Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden"

Transkript

1 Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet

2 FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 ( ) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det fast at forvaltningen av sel i Norge skal sikre levedyktige bestander innenfor deres naturlige utbredelsesområder. I den oppfølgende meldingen, St.meld. nr. 46 ( ) Norsk sjøpattedyrpolitikk, tilrår Regjeringen en tilpassing av kvotene som tilsvarer en bestandstørrelse på omkring 7000 steinkobber registrert i hårfellingsperioden og en havertbestand som årlig produserer om lag 1200 unger langs norskekysten.

3 Steinkobbetellinger Flyfoto og visuelle tellinger i hårfellingsperioden (august) Mål: total dekning langs kysten hvert 5. år

4 Digital camera

5

6

7

8

9 Bestand: : : : 7100 Sogn og fjordane : : : 538

10 STEINKOBBETELLINGER i SOGNEFJORDEN 1996: : (17. aug.) 52 (14 i sjøen) (18. aug.) 67 (2 i sjøen)

11 Usikkerhet i tellinger? flest steinkobber ligger på land i hårfellingsperioden (august), med det vil alltid være noen dyr i sjøen ulike deler av bestanden (alder- og kjønn) hårfeller til ulik tid undersøkelser i svensk Skagerrak viste at ca. 60% av bestanden lå samtidig på land i hårfellingstida andelen som ligger på land kan være forskjellig i andre områder tidevannsnivå forstyrrelser (menneske aktivitet, spekkhogger, fotofly.) værforhold (regn og vind få dyr på land) tellingenes dekningsgrad av aktuelt område helst 3 tellinger i godt vær på ulike dager ved fjære sjø ± 2 timer

12 Diettundersøkelser: - identifisering av intakte eller delvis intakte individer i mageinnhold og otolitter (øresteiner) fra fisk i mage, tarm og feces

13 Hva spiser kystselene? Steinkobbe: lokale variasjoner i diett, opportunist spiser de arter det er mest av og som har riktig størrelse små fiskearter som brisling, sild, ulker, etc. små individer av sei, hyse, torsk, flyndrer, etc. (10-25 cm) Laksefisk i elveoser? Smolt? kasteperiode (juni/juli) og hårfelling (august) er ikke intensive spiseperioder Havert: steinbit, torsk, hyse, sei, flatfisk (25-45 cm, max cm) sild, tobis og flere arter av torskefisker (10-15 cm) belly-biting ikke dokumentert

14 Kystselenes estimerte konsum langs norskekysten (tonn) steinkobber totalt ca mest sei, sild, små torskefisker torsk : haverter totalt ca torsk (inkl. skrei) hyse sei steinbit i tillegg flatfisk, sild, tobis etc. Turist -fritidsfiske torsk ca Kommersielt fiske (bestand): kysttorsk (85.000) hyse ( ) sei ( )

15 Steinkobbenes diett i Sognefjorden Diettundersøkelser basert på feces av steinkobber i Nærøyfjorden og Lustrafjorden i perioden 1. april- 23.oktober 1996, (Jon Holsvik Sørland og Torbjørn Dale, Fauna 56(2) 2003). Det ble funnet 17 fiskearter i steinkobbedietten Gjennomsnittstørrelse av spiste individer var cm Hyse, sei, sølvtorsk, vassild, sild og brisling dominerte numerisk (i antall) Hyse og sei dominerte i spist biomasse Det ble ikke funnet laksefisk i dietten Sild og brisling kan være sterkt underestimert i diettundersøkelser basert på otolitter i feces, fordi otolittene er fragile (små og tynnere enn hos torskefisk) og tæres dermed fortere av magesyra. De kan gå helt i oppløsning og dermed umulig å detektere.

16 Steinkobbenes konsum i sognefjorden? Antall steinkobber ? Konsum ca. 4 kg/sel/dag (gjennomsnittlig for bestanden) Totalt konsum: rundt tonn? Kunnskap om steinkobbenes bestandsstørrelse, habitatbruk og diett er nødvendig for å beregne konsum av forskjellige arter. Kunnskap om fiskeressursene (viktigste arter, biomasse og sammenheng mellom artene) og data om uttak fra fiskeri (inkludert fritids- og turistfiske) er nødvendig for å kunne evaluere steinkobbenes økologiske betydning

17

18

19

20 GPS/GSM-merking steinkobbe 5 steinkobber i Stø, Vesterålen

21 Porsangerfjorden : 15 steinkobber merket

22 Hvilke data samles? GPS posisjoner Dykkeprofiler Liggetid og posisjoner på land Data om adferd Vanntemperatur (profiler)

23 dykkedybder

24

25 Utbredelse av 5 GPS/GSM-merka steinkobber i Vesterålen (sept.-apr. 2007/2008)

26 Eksempel på identifikasjon av beiteområde fra dykk- og bevegelsesmønstre Residence time Resting time Foraging dives Surfacing Resting dives

27 BEITEDYKK = HABITAT PREFERANSE

28 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 travelling foraging resting surface resting dives haul out 0,30 0,20 0,10 0, Aktivitetsbudsjett for 15 steinkobber i Porsangerfjorden

29 proportion in diet (biomass) Porsanger - diett steinkobbe (biomasse) små individer 5-20 cm (max. torsk ca 40cm) ulker dominerer (> 50%) torsk, sei og hyse (ca.30%) Cottidae Vanlig ulke, nordlig og arktisk knurrulke, paddeulke, ulke spp. torsk Gadus morhua Gadus/Pollachius torsk/sei sandflyndre Limanda limanda Clupea harengus sild Leptoclinus maculatus hyse ringbuker Melanogrammus aeglefinus Liparidae Gadidae Hippoglossoides platessoides Lycodes langebarn gapeflyndre Lumpenus lampretaeformis Pleuronectes platessa Glyptocephalus cynoglossus Mallotus villosus Scorpenidae Ammodytes Pleuronectiformes ålebrosmer

30 Ecopath modellering i Porsanger (modellering av biomasse mellom artene) Modellen ble brukt til å studere forskjellige arters interaksjoner med torsk og til å evaluere mulige årsaker til at den lokale torskebestanden ikke vokser 62 ulike økologiske grupper inngår i modellen (survey data ) Biomassen av steinkobbedietten var dominert av ulker (55%), mens små torsk utgjorde 20%, noe som indikerte en negativ effekt av steinkobbe på torsk. Ulker spiser også torsk. Resultatene fra Ecopath tyder på at steinkobbenes konsum av ulker, og dermed reduksjon av ulkenes konsum av torsk, var større enn steinkobbenes direkte konsum av torsk. Steinkobbene hadde altså en indirekte positiv effekt på torskebestanden.

31

32 Takk for oppmerksomheten!

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato:

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: Høringsinstanser iht liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

FORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER

FORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER FORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER ARNE BJØRGE Sjøpattedyrseksjonen, Havforskningsinstituttet, ARNE BJØRGE arne.bjoerge@imr.no To arter betegnes med et fellesnavn som kystsel: Steinkobbe Havert

Detaljer

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av

Detaljer

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Svein Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Åpent møte om tarehøsting 19 september 2013 Case fokus sei, tareskog og toppskarv Studier av toppskarvenes

Detaljer

Data for bestandsstørrelser planlegges oppdatert hvert femte år.

Data for bestandsstørrelser planlegges oppdatert hvert femte år. SaksbehandleHild Ynnesdal r: Telefon: 48045390 Seksjon: Vår referanse:15/15462 Reguleringsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 13.11.2015 Deres dato: Elektronisk post HØRING - FORSLAG TIL REGULERING AV

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Fiskeriverksemd i Hordaland

Fiskeriverksemd i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fiskeriverksemd i Hordaland Fisk, fiske, fiskarar, foredling, fangst, farty Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon september 2006.

Detaljer

Forvaltningsplan for havert

Forvaltningsplan for havert Forvaltningsplan for havert Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 5. November 2010 INNHOLD 0 SAMMENDRAG MED TILRÅDNINGER 1 INNLEDNING 1.1 Tidligere og nåværende forvaltning i Norge 1.2 Forvaltning

Detaljer

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden. KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende

Detaljer

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2015

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2015 Samtlige fylkeskommuner Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Vår referanse: 14/14001 Deres referanse: Vår dato: 16.12.2014 Deres dato: Reguleringsseksjonen Elektronisk post BEHANDLING

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

STATUS FOR KYSTSEL REVIDERT ANBEFALING AV JAKTKVOTER Kjell T. Nilssen og Arne Bjørge Havforskningsinstituttet

STATUS FOR KYSTSEL REVIDERT ANBEFALING AV JAKTKVOTER Kjell T. Nilssen og Arne Bjørge Havforskningsinstituttet Møte i Sjøpattedyrutvalget, Tromsø, 2. - 3. oktober 2013. STATUS FOR KYSTSEL REVIDERT ANBEFALING AV JAKTKVOTER 2014 Kjell T. Nilssen og Arne Bjørge Havforskningsinstituttet Innledning I St. meld. 27 (2003-2004)

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

Havforskningsinstituttet, 1. Flødevigen, 4817 His 2. 5817 Nordnes, Bergen

Havforskningsinstituttet, 1. Flødevigen, 4817 His 2. 5817 Nordnes, Bergen Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 153-6294/Nr. 24-25 TOKTRAPPORT SILD- OG BRISLINGUNDERSØKELSER I FJORDENE HØSTEN 25. Fra svenskegrensen til Lofoten med F/F Håkon Mosby-tokt nr.25625. Del 1: 15.

Detaljer

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET 31.08.2007 Av: Erik Olsen, Toktleder G.O. Sars Denne rapporten gir en gjennomgang av status og foreløpige resultater fra det felles

Detaljer

STATUS FOR KYSTSEL ANBEFALING AV JAKTKVOTER 2016. Kjell T. Nilssen og Arne Bjørge Havforskningsinstituttet

STATUS FOR KYSTSEL ANBEFALING AV JAKTKVOTER 2016. Kjell T. Nilssen og Arne Bjørge Havforskningsinstituttet Møte i Sjøpattedyrutvalget, Tromsø, 28. - 29. oktober 2015. STATUS FOR KYSTSEL ANBEFALING AV JAKTKVOTER 2016 Kjell T. Nilssen og Arne Bjørge Havforskningsinstituttet Innledning I St. meld. 27 (2003-2004)

Detaljer

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant

Detaljer

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Diverse adressater Saksbehandler: Trond Ottemo Telefon: 46803973 Seksjon: Vår referanse: 12/587 Reguleringsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 12.01.2012 KYSTTORSKVERN

Detaljer

Status tollkvoter til EU Uke 24

Status tollkvoter til EU Uke 24 Status tollkvoter til EU Uke 24 Informasjon til eksportører I de tilfeller der det er mulig, bør Gatt- eller de autonome kvotene benyttes før kompensasjonskvotene. Ta kontakt om du har spørsmål om toll,

Detaljer

Status tollkvoter til EU Uke 22

Status tollkvoter til EU Uke 22 Status tollkvoter til EU Uke 22 Informasjon til eksportører Fra 1.5.2017 har samtlige av kompensasjonskvotene som ble åpnet høsten 2016 fått nye volum tilgjengelig. I de tilfeller der det er mulig, bør

Detaljer

Status tollkvoter til EU Uke 6

Status tollkvoter til EU Uke 6 Status tollkvoter til EU Uke 6 Informasjon til eksportører I de tilfeller der det er mulig, bør Gatt- eller de autonome kvotene benyttes før kompensasjonskvotene. Ta kontakt om du har spørsmål om toll,

Detaljer

Status tollkvoter til EU Uke 50

Status tollkvoter til EU Uke 50 Status tollkvoter til EU Uke 50 Informasjon til eksportører I de tilfeller der det er mulig, bør Gatt- eller de autonome kvotene benyttes før kompensasjonskvotene. Ta kontakt om du har spørsmål om toll,

Detaljer

Status tollkvoter til EU Uke 44

Status tollkvoter til EU Uke 44 Status tollkvoter til EU Uke 44 Informasjon til eksportører I de tilfeller der det er mulig, bør Gatt- eller de autonome kvotene benyttes før kompensasjonskvotene. Ta kontakt om du har spørsmål om toll,

Detaljer

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2013 Rica Hell, Stjørdal 22. Januar - 2013 Sjømat-Norge - 2012 Ja!! - 2012 blir et spennende år! Oppsummeringsplansje

Detaljer

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017 RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Kjetil Gramstad Deres ref: 17/6664 Vår ref: 2017/745 Arkivnr: 323 Løpenr: 11016/2017 Bergen 19.05.2017 RÅD - BESTANDER

Detaljer

KVOTEANBEFALING FOR KYSTSEL I 2009

KVOTEANBEFALING FOR KYSTSEL I 2009 Møte i Sjøpattedyrrådet, Bergen, 28.10.2009 KVOTEANBEFALING FOR KYSTSEL I 2009 Kjell T. Nilssen og Arne Bjørge Havforskningsinstituttet Det vises til telefax 11. september d.å. fra Fiskeridirektoratet

Detaljer

NASJONALE KVOTER, tonn SUM (TAC) AVSETNING FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND NORGE RUSSLAND TREDJELAND OVERFØRING TIL NORGE

NASJONALE KVOTER, tonn SUM (TAC) AVSETNING FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND NORGE RUSSLAND TREDJELAND OVERFØRING TIL NORGE VEDLEGG 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE NORD FOR 62 GRADER NORD, MELLOM NORGE, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE

Detaljer

Predasjon på Tanalaksen

Predasjon på Tanalaksen Predasjon på Tanalaksen Deanuluosa predátorat Jergul, 2005 Martin A. Svenning Norsk institutt for naturforskning Avdeling for arktisk økologi (NINA Tromsø) Foto: Børre Dervo/Martin A. Svenning Predasjon

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011

SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 Sjøfugl og tareskog -og taretråling Svein-Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Tare / tareskog I 4 arter i Norge, hvorav to høstes

Detaljer

Fisk og andre dyr i havet

Fisk og andre dyr i havet Nå skal du få lære litt om noen av fiskene og de andre dyrene som lever i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» Hvilke dyr kjente du igjen på filmen? I havet lever det mange forskjellige

Detaljer

Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene?

Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene? Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene? Ekspedisjonssjef Johán H. Williams Verdens beste fiskeriforvaltning? Norsk fiskeriforvaltning ble i 2007 kåret til verdens

Detaljer

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Sognefjordkonferansen: «FISKETOM SOGNEFJORD hva nå?» 5 6 September 212 Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Stig Skreslet Professor Emeritus Fakultet

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-73-2009 (J-55-2009 UTGÅR) Bergen, 06.04.09 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både

Detaljer

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009 WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef

Detaljer

Status tollkvoter uke 4

Status tollkvoter uke 4 Norges sjømatråd AS Besøksadresse: Stortorget 1 Post: Postboks 6176 9291 Tromsø Status tollkvoter uke 4 Telefon 77 60 33 33 mail@seafood.no www.seafood.no NO 988 597 627 MVA Emne: Statusrapport tollkvoter

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 13/12737 Deres referanse: Vår dato: Deres dato:

Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 13/12737 Deres referanse: Vår dato: Deres dato: Høringsinstanser iht liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 13/12737 Deres referanse: Vår dato: 21.10.2013 Deres dato: HØRING REGULERING AV JAKT

Detaljer

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009 Mill. kroner, 29-verdi Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten 29: Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 29 Fiskeflåten hadde i 29 et samlet driftsoverskudd på 1,5 milliarder kroner. Dette gav en driftsmargin

Detaljer

Grønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007

Grønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007 Grønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007 av Jon Kristjansson Reykjavik 5. februar 2007 Innledning Det internationale havforskningsråd, ICES har anbefalt at det

Detaljer

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Foreløpige tall, sist oppdatert 25.01.05. INNHOLD Figurer: Figur 1: Totale landinger i Norge (norsk og utenlandsk) i 1000

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. Nr. - År

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. Nr. - År PROSJEKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Distribusjon: HI-prosjektnr.: 10151 Oppdragsgiver(e): ISSN 0071-5638 Rådgivningsprogram Barentshavet Oppdragsgivers referanse: Nordnesgaten

Detaljer

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom

Detaljer

Økosystem Kystsonen. Einar Dahl Programleder Kystprogrammet. Fiskebåtredernes Forbund, Bergen 3 og 4 februar 2010

Økosystem Kystsonen. Einar Dahl Programleder Kystprogrammet. Fiskebåtredernes Forbund, Bergen 3 og 4 februar 2010 Økosystem Kystsonen Einar Dahl Programleder Kystprogrammet Fiskebåtredernes Forbund, Bergen 3 og 4 februar 2010 Forsknings- og rådgivningsprogram økosystem kystsone Mål: Utøve løpende forvaltningsrettet

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier 9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Fisketurisme ala Porsanger. -et nyskapende konsept med stort forretningspotensial

Fisketurisme ala Porsanger. -et nyskapende konsept med stort forretningspotensial Fisketurisme ala Porsanger -et nyskapende konsept med stort forretningspotensial Innholdsfortegnelse Ny nisje innenfor reiselivet i Finnmark... 3 Innledning... 4 Potensialet... 4 Konseptet... 5 Kunstige

Detaljer

Vedlegg 13 a TABELL I

Vedlegg 13 a TABELL I TABELL I Vedlegg 13 a OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, BLÅKVEITE OG LODDE NORD FOR 62 GRADER NORD, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON,

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

I det ovennevnte høringsnotat fra juni 2009 står det også: «Reguleringstiltakene bør ha som hovedmål å sikre en gjenoppbygging av

I det ovennevnte høringsnotat fra juni 2009 står det også: «Reguleringstiltakene bør ha som hovedmål å sikre en gjenoppbygging av I 2009 laget Havforskningsinstituttet, Bergen, en rapport ang. forvaltning av kysttorsken på Vestlandet og langs Skagerakkysten. Fiskeridirektoratet la i juni, samme år, ut et høringsnotat på grunnlag

Detaljer

Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport Fiske og fangst Hvitfisk Pelagisk fisk Reker Sjøpattedyr Havbruk Forskning og innovasjon

Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport Fiske og fangst Hvitfisk Pelagisk fisk Reker Sjøpattedyr Havbruk Forskning og innovasjon Fakta om fiskeri og havbruk 2011 Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport 2 Fiske og fangst 8 Hvitfisk 15 Pelagisk fisk 17 Reker 20 Sjøpattedyr 21 Havbruk 22 Forskning og innovasjon 30 1 Norsk

Detaljer

FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD

FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD SAK 24/2016 FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår et forbud mot å fiske sild med not i Sognefjorden og i Nordfjord øst for 5 N30 Ø. 2 BAKGRUNN Lokale

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003 TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 23 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2369 Periode: 22. april 4. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.: Nordlige Nordsjøen. Kartlegge utbredelse og mengde

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av

Detaljer

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv FARTØYGRUPPER Bedriftsøkonomisk perspektiv Tabell G 10 Fartøygruppe 001 Konvensjonelle kystfiskefartøy under 11 meter hjemmelslengde R.01 Driftsinntekter 1 137 362 B.01 Fisketillatelser 172 742 B.02 Fiskefartøy

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

SAK 7/2009 REGULERING AV JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2010

SAK 7/2009 REGULERING AV JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2010 SAK 7/2009 REGULERING AV JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2010 1 OPPSUMMERING AV JAKTEN I 2009 Regulering av jakt på sel langs norskekysten i 2009 ble behandlet i Sjøpatterådets møte 22. oktober 2008.

Detaljer

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013 BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013 1 Delegasjon Det vises til Fiskeri- og kystdepartementets forskrift av 22. desember 2009 om regulering av sel på

Detaljer

Varenr År fra År til Varebetegnelse Mengder SITC 00000011 1988 ---- Uspesifiserte varer, tollbare Kg 931-00 00000031 1988 2002 Proviant Kg 931-00

Varenr År fra År til Varebetegnelse Mengder SITC 00000011 1988 ---- Uspesifiserte varer, tollbare Kg 931-00 00000031 1988 2002 Proviant Kg 931-00 00000011 1988 ---- Uspesifiserte varer, tollbare Kg 931-00 00000031 1988 2002 Proviant Kg 931-00 00000032 1988 2002 Forbruksartikler Kg 931-00 00000055 1988 ---- Uspesifiserte varer, tollfrie Kg 931-00

Detaljer

Fornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009

Fornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009 Fornybare ressurser Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009 Stor matproduksjon De siste årene har norske fiskere bringa på land ca 2,5 million tonn fisk pr. år Det

Detaljer

KYSTSEL forskning og forvaltning, bifangst av havert. KJELL TORMOD NILSSEN Havforskningsinstituttet, Tromsø

KYSTSEL forskning og forvaltning, bifangst av havert. KJELL TORMOD NILSSEN Havforskningsinstituttet, Tromsø KYSTSEL forskning og forvaltning, bifangst av havert KJELL TORMOD NILSSEN Havforskningsinstituttet, Tromsø Kystselforvaltning i Norge Gode, gamle dager, før 1970, behandlet som skadedyr, skuddpremier.

Detaljer

Seksjon: Kyst og havbruksseksjonen i. region Nord 0032 OSLO Vår referanse: 16/4-22. Deres referanse: Vår dato: 08.03.

Seksjon: Kyst og havbruksseksjonen i. region Nord 0032 OSLO Vår referanse: 16/4-22. Deres referanse: Vår dato: 08.03. Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Mia Høgi Postboks 8090 Dep Telefon: 98070656 Seksjon: Kyst og havbruksseksjonen i region Nord 0032 OSLO Vår referanse: 16/4-22 Att: Deres referanse: Vår

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Hvordan selektere ut fisk- og undermålsreke under fangst av reke med trål?

Hvordan selektere ut fisk- og undermålsreke under fangst av reke med trål? Hvordan selektere ut fisk- og undermålsreke under fangst av reke med trål? Skalldyrskonferansen 5.juni 2018 Rita Naustvik Maråk Fagsjef fiskeriteknologi, FHF Bifangstgrense/10 kg reker 8 torsk (Gadus morhua),

Detaljer

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING 1. INNLEDNING Bemanningen varierer mye både mellom fartøygrupper og etter fartøystørrelse. For å kunne sammenligne arbeidsgodtgjørelse og lottutbetaling mellom forskjellige

Detaljer

Fjordar i endring? Kva veit vi og kva trur vi. Otte Bjelland

Fjordar i endring? Kva veit vi og kva trur vi. Otte Bjelland Fjordar i endring? Kva veit vi og kva trur vi Otte Bjelland Bakgrunn Vi vart kontakta av Regionrådet før jul, utfordra til å halde ei orientering om faktorar som påverker fjord-økologi, og freiste å finne

Detaljer

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT HI/SMM/SMEB TOKT NR. 2003608 TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT Fartøy : F/F Håkon Mosby Avgang: Ålesund 11. april 2003 Ankomst: Bergen 21. april 2003 Område: Sokkelen fra Malangsgrunnen til Fedje Formål : Finne

Detaljer

Nasjonale kvoter Russland til Norge I II III=(I-II)/2 IV=(I-II)/2 V VI=III+V VII=IV-V. Overføring fra

Nasjonale kvoter Russland til Norge I II III=(I-II)/2 IV=(I-II)/2 V VI=III+V VII=IV-V. Overføring fra TABELL I Oversikt over fordeling av totalkvoterav torsk, hyse, lodde og blåkveite nord for 62 grаder nord, mellom Norge, Russland og tredjeland. Avtale inngått i den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon,

Detaljer

JAKT PÅ KYSTSEL I 2012 - KVOTEFASTSETTELSE. 1 Generelt

JAKT PÅ KYSTSEL I 2012 - KVOTEFASTSETTELSE. 1 Generelt FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Til adressater iht liste Saksbehandler: Guro Gjelsvik Telefon: 963839 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/14176 Deres referanse: Vår dato: 18.11.211 Deres

Detaljer

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Tittel: Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Prosjekt: 12/146 Forfattere: Jon Aars

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003. Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

FORORD. Rådgivende Biologer takker for oppdraget. Bergen, 17.november 1993.

FORORD. Rådgivende Biologer takker for oppdraget. Bergen, 17.november 1993. VURDERING AV SKADER PÅ FISK VED UNDERVANNSSPRENGNINGER I RAUDBERGBUKTA I LÆRDAL Erfaringer etter de to første sprengningene Atle Kambestad og Geir Helge Johnsen Rapport nr. 94, november 1993. RAPPORTENS

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-63-2008 (J-14-2008 UTGÅR) Bergen, 28.03.08 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet. SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Overført fra Overført fra )

Overført fra Overført fra ) Vedlegg 13 TABELL I Fordeling av totalkvoter av torsk, hyse, lodde, kveite og snabeluer (S.mentella) mellom Norge, Russland og tredjeland etter avtale inngått i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon,

Detaljer

Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer

Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer Tore Haug og Ulf Lindstrøm Vågehvalen er et stort pattedyr selv om den er vår minste bardehval. Et stort, varmblodig dyr som lever i et kaldt hav trenger mye mat,

Detaljer

PROFESJONELT PROFESJONELT PRODUKTSORTIMENT. Royal Greenland FIT FOR FOODSERVICE & GASTRO

PROFESJONELT PROFESJONELT PRODUKTSORTIMENT. Royal Greenland FIT FOR FOODSERVICE & GASTRO PROFESJONELT PROFESJONELT PRODUKTSORTIMENT Royal Greenland FIT FOR FOODSERVICE & GASTRO Royal Greenlands skalldyr Kaldtvannsreker (pandalus borealis) er kjent over hele verden for sin utsøkte, søte smak

Detaljer

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 P 3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 I 2013 fisket norske fartøy totalt 30 446 tonn tobis, jf tabell 1. Svenske fartøy, som i henhold til bilateral avtale disponerte en kvote på

Detaljer

Hirtshals prøvetank rapport

Hirtshals prøvetank rapport Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21

Detaljer

PROFESJONELT PROFESJONELT PRODUKTSORTIMENT. Royal Greenland FIT FOR FOODSERVICE & GASTRO

PROFESJONELT PROFESJONELT PRODUKTSORTIMENT. Royal Greenland FIT FOR FOODSERVICE & GASTRO PROFESJONELT PROFESJONELT PRODUKTSORTIMENT Royal Greenland FIT FOR FOODSERVICE & GASTRO Royal Greenlands skalldyr Kaldtvannsreker (pandalus borealis) er kjent over hele verden for sin utsøkte, søte smak

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Tareskogens betydning for sjøfugl

Tareskogens betydning for sjøfugl Tareskogens betydning for sjøfugl Svein Håkon Lorentsen, NINA Tycho Anker Nilssen Signe Christensen Dalsgaard, NINA Geir Systad, NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27. 28. april 2017 Tareskog

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016

VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 Sted Fiskeridirektoratets lokaler i Bodø Dato 25. og 26. februar 2016 Tid Dag 1: 08:00 17:15 Dag 2: 08:00-11:30 Tilstede fra FFN Tilstede fra

Detaljer