Fisketurisme ala Porsanger. -et nyskapende konsept med stort forretningspotensial

Transkript

1 Fisketurisme ala Porsanger -et nyskapende konsept med stort forretningspotensial

2 Innholdsfortegnelse Ny nisje innenfor reiselivet i Finnmark... 3 Innledning... 4 Potensialet... 4 Konseptet... 5 Kunstige rev... 5 Kunstige tareskoger... 6 Dressur av villfisk av 7

3 Ny nisje innenfor reiselivet i Finnmark Turistfiske har et verdiskapings- og sysselsettingspotensial som langt overgår det man finner i oppdrett og tradisjonelt fiske. Et konsept som får mennesker til å betale det mangedobbelte av vanlig pris for selv å komme til Norge å hente fisken de skal spise resten av året, er forlokkende. Naturlig variasjon i fiskebestandene gjør det imidlertid umulig å garantere fangst i noen skala i fjordene våre. Tilrettelegging er derfor et nøkkelord om man skal realisere denne type verdiskaping i slike økosystemer. Landsbyer av fiskehus på havbunnen, kunstige tare- og blåskjellhager, og dressur av torsk og sei kan være det som skal til for å gjøre dette til lønnsom industri med stor verdiskaping og ditto lokal sysselsettingseffekt. Om få år kan vi med utgangspunkt i slikt fiske få oppleve betydelig verdiskaping, framtidstro og optimisme i bygder som Børselv, Billefjord og Smørfjord. Men ingenting kommer av seg selv. Skal vi realisere potensialet som ligger i turistfiske, må vi snarest skaffe oss en plan. Ellers ender vi opp som tilskuere til det som foregår andre steder langs kysten. I planen vår må det inngå en strategi for hvordan vi skal kunne framstå som unike, og derved spesielt attraktive. I fremtiden vil det ikke være plass for det middelmådige eller halvhjertede, så det vi bestemmer oss for må vi gjøre så bra at det tar pusten fra selv den mest blaserte turist. 3 av 7

4 Innledning Barentshavet er et av verdens mest produktive økosystemer. Varmt innstrømmende vann fra Atlanterhavet og kaldt næringsrikt vann møtes i dette området og skaper leveforhold som knapt matches noe annet sted i verden. Flere millioner tonn sild, verdens største gjenlevende torskestamme, sei, hyse, lodde, polartorsk, og en rekke andre viktige fiskeslag finner mat og gyteplasser i tilknytning til dette havområdet. Porsangerfjorden deler vann med Barentshavet, men tar for tiden ikke del i fiskerikdommen fra disse områdene. Det er mange grunner til dette, og de fleste er diskutert i underlagsmaterialet til prosjektet Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi. Turisme er en vekstnæring. Likevel er det mange virksomheter som sliter. Det viser seg vanskelig å omsette fantastisk natur i særlig mange lønnsomme arbeidsplasser lokalt. Suvenirsalg og museumsbesøk bidrar til en viss lokal effekt, men det kan synes som om det er et behov for et aktivitetstilbud med industrielt potensial dersom den store gevinsten skal hentes ut. Fisketurisme er én slik aktuell aktivitet. Økningen de siste årene har vært formidabel og denne næringen omsetter allerede for nærmere NOK 3 milliarder per år. I følge forsker Trude Borch fra Norut Samfunnsforskning er vekstpotensialet nærmest ubegrenset. Turistfisket kan skape attraktive, fleksible arbeidsplasser og inntektsmuligheter for mange som bor langs kysten, ikke minst for kvinner, sier Borch. Det er imidlertid ofte tilfeldig hvordan næringen organiseres og utøves. Borch mener at utenlandske turoperatører stikker av med alt for stor del av gevinsten, og at det er mye penger å hente dersom aktørene i Nord-Norge blir uavhengig av for eksempel tyske turoperatører. En forutsetning for å satse på fisketurisme, er selvsagt at det er fisk å få i nærområdet. Selv om det har vært mulig å dra kokfisk selv i bunnen av Porsangerfjorden denne sommeren, er det ikke mulig å basere et industrielt turismekonsept på disse forekomstene. Ved å kombinere kunstige rev, kunstige tareskoger og dressur av villfisk slik islendingene har demonstrert er mulig, kan man i Porsangerfjorden skape et helt unikt fisketurismekonsept, som appellerer til generelt opplevelseshungrige og matinteresserte mennesker, med moderat til liten kunnskap om fiske. Potensialet Norges Turistråd har gjennomført en langsiktig satsing på det europeiske markedet for sportsfiskere. Denne satsingen har bidratt til at antall gjestedøgn for utenlandske sportsfiskere i Norge har økt fra i 1995 til i I år regner man med at det kommer mer enn fisketurister til landet. De viktigste markedene er Tyskland, Benelux-landene, Sverige og Danmark. Bare i Tyskland og Nederland finnes det seks millioner sportsfiskere. Men mesteparten av økningen har skjedd på Sørlandet og ikke i nord. Skal man lykkes også i nord må det skapes tilbud av høy kvalitet, noe som har å gjøre både med oppgradering av anlegg og ikke minst markedsføring av de tilbudene som finnes. Forsker Kristin Berg 4 av 7

5 Nordstrand ved Høgskolen i Finnmark skiller mellom trofe-fiskere og matfiskere, der førstnevnte gruppe jakter på de mest spektakulære fiskeopplevelsene, og oftest praktiserer catch-and-release-prinsippet. Disse turistene er ikke en aktuell målgruppe for et fiskekonsept i Porsangerfjorden (men selvfølgelig i elvene våre om det er interesse for det blant de som leier ut fiskerettighetene). En betydelig gruppe av fisketurister er imidlertid mest opptatt av det kulinariske og ernæringsmessige aspektet ved denne aktiviteten, og ser en stor verdi i egenfisket mat. I Porsangerfjordvarianten kan vi satse på denne siste gruppen turister. I tillegg kan man tilrettelegge ytterligere slik at konseptet også appellerer til de som i utgangspunktet har liten eller ingen kunnskap om fiske, sløying og filetering av fangsten, men som setter pris på opplevelsen og det å kunne ta med seg hjem egenfisket mat. Konseptet Dersom man tilrettelegger en struktur som skissert nedenfor, med både fiskehus, tare/skjellhage og dressert torsk og sei, vil man få en høyproduktiv fiskeplass med garantert fangst av kongekrabbe, steinbit, torsk, flyndre og sei fra tidlig vår til seinhøstes. Fiskeplassen bør anlegges på en lokalitet som er skjermet for vær og vind og med god infrastruktur for båter og utstyr. Det skisserte anlegget kan eies av Porsanger kommune og for eksempel lokaliseres i Holmfjord, hvor mye egnet infrastruktur allerede er etablert (molo, bunnkjetting, kunstig tareskog etc). Porsanger kommune kan deretter leie ut fiskeplassen til aktuelle turistoperatører. Det må skaffes tilveie overnattingssteder, og også anlegges sløye-, fileterings-, pakke- og fryserom for fangsten. I tillegg må det tilbys kokketjenester eller tilgang på kjøkken slik at seimølje og andre lokale delikatesser kan tilberedes fra blodferskt råstoff. Fisken som fanges vakuumpakkes av utleiere, slik at turistene kan reise hjem med kilo filet i kofferten. Og tenk om de i tillegg kan få med seg et par nykokte egenfiskede kongekrabber som har feitet seg på skjell som drysser ned fra de produktive tare- og skjellhagene! Man kan også lage et privat label slik at forpakningene kan merkes med bilder av den enkelte turist mens de drar opp fisken, sløyer, eller gjør andre ting assosiert med fangstprosessen. Dette konseptet vil appelere til turister med sans for egenfangstet mat fra rene arktiske farvann, men som normalt sett ikke har den kompetansen som skal til for å få skaffe seg dette gjennom tradisjonelle turistfiskekonsepter. Kunstige rev The Reef Ball Foundation Inc. ( er en ideell organisasjon som har medvirket i mer enn 3500 prosjekter i mer enn 50 land, og bidratt til å restaurere ødelagte samt bygge nye kunstige rev i ellers øde havområder. Drivkraften er at denne type habitater er blant de mest artsrike i hele verden. The Reef Ball Foundation Inc forvalter en patentert form, som kan benyttes til å lage elementer i betong, som vist på bildet til venstre på neste side, og som lisenseres ut til aktuelle brukere. Størrelsen på disse strukturene varierer fra halvmeterhøye til to-meters strukturer. Overflaten lages ru, slik at ulike organismer enkelt finner feste, og strukturene blir raskt ideelle oppholdssteder for fisk, slik bildet til høyre på neste side viser. Det er imidlertid ikke nødvendig å benytte dette konseptet for å lage fiskehus, ettersom det finnes flere aktuelle modeller. 5 av 7

6 Tilsvarende fiskehus er utprøvd også i Norge. I Lofoten ble det for omtrent ti år siden satt ut en rekke slike fiskehus på 55 meters dyp, og undersøkelser hele ti år etterpå viser at stimer av torsk, hyse og uer fortsatt er tilknyttet disse lokalitetene, mens det nesten er fisketomt på kontrollokalitetene uten fiskehus. For ytterligere detaljer kan rapport lastes ned fra: ( data/page/5679/3.6_kunstige_rev_paa_norskekysten.pdf) Kunstige tareskoger Blåskjellvekst i Holmfjord sommeren 2005 Problemet med kunstige rev er at de hovedsakelig konsentrerer fisk ved å tilby dem attraktive strukturer, men de øker ikke selve produksjonen. Tare er en produktiv primærprodusent, og i Holmfjord er det tidligere demonstrert at tare vokser meget godt under de betingelsene fjorden kan tilby. Per i dag har Porsanger kommune finasiert et liten hengende hage på den samme lokaliteten. Nytt av året er at det nå også påviser et betydelig påslag av blåskjell. Selv om blåskjell i seg selv ikke er en primærprodusent, høster den av de ubegrensede mengdene mikroalger som finnes i sjøen, og sørger for en lokal høyproduktiv enhet av kvalitetsproteiner. Dersom slike blåskjellhager ikke høstes av mennesker, vil overskuddsskjell dette ned på bunnen og danne grunnlag for betydelige konsentrasjoner av steinbit og krabber. 6 av 7

7 Dressur av villfisk I et storstilt islandsk forsøk som varte i 17 måneder ble en fjord stengt for kommersielt fiske, og torsken som var der ble fôret med sild og lodde i kombinasjon med lyd. Etter kort tid samlet det seg tusenvis av torsk når fôringsbåten sendte ut lydsignalene, og vekstresponsen hos den fôrede torsken var formidabel. Merkeforsøk viste at torsken var meget lokal, og at det ikke kom tilsig av torsk fra nærliggende fjorder, selv om disse Dressur- og fôringsanordning i en islandsk fjord. Figuren er hentet fra ICES Journal of Marine Science, 59: s bare lå 6 kilometer fra forsøksfjorden. I Norge ble det i 1986 dressert 2000 ungtorsker, som ble lært å komme til et fôringspunkt og spise mat som ble sendt ut i en kraftig strømsetter. Responsen var formidabel, og fiskene kom etter hvert svømmende på linje inn mot fôringsstasjonen når matsignalet gikk, deretter svømte de inn i strømmen og snappet en matbit som ble svelget mens de lot seg drive bakover. Fiskene stilte seg deretter opp bakerst i køen igjen slik at de sultne fiskene til sammen lignet et pariserhjul. Når fiskene hadde stilt sulten løste hjulet seg opp. Etter hvert rekrutterte det en del villfisk til pariserhjulet, i tillegg til tamfisken. De refererte forsøkene viser at man med enkle midler kan dressere villfisk, og øke kvaliteten på disse ved hjelp av oppfôring. I det islandske forsøket ble det ikke fôret ut mer enn 2-10 tonn mat per måned, og med en estimert kostnad på NOK 2,50 per kg lodde eller småsild, representerer dette en kostnad på NOK per måned. 7 av 7