Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland?"

Transkript

1 Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland? Eli Rinde, NIVA Forvaltning av naturmangfaldet i sjø Dagskonferanse 7. november 2017, Universitetsaulaen i Bergen Eli Rinde 1

2 Oversikt Bakgrunn for kartlegging av marine naturtyper Hvilke naturtyper har vært i fokus? Hvorfor ble disse naturtypene prioritert? Hvilke marine naturtyper er ikke kartlagt? Litt mer detaljert om hva vet vi om våre blå skoger: Tareskog og ålegrasenger Hva er truslene til disse naturtypene? Hvilke marine naturtyper finnes i Hordaland? Eli Rinde 2

3 Bakgrunn for kartlegging av marine naturtyper Det ble opprettet et nasjonalt kartleggingsprogram for å følge opp Rio-konvensjonen og målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold For omfattende å kartlegge biologisk mangfold på lavere nivå enn naturtype-nivå, gitt tilgjengelige midler Kartleggingen er krevende, både mht utstyr, feltmetodikk, statistiske analyser og utbredelsesmodellering. Dette, samt ønske om å skaffe standardiserte og sammenlignbare data, medførte at kartleggingsarbeidet skulle utføres av tre faginstitusjoner: NIVA (prosjektleder), HI og NGU Eli Rinde 3

4 Pilotperiode : Utvalgte testkommuner i Hordaland, Aust-Agder og Finnmark 2004: Testing av arbeidet på fylkesnivå, med Hordaland og Nordland som testfylker Det ble utviklet og testet modeller og feltmetodikk, samt organisering av arbeidet. NINA og Høgskolen i Bodø deltok i dette arbeidet. Kartleggingsperioden: De første årene ble Sør-Norge, Trøndelag og Troms kartlagt. Etter 2010, skulle resten av landet kartlegges: Finnmark og Møre og Romsdal er i avslutningsfasen. Eli Rinde 4

5 Naturtyper Kartlagt fra > 1. Større tareskogforekomster X Kartlagt i pilotperioden 2. Sterke tidevannstrømmer X 3. Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet 4. Spesielt dype fjorder X 5. Poller X 6. Ålegras X 7. Litoralbasseng X 8. Israndavsetninger X 9. Bløtbunnsområder i strandsonen 10. Korallforekomster X Ikke kartlagt 11. Kalkalger X Ikke kartlagt 12. Skjellsand X Nøkkelområder for spesielle arter 13. Østersforekomster X 14. Kamskjellforekomster X 15 Gyteområder X X

6 Hvorfor ble disse naturtypene prioritert? Kjerneområder for biologisk mangfold: tareskog, ålegras, grunne bløtbunnsområder og skjellsand Viktig funksjonsområde: gyteområder for fisk Nøkkelområde for utvalgte høsta arter: østers og kamskjell Spesielle fysiske leveområder: tidevannsstrømmer, dype fjorder, oksygenfattige fjorder, poller, litoralbasseng og israndavsetninger Eli Rinde 6

7 Hvilke marine naturtyper er ikke kartlagt? Tangsamfunn i grunne, kystnære områder Dyresamfunn ofte danner rike forekomster der det er strøm, på dypere vann Dype bløtbunnsområder Klimaendringer vil sannsynligvis medføre store endringer i utbredelse og artssammensetningen til disse naturtypene. Noe vi ikke vil ha sjanse til å oppdage så lenge disse naturtypene og deres artsmangfold ikke er kartlagt. De skjer store endringer i tangsamfunnene i UK og i Frankrike, pga varmere vann. En forskyvning av arter langs norskekysten er allerede observert. Eli Rinde 7

8 De blå åkrene - ålegrasengene Ålegrasengene er svært artsrike og produktive systemer Ca 150 arter dyr, og noen finnes bare i ålegrasenger Høyere primærproduksjon enn åkre på land Oppvekstområde og spisskammers for mange smådyr og fisk Nedre voksegrense - er parameter for økologisk tilstand Eli Rinde 8

9 Betydning som leveområde Smådyrene omfatter snegl og krepsdyr En finner også pigghuder og krabber i disse åkrene Samt mange fiskearter: trepigget stingsild, ørret, horngjel, torsk, kutlinger, og t.o.m. skater Foto: Sondre Ski Eli Rinde

10 Eksempler på arter som bare finnes i ålegrasenger Ålegrastangloppe Tanglopper Ålegrassnegl Tangsnegl Ålegrassjørose Eli Rinde

11 Ålegrasengene varierer med dyp og bølgepåvirkning Tett ålegras hovedsakelig grunnere enn 5 m dyp Jo større engen er, jo tettere er den Ålegrasets høyde øker med bølgepåvirkning De største engene finnes i bølgebeskytta områder NB! Dette gjelder økoregion Skagerrak. Her er nedre voksegrense maks ca 8 m dyp. Det er mindre variasjon i bølgepåvirkning og tidevann i denne regionen enn i øvrige økoregioner langs Norskekysten. Tetthet vs dyp

12 Forskjeller i smådyrsamfunn mellom glisne og tette enger MDS-plot Rød: glisne Grønn: tette Christie m fl (2014) Hva bestemmer egenskaper og økologisk funksjon i ålegrasenger? NIVA rapport nr ålegrasenger i Aust- Agder, undersøkt med uvkamera og dykking

13 Høy tetthet av muslinger, snegl og tanglopper i glisne enger Både tette og glisne ålegrasenger har høyt biologisk mangfold, og bidrar med viktige økologiske funksjoner

14 Tareskogene havets regnskoger Eli Rinde

15 Tareplanter størrelsen varierer med dyp og breddegrad Christie, H., H. Gundersen, E. Rinde, T. Bekkby Stortareskog som indikator i «Naturindeks for Norge». NIVA Rapport s 15

16 Eli Rinde 16

17 Taren som habitat og som matfat for fisk endres med dyp, bølger og strøm Størst mangfold på grunt vann, ved middels bølgeeksponering, og på store, «røft strukturerte» påvekstalger Bølger og strøm har størst påvirkning ved å bestemme hvilke påvekstalger som finnes og mengden av disse Antall arter Strøm Bølger Eli Rinde 17

18 Klimaendringer og fiskeri gjør at tareskogene er i endring TEMPERATUR : Utbredelse, vekst og overlevelse OVERFISKE: Medfører endringer i næringskjedene og følgeeffekter Global oppvarming Forskyver varmt vann nordover 10ºC sommer isolinjen ºC sommer isolinjen: ~ Kritisk temperatur for kråkebolle larver. Samsvarer med sørlig grense for tilbakegang for kråkeboller og fremvekst av tareskog

19 Kråkebolleørken i store kystområder siden 1970 Ørkenområdene er blitt redusert siden 1990, nå hovedsakelig i Troms og Finnmark 19

20 Økosystemtjenester til de blå skogene og som blir borte dersom skogene forsvinner Primærproduksjon Biomangfold Verdiskaping for lokalsamfunnet Beskytter kysten Renser havet Habitat for kommersielle arter Motvirker forsuring Motvirker Eutrofiering Karbonfangst og lagring

21 Trusler overgjødsling og overfiske (~ gjødslingeffekt) Stortare i beskytta områder på høsten Sukkertare i beskytta områder på høsten

22 Vil slike regimeskifter bli mer vanlige i framtiden? Storskala endringer fra sukkertareskog til trådalgesamfunn har skjedd langs store deler av norskekysten - fra svenskegrensen, og langs kysten til Hordaland. Kan dette bli et økt problem i framtiden, og også gjelde for stortareskog og ålegrasenger langs norskekysten?

23 Fysiske inngrep: mudring/dumping/utbygging

24 Redusert artsmangfold og endret samfunnsstruktur i enger nær båthavner Brakkvann Færrest arter i båthavnengene både mai og september mai sept båthavn kontroll båthavn kontroll Rinde m fl (2012) Småbåthavner marinbiologiske aspekter. VANN: Stokke m fl (2012) Kunnskapsbasert planlegging og forvaltning av kystsonen: med fokus på "bit for bit"-utbygging. Eli Rinde 24

25 Beiting av kråkeboller Eli Rinde

26 Beiting av snegl /sykdom

27 Invasjon av fremmede arter som stillehavsøsters Eli Rinde

28 Marine naturtyper i Hordaland Korallrev: Eli Rinde 28

29 Antall forekomster i Hordaland Naturtype A B C Totalt per naturtype Ålegrassamfunn Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet Littoralbasseng 1 1 Mudderbank Poller Sand- og grusstrand Skjellsand Mangler kun: Spesielt dype fjorder, israndavsetninger østers Større kamskjellforekomster Større tareskogforekomster Sterke tidevannsstrømmer Gytefelt torsk Korallrev (fiskeridir) 2 2 Totalt per verdi Eli Rinde 29

30 Overvåking marine naturtyper i Hordaland Nedlagte stasjoner Inkludert i langtidsovervåking Hardbunn: Fra 1990 Eli Rinde 30

31 Konklusjon God oversikt over utbredelsen til de største forekomstene til et utvalg av marine naturtyper for nesten hele norskekysten Disse er vurdert til verdi (A, B og C) som hjelp til arealplanlegging i sjø Områder sør for Sogn og fjordane, pluss Trøndelag og Troms, ble kartlagt før > behov for oppdatering? Hordaland har forekomster av nesten alle prioriterte naturtyper i nasjonalt kartleggingsprogram Hordaland har bl a overvåkingsstasjoner i tareskogsområder, og mye feltobservasjoner mht status av sukkertare Eli Rinde 31

32 NIVAs tareskog- dykkegruppe 10 aktive dykkere! 32

33 Takk for oppmerksomheten! Eli Rinde 33

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev

Detaljer

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Programleder Jan Atle Knutsen Havforskningsinstituttet Oversikt Økosystemet kystsonen Klima og miljøtrender Ressursovervåkningen / forvaltning Veien videre

Detaljer

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold RAPPORT L.NR. 6572-2013 Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold Rett fra nettet «Texturisert» Paint brush Norsk institutt for vannforskning RAPPORT

Detaljer

RAPPORT L.NR Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport

RAPPORT L.NR Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport RAPPORT L.NR. 6721-2014 Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

«Marinbiologiske aspekter»

«Marinbiologiske aspekter» «Marinbiologiske aspekter» Fagtreff om «Forurensninger fra marinaer og småbåthavner skjerpede krav» Eli Rinde (NIVA) CIENS, forskningsparken, Oslo 27. August 2012 Eli Rinde 27 august 2012 1 Konflikter

Detaljer

Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?

Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag? Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?, Miljøvernkonferansen 24. mai 2016 1 Stortareskog er en stor ressurs! (Laminaria hyperborea) Dominerer nesten 6 000 km 2 Stående biomasse

Detaljer

Effekter av småbåthavner på ålegrasenger

Effekter av småbåthavner på ålegrasenger Effekter av småbåthavner på ålegrasenger Eli Rinde (NIVA) PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN 4. desember 2012, Trondheim Eli Rinde 4. desember 2012 1 Konflikter mellom småbåthavner og naturmiljø og biologisk

Detaljer

Kartlegging av marine naturtyper grunnlaget for. Frithjof Moy

Kartlegging av marine naturtyper grunnlaget for. Frithjof Moy Kartlegging av marine naturtyper grunnlaget for Aktiv forvaltning av marine naturverdier Frithjof Moy moy@imr.no Foredrag på NGU-dagene 6-7 februar 2012 Hva er under de blå flater Behov for kart over bunn

Detaljer

Sukkertare. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem

Sukkertare. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem Sukkertare Innholdsfortegnelse 1) Sukkertare og trådalger økosystem http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/kysten/sukkertare/ Side 1 / 11 Sukkertare Publisert 21.09.2016 av Miljødirektoratet Den store,

Detaljer

Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn

Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn Knut Bjørn Stokke (UMB) DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Kort om prosjektet Samarbeid mellom UMB (Institutt for landskapsplanlegging),

Detaljer

Innsigelse til arealformål fiske med bestemmelser til kommuneplanens arealdel for Osen kommune - Uttalelse fra Miljødirektoratet

Innsigelse til arealformål fiske med bestemmelser til kommuneplanens arealdel for Osen kommune - Uttalelse fra Miljødirektoratet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 29.01.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/11869 Saksbehandler: JOHHAU Innsigelse til arealformål fiske

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Konsekvenser av småbåthavner for ålegrasenger

Konsekvenser av småbåthavner for ålegrasenger Konsekvenser av småbåthavner for ålegrasenger Arbeidspakke under «Bit-for-bit» prosjektet ledet av UMB (Knut Bjørn Stokke) Eli Rinde (NIVA) og Frithjof Moy (HI) Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012

Detaljer

DN-håndbok. Kartlegging av. marint biologisk mangfold. DN-håndbok 19-2001 revidert 2007. Foto: Erling svendsen

DN-håndbok. Kartlegging av. marint biologisk mangfold. DN-håndbok 19-2001 revidert 2007. Foto: Erling svendsen DN-håndbok Kartlegging av marint biologisk mangfold DN-håndbok 19-2001 revidert 2007 Foto: Erling svendsen Kartlegging av marint biologisk mangfold Håndbok 19-2001 Revidert 2007 Utgiver: Direktoratet for

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Foruresent grunn/006-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael

Detaljer

Bærekraftig bruk av kystsonen

Bærekraftig bruk av kystsonen Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling

Detaljer

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden?

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Av Eli Rinde et al Eli Rinde, Torulv Tjomsland, Dag Hjermann, Magdalena Kempa, André Staalstrøm, Pia Norling 1,

Detaljer

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold RAPPORT L.NR. 5401-2007 Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold Sammendragsrapport status og anbefalinger for hvert av fylkene Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

Økosystemtjenester i Nordsjøen regulerende og støttende økosystemtjenester diskutert gjennom tre naturtyper

Økosystemtjenester i Nordsjøen regulerende og støttende økosystemtjenester diskutert gjennom tre naturtyper Økosystemtjenester i Nordsjøen regulerende og støttende økosystemtjenester diskutert gjennom tre naturtyper Notat fra NIVA til Klif 09.12.2011 revidert 11.01.2012 NIVAs fagpersoner på prosjektet: Trine

Detaljer

Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord,

Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord, Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord, 29.09.2017 TILSTANDSREGISTRERING ÅLEGRASS, INDRE VIKSFJORD, 29.09.2017 SIDE 1 Innledning Ålegrass inngår som et av de biologiske kvalitetselementene som

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6636-2014. Jomfruland nasjonalpark. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om marine naturverdier

RAPPORT L.NR. 6636-2014. Jomfruland nasjonalpark. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om marine naturverdier RAPPORT L.NR. 6636-2014 Jomfruland nasjonalpark. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om marine naturverdier Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet

Detaljer

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold RAPPORT LNR 5414-2007 Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold Vestfold Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven 8-12 Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning NOTAT Oppdragsgiver: Dr Techn Olav Olsen As Oppdrag: 604253-06 Kystverket

Detaljer

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,

Detaljer

"Bit for bit" utbygging i kystsonen Konsekvenser for natur og næring

Bit for bit utbygging i kystsonen Konsekvenser for natur og næring Knut Bjørn Stokke, Eli Havnen, Einar Dahl og Eli Rinde "Bit for bit" utbygging i kystsonen Konsekvenser for natur og næring Samarbeidsrapport NIBR/NIVA/HI 2009 Bit for bit utbygging i kystsonen Andre publikasjoner

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug.

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug. Tareskogene Storskala-endringer langs kysten Kjell.norderhaug@niva.no 1 Norgeskart med påvirkede Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting Nord-Vestlandet: Stortare i god tilstand Vestlandet: 40% av sukkertaren

Detaljer

RAPPORT LNR Modellering av utbredelse av ålegras i Østfold

RAPPORT LNR Modellering av utbredelse av ålegras i Østfold RAPPORT LNR 5377-2007 Modellering av utbredelse av ålegras i Østfold Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Gaustadalléen

Detaljer

Figur 1. Forslaget til planendring med bryggeløsning inntegnet. UTM-koordinater i kart angir ruter på 20x20m.

Figur 1. Forslaget til planendring med bryggeløsning inntegnet. UTM-koordinater i kart angir ruter på 20x20m. Vedlegg 3 til foreslått detaljregulering småbåthavn ved Filtvet: Virkninger på naturmangfold Her vurderes virkninger av planendringsforslaget i Figur 1 på naturmangfoldet i influensområdet. Figur 1. Forslaget

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Fysiske inngrep i kystsonen

Fysiske inngrep i kystsonen Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep

Detaljer

Tareskogens betydning for sjøfugl

Tareskogens betydning for sjøfugl Tareskogens betydning for sjøfugl Svein Håkon Lorentsen, NINA Tycho Anker Nilssen Signe Christensen Dalsgaard, NINA Geir Systad, NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27. 28. april 2017 Tareskog

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr 1.2.2016 Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord tirsdag 2.2.2016 Handlingsplanen et oppdrag fra KLD Oppdraget

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr.

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr. Til: Geir Lenes Fra: Dato: 2014-10-30 5.16 Miljøovervåking og miljøoppfølging Miljøovervåkingsprogrammene som allerede etablert i fjordystemene i Kirknes vil være naturlig å videreføre gjennom HMS/KS-

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Oslofjordkonferansen 2015

Oslofjordkonferansen 2015 Oslofjordkonferansen 2015 Fiskebestander i Oslofjorden Om fiskebestandene Strandnot / vinterfiske torsk Leppefisk / sjøørret Bevaringsområder Programleder kyst: Jan Atle Knutsen Noe mangler - marint miljø?

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/5127-11 07.06.2016 Osen kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel 2015-2026 Saken er oversendt

Detaljer

Dialogen om Skjerstadfjorden

Dialogen om Skjerstadfjorden Dialogen om Skjerstadfjorden 2007-2016 Fellesuttalelse fra Fjordfiskerne og Salten Aqua AS. 1. Kommunene Saltdal, Fauske og Bodø må samarbeide om en felles arealplan for Skjerstadfjorden. Arealplanen må

Detaljer

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksutskrift Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 13/00302-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-,

Detaljer

Temaer: Kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms Tilførselsprosjektet Resipientundersøkelser og akvakultur Møte i kystgruppa Fylkesmannen i Troms 14.01.2010 Nina Mari Jørgensen, Guttorm Christensen

Detaljer

Sømløse terrengmodeller, fra dybdedata i sjø til høydedata på land

Sømløse terrengmodeller, fra dybdedata i sjø til høydedata på land Sømløse terrengmodeller, fra dybdedata i sjø til høydedata på land Forsker, NIVA/UiO Faglig koordinator, Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold - kyst GeoForum Karttreff 1 Sola, 26.09.2014

Detaljer

Tareforekomster i Bøkfjorden og Korsfjorden i 2014

Tareforekomster i Bøkfjorden og Korsfjorden i 2014 Feltrapport Tareforekomster i Bøkfjorden og Korsfjorden i 2014 ROV-undersøkelser 2014-07-30 Oppdragsnr.: 5101321 B-02 18-12-2014 Til kommentar gusan Gle Gle A-01 30-07-2014 Til internt bruk gusan Ellun

Detaljer

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka

Detaljer

Årsrapport for 2011. Kyst og hav

Årsrapport for 2011. Kyst og hav Årsrapport for 2011 Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Kyst og hav Side 1 av 17 Innhold 1. Deltakere i prosjektet... 3 2. Organisering av prosjektet... 3 3. Status i

Detaljer

RAPPORT L.NR Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold Telemark

RAPPORT L.NR Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold Telemark RAPPORT L.NR. 5413-2007 Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold Telemark Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold RAPPORT LNR 5417-2007 Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold Oslo og Akershus Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Soneforvaltning som verktøy

Soneforvaltning som verktøy Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis

Detaljer

Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken

Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Sjøørretseminar i Fevik 23.03.2017 Færder Nasjonalpark Etablert i 2013 Store sjøarealer

Detaljer

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold RAPPORT LNR 5410-2007 Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold Rogaland Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen

Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen Innledning Kystsonen: Vakker, Rik, Attraktiv, Sårbar Mange brukere og interesser lett konflikter - Utbygging vs. fiskeressurser - Næring vs. næring

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Naturforvaltning i sjø

Naturforvaltning i sjø Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2015 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2015 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen

Detaljer

MAREAN O -programmet

MAREAN O -programmet MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase

Detaljer

Kommunal planlegging i strandsonen erfaringer fra to forskningsprosjekter. Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging

Kommunal planlegging i strandsonen erfaringer fra to forskningsprosjekter. Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging erfaringer fra to forskningsprosjekter Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging Friluftsliv i endring 2004-2008: Fokus på bynær strandsone og bymark Friluftsliv i endring 2004-2008: NINA,

Detaljer

Kileneset- En vurdering av fremlagte dokumenter ved søknad om mudring og anleggelse av småbåthavn.

Kileneset- En vurdering av fremlagte dokumenter ved søknad om mudring og anleggelse av småbåthavn. NOTAT Vår ref.: OKL- 2210 Dato: 31. mars 2015 Kileneset- En vurdering av fremlagte dokumenter ved søknad om mudring og anleggelse av småbåthavn. Innledning Ecofact har på oppdrag av Naturvernforbundet

Detaljer

RAPPORT L.NR Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - marint. Sluttrapport for perioden

RAPPORT L.NR Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - marint. Sluttrapport for perioden RAPPORT L.NR. 6105-2011 Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - marint. Sluttrapport for perioden 2007-2010 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold RAPPORT LNR 5406-2007 Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold Sør-Trøndelag Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning.

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Prosjektet, som baseres på uttesting av soneplanlegging, bygger på behovet for en helhetlig og økologisk planlegging og forvaltning av

Detaljer

Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd)

Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd) Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd) Arealet som er avsatt til småbåthavn i høringsforslaget ligger ved Bogenstranda, i kommunedelen

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold RAPPORT LNR 5405-2007 Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold Nord-Trøndelag Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2016 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2016 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av

Detaljer

MAGIN Marine grunnkart i Norge

MAGIN Marine grunnkart i Norge MAGIN Marine grunnkart i Norge Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet MAGIN KMD gav Kartverket i oppdrag å arbeide frem et satsningsforslag til

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Status og fremdrift Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet I HAV 21 uttales følgende: Nye prinsipper for organisering

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Sogn og Fjordane Fylkeskommune Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte

Detaljer

Typologi. - Kystvann STATUS

Typologi. - Kystvann STATUS Typologi - Kystvann STATUS 10. februar 2012 1 TYPOLOGI Grunnleggende prinsipp innen vanndirektivet er teorien om at Fysiske og kjemiske (saltholdighet) faktorer setter rammen for hva slags biologisk liv

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold RAPPORT LNR 5407-2007 Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold Møre og Romsdal Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold RAPPORT LNR 5411-2007 Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold Vest-Agder Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Naturmangfold - Innseiling Farsund Sammendrag

Naturmangfold - Innseiling Farsund Sammendrag Naturmangfold - Innseiling Farsund Sammendrag Dette dokumentet sammenfatter undersøkelser gjort for å kartlegge naturmangfoldet i tiltaksområdet. Kilder som er benyttet i kartleggingen er Naturbase, Kystinfo,

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

Ålegressenger og bløtbunnsområder i strandsonen - naturverdier og forvaltningsråd. Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon

Ålegressenger og bløtbunnsområder i strandsonen - naturverdier og forvaltningsråd. Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon Fylkesmann i Vestfold Ålegressenger og bløtbunnsområder i strandsonen - naturverdier og forvaltningsråd Frithjof Moy Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon Foto: F Moy Tang, tare og ålegress

Detaljer

RAPPORT L.NR Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold Hordaland

RAPPORT L.NR Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold Hordaland RAPPORT L.NR. 5409-2007 Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold Hordaland Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marine grunnkart Sogn og Fjordane Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marin kartlegging, Florø, 6. mars 2014 Photo: Erling Svensen Photo: Erling Svensen Foto: Jan Ove Hoddevik Fjordlandskap i Tafjorden Kyst

Detaljer

Naturmangfold trusler og muligheter

Naturmangfold trusler og muligheter Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya

Detaljer

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Økoregion Nordsjøen. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Økoregion Nordsjøen. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Økoregion Nordsjøen Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet I HAV 21 uttales følgende: Nye prinsipper for organisering

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Solnes, gnr. 138 bnr. 8, 15, 23 m.fl. Nedre Vats Prosjektnummer: B55229 Dato: 12.09.2017 Naturmangfaldlovas føremål er å ta vare på naturens

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

RAPPORT L.NR Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold Sogn og Fjordane

RAPPORT L.NR Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold Sogn og Fjordane RAPPORT L.NR. 5408-2007 Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold Sogn og Fjordane Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer