Rekruttering, ungfisk og vinterbiologi

Transkript

1 Rekruttering, ungfisk og vinterbiologi Ola Ugedal, Laila M. Saksgård & Tor F. Næsje

2 Undersøkelser Laksunger: Tetthet, alder, årsklassestyrke, tetthet av presmolt, fysiologisk kondisjon

3 Metoder tetthet Strandnært elektrisk fiske årlig fra 1981 Utfangstmetoden 3x overfiske (Sautso) stasjoner i begynnelsen Evaluering av resultater i (Sautso) stasjoner videreført fra nye stasjoner etablert i Sautso i 22

4 Miljøfaktorer som påvirker estimatene av tetthet (D) V = vannføring og E = endring i V de siste 5 døgn Stasjon N Signifikante variabler R 2 p A16 89 V, E 4,53 (,211) -,16 (,3) -1,358 (,398) -,41 <,1 A15 81 E, E 2 3,79 (,134) - -2,915 (,578) -7,9 (1,93),29 <,1 A12 88 V, E, E 2 4,417 (,175) -,14 (,2) -,814 (,336) -2,27 (,915),41 <,1 A1 78 V, E, E 2 4,558 (,26) -,1 (,4) -,966 (,469) -3,77 (1,236),24 <,1 A8 92 V, E, E 2 4,935 (,173) -,12 (,2) -,857 (,334) -3,158 (1,28),4 <,1 A6 84 V, E, E 2 5,382 (,18) -,14 (,2) -1,8 (,362) -2,711 (1,173),41 <,1 ln (D) = + 1 V + 2 E + 3 E 2

5 Valg av stasjoner og tid Stasjonen skal være mulig å fiske på ulike vannføringer Stasjonen skal ha tilnærmet samme substratforhold på ulike vannføringer Vi prøver å unngå å fiske på vannføringer over 1 m3/s og når vannføringen er stigende

6 Usikkerheter - metode Få stasjoner med (relativt) god habitatkvalitet både i Sautso og i resten av elva (rimelig sammenliknbarhet mellom Sautso og midtre deler) Godt samsvar mellom utvikling i bestand av ungfisk i Sautso etter regulering og utvikling i fangst av voksen laks fra de samme årsklassene Tyder på at undersøkelsene er i stand til å fange opp viktige trender i bestandsutvikling selv om det er få stasjoner

7 Tetthet (n/1 m 2 ) Tetthet (n/1 m 2 ) Tetthet (n/1 m 2 ) Tetthet (n/1 m 2 ) Tetthet (n/1 m 2 ) Tetthet (n/1 m 2 ) Tetthet (n/1 m 2 ) Tetthet (n/1 m 2 ) 15 A16 15 A15 Laksunger 1 5 År 1 5 År 15 A12 2 A1 Korrigerte tettheter (fylte sirkler) År År Ukorrigerte tettheter (åpne sirkler) A A6 År År 2 A5 15 A År År

8 Tetthetsindeks Laksunger Stor nedgang i tetthet i Sautso etter utbygging Indeks for tetthet av laksunger (1+ og eldre). Indeks lik 1 er gjennomsnittlig tetthet for hver av stasjonene i årene Spesielt lav på 199- tallet Økning i tetthet fra 21 (økt rekruttering som følge av fang og slipp 5, 4, 3, 2, 1, Sautso A15 A16 A16 (øverste stasjon) lavere enn A15 de siste 18 årene,

9 Tetthetsindeks Tetthetsindeks Laksunger Indeks for tetthet 5, 4, 3, Sandia A1 A12 Økning i tetthet perioden sett under ett, men A6 Sorrisniva hadde relativ lav tetthet noen år ( ) 2, 1,, Hadde nedgang i Sandia også i årene før regulering (byggeperioden) 5, 4, 3, Jøra og Vina A6 A8 2, 1,,

10 Tetthet Utvikling på stasjoner i Sautso Nedgang på A19 i løpet av perioden Resultater i 216 og 217 noe usikre pga høy vannføring A16 A15 A19 A18 Snitt

11 Tetthet Årsklassestyrke i Sautso 9 8 a) 21 og 215 svake årsklasser mens 216 synes sterkere Klekkeår

12 Tetthet Årsklassestyrke midtre deler Sterke årsklasser de tre siste årene 9 8 b) Klekkeår

13 Tetthet Årsklassestyrke: Sautso vs Midtre Ett-åringer (1+) Klekkeår Midtre deler Sautso Positiv ikke signifikant sammenheng mellom tetthet av 1+ i Sautso og de midtre deler av elva samme år Delvis ulike årsaker til variasjoner i ungfiskbestand i Sautso og i de midtre delene av elva.

14 Antall årsyngel av laks Årsyngel i Sautso Årsklasse 21 svak allerede Som yngel A16 A15 A19 A18 Snitt Klekkeår

15 Årsyngel i Sautso vs tetthet av ett-åringer (1+) 21 svak allerede som årsyngel 215 bare moderat svak som årsyngel Tetthet av 1+ per 1 m Antall årsyngel fanget per 1 m 2

16 Tetthet 2+ «Overlevelse» Sautso vs Midtre Halvparten så stor «overlevelse» fra 1+ til 2+ i Sautso Sautso Midtre Tetthet 1+

17 Vinterdødelighet i områder med og uten isdekke (PIT-merke studie) PIT-merking of ungfisk: 6 15 mm and 15 mm Oktober 24 To gjenfangstrunder våren ungfisk i Sautso 1441 ungfisk i Gargia

18

19 Vinter dødelighet/overlevelse i PIT-merking av laksunger 1266 fisk merket i Sautso 1441 fisk merket i Gargia 2 gjenfangst-runder våren 25 Overlevelsen var vesentlig lavere i Sautso enn i Gargia Overlevelsen til presmolt i Sautso var lavere enn overlevelsen til parr ("Overlevelse") Sautso % 55% 67% Gargia Parr Sautso Presmolt Sautso Parr og presmolt

20

21 Rekruttering oppsummering Rekrutteringen er mer variabel i Sautso Variabel rekruttering trolig knyttet til variasjoner i miljøforhold som følge av reguleringen enten direkte eller indirekte (konkurranse og predasjon) Rekrutteringen er mer stabil i de midtre deler av elva og tettheten av eldre laksunger har økt etter regulering i denne delen av elva

22 Vinterbiologi Utbyggingen av Altaelva fører til endrede miljøforhold om vinteren og våren Altaelva har lang vinter (ca 5 måneder med isdekke) Vinteren er ansett å være en kritisk periode i nordlige fiskebestander

23 Vinterbiologi Fysiologisk kondisjon er studert i feltundersøkelser i Altaelva siden 1996 Laboratoriestudier på effekter av heldekkende is og kantis på energiomsetning hos laksunger er gjennomført (Dr. grad Anders Finstad) Vinterdødelighet sammenlignet i felt mellom Tørmenen i Sautso (lite isdekke) og Gargia i Vina (isdekke) vinteren 24-5

24 Endringer i vanntemperatur i Sautso

25 Endringer i vannføring

26 Miljøforandringer om vinteren og Redusert isdekke våren Økt begroing

27 Storage lipids (% of wet weight) Fysiologisk kondisjon i Sautso Fisk hadde svært dårlig fysiologisk kondisjon på midten av 199-tallet 1,5 1,2,9,6,3, Year

28 Årsaker til dårlig fysiologisk kondisjon Redusert næringsopptak om vinteren (laksungene er avhengig av et relativt stort næringsopptak for å overleve vinteren) Redusert næringsopptak kan være fysiologisk betinget (lys) eller skyldes endret fauna eller byttedyrtilgjengelighet Økte kostnader ved å leve (for eksempel økt metabolisme (lys) eller økt aktivitet)

29

30 Reduksjon i isdekke gir økte levekostnader Hvilemetabolisme J -1 g -1 day (± SE) P = C - R - F - U J g -1 day -1 (± SE) Energy loss Energy inntake 2 Alta Suldal Imsa

31 Lipid dynamics reduction growth / storage reduction restitution winter summer winter 1 Specific lipid content (%) Polar lipids Free fatty acids Cholesterol Triacylglycerol Fettlagring og forbruk hos laksunger varierer gjennom året Næsje et al 26 Body mass (g) Nov.96 Jan.97 Mar.97 Apr.97 Mai.97 Jul.97 Nov.97 Jan.98 Feb.98 Mar.98 Apr.98 Mai.98

32 Å skaffe seg fett (energilager) har kostnader

33 Å Å miste for mye fett er også kostbart - Fet fisk lever, tynn fisk dør et nedre kritisk fettnivå for overlevelse Feb. - March 2 April - May January 2 (N = 59).4.3 April 2 (N = 47).2.2 Frequency.1..3 March 2 (N = 69).1..3 May2 (N = 65) QQ-increment.. 2 P =.48 2 P < Energy J g -1 Finstad et al. 24

34 Sultedøden eller Mer mat Økt risiko for å bli spist Økt aktivitet

35 Spesifikt energiinnhold (J/g) Spesifikt energiinnhold (J/g) Energistatus om vinteren 6 58 Tørmenen okt. 19. nov. 19. des. 18. jan. 17. feb. 19. mar. 18. apr. 18. mai Banas 4 2. okt. 19. nov. 19. des. 18. jan. 17. feb. 19. mar. 18. apr. 18. mai

36 Energiinnhold (J/g) Energiinnhold (J/g) Energistatus høst og senvinter Tørmenen Banas Høst 2år Vinter 2år Høst >=3år Vinter >=3år

37 Spesifikt energitap (J/g/dag) Spesifikt energitap (J/g/dag) Energitap gjennom vinteren Tørmenen 2-år >= 3-år Banas 2-år >= 3-år

38 Energitap Energiinnhold Energi gjennom vinteren vs is Akkumulerte frysedøgngrader Akkumulerte frysedøgngrader

39 Fettinnhold (% av våtvekt) Fysiologisk kondisjon 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, T L ET Økning i fett- og energiinnhold fra 1996 og fram mot 27, men nedgang de Bedre fysiologisk kondisjon på senvinteren de siste vintrene enn i 28-21

40 Vintervannføring Vintervannføringen har økt i Altaelva etter regulering I Kista var vannføringen (laveste ukemiddel) i gjennomsnitt 9,6 m 3 /s før regulering ( ) Etter regulering ( ) har gjennomsnittet vært 21,7 m 3 /s

41 Vintervannføring og tetthet av laksunger nedenfor Sautso 9 Tetthet (n/1 m 2 ) Tetthet Tetthet Regresjonslinje Vannføring (m 3 /s)

42 Vintervannføring Vi anser det som sannsynlig at økt laveste vintervannføring har virket positivt på produksjonen av laksunger i Altaelva Dette støttes av liknende funn i Orkla og flere kanadiske elver

43 Oppsummering Dødeligheten til eldre laksunger synes fremdeles å være større i Sautso enn i de midtre deler av elva. Produksjonen av laksesmolt er trolig fremdeles mindre per arealenhet i Sautso enn i andre deler av elva med sammenliknbare habitatforhold. Utviklingen i fangstandel av voksen laks og andel gytegroper tyder også på at laksebestanden i Sautso verken har økt eller avtatt relativt til laksebestanden i resten av elva utover 2-tallet.

44 Oppsummering Økt islegging som følge av endret manøvrering, synes ikke å kunne kompensere for årsakene til redusert ungfiskproduksjon i Sautso etter kraftverksreguleringen på en tilfredsstillende måte.

45 Begroing Avtatt etter 2/21 Artsammenstningen er endret Mengden begroing i Altaelva har sannsynligvis vært påvirket av utvasking av næringssalter fra magasinet

46 ind. m -2 Bunndyr Altaelva har en rik bunnfauna som ikke har endret seg vesentlig etter regulering A4 A8 A12 4 A15 A

47 volum-% Bunndyr og ernæring Laksungenes diett på senvinteren har endret seg Overgang til større næringsdyr har sannsynligvis hatt positiv virkning åringer 2-åringer 3-5-åringer Fjærmygglarver Døgnfluenymfer Steinfluenymfer Vårfluelarver Andre

48 Tetthet av presmolt i Sautso

49 Tetthet av presmolt Tetthet av presmolt i Sautso 14 Variabel, men ingen endring (verken økning eller minkning) i perioden Tetthet i Sautso 4 lavere (2-4 ganger) enn i Gargia på 2 midten av 23 og 24 6 *

50 Tetthet Tetthet av presmolt i Sautso 25 Stor parr året før Presmolt Var det høy tetthet av presmolt i 216? Utvandringsår

51 Andel (i %) laks i Sautso Andel i Sautso Sterk nedgang etter reguleringen Fortsatt på et lavere nivå på 2-tallet Smoltårsklasse