Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement

Transkript

1 Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement Ola Ugedal, Tor F. Næsje & Eva B. Thorstad Norsk institutt for naturforskning

2 Meny Litt om reguleringen Utviklingen i laksebestanden Noen årsaker til utviklingen Råd i forbindelse med varig manøvreringsreglement

3 Inntaksmagasin laget med 11 m høy dam Hovedmagasin (Virdnejav ri): HRV: 265 moh, LRV: 245 moh Delmagasin: HRV: 265 moh LRV: 2 moh To vanninntak: øvre: 255 moh, nedre 183 moh Dammen støpt Alta kraftverk i drift fra mai 1987 To aggregater: 33 og 66 m 3 /s Utløp fra kraftverket øverst på lakseførende strekning

4 Endringer i vanntemperatur i Sautso

5 Endringer i vannføring

6 Formålet med undersøkelsene Dokumentere eventuelle endringer i laksebestanden etter bygging av Alta kraftverk Finne årsaken(e) til endringen(e) i laksebestanden Foreslå kompensasjonstiltak for å avbøte mulige negative konsekvenser av kraftverket Være et faglig grunnlag for å tilrå et endelig manøvreringsreglement

7 Livssyklus

8 Undersøkelser Laksunger Voksen laks Begroing, bunndyr, driv Effekter av isdekke på laksunger (lab)

9 Laksunger Tetthet (n/1 m 2 ) A16 Tetthet (n/1 m 2 ) A15 På to stasjoner i Sautso har tettheten først avtatt og deretter økt. På de fire andre hovedstasjonene har det vært en økning. Tetthet (n/1 m 2 ) Tetthet (n/1 m 2 ) År A År A8 Tetthet (n/1 m 2 ) År A År 14 A Tetthet (n/1 m 2 ) År År

10 Laksunger Tetthetsindeks 5, 4, 3, 2, 1,, 1981 Sautso A15 A Indeks for tetthet av laksunger (1+ og eldre). Indeks lik 1 er gjennomsnittlig tetthet for hver av stasjonene i årene

11 Sportsfiskefangster Kilo laks År

12 Sportsfiskefangster Totalt antall storlaks fanget i perioden 24. juni og 21. august Antall storlaks (>= 4 kg) Sautso y = -4.1x R 2 = Antall storlaks (>= 4 kg) Sandia y = -.2x R 2 = Antall storlaks (>= 4 kg) Vina 6 Jøra y = 2.6x y =.57x R 2 R 2 =.38 = Antall storlaks (>= 4 kg) Antall storlaks (>= 4 kg) Raipas y = 2.1x R 2 =

13 Sportsfiskefangster Indeks for fangst av laks fra ulike smoltårsklasser. Indeks lik 1 er gjennomsnittlig fangst for hver av sonene for årsklassene Fangsten i Sautso avtok i forhold til de andre sonene fra og med smoltårsklasse 1989 Fangstindeks 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 198 Sautso Sandia Vina og Jøra Smoltårsklasse

14 Oppsummering av utvikling Nedgang i tetthet av laksunger i Sautso fra og med 1985/1986 (lavmål på midten av 199-tallet) Nedgang i fangst av voksen laks i Sautso fra og med smoltårsklasse 1989 Redusert smoltproduksjon førte til for få gytende hunnlaks Økt tetthet av laksunger i Sautso de siste årene (spesielt fra 21) Økt tetthet av laksunger i resten av elva undersøkelsen sett under ett

15 Noen viktige årsaker Hurtige vannstandsendringer (stranding) Fang og slipp fiske Endrede miljøforhold om vinteren og våren

16 Hurtige vannstandsendringer Viktig, spesielt på begynnelsen av 199-tallet Forekommer unntaksvis i dag (stranding) 1.2 Tørrleggingsindeks Årsklasse

17 Fang og slipp I Sautso har mesteparten av laksen blitt satt ut etter fangst fra og med 1998

18 Fang og slipp Fang og slipp ga økt gyting i Sautso Number Catch of MSW - salmon Number of spawning redds CR Spawning year Økt gyting ga økt tetthet av ungfisk i Sautso Density of juvenile salmon Year-class strength Spawning year

19 Miljøforandringer om vinteren og Effekter av redusert isdekke våren Begroing Asynkron smoltutvandring

20 Fysiologisk kondisjon Om vinteren forbruker fisken fett Sammenheng mellom dårlig kondisjon og vinteroverlevelse Fett (% of våtvekt) Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Totalt fett Lagringsfett Mar Apr Mai Jun Jul Måned Storage lipids (% of wet weight) 1,5 1,2,9,6,3, Year

21 Årsaker til dårlig fysiologisk kondisjon Redusert næringsopptak om vinteren (laksungene er avhengig av et relativt stort næringsopptak for å overleve vinteren) Redusert næringsopptak kan være fysiologisk betinget (lys) eller skyldes endret fauna eller byttedyrtilgjengelighet Økte kostnader ved å leve (for eksempel økt metabolisme (lys) eller økt aktivitet)

22

23 Reduksjon i isdekke gir økte levekostnader Hvilemetabolisme J -1 g -1 day (± SE) P = C - R - F - U J g -1 day -1 (± SE) Energy loss Energy inntake 2 Alta Suldal Imsa

24 Økt vinterdødelighet i områder uten isdekke (PIT-merke studie)

25 Viktige råd med hensyn til varig manøvreringsreglement

26 Økt isdekke i Sautso ønskelig! Tapping fra øvre inntak i deler av vinteren (Desember Mars) reduserer vanntemperaturen og øker isdekket i Sautso

27 Stabil og relativt høy vintervannføring ønskelig! 9 Tetthet (n/1 m 2 ) Tetthet Tetthet Regresjonslinje , Vannføring (m 3 /s) Tetthetsindeks 5, 4, 3, 1, Sandia A1 A12,

28 Takk for oppmerksomheten