Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Transkript

1 Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

2 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder for identifisering av SMVF for kystvann Identifisering av SMVF kystvann i hele Norge Fullkarakterisering av Orrevassdraget & Jærens rev Fullkarakterisering av Årdalsvassdraget & Årdalsfj. Fullkarakterisering av Suldalsvassdraget Grov -karakterisering av sør- og vestlandet Innledende EU-karakterisering av vassdragene i Voss Innledende EU-karakterisering av vassdragene i Bergen Bistand Indre Sogn Vassområde 2012 Rådgivende Biologer AS

3 Utført statusbeskrivelse Beskrevet økologisk både i kystvann og vassdrag siden fra alle elementer: Fysiske / hydrologiske forhold Kjemiske forhold / vannkvalitet Biologiske forhold Alt i forhold til naturtilstand Høy status God status Moderat status Dårlig status Meget dårlig status

4 EUs vannrammedirektiv Fantastisk utgangspunkt tilpasset hver VF Enhetlig grunnlag for bedre forvaltning MEN: På langt nær så langt kommet som for ferskvann Gamle SFT-klassene henger igjen Samme inndeling uansett type VF OG: Miljøforvaltningen er (og må være?) konservativ Vi sliter med gammelt tankegods Vurdering av økologisk status blir direkte feil!

5 Behov: Revisjon av kapittel 7 om tilstand kystvann i klassifiseringsveileder 01:2009 Egne klassegrenser og referansetilstand (tabell 7.6) For sediment-kvalitet og bløtbunnfauna Særlig for typen oksygenfattig fjord - Lysefjorden Rogaland - Nærøyfjorden Sogn og Fjordane Men også for de dype fjord-typene - Sedimentkvalitet TOC gir dårlig beskrivelse - Bunndyrindeks gjengir ikke naturtilstand

6 Eksempel 1: Lysefjorden i Rogaland 37 km lang med 45 km² overflateareal Største dyp på 450 m og volum 9,2 km³ Terskeldyp i vest: 14 m Nedbørfelt i dag 792 km² - tilrenning Qm = 23 m³/s: Tidevann 300 m³/s Intermediært 250 m³/s Estuarin 100 m³/s = 650 m³/s

7 Eksempel 1: Lysefjorden i Rogaland Økoregion Nordsjøen Mesohalin 5-18 Permanent lagdelt med stagnerende dypvann Sjelden utskifting gir naturlig oksygenfattige forhold Vannkvalitet Sediment dypeste fosfor nitrogen Chl-a siktedyp ph/eh TOC bunnfauna Sediment m ytterst ph/eh TOC bunnfauna

8 Eksempel 1: Lysefjorden i Rogaland 4,5 Oksygen (ml/l) 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Bunndyr dypeste 1992 = III 2007 = IV 1 0,5 Lysefjorden 300m HI målt oksygen 300 m dyp hver høst Forbruksrate konstant 0,02 ml/l/mnd Sjeldnere utskifting fysiske / klimatiske forhold IKKE økt organisk belastning på fjorden!

9 Konsekvens: Lysefjorden i Rogaland Altfor stram forvaltning: Musepisset får skylden For negativ utvikling og organisk belastning Mens VF er SMVF, og variasjon i naturlige forhold forklarer tilstandsendring

10 Eksempel 2: Nærøyfjorden i Aurland kommune 17,5 km lang med to basseng Ingen terskel ytterst, 11 meter terskel ved Bakka og 77 m dypt innenfor UNIFOB 1987, 1993 & 2005 Innerste bassenget : O 2 svinn under terskel ikke O 2 ved bunnen H 2 S lukt og høyt glødetap Vannkvalitet Sediment innerste fosfor nitrogen O 2 TOC bunnfauna

11 Eksempel 2: Nærøyfjorden i Aurland kommune Innerste del: naturlig oksygenfattig fjord Ytterste del: sterkt ferskvannspåvirket fjord To ulike vannforekomster med hver sin naturtilstand Bunndyr ytterst 1987 = I 1993 = II 2005 = II Bunndyr innerst 1987 = V 1993 = V 2005 = V Pågående arbeid har satt status dårlig for hele fjorden Vi anbefaler Nærøyfjorden delt i to VF Begge med minst god økologisk status Nærøyfjorden er i liten grad aktuell som SMVF

12 Eksempel 3: Sedimentkvalitet passer dårlig i fjorder Normalisert TOC passer dårlig i forhold til andre mål Passer ofte bedre hvis målt direkte Enn beregnet via kornfordeling og glødetap Jfr. Rundskriv fra fylkesmannen i Nordland 1993 Se Aure mfl (1993) NIVA 2827 SFT Veileder 93:02 passer bedre enn 97: < < 1997 < < Bunndyr ofte tilstand II og III som naturtilstand Midt ute i de store og dype fjordene Uten særlig belastning og med mye finstoff

13 Fjord Dyp % fins O 2 ph / Eh TOC Fauna Høgøyosen I 1 V III Klosterfjord I 1 III II Herdlefjorden I 1 V II Fusafjorden IV III Stokksundet I 1 V II Bømlafjorden I 1 V II Eideosen I 1 V III Sævareid I 1 II I Solheimsfjord I - V III Nordalsfjord III 1 V III Børildsosen I 1 III I Osafjord II-III 1 II II Ulvik II-III 1 III II Fjonavika I 1 V II

14 Oppsummering: Revisjon kystvann-klassifisering starter over påske Må få på plass nye klassifikasjoner for Sedimentkvalitet og bløtbunnbunnfauna For typene Oksygenfattige fjorder Åpen / eksponert kyst / fjord Beskyttet / ferskvannspåvirket kyst / fjord Takk for oppmerksomheten Lindåspollene innenfor slusene = kandidat SMVF