FORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER

Transkript

1 FORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER ARNE BJØRGE Sjøpattedyrseksjonen, Havforskningsinstituttet, ARNE BJØRGE

2 To arter betegnes med et fellesnavn som kystsel: Steinkobbe Havert

3 Haverten er en middels til stor selart. Hannene blir vesentlig større enn hunnene. Hannene blir inntil 230 cm lange og kan veie 300 kg. Hunnene blir ca180 cm lange, og veier ca 150 kg.

4 Hunnene blir kjønnsmodne i 4-5 års alderen og føder sin første unge året etter. Kan bli over 30 år. Hannene blir fysisk kjønnsmodne fra femårs alderen, men blir sosialt kjønnsmodne noen år senere.

5 I Norge fødes ungene om høsten. Dieperioden varer i ca 12 dager. Ungene fødes med hvit, langhåret pels som de røyter fra de er ca 14 dager. I tiden med hvit pels ligger de på land, og det er kvitungene som telles. Dette er en god og rimelig sikker metode.

6 Steinkobbene er en liten selart: Hannene blir ca 150 cm lange og veier ca 80 kg. Liten forskjell på kjønnene, men hunnene blir generelt litt mindre enn hannene.

7 Begge kjønn blir ca 30 år gamle. Hunnene blir kjønnsmodne i fireårsalderen og får sin første unge året etter. Deretter får de en unge nesten hvert år (ca 85-95% drektighetsrate).

8 Føder i juni. Ungene har mørk voksen pels. Dier i ca 14 dager. Men ungene kan følge moren i vannet allerede få timer etter fødselen. Ungene er derfor ikke egnet til bestandsovervåkning

9 Steinkobbene har hårfelling i august. Da ligger de samlet på land og det er da de telles. Usikker metode. Tre repetisjoner på tre ulike dager. Felles metode for hele Europa.

10 Havert: En liten kastekoloni på Kjørholmane utenfor Jæren. Flere kolonier fra Frøya til Varanger. Tre forvaltningsenheter. Steinkobbe: Mange større og mindre kolonier langs hele kysten fra Hvaler i Østfold til Varanger. Forvaltes fylkesvis.

11 Forvaltningsplanenes formål «Regjeringens mål er å opprettholde kystselenes utbredelse og sikre livskraftige bestander innenfor deres naturlige utbredelsesområder.»

12 I praktisk forvaltning må regjeringen imidlertid avveie ønsket om bevaring av relativt store, livskraftige selbestander til gagn for friluftsliv, naturopplevelse og jakt, mot ønsket om å redusere skadeomfang på lovlig næringsvirksomhet (primært fiskeri og havbruk) i kystsonen. Derfor jakt som regulerende inngrep og som ressursutnyttelse.

13 St. meld. nr. 46 ( ) Norsk sjøpattedyrpolitikk Regjeringen anbefalte at bestandene stabiliseres slik at ca steinkobber kan registreres i hårfellingsperioden og ca havertunger kan telles årlig. (Dette defineres som målnivået, MN). Stortinget ga sin tilslutning til denne tilrådningen.

14 Bestandsstørrelse Tiltak Større enn MN Uttak større enn likevektsfangst, inntil 1,5*likevektsfangst Uttak lik likevektsfangst Uttak lik 0,7*likevektsfangst Uttak lik 0,5*likevektsfangst Nullkvoter Ferdselsforbud og forstyrrelses- begrensinger på kasteplassene Lik MN Mellom MN og 0,7MN Mellom 0,7MN og 0,5MN Mindre enn 0,5MN Mindre enn 0,5MN og minkende med 0-kvote

15 Revisjon av forvaltningsplanene NAMMCO: Grense for nullkvote endres fra 0,5MN til 0,7MN Forbedre det biologiske grunnlaget for inndeling i forvaltningsenheter (særlig for steinkobbe); Ny analyse for minste levedyktige bestand; Gjennomgang av MN på nytt i lys av biologisk baserte forvaltningsenheter.

16 Rådgivning til myndighetene HI skriver hvert år et notat med resultater av tellinger og tilrådninger om kvoter (i samsvar med forvaltningsplan) som legges fram for Sjøpattedyrutvalget.* Utvalget drøfter tilrådningene og enten slutter seg til, eller ber om justeringer. HIs notat blir deretter justert og oversendt Fiskeridirektoratet.

17 *Sjøpattedyrutvalget FKD ba i 2009 HI opprette et bredt anlagt forskerutvalg som skal bistå HI med råd om forskning og forvaltning av sjøpattedyr. Utvalget har 18 medlemmer fra 9 uavhengige institusjoner (UiO, UiB, NTNU, UiT, FFI, NP, VetInst, NIFES og HI). Utvalget møtes årlig og alle rapporter er tilgjengelig på HIs nettside.

18 *Sjøpattedyrutvalget FKD ba i 2009 HI opprette et bredt anlagt forskerutvalg som skal bistå HI med råd om forskning og forvaltning av sjøpattedyr. Utvalget har 18 medlemmer fra 9 uavhengige institusjoner (UiO, UiB, NTNU, UiT, FFI, NP, VetInst, NIFES og HI). Utvalget møtes årlig og alle rapporter er tilgjengelig på HIs nettside.

19 Bestandsutvikling steinkobbe (totalbestand) i norsk Skagerrak: Østfold Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder 0 35 Økningen i Skagerrak er på 229 individer eller 35% fra telleperioden til tellinger etter 2016 Samlet bestand i hele landet: 7644 (mot 6705 i perioden , og 7465 i perioden )

20 Bestandsutvikling havert (ungeproduksjon) Forvaltningsområde Ny telling Lista Stad 43 - Stad Lofoten Vesterålen Varanger Samlet ungeproduksjon

21 Årsaker til raske endringer i bestanden Maks vekstrate ca. 12% årlig. Raskere vekst skyldes trolig innvandring fra naboområder. Årsak til rask reduksjon: Sykdom (PDV). Annen dødelighet. Mellom 1975 og 1998 ble det merket 3571 unger av havert og 630 unger av steinkobbe. Av 234 gjenfangster av merket havert ble 204 tatt som bifangst i fiskeredskap og 30 skutt. Av 53 gjenfangster av merket steinkobbe ble 38 tatt som bifangst og 15 skutt.

22 Hvor store bestander av kystsel har vi sammenlignet med våre naboområder? Steinkobbe (totalbestand) Norge : ca Dansk og svensk Skagerrak og Kattegat: ca Vadehavet (Danmark, Tyskland og Nederland): ca Storbritannia: ca Havert (ungeproduksjon) Norge: ca Østersjøen: ca Storbritannia: ca

23 Sporing av 270 haverter merket mellom 1991 og 2016 i Storbritannia. Dette er bare 270 sel av en totalbestand på mer enn

24 Sporing av 330 steinkobber merket mellom 2001 og 2016 i Storbritannia. Dette er 330 sel av en totalbestand på

25 Sporing av 27 steinkobbermerket på Anholt

26 Nå bruker vi GPS/GSM merker som gir mye informasjon mens de er i live

27 Bevegelsene til seks GPS/GSM-merkede steinkobber, fanget i Ødegårdskilen ved Kragerø. Dyrene benytter helt kystnære områder til beiting.

28 GPS/GSM-merkene registrerer også dykkedybde og temperatur. I det midtre panelet ser vi at dette individet regelmessig dykket ned til mellom 50 og 100 meter i august-september men at det i oktober dykket til ca 50 meter. Dyret har ett dykk ned til nærmere 200 m. Dette sammenfaller med den litt lengre turen ut i åpent hav nordøst for Jomfruland.

29 Selv om det er innblanding av dyr utenfra må HI anbefale kvoter som tar sikte på forvalte våre fastboende bestander på en forsvarlig måte. Det er likevel slik at kvotene for havert på strekningene Lista - Stad og Vesterålen - Varanger tar høyde for at vi har innblanding av hhv britiske og russiske haverter.

30 Takk for oppmerksomheten. Arne