Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Transkript

1 Karakterisering elvetypologi Steinar Sandøy,

2 Vanntyper elv norsk system Alkalinitet Ca Humus Klimasone (lågland, skog, fjell) Størrelse areal nedbørfelt Leirpåvirka vassdrag Totalt 25 elvetypar

3 Typologi elv Vedlegg II - Valgfrie faktorer: Oppstrømsareal Strømningsenergi Bredde, djup Helningsgrad Middelvannføring Partikulær stofftransport Sammensetning av bunnsubstrat Temperatur mm.

4 Typologi elv Vedlegg II - Valgfrie faktorer: Oppstrømsareal Strømningsenergi Bredde, djup Helningsgrad (Middelvannføring) Partikulær stofftransport Sammensetning av bunnsubstrat Temperatur

5 Overvåking elv Vedlegg V - Basisovervåking: «parametere som er indikatorer for alle hydromorfologiske kvalitetselement» Hydromorfologiske kvalitetselement Hydrologisk system Vannføringens størrelse og variasjon Elvas kontinuitet Vandring, sedimenttransport Morfologiske forhold Bredde, djup, strømhastighet, substrat, elvebreddens struktur

6 Typologi elv Aktuelle nye typologifaktorar for norske elver: Vannføring middelvannføring, variasjon, strømningsenergi Partikulær stofftransport Sammensetning av bunnsubstrat, elvebreddens struktur (Kontinuitet) Temperatur

7 Typologi elv Substrat er viktig faktor for habitatkvaliteten for laksefisk. Kriteriene for typologien vil bli vurdert når vi reviderer Karakteriseringsveilederen i Antal elvetyper vil bli >25!

8 Naturtypekartlegging

9 Naturtypekartlegging Stortinget (2015): «Kartlegging av arter og naturtyper etableres som en prioritert, offentlig oppgave» Artsdatabanken og Miljødirektoratet (direktoratsgruppe) «Økologiske grunnkart»: Et beskrivende og verdinøytralt kunnskapsgrunnlag om norsk natur

10 Naturtypekartlegging Stortinget (2015): Artsdatabankens standardiserte naturtype- og naturbeskrivelsessystem natur i Norge (NiN) skal legges til grunn for all offentlig finansiert kartlegging av naturtyper

11 Natur i Norge (NiN)

12 Natur i Norge (NiN) Natursystem Hovedtype Grunntype

13 Natur i Norge (NiN) Natursystem Hovedtype Grunntype Natursystem Ferskvannsbunnsystemer Fastmarkssystemer Våtmarksystemer Limniske vannmasser Marine vannmasser Snø- og issystemer

14 Natur i Norge (NiN) Natursystem Hovedtype Grunntype Natursystem Hovedtype Ferskvannsbunnsystemer Fastmarksystemer Våtmarksystemer Limniske vannmasser Marine vannmasser Snø- og issystemer Grunn limnisk sedimentbunn Oksygenfattig limnisk sedimentbunn Elvevannmasser Sirkulerende innsjøvannmasser

15 Natur i Norge (NiN) Natursystem Hovedtype Grunntype Natursystem Hovedtype Ferskvannsbunnsystemer Fastmarkssystemer Våtmarksystemer Limniske vannmasser Marine vannmasser Snø- og issystemer Grunn limnisk sedimentbunn Oksygenfattig limnisk sedimentbunn Elvevannmasser Sirkulerende innsjøvannmasser

16 Natur i Norge (NiN) Natursystem Hovedtype Grunntype Hovedtype Grunn limnisk sedimentbunn Grunntype Kalkfattig finmaterialfattig limnisk bunn med stor erosjonsmotstand Kalkrik finmaterialrik limnisk bunn med liten til intermediær erosjonsmotstand

17 Oppsummering Justere typologien for elv ved å ta inn substratforhold (og vannføring) Samordning med typologien i «natur i Norge» (NiN) Samkjøre karakterisering av (fersk)vann med den nasjonale naturtypekartlegginga

18

19 Interkalibrering av fisk Steinar Sandøy,

20 Geografisk interkalibreringsgruppe Ferskvatn Kyst Norges GIG: Norges GIG:

21 Interkalibrering Faste og obligatoriske prosedyrer skal sikre interkalibrering med god faglig kvalitet Like kriterier for kva som blir akseptert som referanselokalitet Basert på dose-respons analyse, krav til maks statistisk variasjon Maksimalt tillatt avvik mellom nasjonale klassegrenser Klassifiseringssystem og klassegrenser i samsvar med definisjonar i direktivet Vitenskapelig panel og peer-review av interkalibreringsresultatet

22 Interkalibrering - status innsjø

23 Interkalibrering status elv

24 Juridisk forankring Interkalibreringsresultatet blir bindande gjennom formelt EU-vedtak, Kommisjonsvedtak Kommisjonsvedtak som gjeld Norge blir forankra i eige vedlegg til vannforskriften I Norge: Klassifiseringsveilederen blir godkjent av alle relevante departement

25 Klassifiseringssystem fisk I dagens veileder: I stor grad kvalitativt system Kvantitativ metode: Ungfisk av laksefisk (el-fiske) og aure i innsjøar (forsuring) Anadrom fisk: Ta utgangspunkt i kvalitetsnorm for vill laks Sverige, Finland, Skottland og Irland har interkalibrert Sverige (VIX), Finland (FiFi)

26