Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp. Vassdragsseminaret, Trondheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp. Vassdragsseminaret, Trondheim"

Transkript

1 Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp SMVF Vassdragsseminaret, Trondheim Jo H. Halleraker, DN

2 Disposisjon Kort repetisjon Karakterisering kandidater til SMVF Tvil om SMVF? - Lokal tiltaksanalyse Maksimalt økologisk potensial Om miljømål og gjennomgang av notatet Trinnvise vurderinger. Miljømål ift ulempe for den samfunnsnyttige modifiseringen Alternativer uforholdsmessige kostnader GØP (og vannfaglige forutsetninger)

3 Siste nytt ift fysiske inngrep i vann? Siste nytt ift fysiske inngrep i vann? Klassifiseringssystemet Fisk og HYMO/ generelle påvirkninger Siste utvikling om SMVF og miljømålsnotat Realismevurderinger av tiltak Utfall av revisjoner kan ikke forskuddteres Miljømål og miljøambisjon Langsiktig miljøambisjon kan beskrives i planen..og ja vi vet vi er kraftig på overtid fra sentralt hold

4 Veileder klassifisering Testversjon av norsk klassifiseringssystem tilgjengelig på prosjekthotell. Gapet mellom god tilstand og dagens tilstand danner grunnlaget for å sette miljømål og utarbeide tiltaksprogram. 1. Gjennomgang av prinsippene for klassifisering av miljøtilstand 2. Kjemisk tilstand (miljøgifter) 3. Økologisk tilstand Forelagt for Departementsgruppen.

5 Kunnskapsbasert: Klassifiseringen gir miljømål Klasse Tilstand miljømål Svært god Miljømål tilfredsstilt God Moderat Tiltak nødvendige for å nå miljømål Dårlig Svært dårlig

6 Hvordan måler vi økologisk tilstand? Overvåking av biologien: Vannkategori Kystvann Kvalitetselementer Innsjø Elv Planteplankton X X Vannplanter og X X X fastsittende alger Dyreplankton (X) (X) Bunndyr X X X Fisk X X + fysisk-kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselementer

7 Endringsgrad - fiskesamfunn Dominant art (D) Subdomina nt art (SD) Sjelden art (S) Beregning av dominansfo rhold (DF) 1,0 0,75 0,50 Beregning av endringsgrad (EG) Tapte bestander 1,0 0,75 0,50 Beregning av endringsgrad (EG) Reduserte eller økte bestander 0,75 0,50 0,25 Endringsgraden (EG) beregnes etter følgende formel: EG=[(D T x1,0) + (SD T x0,75) + (S T x0,50] + [(D E x0,75)+ (SD E x0,50) + (S E x0,25)], D T og D E er antall dominante arter tapt og endret, SD T og SD E er antall subdominante tapt og endret S T og S E er antall sjeldne arter tapt og redusert.

8 Klassegrenser endringsindeks av fiskesamfunn Økologis k tilstand Svært god God Moderat Dårlig/Svær t dårlig Endringsi ndeks (EI) 1 <0,85 < 0,70 < 0,50

9 Definisjon - Sterkt Modifiserte Vann Forekomst (SMVF) Samfunnsnyttig modifisering som gjennom fysiske inngrep vesentlig har endret vannforekomstens karakter Så påvirket av fysiske inngrep at miljømålet god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan oppnås med Realistiske avbøtende tiltak eller Bedre alternativer (flytting av inngrep) Samfunnsnytten kan ikke tjenes av teknisk gjennomførbare alternativer, som er bedre miljømessig, ikke har uforholdsmessige kostnader

10 Kandidater til SMVF (karakteriseringa) Hovedsakelig basert på fysiske kriterier Utført før økologiske klassegrenser forelå Utført før miljømålsnotatet forelå Fra kandidat endelig SMVF eller naturlig VF Viktig at grunnlaget for SMVF argumenters tilstrekkelig i forvaltningsplanen. Ikke nok bare å vise til at det er demning eller havn eller stor vei. Nye faner i Vann-nett trengs!

11 Fysisk kriterier andel fraført vann Vannforekomsten nedstrøms bekkeinntaket er sterkt modifisert til neste hovedsamløp eller når arealet nedstrøms bekkeinntaket utgjør ca 75% av det totale feltarealet. 25% 75 % Takrenne

12 En påvirkning må være vesentlig Innsjø/kystvann > 0,5 km 2 Bekkefelt > 10 km 2 Skala og økologisk virkning av modifisering er sentralt! Skånsomme eller små kraftutbygginger i en større vannforekomst = god økologisk tilstand

13 Sentrale steg for endelig SMVF Utpekt til foreløpig SMVF kandidat Nei Ja Miljømål er god økologisk tilstand: Ikke SMVF (7) Avbøtende tiltak nødvendige for å nå god økologisk tilstand. Har disse uforholdsmessig negativ effekt på a) samfunnsnyttig modifisering/bruk eller b) miljøet generelt? Ja (8) Kan formålet med bruk av vannforekomsten erstattes av annen aktivitet? (= finnes bedre alternativer?) Nei (9) Endelig SMVF (i denne planfasen) Fra CIS guid doc om heavily mod

14 Miljømål for SMVF Miljømål for SMVF er definert som godt økologisk potensial (GØP) og minst god kjemisk tilstand Det økologiske miljømålet for SMVF er ikke en fast størrelse samfunnsvurdering skal inngå i tillegg til miljøvurderingen. oppdatering hvert 6. år. justeres basert på ny kunnskap eller endring i vurderingen God kjemisk tilstand etter gitt klassegrense Liste over miljøgifter

15 Trinn 2. Vurdering av realistiske avbøtende tiltak Vurder samfunnsnytte som danner grunnlaget for miljømålet, hvilke avbøtende tiltak er realistiske i inneværende planperiode? Realismevurderinger endres over tid, og tilsvarende vil miljømål for SMVF kunne endres. Holdepunkter for realismevurderinger Dersom alle realistiske tiltak er gjennomført Innspill fra lokal tiltaksanalyse Frivillighet (utover pålegg) MØP GØP DØP Ingen tiltak Tilstrekke lig tiltak? Alle tiltak

16 Trinn 2 a. Hva er realistiske avbøtende tiltak? a) Finnes nødvendige virkemidler (primært hjemmelsgrunnlag)? Sannsynlig at tiltakene kan gjennomføres innen ? Ift vanndisponering og omgjøring Eks. nye konsesjonsvilkår vannkraft endring forutsetter vedtak gjennom omgjøringsprosess (revisjon, omgjøring, fornyelse/opprustning, frivillighet) Men tiltak som påvirker kraftproduksjon som forutsetter omgjøring kan allikevel omtales i forvaltningsplanen danne grunnlaget for langsiktig miljøambisjon

17 Trinn 2 b. Hva er realistiske avbøtende tiltak? b) Ikke gi vesentlig negativ konsekvens for den samfunnsnyttige modifiseringen Ulempevurderinger ikke uforholdsmessige kostnader Miljøforbedring (verdivurdering) ift ulempe for GWh (vannkraft) Erosjon/flomødeleggelse (forbygninger) Transportevne/tid/sikkerhet (samferdsel) Jordbruksproduksjon (landbruk) Vurderes helhetlig i hvert enkelt tilfelle Flere VF i sammenheng Muligheter for kompenserende utbygging - O/U Grensen for vesentlig negativt ligger høyere i VF med Prioriterte naturverdier som berøres Laksevassdrag VF spesielt viktig for biologisk mangfold (truete og sårbare arter og naturtyper Områder med øvrig samfunnsnytte Moderne vurderinger/tillatelser - avslag/konsesjoner angir hvor lista skal ligge

18 Trinn 2 c. Hva er realistiske avbøtende tiltak? c) Ikke ha vesentlig negativ innvirkning for miljøet generelt I hvilken grad vil øvrige miljøhensyn bli berørt? Eks. landskap, friluftsliv, kulturminner m.v. Hvordan vil tapt samfunnsnytte av en modifisering kunne kompenseres? Mindre vannkraft erstattes med vind eller import eller ENØK.

19 Dersom alle realistiske tiltak er gjennomført Godt økologisk potensial (vannkraft) Økologisk virkningen av alle avbøtende tiltak (uten negativt for samfunnsnytten) MØP GØP + Tiltak som ikke er vesentlig negativt Dagens tilstand kan være lik GØP Moderne miljøvilkår ofte lik GØP GØP må oppfylle kriteriene i Vedlegg V tilstrekkelige leve- og spredningsforhold for nøkkelarter i en vesentlig del av VF (jmf vedlegg V 1.2.5) Ferskvann: Sikre naturlig forekommende fiskearter DØP Ingen tiltak Tilstrekkel ig tiltak? Alle tiltak

20 Innspill fra lokal tiltaksanalyse Alle aktuelle tiltak skal vurderes Gjerne mer konkrete mål enn for GØP Lages som scenarier for ulike vurderinger av vesentlig negativt og sannsynligheten for gjennomføring i planperioden Maksimalt økologisk potensial Forslag til miljømål Oversikt over tilgjengelige virkemidler Inkluderer også tiltak som det er usikkert om vil bli gjennomført i gjeldende planperioden Kan avvike fra GØP tjene som langsiktig miljøambisjon

21 Trinn 3 og 4 økologisk effekt av realistiske tiltak Beskrives med de parametre som er tilgjengelige Biologiske, hydromorfologiske og/eller fysisk-kjemiske elementer Mest mulig likt naturlige vannforekomster (% av antatt opprinnelig fiskeproduksjon) Må være egnet for overvåking evaluere måloppnåelsen Eksempler standard miljømål habitatforhold som gir grunnlag for høstbare fiskebestander sikre tilstrekkelige vandringsforhold for stedegne fisker sikre forhold som gir selvreproduserende stamme av innlandsørret Restaure naturtyper Øvrige miljømål Sikre kulturminner, friluftsliv, trekkveier for villrein

22 Unntak og SMVF fra GØP evt god kjemisk tilstand Unntak begrunnes i forvaltningsplanen Nedjustert miljømål konkretiseres Eks. moderat økologisk potensial Tidsplan for tiltaksgjennomføring Konsekvensvurder utsettelse av tiltaksgjennomføring Alle kostnader inngår ved unntaksvurderinger Unntak tiltak ikke skal gjennomføres Forebygge forverring Gjennomføre avbøtende tiltak som er mulig Tidsutsettelse ( 9) Juridiske begrensinger? Tekniske årsaker Mindre strenge miljømål ( 19) Primært ift kjemisk tilstand

23 Vannkraft og miljømål Spesielt pga at vannet omdisponeres Aktuelle tiltak henger nøye n sammen Eks fiskeutsetting/terksler uten tilstrekkelig habitatforhold Poenget er å gjøre det best mulig for flora/fauna og samtidig produsere mye kraft Konkretisere miljømålene lene (mer enn tidligere)

24 Trinn 1: Dagens miljøtilstand og forslag til miljømål i lokal tiltaksanalyse Trinn 2: Vurdering av avbøtende tiltak Finnes det avbøtende tiltak som ikke allerede er gjennomført? Nei Ja Dagens miljøtilstand = godt økologisk potensial Ved vurdering av hvert tiltak, blir alle punkter nedenfor oppfylt? A. Har virkemidler for gjennomføring i planperioden B. Gir ikke vesentlige negativ konsekvens for vannbruken C. Går ikke vesentlig utover miljøet generelt Ja Nei Tiltaket danner grunnlaget for GØP Tiltaket danner ikke grunnlaget for GØP Trinn 3: Vurder økologisk effekt av tiltakene Trinn 4: GØP beskrives som effekten av tiltakene Ev. trinn 5: Vurder unntak fra miljømålet

25 Oppsummering Revidert klassifiseringssystemet tilgjengelig Skal formelt godkjennes av involverte departementer Gir tydeligere holdepunkter ift grensen for god økologisk tilstand (ift fisk og hymo) Siste versjon av miljømålsnotatet SMVF Sum alle forslag i lokal tiltaksanalyse = MØP Vesentlig utover bruken vurderes ift kraftproduksjon Alle tiltak som ikke påvirker forsyningssikkerhet skal med i tiltaksprogram (der virkemidler eksisterer) Utfall (ift endret vanndisponering) av framtidig revisjon/fornyelse kan ikke inngå i GØP GØP - kortsiktige miljømålet Langsiktig miljøambisjon omtale av andre forslåtte tiltak fra tiltaksanalysen (for kommende planperiode) Hvis alle realistiske tiltak er på plass Og tilstrekkelige vandrings- og leveforhold for fisk = GØP

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Fagsamling om klassifisering og miljømål Oslo, 12. juni 2008 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhald i presentasjonen Definisjon av SMVF SMVF eller naturlig? Forskjell

Detaljer

Verktøy for lokale analyser av tiltak i.f.t. fysiske inngrep Workshop om tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplanen, Stjørdal,

Verktøy for lokale analyser av tiltak i.f.t. fysiske inngrep Workshop om tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplanen, Stjørdal, Verktøy for lokale analyser av tiltak i.f.t. fysiske inngrep Workshop om tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplanen, Stjørdal, 27.08.08 Jo H. Halleraker, DN, Anja Skiple Ibrekk, NVE, og Steinar

Detaljer

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål

Detaljer

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden Line Fjellvær Seksjonsleder, Vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Snakkepunkter Hvordan SMVF er aktuelt i den kommende planfasen?

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannforskriften og vannkraft Målkonflikt synliggjort og håndteres Nasjonale føringer SMVF-Veiledning Bedre samordning

Detaljer

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster.

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster. 1 2 3 God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster. 4 For en del hydromorfologiske endringer er det ikke tvil om at det ikke vil være realistisk å oppnå GØT pga

Detaljer

Miljømål for vatn med fysisk påverknad

Miljømål for vatn med fysisk påverknad Miljømål for vatn med fysisk påverknad Anja Skiple Ibrekk, NVE Tor Simon Pedersen, NVE Steinar Sandøy, DN Jo H. Halleraker, DN EBL seminar om Vassdragsdrift og miljøforhold Stavanger, 25.-26. oktober 2007

Detaljer

Unntak fra miljømål. Anders Iversen 29. oktober Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen. Foto: Anders Iversen

Unntak fra miljømål. Anders Iversen 29. oktober Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen. Foto: Anders Iversen Unntak fra miljømål Anders Iversen 29. oktober 2014 Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold: 1. Prioritering i arbeidet med miljøtiltak. 2. Unntaksbestemmelsene i vannforskriften.

Detaljer

Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden

Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden 2016-2021 Anders Iversen (Miljødirektoratet) 15. oktober 2013 Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Miljømål og unntak - oversikt

Detaljer

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann

Detaljer

Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons-

Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons- Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons- og flomsikringstiltak Bekkelukkinger Urbanisering Endret

Detaljer

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av

Detaljer

Figur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig.

Figur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig. 7 Miljømål og unntak Alle vannforekomstene i vannregionen har et miljømål, som skal nås innen en gitt frist. Noen vannforekomster har strengere miljømål, og noen er omfattet av unntaksregler. Beskytta

Detaljer

Påvirkning fra vannkraft på biologisk mangfold og utvikling framover

Påvirkning fra vannkraft på biologisk mangfold og utvikling framover Påvirkning fra vannkraft på biologisk mangfold og utvikling framover Høringskonferanse Sogn og Fjordane 23.mai 2019 Stein Wisthus Johansen og Jan Sørensen KV/NVE Vannkraft - påvirkning Kilde: Vann-nett

Detaljer

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann

Detaljer

Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster

Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster Nasjonal Vannmiljøkoferanse 17. mars 2011, Oslo Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster Jo Halvard Halleraker, DN Innhold Kongelig res juni 2010 - Vannkraft Klargjøre veiledning som finnes Definisjon

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Damtjern i Lier Dialogmøte

Damtjern i Lier Dialogmøte Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5214 Klassering: K70/&13 Saksbehandler: Linn Aasnes HØRING AV

Detaljer

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Hvordan balansere miljøforbedringer og kraftproduksjon? Rune Flatby NVE Gardermoen 11.09.2014 Vannkraft i Norge litt

Detaljer

Unntak fra miljømål. Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning

Unntak fra miljømål. Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Unntak fra miljømål Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Bakgrunnsdokumenter Regelverk: Vannforskriften 9-12. Vanndirektivet, art. 4.4

Detaljer

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk

Detaljer

Miljøforbedringer i regulerte vassdrag. Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010

Miljøforbedringer i regulerte vassdrag. Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010 Miljøforbedringer i regulerte vassdrag Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010 www.dirnat.no Vannkraft betydelig påvirker Ingen risiko Mulig risiko Risiko Vannkraft Overflatevann (n=15 328) Ingen risiko Risiko

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre

Detaljer

Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA.

Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA. Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA. Lokale tiltaksanalyser gir innspill til tiltaksprogram og forvaltningsplan grunnlagsdokument Tiltaksprogram, eget dokument for hele regionen,

Detaljer

1.3 Når skal medvirkning skje?

1.3 Når skal medvirkning skje? 1.3 Når skal medvirkning skje? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant

Detaljer

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms Vi viser til høringsdokumentet Forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen,

Detaljer

Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø

Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø Bruk av data i vannforvaltningen Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, 12. 14. juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø Arbeidet med forvaltningsplanene Gjennomføring av tiltak:

Detaljer

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland Vi viser til høring av utkast til forvaltningsplan for vannområde Ranfjorden i Vannregion Nordland. NVE vil

Detaljer

Norsk vann i en Europeisk ramme

Norsk vann i en Europeisk ramme Norsk vann i en Europeisk ramme 19. mars 2013 Anders Iversen Nasjonal vannsamordner Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Water is not a commercial product like any other but, rather, a heritage which must

Detaljer

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel

Detaljer

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften

Detaljer

Vannforskriften i sedimentarbeidet

Vannforskriften i sedimentarbeidet Vannforskriften i sedimentarbeidet Miljøringen 22.11.12 Hilde B. Keilen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning,. Klif Hva innebærer vannforskriften av forhold som kan ha betydning for sedimentarbeidet?

Detaljer

Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker. Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli

Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker. Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Hovedfokus vannforskriften i regulerte vassdrag Sikre

Detaljer

Lokale tiltaksanalyser

Lokale tiltaksanalyser Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden

Detaljer

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde 16. mai 2019 Sammen for vannet Hovedutfordringer i Jæren vannområde Foto: Svein Oftedal Innhold 1. Innledning... 3 2. Vannområdet vårt... 4 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet

Detaljer

AU-vannregion Trøndelag, VisitNamdalen

AU-vannregion Trøndelag, VisitNamdalen AU-vannregion Trøndelag, 24.05.17 VisitNamdalen 01/17: litt repetisjon Vannforskriften er sektorovergripende og omfatter alt vann Vi setter miljømål for alle vannforekomster Miljømål = minimumstilstand

Detaljer

Vannforskriften, betydning for landbruk og kommunenes rolle

Vannforskriften, betydning for landbruk og kommunenes rolle Vannforskriften, betydning for landbruk og kommunenes rolle Leif Inge Paulsen Fylkesmannen i Trøndelag Bendik Halgunset Trøndelag fylkeskommune Vannforskriften: unngå forringelse! Regional vannforvaltningsplan

Detaljer

Svar på felles oppdrag til Miljødirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om oppdatering og ajourføring av Vann-Nett.

Svar på felles oppdrag til Miljødirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om oppdatering og ajourføring av Vann-Nett. Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 19.04.2017 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/11925 Saksbehandler: Dag Rosland Svar på felles oppdrag til Miljødirektoratet

Detaljer

Fysiske påvirkninger sterkt modifiserte vannforekomster

Fysiske påvirkninger sterkt modifiserte vannforekomster Kurs om vanndirektivet 15.-16. september 2010, Trondheim Fysiske påvirkninger sterkt modifiserte vannforekomster Jo Halvard Halleraker, DN Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhold Fysiske påvirkninger Vannkraft

Detaljer

Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester

Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester og ekspertvurderinger fra institutter. I denne presentasjonen

Detaljer

Vannregion - revisjonsobjekt - vassdrag. Agder 203 Otravassdraget (Brokke), Byglandsfj Agder 204 Hovatn i Otravassdraget 5 5

Vannregion - revisjonsobjekt - vassdrag. Agder 203 Otravassdraget (Brokke), Byglandsfj Agder 204 Hovatn i Otravassdraget 5 5 Vannregion - revisjonsobjekt - vassdrag diff. Verdi/påv Vannregion Rev.ID Vassdrag/ revisjonsobjekt Vassdragsnummer Vassdragsdel Samlet VPS_gr VP_Fisk/fiske Agder 203 Otravassdraget (Brokke), Byglandsfj.

Detaljer

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann. Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann Juni 2007 Bent C. Braskerud, NVE Innhold i presentasjonen Hva er sterkt modifiserte

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Risiko miljøtilstand 2021?

Risiko miljøtilstand 2021? Miljøtilstand med vekt på karakterisering/risko Iht 15 og Vedl II, III - Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko miljøtilstand 2021? Jo H.

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Nasjonale miljømål Miljøtilstand: Alle vannforekomster (elver, innsjøer, kystvann) skal

Detaljer

Jon Lasse Bratli. Jo Halvard Halleraker & Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand

Jon Lasse Bratli. Jo Halvard Halleraker & Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand Jo Halvard Halleraker & Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jon Lasse Bratli Statens forurensingstilsyn (SFT) Fagseminar

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Fylkesmannen og vannforvaltningen

Fylkesmannen og vannforvaltningen 08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter

Detaljer

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.

Detaljer

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Vannforskriften i en kortversjon

Vannforskriften i en kortversjon Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Følgende temaer legges ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn:

Følgende temaer legges ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn: Andre gangs offentlig ettersyn og høring av regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene) 2016-2021 16. juni t.o.m. 1. oktober 2015 Forslag til forvaltningsplan

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning

Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning -Hva forventes av kommunene Morten Eken Rådgiver Buskerud fylkeskommune/vannregionkoordinator Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften

Detaljer

Høringsuttalelse til utkast til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Troms

Høringsuttalelse til utkast til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Troms Troms fylkeskommune Postboks 6600 9296 TROMSØ Vår dato: 27.12.2014 Vår ref.: 200701120-45 Arkiv: 322 Deres dato: 01.07.2014 Deres ref.: 14/4180-3 Saksbehandler: Inger Staubo Høringsuttalelse til utkast

Detaljer

Fysiske inngrep og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)

Fysiske inngrep og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Fysiske inngrep og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Tor Simon Pedersen Bent Braskerud Anja S. Ibrekk Norges Vassdragsog Energidirektorat (NVE) Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionen vår: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal Ca 2

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Arbeidsutvalget for vannregion Trøndelag , Scandic Lerkendal Hotell

Arbeidsutvalget for vannregion Trøndelag , Scandic Lerkendal Hotell Arbeidsutvalget for vannregion Trøndelag 04.11.16, Scandic Lerkendal Hotell Godkjenningen av regional vannforvaltningsplan Den regionale vannforvaltningsplanen med tiltaksprogram ble vedtatt av fylkestingene

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Karakterisering, analyse av påvirkninger og risikovurdering Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Grunnkurs om Vannforskrift og EUs Vanndir 16.09.10 Hva dere skal

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Detaljer

Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking

Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking Kurs i miljøtilstand med hovedvekt på karakterisering Værnes, 20.-21. oktober 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Jo H. Halleraker,

Detaljer

Økologisk klassifisering og miljømål

Økologisk klassifisering og miljømål Økologisk klassifisering og miljømål 11-12. juni 2008 Anders Iversen, seniorrådgiver/prosjektleder, DN Oversikt 1. Konkrete økologiske miljømål. 2. Framdrift og prosess i arbeidet. 3. Opplegg for denne

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

.Biff. Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård / O 561

.Biff. Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård / O 561 . Fylkesmannen I Troms Romssa Fylkkamánni Aa raw! 32115 -~ we.biff _ j l< e/jlf' Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård 10.05.2017 2016/1984 - O 561 Per Olav Aslaksen 77 64 22

Detaljer

Havner - regionale vannforvaltningsplaner

Havner - regionale vannforvaltningsplaner Havner - regionale vannforvaltningsplaner Litt om Kystverket Utgangspunktet for vårt arbeid - sjøtrafikk Sikre trygg ferdsel i norske farvann Bidra til effektiv sjøtransport og havner Hindre og begrense

Detaljer

ev j s on av konsesj ilkå onsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE

ev j s on av konsesj ilkå onsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE R i j k j ilkå Revisjon av konsesjonsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE Status pr. idag NVE har satt i gang eller mottatt krav om revisjon i en rekke vassdrag: Hol, Tokke/Vinje, Aura, Røssåga, Altevatn, Rana,

Detaljer

Regional plan for vassforvaltning. Vassforskrifta og organisering av arbeidet

Regional plan for vassforvaltning. Vassforskrifta og organisering av arbeidet Regional plan for vassforvaltning Vassforskrifta og organisering av arbeidet Innhald Mål med arbeidet etter vassforskrifta Planprosessen Regional plan for vassforvaltning Tiltaksprogram Organisering Målet

Detaljer

Hovedutfordringer i Dalane vannområde

Hovedutfordringer i Dalane vannområde Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Hovedutfordringer i Dalane vannområde Foto: Vegard Næss Innhold 1. Innledning... 3 2. Om dokumentet... 4 2.1.

Detaljer

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus

Detaljer

Overvåkingsveileder for vann

Overvåkingsveileder for vann Overvåkingsveileder for vann Versjon 1.0 til uttalelse innen 13. juni 07 v/ Signe Nybø, DN Miljømålsetninger i Direktivet Forebygge forringelse av kjemisk og økologisk status Restaurere vannforekomster

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND Saksprotokoll Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtedato: 04.12.2014 Sak: 45/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR

Detaljer

Reviderte utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram gjøres i sin helhet tilgjengelige under 2. gangs offentlig ettersyn og høring.

Reviderte utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram gjøres i sin helhet tilgjengelige under 2. gangs offentlig ettersyn og høring. Andre gangs offentlig ettersyn og høring av vesentlige endringer i forslag til Regional plan for vannforvaltning for vannregion Glomma (2016-2021) 16. juni t.o.m. 1. oktober 2015 Forslag til forvaltningsplan

Detaljer

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Sølve Sondbø seniorrågjevar Hordaland Fylkeskommune Sølve Sondbø, Vassregionmyndigheit Hordaland Formålet med direktivet (som omtalt i den norske forskrifta) Sikre

Detaljer

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Nordland fylkeskommune Rådgiver Lars Ekker 17.02.2011 24.02.2011 1 Innhold i presentasjonen Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Organisering

Detaljer

Regional vannforvaltning Kunnskapsgrunnlag

Regional vannforvaltning Kunnskapsgrunnlag Regional vannforvaltning Kunnskapsgrunnlag Presentasjon for vannområdeutvalget i Sør-Troms 24. mai 2019 Per Olav Aslaksen 27. mai 2019 Kunnskapsgrunnlag Vann-Nett Vannmiljø Overvåking Tiltak 2 Fylkesmannens

Detaljer

Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), ferskvann

Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), ferskvann Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), ferskvann Fullkarakterisering av SMVF Opplæringsseminar, mai 2007 Anja Skiple Ibrekk & Tor Simon Pedersen, NVE Steinar Sandøy & Jo H. Halleraker, DN Hva er SMVF?

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden 2010 2015 kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram

Detaljer

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs arbeid med vanndirektivet Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Hva vil NVE bidra med i arbeidet med vannforskriften Karakterisering Tiltaksanalyse Overvåking Forvaltningsplan Forholdet

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse

6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse 6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse 6.1 Om miljømålene Planen setter miljømål for alle vannforekomster. Disse er: standard miljømål som skal nås innenfor planperioden 2016-2021 strengere miljømål

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

Overvåkingsveileder for vann

Overvåkingsveileder for vann Overvåkingsveileder for vann 1. Hvilken rolle har overvåkingen i vannforvaltningsforskriften? 2. Krav i forskriften og hvordan gjennomføre dette? 3. Ansvarsforhold, lovverk, metodikk, stasjonsnett 4. Konkret

Detaljer

Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar. 40% mitt svin og 60% ditt svin

Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar. 40% mitt svin og 60% ditt svin Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar 40% mitt svin og 60% ditt svin Tiltaksanalyse - Hva er det og hva er poenget? Finne kilder og kvantifisere dem Vurdere aktuelle tiltak på forskjellige sektorer Sammenlikne

Detaljer

Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa

Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannkraft og vilkårsrevisjoner 18.01.2017 Odd Henning Stuen Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Nedbørfelt over 17 000 km

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat NVEs arbeid med tiltaksanalyser Pernille Dorthea Bruun Tilsyns- og beredskapsavdelingen God økologisk tilstand (GØT) eller Godt økologisk potensial (GØP) Hva har vi:

Detaljer