrep i kystsonen Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep

Detaljer