Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug.

Transkript

1 Tareskogene Storskala-endringer langs kysten 1

2 Norgeskart med påvirkede Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting Nord-Vestlandet: Stortare i god tilstand Vestlandet: 40% av sukkertaren borte Skagerrak: 80% av sukkertaren borte områder og overvåkningstasjoner NIVA modeller 2

3 Tareskogens betydning langs kysten 3

4 Omfang av tap >200 km² sukkertare forsvunnet i Sør- Norge Tap av 2,8 milloner tonn tare og et teoretisk tap av fisk på tonn km 2 tare beitet av kråkeboller i Midt- og Nord-Norge Tap av 17 mill tonn tare og et teoretisk tap av fisk på tonn 4

5 Regimeskifter i indre kystområder

6 Varme somre i Skagerrak Data: Havforskningsinstituttet 6

7 Kystovervåkningen NIVA for SFT 7

8 Sukkertareovervåkningen NIVA for SFT fra 8

9 Jylland strømmen Østersjøvann Atlanterhavstrømmen Kyststrømmen Elvetilførsler 9

10 Nitrate (µm) Næringsalttransport fra S-Nordsjøen 10 9, ,7 3,8 4,3 7,4 7,3 6,5 6 6, Kystovervåkningen, NIVA for SFT 10

11 tonn tonn N- og P-utslipp fra land til Skagerrak Fosfor Nitrogen Akvakultur Jordbruk Befolkning Industri Bakgrunn Totalt Menneskeskapt 50% Akvakultur Jordbruk Befolkning Industri Bakgrunn Totalt Menneskeskapt 50% TEOTIL-beregninger, Selvik et al.,

12 Nitrogentilførsler fra norske elver Nitrogen Skagerrak RID elveovervåkning, NIVA for SFT 12

13 klimaendringer - Hva kan vi forvente? Temperaturavvik vinterstid Nedbøravvik vinterstid Kilde: Met.no 13

14 g C/l/år POC(µM) Partikkelbundet karbon i plankton Skagerrak Integrated cell carbon, Arendal st.2, KISELALGER DINOFLAGELLATER FLAGELLATER Particle bound organic carbon (POC) Year Kystovervåkningen, NIVA for SFT 14

15 Økende sedimentering på bunnen Foto: NIVA 15

16 Vestlandet Algevekst i Hardangerfjorden April August Foto: H Christie 16

17 tonn tonn N- og P-utslipp fra land på Vestlandet Fosfor Nitrogen Akvakultur Jordbruk 40000Befolkning 2000 Industri Bakgrunn Totalt Menneskeskapt Akvakultur Jordbruk Befolkning Industri Bakgrunn Totalt Menneskeskapt TEOTIL-beregninger, Selvik et al.,

18 Tonn / år Tonn / år grader C Hardangerfjorden Temperatur og næringsalttilførsler Ukenr Nitrogen Fosfor Akvakultur Jordbruk Befolkning Industri Naturlig Antropogent 0 0 Moy et al. 2008, Hardangerfjorden Fiskehelsenett 18

19 Hardangerfjorden Tidspunkt for utslipp Utslipp fra akvakulturanlegg Sukkertare Påvekstalger Data fra TEOTIL Moy et al

20 Fiskeri kan forsterke eutrofieffekter Stor fisk Fiske Stor fisk Liten fisk Krabber Liten fisk Krabber Gressere Gressere Påvekstalger Påvekstalger Habitatbyggende planter Habitatbyggende planter Svenske ålegrasdata, Moksnes et al. 20

21 Fiskeri kan forsterke eutrofieffekter Stor fisk Fiske Stor fisk Liten fisk Krabber Liten fisk Krabber Gressere Gressere Påvekstalger Habitatbyggende planter N Påvekstalger Svenske ålegrasdata, Moksnes et al. 21

22 Utvikling for kysttorsk og små fisk i Skagerrak Torsk, 0-gruppe Kutlinger Torsk, eldre Leppefisk Kilde: Havforskningsinstituttet 22

23 Foto: H Christie 23 Foto: S Fredriksen

24 Taren kommer tilbake i Midt-Norge 2007 Vega Vikna km kystlinje 440 km² tareskog 1980 Hitra Smøla 24

25 Temperatur Temperatur Temperatur Klimaendringer? 3: : : NIVA for DN, Bekkby et al

26 Fiskeri og kråkeboller i NW Atlanteren Frem til 1965 Stor fisk (torsk m.fl.) Ca Fiske Stor fisk Ca idag Fiske Stor fisk Hummer Krabber Hummer Krabber Hummer Krabber Kråkeboller Kråkeboller Kråkeboller Tare Tare Tare Steneck et al

27 Fangst av taskekrabbe Fiskeristatistikk 27

28 Konklusjoner Sukkertaren har forsvunnet fra store områder av Skagerrak og Vestlandskysten Problemet er mest sannsynlig knyttet til kombinerte effekter av temperatur og lokalt tilførte næringsalter og økt mengde partikler i vannet Kråkeboller har beitet store områder av kysten langs Midt- og Nord-Norge Årsakene til dette er ikke kjent Vi ser også andre storskala endringer som klimaendringer, tilvekst av tareskog og endringer i bestandene av kystfisk og krabber Ny overvåkning og pågående forskning vil gi flere svar i årene fremover 28

29 Blue carbon.. Vegetated coastal habitats are hot spots for biodiversity, they provide important and valuable ecosystem functions, including a large carbon sink capacity, and they are experiencing a steep global decline.. UNEP/FAO/UNESCO-rapport (Nellemann et al. ) 29 Foto: KM Norderhaug

30 CO 2 -binding Sukkertaren som er tapt kunne bundet CO 2 for 160 mill NOK Tareskogene beitet av kråkeboller i Midt- og Nord-Norge, kunne bundet CO 2 for 1 milliard NOK 30