Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det?

Transkript

1 Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det? Steinar Sandøy, Jo H. Halleraker og Roy Langåker, Direktoratet for naturforvaltning

2 Konklusjonar Vi har mye kunnskap om samanhengen mellom vassføring og økologi. Svært viktig å ta kunnskapen i bruk. Vilkårsrevisjonane og nye konsesjonar. Prioritering av miljømessig verdifulle vassdrag.

3 Produksjon av elektrisitet frå vasskraft utnytter den potensielle energien til vatnet, medfører endra vassføring i elva.

4 Vassdragsregulering og vassføring For elvestrekningar med fråført vatn: Konsesjonsvilkår med: krav til minstevassføring eller manøvreringsreglement

5 Konsesjonsvilkår Standardvilkår for naturforvaltning Pålegg av tiltak,undersøkingar Oppfølging av DN og Fylkesmannen Minstevassføring eller manøvreringsreglement NVE/OED

6 Manøvreringsreglement Før ca Etter ca. 1995

7 Vassføring og økologi (fisk) Vassdekt areal Eigna oppvekstområde, stranding Biologisk respons på vassføring Smoltvandring, vandring voksen fisk Fysisk effekt av vassføring Fysisk strukturering av elvebotn, temperatur og is

8 Kva veit vi om vassføring og økologi? Gyting og rognutvikling Vassføringa bestemmer areal og fordeling av eigna areal Viktig å sikre gytegropene fram mot swim-up (hindre tørrlegging og frysing)

9 Kva veit vi om vassføring og økologi? Smoltutvandring Temperatur viktig for smoltifisering. Samvariasjon mellom vassføringsendring og smoltutvandring.

10 Kva veit vi om vassføring og økologi? Oppvekst ungfisk Areal av eigna oppvekstareal bestemt av vassføring, djup og hydraulikk. Eigna vinterareal viktig flaskehals (Orkla). Raske vasstandsendringar negativt for ungfisk.

11 Kva veit vi om vassføring og økologi? Oppvandring gytefisk Vassføringsauke stimulerer oppvandring hos voksen fisk Variabel vassføring i oppvandringsperioden bedre enn få lokkeflommar Evnen til å passere vandringshinder påvirka av vassføring

12 Geomorfologi Meir sedimentasjon og mindre erosjon i regulerte vassdrag. Gyte- og oppvekstområde sedimenterer ned, produksjonspotensialet for fisk blir gradvis redusert Eira, Kvina, Suldalslågen m.fl. Flom og is

13 Vassføring i regulerte vassdrag Vi veit mye om samanhengen mellom vassføring og biologiske forhold, og vi veit mye meir nå enn når konsesjonane blei gitt. Må bruke vilkårsrevisjonane til å ta kunnskapen i bruk i forvaltninga av regulerte vassdrag.

14 Vassføring i regulerte vassdrag Korleis kan kunnskapen omsettast til gode manøvreringsreglement?

15 Modellar og metodar Det er utvikla ulike modellar og metodar til bruk i forvaltninga sitt arbeid med å designe økologisk riktige vassføringar: Hydrologiske metodar (identifisering av sentrale hydrologiske hendingar) Hydrauliske vurderingsmetodar (vassføring vassdekt areal) Funksjonelle samanhengar mellom fysiske forhold og biologi Holistiske metodar (fysikk/biologi, estetikk, samfunnsforhold, økonomi)

16 Miljøbasert vassføring Enighet om at vi må ta vare på naturlege variasjonar. Tilsigsstyrt vassføring Nedskalering av naturleg vassføring, kombinert med øvre/nedre grenser og økologisk viktige hydrologiske hendingar. Vannføring Aura - månedsmiddel m3/s 100,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0, Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

17 IHV Indikatorar for Hydrologisk Variasjon Indikator for hydrologisk endring Gr. 1. Månedlig vassføring Gr. 2. Størrelse og varighet av ekstreme vassføringsforhold Gr. 3. Tidspkt for årleg ekstreme vassføringsforhold Gr. 4. Frekvens og varighet av høg/låg pulsar Gr. 5. Frekvens og hastighet på vassføringsendring Parameter i IHV Gj.sn. for kvar kalendermånad Årleg minimum av 1-90 dagars snitt Årleg maksimum av 1-90 dagars snitt Kalenderdagen for kvar endringsminimum og -maksimum Antal og gjennomsnittlig størrelse på daglege høg/lågvassføringar Antal og gjennomsnittleg endring i dagleg vassføring over året

18 Building Block Method 180 Flow (m3/s) egg survival, winter habitat Smolt migration Maintain geomorphology fry displacement? Habitat Natural Regulated 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. Attract spawners 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Spawning Harby, 2007

19 Vassføring i regulerte vassdrag Metodar og modellar fins tilgjengelig, tilpassa norske forhold, inkluderer kunnskap om fysikk, hydraulikk og biologi, Forvaltninga er ikkje flink nok til å ta den nye kunnskapen i bruk!

20 Kunnskapsformidling Kunnskapsoppsummering etter Miljøbasert vannføring. Kokebok spesielt retta mot forvaltninga sin saksbehandling. Formål: gjøre forvaltninga i stand til å omsette kunnskapen til fornuftige krav til vassføring i regulerte vassdrag.

21 Forvaltninga må gjøre valg Men om kunnskapen og verktøyet er aldri så godt, det må likevel gjørast (upopulært) valg, og nødvendig å vere tydelig på og gjøre kjent dei valg som blir gjort.

22 Prioritering av vassdrag For å få til gode miljøløysingar kan det vere nødvendig å prioritere miljømessig spesielt verdifulle vassdrag. Nasjonale laksevassdrag i ei særstilling

23 Konklusjonar Vi har mye kunnskap om samanhengen mellom vassføring og økologi. Svært viktig å ta kunnskapen i bruk. Vilkårsrevisjonane og nye konsesjonar. Prioritering av miljømessig verdifulle vassdrag.