Tareskogens betydning for sjøfugl

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tareskogens betydning for sjøfugl"

Transkript

1 Tareskogens betydning for sjøfugl Svein Håkon Lorentsen, NINA Tycho Anker Nilssen Signe Christensen Dalsgaard, NINA Geir Systad, NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, april 2017

2 Tareskog og marine dykkender

3 Tareskog og marine dykkender

4 Tareskog og marine dykkender

5 Tareskog og marine dykkender Bustnes & Lønne 1997

6 Tareskog og toppskarv Kilde NIVA

7 Tareskog og toppskarv Kilde NIVA

8 Tareskog som habitat for sjøfugl Tareskogen har en vertikalutbredelse (0 ca. 20 m) som samsvarer med de mest optimale dybdene for dykkende sjøfugl (bentisk beitende og kystbundne fiskespisende) Tareskogen vokser på hardbunn og utgjør et habitat som kan huse (store) forekomster av kråkeboller og krabber Den har et rikt artsutvalg og store forekomster av smådyr som beiter på organismene som vokser på tareplantene Den er et viktig oppvekstområde for yngre årsklasser av torskefisk og andre arter (f. eks. leppefisk, ulker og tangsprell) som er viktige byttedyr for sjøfugl

9 Sjøfuglmat i tareskogen toppskarv 100 Sei (Pollachius virens) Sypike (Trisopterus minutus) Torsk (Gadus morhua) Andre % av total biomasse Lorentsen et al. submitted År

10 Sjøfuglmat i tareskogen toppskarv gruppe Antall individer Lorentsen et al. submitted gruppe Lengde (cm)

11 Sjøfuglmat i tareskogen toppskarv Sei (Pollachius virens) Torsk (Gadus morhua) Lorentsen et al. submitted Gjennomsnittlig biomasse/pellet % Antall av total individer biomasse Sypike (Trisopterus minutus) 0-gruppe 1-gruppe Lengde År År(cm) Andre 0-Gruppe 1-Gruppe

12 Sjøfuglmat i tareskogen toppskarv Mean 1-year old biomass (g)/pellet Mean number of 1-year old saithe/pellet 350 r 2 = ,5x10 5 2,0x10 5 2,5x r 2 = Lorentsen et al. submitted ,5x10 5 2,0x10 5 2,5x10 5 Lagged IMR/ICES abundance of 3-year old saithe Gjennomsnittlig biomasse/pellet % Antall av total individer biomasse Sei (Pollachius virens) Sypike (Trisopterus minutus) 0-gruppe 1-gruppe Lengde År År(cm) Torsk (Gadus morhua) Andre 0-Gruppe 1-Gruppe

13 Sjøfuglmat i tareskogen ærfugl Ærfuglene spiser det meste av fastsittende og mobile byttedyr fra tareskogsområder. I hovedsak består dietten av: Kråkeboller Krabber og andre krepsdyr Blåskjell og andre muslinger Snegler Rob Barrett

14 Sjøfuglmat i tareskogen teist Andel av diett (frekvens i %) Tangsprell Ulker Sei : Torskefisk : Andre torskefisk : Tangbrosmelignende : Hornkvabbe : Tangbrosme Andre fisk Evertebrater

15 Trusler mot tareskog og sjøfugl Potensielle trusler mot tareskogene som sjøfuglhabitat Trusselfaktor Skala Klimaendringer økt sjøtemperatur Nedbeiting av kråkeboller Taretråling Global Regional Lokal

16 Taretråling som trussel mot sjøfugl Sjøfugl og havmiljø

17 Taretråling som trussel mot sjøfugl Arne Follestad

18 Taretråling som trussel mot sjøfugl case toppskarv Tre sentrale spørsmål: 1. Er toppskarvenes hekkesuksess avhengig av sei? 2. Hvordan bruker toppskarvene tareskogsområder, og andre områder, som habitat for næringssøk? 3. Fører taretråling til nedgang i seibestanden i en slik grad at det kan påvirke sjøfuglenes hekkesuksess?

19 Taretråling som trussel mot sjøfugl case toppskarv Er toppskarvenes hekkesuksess avhengig av sei? Shag population change year i+1 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 r 2 = 0.62 Clutch size at hatching 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 r 2 = , Mean 0-group biomass/pellet year i 0, Mean 1-group biomass/pellet Både bestandsutvikling (endring fra ett år til det neste) og hekkesuksess er avhengig av sei (hhv 0 og 1 gruppe) Forekomsten av 1 gruppe sei bestemmer både hekketidspunkt og kullstørrelse; dvs. jo mer 1 gruppe sei dess tidligere oppstart av hekking og dess større kull (flere egg) Lorentsen, Anker Nilssen & Erikstad 2015 Marine Ecology Progress Series

20 Taretråling som trussel mot sjøfugl case toppskarv Hvordan bruker toppskarvene tareskogsområder, og andre områder, som habitat for næringssøk?

21 Taretråling som trussel mot sjøfugl case toppskarv Fører taretråling til nedgang i seibestanden i en slik grad at det kan påvirke sjøfuglenes hekkesuksess? Lorentsen et al Antallet små torskefisk (< 15 cm) 92% lavere i felt som nettopp var høstet sammenlignet med et felt som ikke var høstet Nedgangen varte i minimum ett år Ingen effekt for fisk > 15 cm Bodvin et al Signifikant nedgang i små torskefisk (10 30 cm) fanget i leppefiskteine i prøvehøstefelt 2 år etter høsting. NB. Nedgang, men ikke signifikante endringer ved bruk av kamerarigger.

22 Taretråling som trussel mot sjøfugl case toppskarv Fører taretråling til nedgang i seibestanden i en slik grad at det kan påvirke sjøfuglenes hekkesuksess? Ja (?), det er i alle fall observasjoner som tyder på at bestanden av torskefisk (ungsei) kan reduseres etter taretråling. Bedre undersøkelser der man også tar i betraktning årsklassestyrke hos sei, er påkrevet. Det er også nødvendig med flere studier for å kvantifisere om de observerte endringene i torskefiskbestanden (sei) reduserer beiteforholdene for toppskarv slik at det påvirker hekkebestandene.

23 Konklusjon toppskarv Hvis taretråling fører til redusert næringstilgang er dette en lokal effekt som i tid vil være relatert til restitusjonen av tareskogsområdene som oppvekstområde for sei Lite konstruktivt å snakke om at taretråling kun fjerner en liten prosent av stående biomasse på nasjonalt eller regionalt nivå når eventuelle effekter er lokale Må ta hensyn til lokale sjøfuglbestander som vi har et stort forvaltningsansvar for Kunnskapen er for dårlig og det er et sterkt behov for mer samarbeid mellom sjøfuglforskere og marinbiologer, og gjerne forskere med god modelleringsbakgrunn

24 Hva med andre sjøfuglarter? Teist Beiter bl. a. i tareskogsområder på bunnlevende fisk Har en begrenset aksjonsradius ut i fra hekkekolonien, typisk rundt 4 km Taretråling innenfor aksjonsradius (1 nm, ~2 km transekt) kan potensielt få stor betydning Ærfugl Finnes ofte i tareskogsområder, spesielt i myteperioden (fjærskifte) og på vinters tid. Beiter på bunnlevende, ofte fastsittende byttedyr og organismer som lever på tareplanter Det finnes ikke forskning som kan si noe om eventuelle effekter av taretråling på disse artene.

25 Takk for meg

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Svein Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Åpent møte om tarehøsting 19 september 2013 Case fokus sei, tareskog og toppskarv Studier av toppskarvenes

Detaljer

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei Svein Håkon Lorentsen, Norsk institutt for naturforskning, NINA SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15. 16. april 2015 Bakgrunn Tilbakeregnede

Detaljer

Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag

Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag Svein-Håkon Lorentsen Seniorforsker Norsk institutt for naturforskning (NINA) Trondheim Disposisjon Hvordan er tilstanden og hva påvirker livet i havet? Hva er

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen En tilstandsrapport for SEAPOP pr 2017 Tycho Anker-Nilssen SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 SEAPOPs sjette seminar 1 Asker 2007 2 Sola 2009 3 Tromsø 2011 4 Trondheim 2013 5 Asker

Detaljer

Tilstanden for norske sjøfugler

Tilstanden for norske sjøfugler Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Effekter av tarehøsting på fisk

Effekter av tarehøsting på fisk Effekter av tarehøsting på fisk Undersøkelser fra Flatanger i Nord- Trøndelag 212 Torjan Bodvin, Henning Steen, Frithjof Moy Havforskningsinstituttet Effekter av tarehøsting på fisk -Få studier kortvarige

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Prolog. Stein Fredriksen. Biologisk Institutt. Universitetet i Oslo

Prolog. Stein Fredriksen. Biologisk Institutt. Universitetet i Oslo Prolog. Stein Fredriksen Biologisk Institutt Universitetet i Oslo Er forskningsmålene nådd innen delprogram A? Våre marine økosystemer Fokus på bentos Hovedmål: Å framskaffe ny viten om økosystemers struktur,

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 Vi har god kunnskap om status til

Detaljer

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Bestandsestimat

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 St. meld. nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 Regjeringen har bevisst bygget opp bestanden gjennom en årrekke en beskatningsgrad på inntil 20 prosent

Detaljer

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard 1161 Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard Per Fauchald, Rob T. Barrett, Jan Ove Bustnes, Kjell Einar Erikstad, Leif Nøttestad, Mette Skern-Mauritzen,

Detaljer

Effekter av kongekrabben fiskesamfunn/bentiske egg. Nina Mikkelsen

Effekter av kongekrabben fiskesamfunn/bentiske egg. Nina Mikkelsen Effekter av kongekrabben fiskesamfunn/bentiske egg. Nina Mikkelsen Rekrutteringsdynamikk hos pelagisk fisk (2004-2008) Årsaker til variasjon i årsklassestyrke Høy dødelighet i de tidlige livsfaser hos

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Norsk institutt for naturforskning Denne presentasjonen Bakgrunn for NINAs arbeid Beredskapsordning Plan for etterkantundersøkelser k Innsatsen i forbindelse med Statfjord

Detaljer

Resultater i store trekk

Resultater i store trekk SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 Resultater i store trekk 2005-2010 Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt En gradvis opptrapping Oppstart i 2004 Lofoten-Barentshavet OLF (0.7 mill.) Utvidelse

Detaljer

SEAPOP runder 10 år. Er vi på rett kurs? Tycho Anker-Nilssen

SEAPOP runder 10 år. Er vi på rett kurs? Tycho Anker-Nilssen SEAPOP runder 10 år Er vi på rett kurs? Tycho Anker-Nilssen SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 SEAPOPs femte symfoni Tromsø 2011 Sola 2009 Asker 2007 1 2 3 Trondheim 2013 4

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

en kunnskapsstatus Jan Ove Bustnes Hartvig Christie Svein-Håkon Lorentsen NINA Norsk institutt for naturforskning NINA.NIKU

en kunnskapsstatus Jan Ove Bustnes Hartvig Christie Svein-Håkon Lorentsen NINA Norsk institutt for naturforskning NINA.NIKU 472 Sjøfugi, tareskog taretråling: en kunnskapsstatus Jan Ove Bustnes Hartvig Christie Svein-Håkon Lorentsen C NINA.NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Sjøfugi, tareskog taretråling: en kunnskapsstatus

Detaljer

Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?

Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag? Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?, Miljøvernkonferansen 24. mai 2016 1 Stortareskog er en stor ressurs! (Laminaria hyperborea) Dominerer nesten 6 000 km 2 Stående biomasse

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2014 Hekkesesongen 2014 var meget variert med store forskjeller i både bestandsendringer og hekkesuksess mellom arter og regioner. Dette gjaldt

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA

Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA 1 Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA To kunstige rev-konstruksjoner fra Reef Systems as ble plassert ut på

Detaljer

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav

SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Seabird populations Veien til SEAPOP Overordnet mål: Et nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder 1999-2000:

Detaljer

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det

Detaljer

Lomviens vinterøkologi dypdykk og diet i Barentshavet. Kjell Einar Erikstad, Tone Kristin Reiertsen m.fl.

Lomviens vinterøkologi dypdykk og diet i Barentshavet. Kjell Einar Erikstad, Tone Kristin Reiertsen m.fl. Lomviens vinterøkologi dypdykk og diet i Barentshavet Kjell Einar Erikstad, Tone Kristin Reiertsen m.fl. SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 217 Bakgrunn og Målsetning Kritisk truet art

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Prøvehøsting av tare i Nord-Trøndelag. Henning Steen, Frithjof Moy, Torjan Bodvin Havforskningsinstituttet

Prøvehøsting av tare i Nord-Trøndelag. Henning Steen, Frithjof Moy, Torjan Bodvin Havforskningsinstituttet Prøvehøsting av tare i Nord-Trøndelag Henning Steen, Frithjof Moy, Torjan Bodvin Havforskningsinstituttet Stortare (Laminaria hyperborea) -Stortare er en av syv tarearter langs norskekysten, og dominerer

Detaljer

Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland?

Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland? Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland? Eli Rinde, NIVA Forvaltning av naturmangfaldet i sjø Dagskonferanse 7. november 2017, Universitetsaulaen i Bergen Eli Rinde 1 Oversikt Bakgrunn

Detaljer

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Kirstin Fangel 1, Øystein Aas 1, Jon Helge Vølstad 2, Kim Magnus Bærum 1, Signe Christensen-Dalgaard 1, Kjell Nedreaas 2, Modulf Overvik 3, Line Camilla

Detaljer

Marin verneplan - med hovedfokus på Saltstraumen

Marin verneplan - med hovedfokus på Saltstraumen Marin verneplan - med hovedfokus på Saltstraumen BM-samling, Saltstraumen hotell 12.juni 2012 Gunhild Garte Nervold Fylkesmannen i Nordland Amfipode på dødmannshånd, Saltstraumen. Foto: Lill Haugen 2010

Detaljer

Sjøfugl i Norge hvor er de?

Sjøfugl i Norge hvor er de? 18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året,

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong

Detaljer

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak Shad Mahlum Livshistorie: input til modell 10 stadier Prøver siste 3 stadier Hunner Bevegelige Fastsittende 40 til 52 dager livssyklus

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

Status for sjøfuglene i Norge

Status for sjøfuglene i Norge 28 Status for sjøfuglene i Norge Svein-Håkon Lorentsen og Hallvard Strøm I tidligere tider ble sjøfuglene ofte brukt som veivisere til fiskefeltene. Store ansamlinger av sjøfugl ga fiskerne beskjed om

Detaljer

Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 2002

Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 2002 Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 22 Tilleggsrapport for 21 til NINA oppdragsmelding 677 Utredning av konsekvenser for marine dykkender og laksesmolt ved masseuttak i munningen av Verdalselva. Tillegget

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2016 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2016 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2016 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2016 Hekkesuksess Sett under ett ble heller ikke sommeren 2016 noe godt produksjonsår for norske sjøfugler (Tabell 1a), men flere bestander

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT IT II-92 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell: "G.M. Dannevig" 4.- 11. september 1991 Sørlandskysten mellom Arendal og Flekkefjord

Detaljer

Nytt klima for sjøfugl?

Nytt klima for sjøfugl? På bare et par tiår har perspektivene for klimaets utvikling spredt en ny, men helt grunnleggende frykt. Da tenker vi ikke på frykten for at klodens mest avanserte samfunn ugjenkallelig ødelegger det naturgitte

Detaljer

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger

Detaljer

Innsigelse til arealformål fiske med bestemmelser til kommuneplanens arealdel for Osen kommune - Uttalelse fra Miljødirektoratet

Innsigelse til arealformål fiske med bestemmelser til kommuneplanens arealdel for Osen kommune - Uttalelse fra Miljødirektoratet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 29.01.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/11869 Saksbehandler: JOHHAU Innsigelse til arealformål fiske

Detaljer

Vinterøkologi hos stellerand Oppsummering av resultater fra forskningsprosjekt i Varangerfjorden, 1996-2000

Vinterøkologi hos stellerand Oppsummering av resultater fra forskningsprosjekt i Varangerfjorden, 1996-2000 Vinterøkologi hos stellerand Oppsummering av resultater fra forskningsprosjekt i Varangerfjorden, 1996-2000 Jan Ove Bustnes Geir-Helge Systad NINA NINA Norsk institutt for naturforskning Vinterøkologi

Detaljer

Regulerende faktorer for toppskarvbestanden. Nord-Trøndelag. Nils Røv Torgeir Nygård

Regulerende faktorer for toppskarvbestanden. Nord-Trøndelag. Nils Røv Torgeir Nygård 30 Regulerende faktorer for toppskarvbestanden på Sklinna, Nord-Trøndelag Nils Røv Torgeir Nygård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2010 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2010 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2010 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2010 Etter 2008, som var en av de dårligste hekkesesongene på mange år, er det registrert en gradvis bedring for sjøfugl på mange av nøkkellokalitetene

Detaljer

Havørn i Nord-Norge. Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes

Havørn i Nord-Norge. Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes Havørn i Nord-Norge Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes På norskekysten ser man i dag stort sett med blide øyne på havørna, men det har ikke alltid vært slik. Den var lenge etterstrebet, og da den endelig

Detaljer

Om sjøfugl - for et rikere hav

Om sjøfugl - for et rikere hav SEAPOP Om sjøfugl - for et rikere hav Hvorfor fokus på sjøfugl? De er våre mest synlige havdyr! Hvorfor fokus på sjøfugl? De er våre mest synlige havdyr Høyt verdsatt naturressurs Stor andel av internasjonal

Detaljer

Sjøfugl og fiskerier må vi velge?

Sjøfugl og fiskerier må vi velge? 66 Sjøfugl og fiskerier må vi velge? Signe Christensen-Dalsgaard og Rob Barrett Hvert år fanger de globale fiskeriene omtrent 120 millioner tonn fisk, og sjøfugl eter nærmere 100 millioner tonn mat, hvorav

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr.

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr. Til: Geir Lenes Fra: Dato: 2014-10-30 5.16 Miljøovervåking og miljøoppfølging Miljøovervåkingsprogrammene som allerede etablert i fjordystemene i Kirknes vil være naturlig å videreføre gjennom HMS/KS-

Detaljer

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug.

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug. Tareskogene Storskala-endringer langs kysten Kjell.norderhaug@niva.no 1 Norgeskart med påvirkede Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting Nord-Vestlandet: Stortare i god tilstand Vestlandet: 40% av sukkertaren

Detaljer

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!

Detaljer

HydroFish Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet.

HydroFish Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet. HydroFish 27- Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet. Evaluere betydningen av variasjon i ytre pådriv (klima/vær relatert) som kommer i tillegg

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

Vil våre sjøfugler overleve?

Vil våre sjøfugler overleve? Vil våre sjøfugler overleve? Kjell Einar Erikstad og Tone Kristin Reiertsen Sjøfugl er i dag utsatt for en rekke negative påvirkninger både fra fiskeri, klima, forurensning og oljevirksomhet. Mange bestander

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Næringsstrøm i tareskogen

Næringsstrøm i tareskogen Næringsstrøm i tareskogen av Kjell Magnus Norderhaug kjell.norderhaug@niva.no Importance of macrofauna in transferring kelp forest primary production to higher levels in the food web Doktorprosjekt gjennomført

Detaljer

Eksamensoppgave i BI Marin biodiversitet

Eksamensoppgave i BI Marin biodiversitet Institutt for biologi Eksamensoppgave i BI2036 - Marin biodiversitet Faglig kontakt under eksamen: Geir Johnsen Tlf.: 9189 7027 Eksamensdato: 1 desember 2014 Eksamenstid (fra-til): 9-13 (4 timer) Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

SEAPOP. De ti første årene

SEAPOP. De ti første årene SEAPOP De ti første årene Nøkkeldokument 2005-2014 Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Lorentsen, S.-H., Strøm, H., Bustnes, J.O., Christensen- Dalsgaard, S., Descamps, S., Erikstad, K.E., Fauchald, P.,

Detaljer

EVALUATION OF ACTIONS TO PROMOTE SUSTAINABLE COEXISTENCE BETWEEN SALMON CULTURE AND COASTAL FISHERIES (ProCoEx)

EVALUATION OF ACTIONS TO PROMOTE SUSTAINABLE COEXISTENCE BETWEEN SALMON CULTURE AND COASTAL FISHERIES (ProCoEx) EVALUATION OF ACTIONS TO PROMOTE SUSTAINABLE COEXISTENCE BETWEEN SALMON CULTURE AND COASTAL FISHERIES (ProCoEx) Målsetningen - ProCoEx Oppsummere eksisterende og fremskaffe ny kunnskap som kan bedre sameksistensen

Detaljer

NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering

NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering Offshore vindenergianleggg og sjøfugl Oppdatert screening av potensiellee konfliktområder på nasjonal skala Signe Christensen-Dalsgaard Svein-Håkon Lorentsen Frank Hanssen Geir Helge Systad NINAs publikasjoner

Detaljer

Bifangst av sjøfugl Bifangstprosjektet Kirstin Fangel. Miniseminar Bifangst, HI, Helsfyr 30.jan. 2015

Bifangst av sjøfugl Bifangstprosjektet Kirstin Fangel. Miniseminar Bifangst, HI, Helsfyr 30.jan. 2015 Bifangst av sjøfugl Bifangstprosjektet 2008-2014 Kirstin Fangel. Miniseminar Bifangst, HI, Helsfyr 30.jan. 2015 NINAs tjenester Forskning og utredning Miljøovervåking Rådgivning og evaluering Dialog og

Detaljer

Interaksjoner - Havbruk og Fiskeri. Ingebrigt Uglem

Interaksjoner - Havbruk og Fiskeri. Ingebrigt Uglem Interaksjoner - Havbruk og Fiskeri Ingebrigt Uglem Hvordan kan havbruk påvirke miljøet? Rømning og lakselus, og effekter på vill laksefisk Gjødsling pga. løste næringsstoffer Bentiske effekter pga. partikulært

Detaljer

Hirtshals prøvetank rapport

Hirtshals prøvetank rapport Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21

Detaljer

Nordsjøen og Skagerrak

Nordsjøen og Skagerrak Nordsjøen og Skagerrak Innholdsfortegnelse 1) Særlig verdifulle områder i Nordsjøen og Skagerrak 2) Forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nordsjoen-og-skagerrak/

Detaljer

NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie:

NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie: -Registreringer i forkant av verneplan for sjøfuglreservater. (1973-78) -Oppsyn i enkelte reservater 198-1995 og alle reservater (utenom Søgne) kommune 1996-23. Biologiske

Detaljer

Lundens populasjonsøkologi på Røst

Lundens populasjonsøkologi på Røst 79 Lundens populasjonsøkologi på Røst Fremdriftsrapport november 2004 Tycho Anker-Nilssen Tomas Aarvak LAGSPILL ENTUSIASME INTEGRITET KVALITET NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 http://www.nina.no

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2013 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2013 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2013 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2013 På tross av enkelte lyspunkter ble hekkesesongen 2013 dyster for mange av de norske sjøfuglene. For flere av de pelagiske artene fortsatte

Detaljer

Fisk og andre dyr i havet

Fisk og andre dyr i havet Nå skal du få lære litt om noen av fiskene og de andre dyrene som lever i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» Hvilke dyr kjente du igjen på filmen? I havet lever det mange forskjellige

Detaljer

Lundens populasjonsøkologi på Røst Status etter hekkesesongen 2001

Lundens populasjonsøkologi på Røst Status etter hekkesesongen 2001 NINA Norsk institutt for naturforskning Lundens populasjonsøkologi på Røst Status etter hekkesesongen 21 Tycho Anker-Nilssen Tomas Aarvak NINA Oppdragsmelding 736 NINAs publikasjoner NINA utgir følgende

Detaljer

Effekt av tarehøsting på fisk og skalldyr i Flatanger, Nord-Trøndelag

Effekt av tarehøsting på fisk og skalldyr i Flatanger, Nord-Trøndelag Nr. 2 215 r a p p o r t f r a H A V FOR S K N I N G e n www.imr.no Effekt av tarehøsting på fisk og skalldyr i Flatanger, Nord-Trøndelag 212 214 Torjan Bodvin, Henning Steen, Hege Øverbø Hansen, Hanne

Detaljer

Hva styrer lundebestandene i Nordøst-Atlanteren? Tycho Anker-Nilssen

Hva styrer lundebestandene i Nordøst-Atlanteren? Tycho Anker-Nilssen Hva styrer lundebestandene i Nordøst-Atlanteren? Tycho Anker-Nilssen SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 Lundens utbredelse 6 millioner par 7 % i NV-Atlanteren 93 % i NØ-Atlanteren

Detaljer

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Vår dato Vår referanse 22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim HØRING FORVALTNINGSPLAN

Detaljer

PROSJEKT: UTSETTING AV KUNSTIGE REV (RUNDE REEF) I HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKT: UTSETTING AV KUNSTIGE REV (RUNDE REEF) I HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKT: UTSETTING AV KUNSTIGE REV (RUNDE REEF) I HAMMERFEST KOMMUNE Restaurering av eksisterende undervannshabitater for planter og dyr Utsetting av kunstige rev (Runde Reef) i Sletnesfjorden på Sørøya

Detaljer

Gry Gasbjerg, Signe Christensen-Dalsgaard, Svein-Håkon Lorentsen, Geir Helge Systad & Tycho Anker-Nilssen

Gry Gasbjerg, Signe Christensen-Dalsgaard, Svein-Håkon Lorentsen, Geir Helge Systad & Tycho Anker-Nilssen 733 Tverrsektoriell vurdering av konsekvenser for sjøfugl Grunnlagsrapport til en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerra ak Gry Gasbjerg Signe Christensen-Dalsgaard Svein-Håkon Lorentsen

Detaljer

Sammenstilling av eksisterende kunnskap om påvirkningsfaktorer og effekter på ærfugl og ærfugldrift i Vegaøyan verdensarvområde

Sammenstilling av eksisterende kunnskap om påvirkningsfaktorer og effekter på ærfugl og ærfugldrift i Vegaøyan verdensarvområde 1405 Sammenstilling av eksisterende kunnskap om påvirkningsfaktorer og effekter på ærfugl og ærfugldrift i Vegaøyan verdensarvområde Arne Follestad Børge Moe Jørn Thomassen NINAs publikasjoner NINA Rapport

Detaljer

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012 Wit:åg FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen FMC Biopolymer AS Saksbehandler:Terje Halsteinsen Postboks 2045 Telefon: 46818565 Seksjon: Reguleringsseksjonen 5504 HAUGESUND Vårreferanse: 12/3232 Deresreferanse:

Detaljer

Rullering av forskrift om tarehausting i Hordaland

Rullering av forskrift om tarehausting i Hordaland REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2015/4419-15 Saksbehandlar: Vibeke Saure Lokøy Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for kultur, idrett og regional utvikling 14.09.2016 Fylkesutvalet 21.09.2016

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2012 Hekkesesongen 2012 ble litt bedre enn 2011 for enkelte arter, men det var langt fra noe godt år. Langs hele kysten gikk mange bestander

Detaljer

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima Levendefangst i teiner ved lakseanlegg Bjørn-Steinar Sæther Nofima Det fanges fisk nær oppdrettsanlegg Kunstig rev beskyttelse Tilgang til mat fôrspill eller byttedyr sei spiser pellets, torsk spiser sei

Detaljer

nr. 1/2012 FISKEN OG HAVET Henning Steen, Torjan Bodvin og Frithjof Moy

nr. 1/2012 FISKEN OG HAVET Henning Steen, Torjan Bodvin og Frithjof Moy nr. 1/2012 FISKEN OG HAVET Henning Steen, Torjan Bodvin og Frithjof Moy Visuell registrering av fisk etter prøvehøsting av stortare i Nord-Trøndelag i 2011 Av Henning Steen, Torjan Bodvin og Frithjof

Detaljer

Effekter av tarehøsting på fisk og skalldyr i Vikna, Nord-Trøndelag,

Effekter av tarehøsting på fisk og skalldyr i Vikna, Nord-Trøndelag, Nr. 38 2014 r a p p o r t f r a H A V FOR S K N I N G e n www.imr.no Effekter av tarehøsting på fisk og skalldyr i Vikna, Nord-Trøndelag, 2013 Torjan Bodvin, Henning Steen og Frithjof Moy, Havforskningsinstituttet

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Havtemperatur (C)

Havtemperatur (C) 38 RAPPORT FRA OVERVÅKINGSGRUPPEN 2010 Indeks for sjøfugl 4 2 0-2 -4-1 -0.5 0 0.5 1 Tetthet sild (log-trans) 4 2 0-2 -4-2 -1 0 1 2 Havtemperatur (C) Figur 4.8.1.4 Årlig variasjon i sjøfuglforekomster:

Detaljer

SINTEF RAPPORT FORFATTERE OPPDRAGSGIVER. Statoil på vegne av OLF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

SINTEF RAPPORT FORFATTERE OPPDRAGSGIVER. Statoil på vegne av OLF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 20 80 / 12 12 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Regional konsekvensutredning,

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl. Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason

Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl. Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason Store hekkebestander i norske områder... 3,0 1,5 2,4 Barrett et al. (2006) ICES J. Mar. Sci. ...men

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial 1 Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial Det vises til brev av 30.10.09 fra Fiskeri- og kystdepartementet der Havforskningsinstituttet bes om å vurdere minstemålene for sei i norske farvann

Detaljer