I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014
|
|
- Jonathan Hansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014
2 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet med undersøkelsen er å si noe om vannkvaliteten i Rovebekken ved bruk av ørret som biologisk indikator. I Rovebekken ble de samme tre stasjonene som tidligere, undersøkt. I tillegg ble det som vanlig el-fisket på en stasjon i Unnebergbekken. Denne stasjonen benyttes som en referansestasjon. En av stasjonene i Rovebekken viste en oppgang i tetthet i forhold til i fjor. De to andre var på samme nivå. I år var det årsyngelen som dominterte i antall. Vi registrerer betydelige naturlige variasjoner i årsklassedominans fra år til år. Dette forklarer også årets endringer. Det ser ikke ut til at Rovebekken har vært utsatt for forurensning som er skadelig for ørret. Hvarnes, 10/8-14 Ingar Aasestad naturforvalter Kontaktinfo ADRESSE: Lågendalsveien KVELDE MOBIL: E-POST: ingaaas@online.no
3 INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Hovedfokuset i denne sammenheng er rettet mot miljøeffekter av evt. avrenning av avisningsvæske som benyttes på rullebane og fly. Ørret har forholdsvis snevre krav til leveforhold og er således godt egnet som miljøindikator. Viktigste parametere i sammenhengen er selvfølgelig ørretenes tilstedeværelse (figur 1). Tetthet og bestandssammensetning kan imidlertid også gi informasjon om miljøforholdene i bekken. For eksempel vil fravær av en årsklasse kunne indikere problematiske forhold under gyting eller på rognstadiet. Figur 1. Skjematisk forhold mellom antall ungfisk av sjøørret i forhold til vannkvalitet, habitatkvalitet og habitatareal (Sandlund et al 2013). Rovebekken er et viktig gyte- og oppvekstområde for sjøørret. Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser i bekken. For en nærmere beskrivelse av tidligere års miljøtilstand og prøvestasjonene, henvises til rapportene utarbeidet av Naturplan foregående år. Rapporten er utarbeidet av Ingar Aasestad i Naturplan. Feltarbeidet er utført av Sigrid Aasestad og Ingar Aasestad. Alle bilder er tatt av Ingar Aasestad. METODE Registrering av ørretbestanden ble gjennomført den 7. og 8. august 2014, på samme tidspunkt, sted og på samme måte som tidligere år. Det ble fisket med et elektrisk fiskeapparat. Det ble gjennomført tre overfisker på hver stasjon. Antall fisk og lengde for hver fisk ble notert for hvert overfiske. Fisken ble satt ut igjen etter endt fiske. Det ble fisket på de 3 vanlige stasjonene i Rovebekken samt stasjonen i Unnebergbekken som fungerer som referanse. Kartet i vedlegg 4 viser lokaliseringen av stasjonene. Det var ingen vesentlige endringer av habitatforholdene på stasjonene siden i fjor. Bilder fra stasjonene, tatt i forbindelse med gjennomføring av el-fisket, er vist i vedlegg 5. Avfisket vannareal ble beregnet ved å måle lengde og gjennomsnittlig bredde på avfisket bekkestrekning. Stasjonenes lengde og bredde er gitt i vedlegg 2. Det er ved tetthetsberegningen benyttet en standardbredde som er bredden målt ved tilsvarende undersøkelse i Dette for å redusere variasjon i tetthetstallene p.g.a. forskjellig vannføring (gjennomsnittlig bredde på vannførende tverrsnitt) fra et år til et annet.
4 Tettheten av fisk er beregnet ved hjelp av Bohlins metode: T y T C 1 T C y = tetthet, T = totalt antall fisk fanget, Cx = antall fisk fanget den x gangen. Tettheten oppgis i antall fisk per 100 m 2. Lengdefordelingen viser oss hva som er årsyngel. Det vil som regel registreres færre fisk i lengdeintevallet 7-8 cm. Dette markerer skillet mellom årsyngel og eldre fisk. RESULTAT Det ble fanget til sammen 280 ørret. Lengdefordelingen av ørret fanget på de ulike stasjonene, er vist i figurer i vedlegg 1. Vedlegg 2 viser nøkkeltall for årets tetthetsberegninger. UTVIKLINGSTRENDER FOR TETTHET Tettheten på stasjonen i Unnebergbekken og den nederste stasjonen i Rovebekken viser en stor oppgang i forhold til i fjor (figur 2). Tettheten på de to andre stasjonene i Rovebekken er på samme nivå som i fjor. Figur 2. Utvikling av tetthet av ørret på de ulike stasjonene i Rovebekken (R) og Unnebergbekken (U).
5 UTVIKLINGSTRENDER FOR STØRRELSE- OG ALDERSFORDELING I vedlegg 3 er det gitt en oversikt over antall og lengde på årsunger og eldre ørret fanget på de ulike stasjonene. Det ble i fjor ikke fanget årsyngel på stasjonene i Rovebekken, for uten en fisk på den øverste stasjonen (R3-4). Andelen årsyngel på stasjonen i Unnebergbekken var i 2013 også langt lavere enn vanlig. I år var tilstanden nærmest motsatt. På den øverste og nederste stasjonen i Rovebekken ble det bare fanget årsyngel (figur 2). Også på den midterste stasjonen i Rovebekken var andelen årsyngel lang høyere enn i fjor. Figur 3. %-andel årsyngel i forhold til eldre fisk på de 4 stasjonene i perioden Årsyngelen var gjennomgående størst på stasjonene med lavest tetthet av fisk, d.v.s. de to øverste lokalitetene i Rovebekken (figur 4). Gjennomsnittlig lengde på årsyngelen på den øverste stasjonen R3-4 var den høyeste vi registrert siden 2009 (figur 5). Yngelen her har med andre ord hatt gode vekstforhold. Figur 4. Gjennomsnittlig lengde av årsyngel (mm) på de ulike stasjonene i 2014.
6 Årsyngelen var gjennomgående større på stasjonen lengst oppe i Rovebekken (R3-4) (bilde til høyre) enn på den nederste stasjonen (R1-2) (til venstre). Figur 5. Gjennomsnittlig lengde på årsyngel av ørret fanget på den øverste stasjonen i Rovebekken i perioden I 2013 ble det bare fanget en 0+. DISKUSJON Tetthet av ørretyngel på en elvelokalitet vil naturlig variere over tid. Dette har sin årsak i variasjon i naturlige miljøforhold fra år til år, samt omfanget av gyteaktiviteten på den enkelte lokalitet spesielt høsten før. Årsyngelen viser nemlig liten evne til å forflytte seg over lengre avstander fra der den ble født. I tillegg vil en sterk årsklasse kunne dominere et område gjennom intraspesifikk konkurranse og muligens også ved predasjon på nyklekket yngel. Det spesielle ved fjorårets registrering, var fraværet av årsyngel i Rovebekken. Som forklart i fjorårets rapport, skyldtes det mest sannsynlig at rogna eller plommesekkyngelen ikke hadde greid seg gjennom vinteren Det var da unormalt lite nedbør og kaldt vær, spesielt i mars. I fjor var det en påfallende økning i tetthet av eldre fisk på alle stasjoner. Det er kjent at en sterk årsklasse vil kunne holde etterfølgende årsklasse nede gjennom intraspesifikk konkurranse og
7 kanskje også predasjon. Det er derfor vanlig å registrere en svakere årsklasse annet hvert år i små sjøørretbekker. Resultatene fra i fjor antydet at konkurranseforholdet årsklassene i mellom antakelig går begge veier, noe som vil ytterligere forsterke disse svigningene. Ettårsyngelen vi registrerte i fjor, smoltifiserte i vår og gikk ut i sjøen som 2-åringer. Mangelen på årsyngel sist år forklarer således fraværet av eldre fisk i år og også de høye tetthetene av årsyngel p.g.a. mangel på intraspesifikk konkurranse årsklassene i mellom. Liten konkurranse forklarer også den store årsyngelen på stasjonen R3-4, hvor tettheten var lavest. At det generelt er lavere tetthet her i forhold til lenger ned i vassdraget, skyldes nok at gyteforholdene er dårligere og at det er langt oppe i vassdraget. På tross av unormal varm og tørr sommer, var vannføringen tilfredstillende på alle stasjoner. Grunnvannstilsig har antakelig holdt vanntemperaturen nede på et nivå som fisken har tålt. 1 Det ble merkelig nok ikke registret merker etter soppangrep i år (antatt å være hyppigst forekommende ved lite og varmt vann Johnsen og Ugedal, 2001). KONKLUSJON Årets undersøkelse av Rovebekken tyder ikke på at bekken har vært utsatt for forurensning som er skadelig for ørret. Bestandssvingningene vi har registrert i Rovebekken etter 2008, vurderes å være innenfor det som kan forklares med naturlige variasjoner. I småvassdrag av denne typen er nok den naturlige variasjonen i tetthet og vekst i stor grad betinget av temperatur og vannføring i tillegg til intraspesifikk konkurranse. LITTERATUR Christensen, G Sjøørret registrering av kystnære vassdrag i Vestfold Rapport. Fylkesmannen i Vestfold - miljøvernavdelingen. 96 sider. Forsvarsbygg BM-rapport nr. 23 (2002). Biologisk mangfold på Torp flystasjon, Sandefjord og Stokke kommuner, Vestfold. Hansen, O. J Rovebekken en sjøørretbekk, Status Rapport. Sandefjord kommune Kultur og fritidsetaten. 31 sider + vedlegg. Hansen, O. J Rovebekken en sjøørretbekk, Årsrapport Rapport. Sandefjord kommune. 4 sider. Hansen, O. J Sjøørretbekkene i Sandefjord, Miljøtilstand Sandefjord kommune Teknisk etat. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 17 sider. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 19 sider. 1 Det er registrert dødlighet i andre sjøørretbekker i Vestfold i sommer, antakelig p.g.a. varmt vann med lite oppløst oksygen.
8 Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. Johnsen, B.O. og Ugedal, O Soppinfeksjoner (Saprolegnia spp.) på laksefisk i Norge - statusrapport. NINA Oppdragsmelding 716: 34 s. Trondheim, Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning. Roseth, R Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2006/07. Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 78, Roseth, R og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2007/08. Bioforsk rapport Vol. 3, 89, Roseth, R og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Bioforsk rapport Vol. 5 (93) Roseth, R og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Bioforsk rapport Vol. 6 (69) Sandlund, O. T. (red) Vannforskriften og fisk forslag til klassifiseringssystem. Miljødir. rapport M Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På Simonsen, L. og Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På Simonsen, L. og Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På Simonsen, L. og Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På
9 Vedlegg 1. Lengdefordeling av ørret fanget på de 4 stasjonene i 2013.
10 Vedlegg 2. Nøkkeltall for årets tetthetsberegninger. Stasjon: Lengde B. std.* B. målt** Areal - m 2 Tot. Fisk A. Fisk - 1 A. Fisk - 2 A. Fisk - 3 Formel Beregnet fisk p. 100 m 2 Dato R ,8 2 59, R3 25 2,5 3 62, R ,8 3,5 25, U , * Standard vannførende bredde for stasjonen. Benyttes i beregningene av tetthet. ** Gjennomsnittlig vannførende bredde målt i år Gjennomsnitt 157 Vedlegg 3. Fordeling av antall og lengde på årsunger og eldre ørret fanget på de ulike stasjonene i Stasjon: Antall 0+ Antall eldre % 0+ % eldre gj sn lengde (mm) gj sn lengde 0+ (mm) gj sn lengde eldre (mm) R R R U
11 Vedlegg 4. Kartet viser lokaliseringen av el-fiskestasjonene.
12 Vedlegg 5. Bilder fra stasjonene. Stasjon R 3 i Rovebekken el-fisket 8/ Området har flere større kulper enn de andre stasjonene. P.g.a. kulpene på R 3, er det her vi finner høyest andel større ørret.
13 Stasjonen U1 i Unnebergbekken el-fisket 7/8-14. Stasjon R 3-4 i Rovebekken el-fisket 7/8-14.
14 Stasjon R 1-2 el-fisket 8/8-14 sett nedover på bildet til venstre og oppover på bildet til høyre.
OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra
DetaljerI N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN
I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerOVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN
I N G A R A A S E S T A D S E P T E M B E R 2 0 1 2 PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er tiende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret
DetaljerI N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013 SAMMENDRAG Dette er ellevte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerOVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2017
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2017 SAMMENDRAG Dette er 15. året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerOVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2016
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2016 SAMMENDRAG Dette er fjortende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra
DetaljerROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN
ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN INGAR AASESTAD AUGUST 29 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor de tilførsler
DetaljerOVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2018
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2018 SAMMENDRAG Dette er 16. året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerOVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2019
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2019 SAMMENDRAG Dette er 17. året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerRapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte
DetaljerRegistrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold
Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Side 1 Sammendrag Dette er fjerde året vi på oppdrag fra Fylkesmannen
DetaljerVIRIKVASSDRAGET Undersøkelse av ørretbestanden
VIRIKVASSDRAGET Undersøkelse av ørretbestanden September 28 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord kommune. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen av
DetaljerRapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under
DetaljerRapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2016 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2016 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte
DetaljerRegistrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold
Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 20 November 20 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper(gobio gobio) i Numedalslågen, 20 Side 1 Sammendrag
DetaljerRapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 27 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. Stasjonær ørret på ca 16cm fanget i Rovebekken i september September 2005
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden Stasjonær ørret på ca 16cm fanget i Rovebekken i september 2005. September 2005 En undersøkelse utført av Naturplan Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag
DetaljerRapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2015 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2015 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerRovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2006
Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2006 Sandefjord kommune Teknisk etat 2006 Forord Rovebekken i Sandefjord kommune representerer store verdier, dette gjelder både som produksjonsbekk for sjøørret og
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden Ørret 1+ (klekket våren 25) på ca cm fanget i Rovebekken 1. september 26. Legg merke til fiskens gode kondisjon (feit om buken). Oktober 26 En undersøkelse utført
DetaljerRapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011
. Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering
DetaljerLaksunger utenom strykområdene i Numedalslågen
Laksunger utenom strykområdene i Numedalslågen Drivnotfiske 2009 Mye av produksjonen av laks i Numedalslågen må foregå utenom de få strykområdene som dekkes av elfiskeundersøkelsene. Dette representerer
DetaljerRapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013
Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerKontroll av yngeloverlevelse 2008
Kontroll av yngeloverlevelse Som en kvalitetskontroll på kultiveringsarbeidet, gjennomfører vi hvert år et el-fiske på et utvalg av utsettingslokalitetene. Sommeren kontrollerte vi 9. august utsatt yngel
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
DetaljerFISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE
FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE Silje-Karine Reisz 25 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Jon Østgård, miljøvernsjef i Larvik kommune. Rapporten er en oppfølging av tidligere
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012
. Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.
DetaljerRapport fra el-fiske i Sellikbekken og forslag til tiltak
Rapport fra el-fiske i Sellikbekken og forslag til tiltak Oktober 2019 av Ingar Aasestad INNLEDNING Ørret har forholdsvis snevre krav til leveforhold og er dermed godt egnet som miljøindikator. Viktigste
DetaljerRapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.
Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering
DetaljerARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55
1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss
DetaljerNotat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014
Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet
DetaljerRådgivende Biologer AS
Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk
DetaljerRapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2009 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2009 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte
DetaljerVestfoldbanen (Drammen) Larvik Nykirke Barkåker Forundersøkelse av fisk i bekker som kan påvirkes av anleggsarbeid, 2018
Vestfoldbanen (Drammen) Larvik Nykirke Barkåker Forundersøkelse av fisk i bekker som kan påvirkes av anleggsarbeid, 2018 NIBIO RAPPORT VOL. 5 NR. 12 2019 Inga Greipsland, Jonas Reinemo, Roger Roseth Divisjon
DetaljerBruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit
Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet
DetaljerDokumentasjon av tørrlegging av gytegroper i Aagaardselva høsten 2014
Notat 9/12-14 Dokumentasjon av tørrlegging av gytegroper i Aagaardselva høsten 2014 Ingar Aasestad, naturforvalter Dette notatet er utarbeidet på oppdrag fra Nedre Glomma og omland fiskeadministrasjon
DetaljerKjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450
DetaljerÅrvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)
Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige
DetaljerSmåkraft effekt på bunndyr og fisk
Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen
DetaljerBeregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015
Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Av Ingar Aasestad Desember 2015 Innledning Dette er fjerde gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag
DetaljerOvervåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009
Rapport 5-2010 Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 1; 2010 Skien 27. september 2010 Side 2 av 6 Bakgrunn Reguleringsmagasinet Rolleivstadvatn Husstøylvatn ligger
DetaljerMidtsesongsevalueringen 2015 i Numedalslågen. Lågens Framtid v/arild Jacobsen Griffenfeldts gate 8 3263 Larvik 14.07.2015
Lågens Framtid v/arild Jacobsen Griffenfeldts gate 8 3263 Larvik 14.7.215 Numedalslågen forvaltningslag v/asle Granerud Fosserød 3282 Kvelde Kopi Norsk institutt for naturforskning Fylkesmannen i Vestfold
DetaljerFiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning
Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.
DetaljerRovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2007
Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2007 Sandefjord kommune Teknisk etat 2007 Forord Rovebekken i Sandefjord kommune representerer store verdier, dette gjelder både som produksjonsbekk for sjøørret og
DetaljerNotat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2015
Notat Dato: 01.02.2016 Til: Kopi til: Fra: Skauga elveeierlag Arne Jørgen Kjøsnes (NVE) Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet 2015 Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerBeregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013
Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering
DetaljerMiddagselva kraftverk i Sørreisa kommune
Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.
DetaljerLenaelva. Område og metoder
Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner
DetaljerElvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune
uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...
DetaljerNINA Minirapport 177. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2006. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth
Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 26. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Larsen, B.M., Aasestad, I. & Forseth, T. 27. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 26
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Februar 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1.
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6
DetaljerGyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007
Rapport nr 3-2008 Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Follaelva, sterkt regulert vassdrag hvor det sporadisk finnes laksunger Anton Rikstad Stig Kristiansen Kari Tønset Guttvik ISSN
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015
Rådgivende Biologer AS NOTAT Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015 Marius Kambestad Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS gjennomførte i april 2015 elektrofiske
DetaljerRapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6
miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall
DetaljerGode råd ved fiskeutsettinger!!!
Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser
DetaljerTetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001
Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 21 Stavanger, 8. november 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget
DetaljerNår kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*
Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Trygve Hesthagen, Peder Fiske, Ingeborg Helland, Randi Saksgård og Odd
DetaljerOvervåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013
Minirapport NP 3-2013 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 1; 2013 Skien, 13.12.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 13 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...
DetaljerRAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG
RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam
DetaljerOvervåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013
Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...
DetaljerRapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009
Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal
DetaljerRapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den
Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning.
DetaljerPrøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006
Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Trøndelag og Møre & Romsdal våren 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2651
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Trøndelag og Møre & Romsdal våren 2018 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2651 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerREGISTRERING AV ELVEMUSLING
REGISTRERING AV ELVEMUSLING I STORELVA I GOKSJØVASSDRAGET JUNI 2008 Utarbeidet av Leif Simonsen og Gorm Ribsskog Johansson, Naturplan FORORD Denne undersøkelsen av elvemusling i Storelva er et ledd i den
Detaljer(Margaritifera margaritifera)
Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver
DetaljerFiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
DetaljerUndersøkelse av Gytebekken i Rauvika Øygardsvatnet, Gjesdal kommune
NOTAT Vår ref.: Anita Austigard - 01861 Dato: 7. oktober 2013 Undersøkelse av Gytebekken i Rauvika Øygardsvatnet, Gjesdal kommune 1. Innledning Gjesdal kommune ønsker å tilrettelegge for boligutbygging
DetaljerElvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
DetaljerNINA Minirapport 281. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2009. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth
Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2009. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Larsen, B.M., Aasestad, I. & Forseth, T. 2010. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport
DetaljerEl-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune
El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer
DetaljerBeregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016
Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016 av Ingar Aasestad desember 2016 Innledning Dette er femte gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva. Formålet er
DetaljerFiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner
Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no
DetaljerStatusrapport 2014 Vannområde Indre Oslofjord Vest
Vannområde Indre Oslofjord Vest Utarbeidet av S.E.Lillelien AS v/svein Erik Lillelien Sammendrag Denne første rapporten utarbeidet etter Vannforskriftens Klassifiseringsveileder skal på en måte være et
DetaljerMILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking
MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7
DetaljerBIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND
BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerLaksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen
Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver
DetaljerNotat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012
Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2012 drivtelling av gytefisk i flere laskeførende elver i Nordland. Bentsen
DetaljerNINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige
Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,
DetaljerFerskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet
Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger
DetaljerNOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012
KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen
DetaljerFins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?
Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver
DetaljerBonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy
Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år
DetaljerHavbrukstjeneten AS 7260 Sistranda
Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport
DetaljerUttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012
KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et
DetaljerBekkeundersøkelser Inderøy kommune Status 2017
Bekkeundersøkelser Inderøy kommune 2017 2018. Status 2017 Innhold Innledning... 3 Metoder... 4 Ungfisktellinger... 4 Bunndyrundersøkelser... 4 Habitat- og problemkartlegging... 4 Undersøkte vassdrag...
DetaljerPå leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerKartlegging av sjøørret i Høgsfjorden og omegn
Ecofact rapport 43 Kartlegging av sjøørret i Høgsfjorden og omegn Ole Kristian Larsen og Rune Søyland www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-041-3 Kartlegging av sjøørret i Høgsfjorden og omegn
Detaljer