Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?

Transkript

1 Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?, Miljøvernkonferansen 24. mai

2 Stortareskog er en stor ressurs! (Laminaria hyperborea) Dominerer nesten km 2 Stående biomasse er nesten 60 millioner tonn Høy årlig produksjon Produksjonen varierer lokalt blant annet med lys- og bølgeeksponeringsforhold Store områder i Nord-Norge tapt pga kråkebollebeiting (2 000 km 2 og 20 millioner tonn) Tareskogen er i ferd med å komme tilbake i sørlige områder som har vært beitet 2

3 Liv og røre i tareskogen 50+ arter rødalger 250+ arter små dyr 10 planter/m 2 Opp til dyr/planter (i snitt dyr/plante) 3

4 Økosystem med overskudd 4

5 Stortareskogen - hvor er den? Substrat, dyp (lys), bølger og strøm bestemmer 5

6 6

7 Tareskogen generelt 2011 Tareskogen 2007 generelt tilbake i hele Trøndelag

8 «Lommer» av grønne kråkeboller (Strongylocentrotus droebachiensis) Men i noen områder holder de grønne kråkebollene fortsatt stand f. eks. i indre områder ved Nærøy og Namsos og munningen av Trondheimsfjorden, ved Agdenes og Storfosna Årsaken til disse «lommer» i ellers tilbakevokste områder er ukjent 8

9 Unormale tettheter av røde kråkeboller (Echinus esculentus) I deler av Sør-Trøndelag er det tette forekomster av rød kråkebolle som beiter på påvekstalgene. bl.a sør-vestkysten av Fosen og østsiden av Frøya Observert mange steder i Nordland Uten påvekstalger er matfatet borte Så tilbakekomst av skog er ikke nødvendigvis tilbakekomst av økosystem 9

10 Langpiggete kråkebollen «under radaren»? (Echinus acutus) Observert i middels eksponerte og eksponerte områder i Molde- og Romsdalsfjordområdet oktober Foto: Astrid Woll, Møreforskning, bilde hentet fra rbnett.no 10

11 Hva med sukkertare? (Saccharina latissima) Mange undersøkelser av stortare Enorme skoger Matfat for fisk Tråles kommersielt Sukkertare svært lite undersøkt Vokser i middels eksponerte og mer beskyttede områder Har ikke like mye tilhørende arter Høstes ikke kommersielt Men har mest sannsynlig blitt fullsteding beitet ned Nyoppdagelser av sukkertareskog skyldes nok gjenvekst 11

12 Effekten av mange forstyrrelser Tareskogen er tilpasset et miljø med mye forstyrrelser Stor stabilitet, motstandsdyktighet mot ytre inngrep og restitusjonsevne: Undervegetasjon av tare Høyt biomangfold av arter som bidrar til å opprettholde tareskogen Naturlig beites ikke taren direkte 12

13 Taretråling Tareskogen er robust og har stor evne til selvrestituering Stor potensiale for tarehøsting i Norge, Liten andel av skogen tråles, ingen trussel på nasjonalt nivå Men en relativt stor andel av skogen er til en hver tid berørt Økosystemet bruker lenger tid på restituering enn tarebiomassen Vi har lite kunnskap om effekten av multiple forstyrrelser, f. eks. effekt av taretråling i områder med nedbeiting 13

14 Restitusjon etter kråkebollebeiting % 100 Grønne kråkeboller Tare Rødalger Fauna Røde kråkeboller Stabil tilstand Ustabil tilstand Stabil tilstand TID 14

15 Restituering etter tråling % Tråling 100 Tare Rødalger og små dyr 6-10 år 15

16 Beiting gjør tareskogen sårbar? % 100 Tråling Tare Grønne kråkeboller Røde kråkeboller Rødalger Fauna Stabil tilstand Ustabil tilstand Stabil tilstand TID 16

17 Så hva er det vi ikke helt forstår? Hvorfor finner vi fortsatt grønne boller i «lommer» i områder der tareskogen ellers har kommet tilbake? Hvorfor finner vi de røde kråkebollene å såpass store tettheter når tareskogen kommer tilbake, hvor varig er dette? Hva gjør mangel på påvekstalger med økosystemets robusthet? Og hva er det med langpiggete kråkebollen? Effekten av multiple forstyrrelser Foto av E. acutus: Astrid Woll, Møreforskning, bilde hentet fra rbnett.no 17

18 Takk 18