Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

Transkript

1 Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen

2 Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter om settefisk, grusutlegging og rognplanting: Oppsummering av Effekter av vassdragsregullering på villaks med kultiverings- og tilretteleggingsmetoder (legges ut i disse dager) Settesmolt review: Finstad, B., Jonsson, N. 2001: Factors influencein the yield of smolt releases in Norway. Nordic J. of Freshw. Res. 75, Restaurering av grusgyteplasser i lavlandselver i landbruksområde (Sørtyskland)

3 Universitet i Bergen, LFI UNIFOB AS, LFI UNI RESEARCH UNI MILJØ, LFI

4 Innhold 1. Hva er formålet? 2. Hva handler det om? 3. Hva er best? 4. Premieutdeling

5 Hva er formålet? Kompensasjon for inngrep? Best mulig fiske? Mest mulig fisk? Naturlig tilstand? God miljøtilstand etter Vanndirektivet? Fellesnevner for prosjektene som presenteres nå, var at fiskebestandene skulle styrkes

6 Settefisk, rogn, grus - Hva handler det om?

7 Settefisk: Tradisjonell kompensasjonstiltak siden 1850 Mange klekkerier og mye settefisk 1987: yngel Tilbakegang siden 1990-tallet Startforingsklar yngel Årsyngel Smolt

8 Settefisk: Eksempler for gjenfangst av settesmolt (Finstad & Jonsson 2001) Eira: 0 1,6% Altaelva: 0-2,% Akerselva: 9% - 19% Vefsna: 0-9% Suldalslågen: 0-0,3% Imsa: 0,2% - 11,6% Audna: 2,5% - 5,8% Atlanterhavet ofte < 1% Østersjøen ofte 19-32% Andel settefisk i laksefangst (Jensen et al. 2008) : Eira: 11% - 65%

9 Settefisk: Eksempel Vosso Årlig settes det ut om lag fettfinneklipt årsyngel fra Voss klekkeri. Disse har bidratt med 24 % av totalt 3760 utvandrende smolt undersøkt i perioden 2001 til 2008 Utvandrende smolt Settefisk Villfisk Andel (%) Foto: LFI v/barlaup

10 Settefisk: Kvalitet av fisk, sted og tid for utsetting er viktig Lavere sjøoverlevelse enn villfisk Økt andel av feilvandring Svært forskjellige resultater Spredning av parasitter, sykdommer, nye arter

11 Rognplanting: Forholdsvis ny som kultiveringsmetode, har kommet for fullt i Norge i de siste 10 år I bruk for reetablering i mange kalkede vassdrag Nedgraving direkte i grus, i kasser eller i Vibert bokser Vi baserer oss på mange år med undersøkelser av gytegroper (data fra mer enn 5000 groper) Vannstrøm Vannstrøm Egglomme

12

13

14 Rognplanting: Eksempel Vikja (Vik kommune) Før 2005 utsetting av fisk Nå utlegging av rogn i og ovenfor anadrom strekning 1981 Gyro, vellykket behandling samme år Regulert siden 1958 Gabrielsen et al. 2009

15 Rognplanting: Eksempel: Tovdalselva (Reetablering laks sørlandet) Eggoverlevelse for rognplanting i Tovdalselva Eggoverlevelse (%) År

16 Rognplanting: Eksempel Flekke, Fjaler kommune Utlegging av rogn i og ovenfor anadrom strekning Utlegging av grus Flekke-Guddal Laks Antall Vekt Antall laks Vekt (Kg) År Gabrielsen et al. 2009, Fylkesmannen i Sogn&Fjordane.

17 Rognplanting: Eksemple Flekke Utlegging av rogn i og ovenfor anadrom strekning Utlegging av grus Fangst i kg Start kalking Laks Sjøaure År Gabrielsen et al. 2007, Fylkesmannen i Sogn&Fjord.

18 Grus Anlegg eller restaurering av gyteplasser: Gammel metode (for eksempel Sømme 1941) Gjenoppdaget og vitenskaplig vurdert Systematisk tatt i bruk i de siste årene Prinsipp: Naturlige gytehabitater etterlignes Utlegging Rensing Hydrologi

19 Naturlig gyting: Hunnen tester substratet Hannen dirrer Hunnen graver gytegrop Hannen forsvarer Dverghanner prøver seg Gyting Hunnen dekker egg med grus Film: Tore Wiers LFI Uni Miljø

20 Restaurering av gyteplasser og typiske egenskaper av gytehabitatet Grus Anlegg eller restaurering av gyteplasser: Gammel metode (for eksempel Sømme 1941) Gjenoppdaget og vitenskaplig vurdert Systematisk tatt i bruk i de siste årene Prinsipp: Naturlige gytehabitater etterlignes Elv på Vestlandet Lavlandselv i Sørtyskland (chalk stream)

21 Areal gyteområder Totalt elveareal Totalt elveareal Totalt elveareal Foto: LFI-Unifob v/wiers

22 Grus Anlegg eller restaurering av gyteplasser: Resultater: Gode gyteplasser blir brukt av fisken Høy overlevelse av egg Kan bidra vesentlig til å øke fiskebestander Kritisk: Vann- og sedimentkvalitet, utspyling Survival [%] 50 Survival [%] 50 Survival [%] Average grain size Dg [mm] Percentage fines [%] Interstitial O2 [mg/l]

23 Grus Anlegg eller restaurering av gyteplasser: Eksempler: Flekke i Sogn & Fjordane Matreelva (2009 Hordalands beste sjøaureelv) Otravassdraget (Bleka) Schleifermoosach (Aure og harr) 200 Aure Harr 100 Før: Number of fish Number of fish Length [cm] Length [cm] Etter: Number of fish Number of fish Length [cm] Length [cm]

24 Hva er nå best? For å oppnå robuste vitale bestander i et vassdrag kreves det at fiskene er utsatt for seleksjonstrykk som er i tråd med den virkeligheten de lever i.

25 Utgangsituasjon: Mange særegne populasjoner Mål: Stammebasert forvaltning

26 Livssyklus anadrom fisk

27 Perioder med spesielle kritiske momenter

28 Her griper våre verktøy:

29 Hva er nå best? Naturtilstand med seleksjon 1. Tilrettelegging og restaurering av habitat: Gyteplasser, vandringsvei, vannføring, vegetasjon. 2. Rognplanting Reetablering, ovenfor anadrome strekninger Avstand 3. Settefisk Dårlige gyte- og oppvekstbetingelser

30 Analyse av flaskehalser

31 Vassdragsbasert forvaltning Valg av tiltak (grus, rogn, settefisk) er vassdragsavhengig Alle tiltak kan virke, også i kombinasjon Kunnskap viktig! Det lønner seg å utrede forholdene. Vanndirektivet åpner for en slik tenkemåte