Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø"

Transkript

1 Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

2 Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk tilstand: Kun de 33 prioriterte stoffene inngår (herunder noen pesticider); Fosfor og nitrogen inngår som støtteparametre i det økologiske målet.

3 Vannkvaliteten starter på jordet Kjemi: Pesticider Biologi: næringsstoffer inngår som støtteparametre Hydromorfologi Kanalisering Flomforbygn. Grøft og drenering Bekker i rør Pesticider N & P Grunnvann mengde og kvalitet

4 Hva menes med God økologisk tilstand (GØT)? Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Naturtilstand GØT skal være så nær naturtilstanden som mulig Biologisk Kjemisk Hydromorfologis k

5 Vanskelig og stort arbeid å finne GØT for alle typer vannforekomster! For for eksempel leirevassdrag i lavlandet hadde vi ikke gode mål ny rapport kommer nå med følgende anbefaling: Vassdragstype Naturtilstand for TotP µg/l God/moderat grense for TotP, µg/l Leirvassdrag Men hva med biologien??? andre kalkrike vassdrag i lavlandet (RN1), klare og humøse Lyche Solheim et al 2008

6 Dagens tema er fysiske endringer av vannforekomstene - hydroteknikk Hydrotekniske tiltak karakteriseres som hydromorfologiske inngrep altså fysiske inngrep som påvirker hydrologi og/eller endrer formen på den opprinnelige vannforekomsten Kan de påvirke vannkvaliteten nedstrøms? Kan de påvirke biologien i vassdraget/ i vannforekomsten? Forekommer de i så små nedbørfelt/dammer at de ikke defineres som egne vannforekomster i direktivet? Kan de karakteriseres som sterkt modifiserte vannforekomster?

7 Hva slags hydromorfologiske endringer utføres totalt av landbruket? Dreneringer/hydroteknikk Bekker i rør Flom- og erosjonsforbygging Kanalisering og utrettinger Fangdammer

8 Størrelsen på VF Er de fleste jordbruksvannforekomstene for små til å bli med i direktivsammenheng? Ja for så vidt: Dammer skal være over 0,5 km 2 Nedbørfelt skal være over 10 km 2 Men hva med dette om at Vannkvaliteten starter på jordet?

9 Hva vet vi om direktivet og hydromorfologi? (CEN Standard TC 230, foreløpig) Hydromorfologiske inngrep inndeles (pr i dag) i Vandringshinder for fisk (kontinuitet i lengderetning av elva) Fysiske (morfologiske) endringer Landbruk? Hydrologiske endringer (vannføringsendringer og de virkninger dette har på for eksempel is, erosjon/sedimenttransport, temperatur) Stort sett er det vandringshindre som er behandlet hittil her i landet

10 Inndeling av ikke-vandringshinder (Glover m.fl. 2008): 1. Elveløpet Kanalisering og utretting/endring av løpet Bekkelukning

11 Eks bekkelukninger Mange bekker ble lukket på tallet. Bildet er fra Rakkestadområdet

12 2. Elvebunnen Armering (erosjonshindring), mudring og rensking, grustekt

13 3. Bankene Flom- og erosjonssikring.

14 4. Elvebredden Kantvegetasjon: Åker eller gress langs løpet i stedet for trær

15 5. Nedbørfeltet Endringer i feltet som gir hydromorfologisk virkning i elva: Jordbruk generelt, drenering/grøfting, bakkeplanering, skogsbruk, flatehogst

16 Hvordan klassifiseres de? Lengden på inngrepet viktig Forslag basert på svenske og britiske klassegrenser

17 Nr Gruppe Parameter Morfologisk status 1 Endring av elveløpets utforming i plan (kanalisering, utretting, rør/bekkelukning) 2 Endring i bunnen av elva (inkl. fjerning av substrat) 3 Endring av bankene (Hovedsakelig flom- og erosjonssikring, også brokar) 4 Endring i kantvegetasjon 5 Endring i feltet som gir morfologisk innvirkning i elva Andel utrettet Lengde på endring i forhold til VF lengde % lengde på sikringstiltak i forhold til VFs lengde Andel strekning med sterkt redusert kantvegetasjon Andel tette flater / jordbruksmark /flatehogst Glover m.fl SG G Mod D SD 0% 10% 0% 10% >10-40% >10-25% 0-5% <5-20% >20-50% 10% 10% >10-20% >10-20% >20-40% >20-40% >40-70% >25-50% >50 % (SMVF) >40-60% >40-60% >70 % >50% >60% >60%

18

19 Skal alt nå tilbakeføres? Pragmatisme! Kantvegetasjon, buffersoner, noe restaurering men skal all hydroteknikk nå fjernes og alle bekkeløp opp i dagen??? I tillegg til pragmatisme - SMVF:

20 Hvis tilbakeføring av hydromorfologiske inngrep til god tilstand blir for dyrt for en samfunnsmessig viktig næring, blir VF en

21 Sterkt modifiserte vannforekomster SMVF = er så hydro-morfologisk modifiserte at de ikke kan oppnå God økologisk tilstand uten at det går for mye ut over bruken Bruken = vanligvis produksjon av vannkraft Men også vei, jordbruk, m.m. OBS Går KUN på hydromorfologisk påvirkning på biologi!

22 GØP og MØP og GØT og MØT og Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig SMVFer skal ikke oppnå GØT men GØP dvs Godt Økologisk Potensiale

23 Hva er GØP (for tiden ) Ønske fra miljømyndighetene om at GØP skulle defineres som Tilstrekkelige leve- og spredningsforhold for nøkkelarter GØP kunne da defineres ved å stable alle realistiske tiltak for å oppnå dette. Ikke gjennomslag for dette, kan antakelig bli for dyrt Særnorsk gjennomslag for en langsiktig miljøambisjon, et uoffisielt miljømål med langsiktig men fortrinnsvis tidfestet plan. For hydromorfologiske inngrep i landbruket gjelder:

24

25 Oppsummering: Hydroteknikk er et hydromorfologisk inngrep påvirker både fysisk utforming og hydrologi og dermed også biologien i vassdraget Områdene det gjelder kan være under grensen for vannforekomster ihht direktivet SMVF er? Ikke avklart. Behov for mer avklaring? Helt klart!

26

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen

Detaljer

Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet

Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet Restaurering av vassdrag og våtmarker, 30. 31. August. Miljødirektoratet, Trondheim Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik

Detaljer

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Fagsamling om klassifisering og miljømål Oslo, 12. juni 2008 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhald i presentasjonen Definisjon av SMVF SMVF eller naturlig? Forskjell

Detaljer

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?

Detaljer

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Fysiske inngrep og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)

Fysiske inngrep og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Fysiske inngrep og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Tor Simon Pedersen Bent Braskerud Anja S. Ibrekk Norges Vassdragsog Energidirektorat (NVE) Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp. Vassdragsseminaret, Trondheim

Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp. Vassdragsseminaret, Trondheim Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp SMVF Vassdragsseminaret, Trondheim 19.11.08 Jo H. Halleraker, DN Disposisjon Kort repetisjon Karakterisering kandidater

Detaljer

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster.

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster. 1 2 3 God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster. 4 For en del hydromorfologiske endringer er det ikke tvil om at det ikke vil være realistisk å oppnå GØT pga

Detaljer

RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET

RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. og 3. November 2016. Scandic Lerkendal, Trondheim. RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne-Grete Buseth

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons-

Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons- Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons- og flomsikringstiltak Bekkelukkinger Urbanisering Endret

Detaljer

Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak

Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak Fagsamling om oppfølging av vassforskrifta i jordbruket, 7-8 oktober 2014 v/elin Valand, sekretariat Jæren vannområde, Rogaland fylkeskommune Stikkord:

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen

Detaljer

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

Klassifisering av planteplankton,

Klassifisering av planteplankton, Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionen vår: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal Ca 2

Detaljer

Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå?

Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå? Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå? Eva Skarbøvik m.fl., Bioforsk Jord og miljø 10 min innledning 25 min med «summegrupper» 25 min med oppsummering i plenum + diskusjon

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Lokale tiltaksanalyser

Lokale tiltaksanalyser Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden

Detaljer

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål

Detaljer

Tiltaksanalyse VO Mjøsa

Tiltaksanalyse VO Mjøsa Tiltaksanalyse VO Mjøsa Presentasjon av tiltaksanalysen - Årsmøte i Vassdragsforbundet Honne, 31. mars 2014 Leif Simonsen, 92452255, leif.simonsen@norconsult.com Presentasjon og innhold Leif Simonsen,

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.

Detaljer

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand

Detaljer

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune TYDAL KOMMUNE Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/2-36 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Formannskapet Kommunestyret Høringsuttalelse

Detaljer

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp

Detaljer

Hydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser

Hydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser Hydromorfologisk påvirkning ikke sterkt modifisert. Forslag til metodikk og klassegrenser Brian Glover MULTICONSULT AS brg@multiconsult.no Tema som presenteres Mindre modifiserte vannforekomster (Ikke

Detaljer

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN Klassifisering og Miljømål Steinar Sandøy, DN Økologisk tilstand Naturtilstand Miljømål Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg OK Tiltak Innhald Referansetilstand Miljømål Klassifisering Kjemisk og

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker

Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Vannmiljøkonferansen 16 mars 2011 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø 60 Vannføring TP konsentrasjon 50 40 30 20 10 800 700 600 500 400 0 16.10.09 29.10.09

Detaljer

Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler

Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN Sem i Asker, 18-19 oktober 2016 Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)

Detaljer

Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet

Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet PURA SEMINAR 07.11.16 SKI Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) A G Endret klima Flom, erosjon,

Detaljer

Modeller for landbruk i Norge

Modeller for landbruk i Norge Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter

Detaljer

Vannkraft og vanndirektivet et fugleperspektiv på Europa

Vannkraft og vanndirektivet et fugleperspektiv på Europa Vannkraft og vanndirektivet et fugleperspektiv på Europa Nasjonal Vannmiljøkonferanse 16-17. mars 2011 Sesjon: Fysiske inngrep og vannkraft III Haakon Thaulow, NIVA 19. mars 2011 1 Fysiske endringer HMWB

Detaljer

Arbeidsutvalget for vannregion Trøndelag , Scandic Lerkendal Hotell

Arbeidsutvalget for vannregion Trøndelag , Scandic Lerkendal Hotell Arbeidsutvalget for vannregion Trøndelag 04.11.16, Scandic Lerkendal Hotell Godkjenningen av regional vannforvaltningsplan Den regionale vannforvaltningsplanen med tiltaksprogram ble vedtatt av fylkestingene

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND Saksprotokoll Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtedato: 04.12.2014 Sak: 45/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR

Detaljer

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet

Detaljer

Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), ferskvann

Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), ferskvann Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), ferskvann Fullkarakterisering av SMVF Opplæringsseminar, mai 2007 Anja Skiple Ibrekk & Tor Simon Pedersen, NVE Steinar Sandøy & Jo H. Halleraker, DN Hva er SMVF?

Detaljer

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene

Detaljer

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering Tharan Fergus, NVE 2 Båhusbekken, Rin Foto: Arne Hamar Hvorfor? Hva? Hvordan? Hvem? Bedre miljø god økologisk statushvorfor og for hvem?

Detaljer

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann

Detaljer

Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster

Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster Nasjonal Vannmiljøkoferanse 17. mars 2011, Oslo Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster Jo Halvard Halleraker, DN Innhold Kongelig res juni 2010 - Vannkraft Klargjøre veiledning som finnes Definisjon

Detaljer

Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar. 40% mitt svin og 60% ditt svin

Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar. 40% mitt svin og 60% ditt svin Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar 40% mitt svin og 60% ditt svin Tiltaksanalyse - Hva er det og hva er poenget? Finne kilder og kvantifisere dem Vurdere aktuelle tiltak på forskjellige sektorer Sammenlikne

Detaljer

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt

Detaljer

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann

Detaljer

Hunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:

Hunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger: Hunnselva Det 23,5 km lange Hunnselvvassdraget ligger i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Søndre Land og Gran. Hunnselva er det nest største sidevassdraget til Mjøsa, og nedbørfeltet strekker seg fra Lygna

Detaljer

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Case:Alna og Hovinbekken i Oslo v/simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdeling Norsk vannforening 18-19.nov. 2014 Miljømål-vannforskriften

Detaljer

Overvåkingsveileder for vann

Overvåkingsveileder for vann Overvåkingsveileder for vann 1. Hvilken rolle har overvåkingen i vannforvaltningsforskriften? 2. Krav i forskriften og hvordan gjennomføre dette? 3. Ansvarsforhold, lovverk, metodikk, stasjonsnett 4. Konkret

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Norges vassdrags- og energidirektorat Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Lover NVE forvalter Vassdragsreguleringsloven av 1917 Industrikonsesjonsloven av 1917

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold De sårbare bekkene Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Ulike typer trusler mot sjøørret, kreps m.m. i og i tilknytning til

Detaljer

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, LFI Ulrich Pulg, ulrich.pulg@uni.no Slutter landskap ved vannoverflaten? Lov om laksefisk og innlandsfisk

Detaljer

Vannforskriften. - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN

Vannforskriften. - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN Vannforskriften - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

Overvåking i landbruksbekker metodikk og kildesporing

Overvåking i landbruksbekker metodikk og kildesporing Overvåking i landbruksbekker metodikk og kildesporing?? FM landbruksavdeling i Trøndelag Vannforskriften i jordbruket, 6-7. mars 2013 Eva Skarbøvik Bioforsk? Overvåking i landbruksbekker Hvilke bekker

Detaljer

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR Dok:80/

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR Dok:80/ Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Sør-Trøndelag fylkeskommune Erling Skakkes gate 14, Fylkeshuset 7004 Trondheim Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR

Detaljer

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Vanndirektivet og habitatrestaurering

Vanndirektivet og habitatrestaurering Vanndirektivet og habitatrestaurering Øyvind Walsø Direktoratet for naturforvaltning Vanndirektivet Betraktninger (53 stk): Vann er ikke en alminnelig handelsvare, men et gode som må beskyttes, forsvares

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige

Detaljer

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder

Detaljer

TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE

TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE Innhald ASKVOLL KOMMUNE... 2 ELVAR... 2 INNSJØ... 6 KYST... 8 FJALER KOMMUNE... 9 ELVAR... 9 INNSJØ... 12 FLORA KOMMUNE... 13 ELVAR... 13 INNSJØ...

Detaljer

Hva er potensialet for bruk av hydromorfologisk karakterisering?

Hva er potensialet for bruk av hydromorfologisk karakterisering? Hva er potensialet for bruk av hydromorfologisk karakterisering? Peggy Zinke, NTNU, Institutt for vann og miljøteknikk Brukermøte, 10. november 2016, Oslo Introduksjon: Valg av «nøkkelindikatorer» 9 indik.?

Detaljer

Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning

Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning Ann Kristin Schartau, Børre Dervo, Gunnar Halvorsen, Oddvar Hanssen, Marit Mjelde, Graciela Rusch, Torbjørn Østdahl Vassdragsseminaret

Detaljer

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen

Detaljer

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy, Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning

Detaljer

Havner - regionale vannforvaltningsplaner

Havner - regionale vannforvaltningsplaner Havner - regionale vannforvaltningsplaner Litt om Kystverket Utgangspunktet for vårt arbeid - sjøtrafikk Sikre trygg ferdsel i norske farvann Bidra til effektiv sjøtransport og havner Hindre og begrense

Detaljer

Utrasing og bekkeerosjon

Utrasing og bekkeerosjon Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers kurs, Tønsberg 8. desember 2016 Utrasing og bekkeerosjon Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Foto: EvaS 11.12.2016 1 1. Innledning: Arealet

Detaljer

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet NVE sin rolle som vassdragsmyndighet Mindre inngrep i vassdrag Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst 04.09.2015 NVE som vassdragsmyndighet Vannressursloven er den mest sentrale loven som regulerer inngrep

Detaljer

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy, Karakterisering elvetypologi Steinar Sandøy, Vanntyper elv norsk system Alkalinitet Ca Humus Klimasone (lågland, skog, fjell) Størrelse areal nedbørfelt Leirpåvirka vassdrag Totalt 25 elvetypar Typologi

Detaljer

Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar. 40% mitt svin og 60% ditt svin

Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar. 40% mitt svin og 60% ditt svin Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar 40% mitt svin og 60% ditt svin Tiltaksanalyse - Hva er det og hva er poenget? Finne kilder og kvantifisere dem Vurdering av aktuelle tiltak på forskjellige sektorer

Detaljer

Overvåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN

Overvåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN Overvåking av ferskvatn Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN Innhald Kriterier for utvelging av innsjøar og elver til overvåkingsprogrammet Referanseforhold og referansenettverk Oversikt over foreslåtte overvåkingsobjekt

Detaljer

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannforskriften og vannkraft Målkonflikt synliggjort og håndteres Nasjonale føringer SMVF-Veiledning Bedre samordning

Detaljer

Vannområde Leira Nitelva arbeid og status

Vannområde Leira Nitelva arbeid og status Vannområde Leira Nitelva arbeid og status Karakteriseringsmøte Nitelva Skedsmo 25.05.11 Vannområde Leira Nitelva Tone Aasberg Foto: Tone Aasberg Kart: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Vannområde Leira -

Detaljer

TILTAKSVEILEDER FOR LANDBRUKET

TILTAKSVEILEDER FOR LANDBRUKET Vassforvaltningsseminar Skei, Thon Hotel Jølster 28. 29. mars. 2017 TILTAKSVEILEDER FOR LANDBRUKET Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) +47-416 97 737 A-GB Blankenberg A-GB Blankenberg Anne-Grete

Detaljer

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag?? SLFs Fagsamling - Oppfølging av Vannforskriften i jordbruket, 17.-18. april 2012 Eva Skarbøvik Bioforsk? Hvorfor et foredrag om tiltaksorientert

Detaljer

Kommunens oppfølging av vannforskriften

Kommunens oppfølging av vannforskriften Kommunens oppfølging av vannforskriften Bodø 14. april 2016 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Landbruket har gjort mye allerede Fjerning av punktutslipp Bedre oppfølging av gjødselplaner Mindre

Detaljer

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Gjennomførte prosjekter med bekkeåpning: Hydroteknikk UMB, Ås (NLH) 1982 Fylkesmannen i Nordland 1984-2000 Bioforsk 2000-2010

Detaljer

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms Vi viser til høringsdokumentet Forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen,

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 6.06-2013 Segeråga i Rødøy S- 4 S- 3 S- 2 S- 1 S- 5 Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Beskrivelse: Segeråga er ca 10,4 km lang med fargelagte sidebekker

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

TILTAKSANALYSE FOR VANNOMRÅDE RANDSFJORDEN (Hadeland) Første planperiode

TILTAKSANALYSE FOR VANNOMRÅDE RANDSFJORDEN (Hadeland) Første planperiode TILTAKSANALYSE FOR VANNOMRÅDE RANDSFJORDEN (Hadeland) Første planperiode Forord Lunner kommune har i 2008 utarbeidet en statusrapport/tiltaksanalyse for Vannområde Randsfjorden sørøst på vegne av de tre

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

Elve- og bekkekanter: Ulike funksjoner, ulike utforminger

Elve- og bekkekanter: Ulike funksjoner, ulike utforminger FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN Sem i Asker, 18-19 oktober 2016 Elve- og bekkekanter: Ulike funksjoner, ulike utforminger Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Arealet langs vassdragene Biodiversitet

Detaljer

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember 2009 1 3. desember 2009 2 3. desember 2009 3 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet

Detaljer

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6166-2011. Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet

RAPPORT L.NR. 6166-2011. Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet RAPPORT L.NR. 6166-2011 Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers

Detaljer