Predasjon på Tanalaksen

Transkript

1 Predasjon på Tanalaksen Deanuluosa predátorat Jergul, 2005 Martin A. Svenning Norsk institutt for naturforskning Avdeling for arktisk økologi (NINA Tromsø) Foto: Børre Dervo/Martin A. Svenning Predasjon på Tanalaksen Fangst (kg) Litt om Tanalaksens livssyklus Hva bestemmer mengden Tanalaks Hva er de potensielt farligste predatorene for Tanalaksen Hva vet vi om disse predatorene I andre vassdrag I Tana Har mengden predatorer økt Er det mulig å påvirke predatorene Hvordan skal vi få bedre kunnskap Hva er den største utfordringen Møte i Karasjok og Tana januar

2 Hva bestemmer innsiget av laks til Tana? 1) Antall smolt ut av Tana Eksempel fra Utsjoki (video) 4 uker Antall utvandrende smolt varierer fra ) Sjøoverlevelsen (inkl. sjølaksefiske) Utsjoki: smolt og 5 %/15 % overlevelse = 450 / laks smolt og 5 %/15 % overlevelse = 1 700/ laks Hele Tanavassdraget: smolt, 5 %/15 % overlevelse = / laks 1 mill smolt, 5 %/15 % overlevelse = / laks laks = ca. 90 tonn (50 60 % elvefiske) = ca. 50 tonn laks = ca. 525 tonn (50 60 % elvefiske)= ca. 250 tonn Eksempel på 7 kg gytende Tanalaks ( egg) (røft anslag på overlevelse i ulike livsstadier) Svinn (%) Antall/rest Egg (ca egg/kg) Klekking Swim up (1 de sommer) (2 de sommer) (3 de sommer) (4 de sommer) Smolt; fleste 3 5 år Sjøfasen 95 7 Beskatning/fiske 60 3 Ca. 1 % av rogna blir utvandrende smolt Ca. 0,05 % kommer tilbake til vassdraget 2

3 Potensielle predatorer i Tana Smolt (14 20 cm, 16.5 cm/3.5 år) Ferskvannsfisk gjedde, ørret, harr Pattedyr mink Fugl laksender Marin fisk torsk, sei, lyr Sel havert, steinkobbe Yngel (2 14 cm) Ferskvannsfisk gjedde, ørret, harr Pattedyr mink, oter Fugl laksender Egg/rogn Ferskvannsfisk ørret, harr Voksen laks Sel steinkobbe, havert Andre pattedyr mink Gjedde (hávga) østlig innvandrer Finnes i Europa, N Asia, Alaska, Canada og USA. Østlig innvandrer (fra Ancylus sjøen for år siden) Derfor mest vanlig på Østlandet og i Finnmark Også utsatt mange steder, oftest som hevn fordi grunneiere har jagd bort tyvfiskere 3

4 Gjedde (hávga) en typisk fiskeeter Osvassdragets gjeddefiskeklubb Gyter i/like etter isløsning på vegetasjonsrik/oversvømt mark Trives best; grunne innsjøer, stille elver, områder med vegetasjon Ho på 10 kg har egg, klebrige og fester seg på vannplanter klekker etter bare døgn (10 mm), fiskeeter ved 2 3 cm lengde Utpreget fiskeeter, kannibal og rovfisk (insekt, frosk, lemen etc.) Hunnene ( ) opptil 130 cm/25 kg, hannene ( ) opptil 90cm/5 kg Max 30 år, sjelden over 10 år, gytemodne 2 5 år ( ) og 1 3 år ( ) Tetthet bestemmes av; habitat, fødetilbud, kannibalisme og fiske Populær sportsfisk og god matfisk, men lite utnyttet i Norge Gjedde en effektiv rovfisk Introdusering av gjedde kan ha dramatiske effekter på andre arter Flere studier viser at gjedda kan «renske» ut ørreten i innsjøer Selv om gjeddebestanden er ganske liten, kan den potensielt ha stor effekt på f.eks. laksesmolt, som under utvandring til havet må passere områder med gjedde Gjeddene er særlig aktive rett etter gyting (i smoltperioden?) Svært vanskelig å utrydde en gjeddebestand 4

5 Gjedda i Løpsjøen, Søndre Rena De 330 store gjeddene (> 50 cm) i Løpsjøen spiser ca. 12 kg fisk per dag Fra mai september tilsvarer det et konsum på 1,7 tonn, dvs. ca fisk på 33 g ("smolt") Lengde byttefisk (cm) Tana smolt Max. størrelse Min. størrelse Lengde gjedde (cm) snitt = 16,5 cm (33 g) Gjedde kan ta byttefisk opp til halvparten av egen lengde Gjedde er kannibal, og tar yngre gjedder som bytte Gjedda på 90 cm (4.3 kg) i Årungselva med sjøørret på 44 cm (1 kg) 5

6 Spiser gjedda laksesmolt? Neidenelva 1985/86 og 2000 Undersøkelser i Neidenelva i «smoltperioden» (1980 tallet og 2000) Ca. 70 % av magene hadde innhold (30 % tomme) Gjeddene var fra cm, og fra 1 til 12 år Fleste gjeddene (97 %) hadde spist fisk derav laks, niøye, stingsild, ørret, lake, sik, røye, ørekyte laksunger viktig byttedyr (45 %), av disse var 85 % smolt gjeddene hadde fra 1 9 laksunger i magen (snitt = 2.2) Arnesen mfl. 1987; Halvorsen 2001 Spiser gjedda laksesmolt? Stabburselva og Lakselva (2000) Stor gjedde spiste mest laksefisk, og predasjonen var høyest under smoltutvandringen (særlig i Stabburselva) Små gjedde spiste mest stingsild (spesielt i Lakselva) Til tross for høy tetthet av laksunger i begge vassdragene, var det nærmest «tomt» for laksunger i gjedde habitatene Sannsynlig at: Gjedda har også en sterk skremmeeffekt overfor laksungene Under smoltutvandringen blir smolten eksponert for gjedda => smolt mer utsatt for predasjon fra gjedda enn laksunger? Bruun Jensen og Pedersen,

7 Spiser gjedda laksesmolt? Sautsovannet i Altaelva (1997); masteroppgave Sautsovannet er betydelig oppvekstområde for laksunger Gjedde, ørret, harr og lake spiste årsyngel (0+) av laks Stor gjedde (> 35 cm) spiste større laksunger Gjedda viktig predator på laksunger (2+, 3+ og 4+) Store mengder harr, men harren spiste stort sett bare lakssyngel (< 4.5 cm; årsyngel); for «liten» kjæft? Gjedda hadde trolig sterk skremmeeffekt overfor laksungene Predasjonen fra gjedde ble antatt å redusere smoltproduksjonen i Sautsovannet «Oppgaven» foreslo tiltak for å begrense bestandene av gjedde og harr i Sautsovannet (garnfiske før vårflommen i mai/juni) Olsen og Stenbro, 1998 Spiser gjedda laksesmolt? Storelva, Risør, Aust Agder (2009) Gjedda spiste trolig av nedvandrende smolt (25 30 %) Gjennomsnittlig 4,3 smolt i hver gjeddemage Uvisst om gjeddebestanden har økt de siste år Antatt at 30 % av nedvandrende smolt tas av gjedde Antall smolt spist av gjedde er trolig tetthetsavhengig Antall gjedder trolig begrenset av mattilgangen utenom smoltutvandringsperioden (og ikke av smolt tettheten) Predasjonen fra gjedde vil derfor ha størst betydning når smoltproduksjonen er lav!!! Og mindre betydning ved større smoltproduksjon!!! Kroglund mfl

8 (Esox lucius) Gjedde (hávga) i Tana Hva vet vi om gjedda i Tana? Har bestanden økt? Lite prosjekt i 2005; fanget 58 gjedder flest i Soušjávri (27 gjedder) mager; tomme/oppløst (21/27) laksunger i 2 av de 10 magene sik, gjedde, harr, uidentifisert fisk flere årsaker til at så mange av magene var «oppløst» Prosjektet ga ingen informasjon om gjeddas betydning som predator i Tanavassdraget I eventuelle framtidige prosjekt er det viktig med god planlegging og klar målsetting Er det mulig å fiske ut en gjeddebestand? Gjedda spiser også sine «egne» = kannibal Kannibalisme kan utgjøre 95 % av dødelighet hos gjeddene Uttak av store gjedder fører til mindre kannibalisme og enda flere gjedder => predasjonen på andre arter øker Uttynningsfiske kan derfor gi uventet negativ effekt Studier i Norge og Canada Uttynningsfiske i flere år Snittlengden minker Antallet gjedder mangedobles! Svært vanskelig å fiske ut en gjeddebestand 8

9 Gjedde (og abbor) er aktive om vinteren Hva spiser gjeddene i Tana om vinteren? Hva med andre arter, som f.eks. ørret? Spiser ørreten laksesmolt? Vossovassdraget (2016) Vandringsadferd til utvandrende smolt (akustiske merker) Predasjon; viktigste dødelighetsfaktoren for smolten i Vosso Predasjonen øker kraftig i «stille» områder (innsjø, elveos), som f.eks. Eningsvatnet og Vossovatnet Kraftverket påvirker vannstrømmen i vassdraget, noe som øker oppholdstida for smolten, og dermed også predasjonen? Minst 50 % av smolten utsatt for predasjon fra sjøørret? (litt vanskelig å tolke disse dataene) 9

10 Spiser ørreten laksesmolt? Tanavassdraget ( og 2017) 2009/2010; Nedre del (116 mager, 52 med innhold) Mye sil, samt mye uidentifisert fisk, insekter, 2 lemen En mage med laksesmolt 2017; Karasjohka, Laksjohka, Nedre del, munning (n=44/30) Laksjohka (n=2) og «Nedre del» (n=4); bunndyr og insekter dominerte. En ørret hadde spist laksesmolt Tanamunningen (n=6); alle hadde kun spist sil Karasjohka (n=12) laksesmolt dominerte (83 %) Snittlengde på Tanasmolten er 16.3 cm Ørret fanga i Karasjohka i juni 2017 med flere laksesmolt i magen. Mager analysert av Narve Johansen, TF. (Foto N.J.). Laksand Sil Tanamunningen Opptil laksender i Tanamunningen hvert år Om lag er til stede i de 3 4 ukene smolten vandrer ut Hver laksand spiser 500 g/dag Laksesmolt 20 % av endene spiser smolt Torsk Laksendene spiser om lag smolt årlig? 75 tonn færre laks tilbake? Mai Juni Juli Aug Sep Okt 10

11 Laksender, torsk og sel i Tanamunningen telling hver uke flere år skjøt totalt 300 laksender (over to år) Laksendene i Tanamunningen spiser ca. 650 tonn fisk i løpet av sommeren/høsten (mai oktober) 400 tonn (ca. 60 %) 650 tonn lodde 125 tonn (ca. 20 %) 125 tonn (ca. 20 %) i 3-4 uker vandrer kanskje 1-1,5 mill. smolt ut Tana i den perioden spiser laksendene ca tonn fisk tilsvarende mer enn 1 mill. fisk med snittvekt på 35 g 11

12 Mageinnhold; 300 ender (skutt med hagle) Laksendene eter ca. 650 tonn fisk i Tanamunningen hvert år Resultatene fra to års studier viser at laksendene spiser mest sil Lodde viktig de første ukene Eilaksand hadde spist laksesmolt???? Mai Juni Juli Aug Sep Okt Hva med marin fisk? Fanget også 600 marine fisk i Tanamunningen (torsk, sei, lyr, sjøørret) Mageinnholdet dominert av sil Ingen hadde spist laksesmolt Hva med sel (steinkobbe og havert)? Havert synes å være problem for sjøaksefiskerne, og steinkobben for elvefiskerne Undersøkelser i Finnmark (undersøkelser av Havforskningsinstituttet) viser at haverten spiser mest steinbit, sei og torsk; og stort sett fisk under 40 cm Steinkobbe i Tanamunningen spiser masse sil (basert på undersøkelser av et fåtalls mager) Elvefiskerne i nedre del av Tana rapporterer at sel spiser sel i stengslene, samt ødelegger redskaper spørreundersøkelser i 1995 og 2014 gir samme resultat MEN, det har ikke vært gjennomført systematiske undersøkelser på diett hos sel i «Tana» (ennå) 12

13 Hva med minken? Undersøkelse langs Lakshjohka (2016) Mink ble først observert i Finnmark på 1990 tallet (1975?) (artsdatabanken: «. Finnmark som først ble kolonisert på 1990 tallet») Fremmed art; svartelistet; jakttid hele året. Taksering av minkbestanden langs Laksjohka (2016): de røde punktene viser hvor det ble observert mink langs Laksjohka vårbestanden i det undersøkte området ble anslått til 6 8 mink ble derfor konkludert med at vassdraget har en «selvstendig» ynglende bestand av mink Har predatorene noen effekt på Tanalaksen? Hva vet vi: Mange av fiskeartene i Tana spiser laks (yngel, parr og/eller smolt) I noen vassdrag spiser predatorene mye laks og i noen spiser de lite laks Flere studier har vist at predatorer kan ha negativ effekt Bortsett fra studiene på laksender og marin fisk i Tanamunningen, er det gjort svært få (eller ingen) systematiske studier på potensielle predatorer i Tanaelva Desimering av predatorer er svært utfordrende og kan gi uønsket effekt Svært liten kunnskap i dag om omfanget av predasjon på Tanalaksen Når vil predasjonen ha størst betydning: Ved økning i antallet predatorer Predasjonen skjer på tetthetsuavhengig del av livssyklus (f.eks. smolt stadiet) Når laksebestanden er i dårlig forfatning (f.eks. Karasjohka, Iesjohka osv.) Ved at fysiske/klimatiske endringer i vassdraget endrer predasjonsfaren 13