Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland?"

Torbjørg Ellingsen
6 år siden
Visninger:

1 Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland? Eli Rinde, NIVA Forvaltning av naturmangfaldet i sjø Dagskonferanse 7. november 2017, Universitetsaulaen i Bergen Eli Rinde 1

2 Oversikt Bakgrunn for kartlegging av marine naturtyper Hvilke naturtyper har vært i fokus? Hvorfor ble disse naturtypene prioritert? Hvilke marine naturtyper er ikke kartlagt? Litt mer detaljert om hva vet vi om våre blå skoger: Tareskog og ålegrasenger Hva er truslene til disse naturtypene? Hvilke marine naturtyper finnes i Hordaland? Eli Rinde 2

3 Bakgrunn for kartlegging av marine naturtyper Det ble opprettet et nasjonalt kartleggingsprogram for å følge opp Rio-konvensjonen og målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold For omfattende å kartlegge biologisk mangfold på lavere nivå enn naturtype-nivå, gitt tilgjengelige midler Kartleggingen er krevende, både mht utstyr, feltmetodikk, statistiske analyser og utbredelsesmodellering. Dette, samt ønske om å skaffe standardiserte og sammenlignbare data, medførte at kartleggingsarbeidet skulle utføres av tre faginstitusjoner: NIVA (prosjektleder), HI og NGU Eli Rinde 3

4 Pilotperiode : Utvalgte testkommuner i Hordaland, Aust-Agder og Finnmark 2004: Testing av arbeidet på fylkesnivå, med Hordaland og Nordland som testfylker Det ble utviklet og testet modeller og feltmetodikk, samt organisering av arbeidet. NINA og Høgskolen i Bodø deltok i dette arbeidet. Kartleggingsperioden: De første årene ble Sør-Norge, Trøndelag og Troms kartlagt. Etter 2010, skulle resten av landet kartlegges: Finnmark og Møre og Romsdal er i avslutningsfasen. Eli Rinde 4

5 Naturtyper Kartlagt fra > 1. Større tareskogforekomster X Kartlagt i pilotperioden 2. Sterke tidevannstrømmer X 3. Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet 4. Spesielt dype fjorder X 5. Poller X 6. Ålegras X 7. Litoralbasseng X 8. Israndavsetninger X 9. Bløtbunnsområder i strandsonen 10. Korallforekomster X Ikke kartlagt 11. Kalkalger X Ikke kartlagt 12. Skjellsand X Nøkkelområder for spesielle arter 13. Østersforekomster X 14. Kamskjellforekomster X 15 Gyteområder X X

6 Hvorfor ble disse naturtypene prioritert? Kjerneområder for biologisk mangfold: tareskog, ålegras, grunne bløtbunnsområder og skjellsand Viktig funksjonsområde: gyteområder for fisk Nøkkelområde for utvalgte høsta arter: østers og kamskjell Spesielle fysiske leveområder: tidevannsstrømmer, dype fjorder, oksygenfattige fjorder, poller, litoralbasseng og israndavsetninger Eli Rinde 6

7 Hvilke marine naturtyper er ikke kartlagt? Tangsamfunn i grunne, kystnære områder Dyresamfunn ofte danner rike forekomster der det er strøm, på dypere vann Dype bløtbunnsområder Klimaendringer vil sannsynligvis medføre store endringer i utbredelse og artssammensetningen til disse naturtypene. Noe vi ikke vil ha sjanse til å oppdage så lenge disse naturtypene og deres artsmangfold ikke er kartlagt. De skjer store endringer i tangsamfunnene i UK og i Frankrike, pga varmere vann. En forskyvning av arter langs norskekysten er allerede observert. Eli Rinde 7

De blå åkrene - ålegrasengene Ålegrasengene er svært artsrike og produktive systemer Ca 150 arter dyr, og noen finnes bare i ålegrasenger Høyere

8 De blå åkrene - ålegrasengene Ålegrasengene er svært artsrike og produktive systemer Ca 150 arter dyr, og noen finnes bare i ålegrasenger Høyere primærproduksjon enn åkre på land Oppvekstområde og spisskammers for mange smådyr og fisk Nedre voksegrense - er parameter for økologisk tilstand Eli Rinde 8

ørret, horngjel, torsk, kutlinger, og t.o.m.

9 Betydning som leveområde Smådyrene omfatter snegl og krepsdyr En finner også pigghuder og krabber i disse åkrene Samt mange fiskearter: trepigget stingsild, ørret, horngjel, torsk, kutlinger, og t.o.m. skater Foto: Sondre Ski Eli Rinde

10 Eksempler på arter som bare finnes i ålegrasenger Ålegrastangloppe Tanglopper Ålegrassnegl Tangsnegl Ålegrassjørose Eli Rinde

11 Ålegrasengene varierer med dyp og bølgepåvirkning Tett ålegras hovedsakelig grunnere enn 5 m dyp Jo større engen er, jo tettere er den Ålegrasets høyde øker med bølgepåvirkning De største engene finnes i bølgebeskytta områder NB! Dette gjelder økoregion Skagerrak. Her er nedre voksegrense maks ca 8 m dyp. Det er mindre variasjon i bølgepåvirkning og tidevann i denne regionen enn i øvrige økoregioner langs Norskekysten. Tetthet vs dyp

12 Forskjeller i smådyrsamfunn mellom glisne og tette enger MDS-plot Rød: glisne Grønn: tette Christie m fl (2014) Hva bestemmer egenskaper og økologisk funksjon i ålegrasenger? NIVA rapport nr ålegrasenger i Aust- Agder, undersøkt med uvkamera og dykking

13 Høy tetthet av muslinger, snegl og tanglopper i glisne enger Både tette og glisne ålegrasenger har høyt biologisk mangfold, og bidrar med viktige økologiske funksjoner

14 Tareskogene havets regnskoger Eli Rinde

15 Tareplanter størrelsen varierer med dyp og breddegrad Christie, H., H. Gundersen, E. Rinde, T. Bekkby Stortareskog som indikator i «Naturindeks for Norge». NIVA Rapport s 15

16 Eli Rinde 16

Taren som habitat og som matfat for fisk endres med

ved middels bølgeeksponering, og på store, «røft

påvirkning ved å bestemme hvilke påvekstalger som

17 Taren som habitat og som matfat for fisk endres med dyp, bølger og strøm Størst mangfold på grunt vann, ved middels bølgeeksponering, og på store, «røft strukturerte» påvekstalger Bølger og strøm har størst påvirkning ved å bestemme hvilke påvekstalger som finnes og mengden av disse Antall arter Strøm Bølger Eli Rinde 17

Klimaendringer og fiskeri gjør at tareskogene er i

overlevelse OVERFISKE: Medfører endringer i

Forskyver varmt vann nordover 10ºC sommer isolinjen

18 Klimaendringer og fiskeri gjør at tareskogene er i endring TEMPERATUR : Utbredelse, vekst og overlevelse OVERFISKE: Medfører endringer i næringskjedene og følgeeffekter Global oppvarming Forskyver varmt vann nordover 10ºC sommer isolinjen ºC sommer isolinjen: ~ Kritisk temperatur for kråkebolle larver. Samsvarer med sørlig grense for tilbakegang for kråkeboller og fremvekst av tareskog

19 Kråkebolleørken i store kystområder siden 1970 Ørkenområdene er blitt redusert siden 1990, nå hovedsakelig i Troms og Finnmark 19

20 Økosystemtjenester til de blå skogene og som blir borte dersom skogene forsvinner Primærproduksjon Biomangfold Verdiskaping for lokalsamfunnet Beskytter kysten Renser havet Habitat for kommersielle arter Motvirker forsuring Motvirker Eutrofiering Karbonfangst og lagring

21 Trusler overgjødsling og overfiske (~ gjødslingeffekt) Stortare i beskytta områder på høsten Sukkertare i beskytta områder på høsten

store deler av norskekysten - fra svenskegrensen, og langs kysten til Hordaland.

22 Vil slike regimeskifter bli mer vanlige i framtiden? Storskala endringer fra sukkertareskog til trådalgesamfunn har skjedd langs store deler av norskekysten - fra svenskegrensen, og langs kysten til Hordaland. Kan dette bli et økt problem i framtiden, og også gjelde for stortareskog og ålegrasenger langs norskekysten?

23 Fysiske inngrep: mudring/dumping/utbygging

Redusert artsmangfold og endret samfunnsstruktur i enger nær båthavner Brakkvann Færrest arter i båthavnengene både mai og september mai sept båthavn kontroll båthavn kontroll Rinde m

24 Redusert artsmangfold og endret samfunnsstruktur i enger nær båthavner Brakkvann Færrest arter i båthavnengene både mai og september mai sept båthavn kontroll båthavn kontroll Rinde m fl (2012) Småbåthavner marinbiologiske aspekter. VANN: Stokke m fl (2012) Kunnskapsbasert planlegging og forvaltning av kystsonen: med fokus på "bit for bit"-utbygging. Eli Rinde 24

25 Beiting av kråkeboller Eli Rinde

26 Beiting av snegl /sykdom

27 Invasjon av fremmede arter som stillehavsøsters Eli Rinde

28 Marine naturtyper i Hordaland Korallrev: Eli Rinde 28

29 Antall forekomster i Hordaland Naturtype A B C Totalt per naturtype Ålegrassamfunn Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet Littoralbasseng 1 1 Mudderbank Poller Sand- og grusstrand Skjellsand Mangler kun: Spesielt dype fjorder, israndavsetninger østers Større kamskjellforekomster Større tareskogforekomster Sterke tidevannsstrømmer Gytefelt torsk Korallrev (fiskeridir) 2 2 Totalt per verdi Eli Rinde 29

30 Overvåking marine naturtyper i Hordaland Nedlagte stasjoner Inkludert i langtidsovervåking Hardbunn: Fra 1990 Eli Rinde 30

31 Konklusjon God oversikt over utbredelsen til de største forekomstene til et utvalg av marine naturtyper for nesten hele norskekysten Disse er vurdert til verdi (A, B og C) som hjelp til arealplanlegging i sjø Områder sør for Sogn og fjordane, pluss Trøndelag og Troms, ble kartlagt før > behov for oppdatering? Hordaland har forekomster av nesten alle prioriterte naturtyper i nasjonalt kartleggingsprogram Hordaland har bl a overvåkingsstasjoner i tareskogsområder, og mye feltobservasjoner mht status av sukkertare Eli Rinde 31

32 NIVAs tareskog- dykkegruppe 10 aktive dykkere! 32

33 Takk for oppmerksomheten! Eli Rinde 33

Like dokumenter

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype