Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde
|
|
- Hannah Løken
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 16. mai 2019 Sammen for vannet Hovedutfordringer i Jæren vannområde Foto: Svein Oftedal
2 Innhold 1. Innledning Vannområdet vårt Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Kjemisk tilstand og grunnvann Endringer i miljøtilstand Påvirkninger i vannområdet Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt?... 8 Påvirkninger vannområdet Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan:...12 Godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster: Endringer i miljømål og unntak Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen Tiltak i vannområdet Status for gjennomføring av tiltak
3 1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her. Utarbeidelsen av dette dokumentet er basert på uttrekk fra Vann-Nett og følgende møter og konsultasjoner: Samarbeid med vannkoordinatorer i vannregionen Ørjan Simonsen, Fylkesmannen i Rogaland (endringer i miljøtilstand) Klassifisering av miljøtilstand i vann, 2018 Vannportalen, Lars Stalsberg, NVE (påvirkninger i temakart på vann-nett) Ragna Stakland Svela, Klepp kommune (renseanlegg i Frøylandsvannet) Connie Hellestø Koordinator vannområde Jæren 3
4 2. Vannområdet vårt Følgende kommuner ligger innenfor vannområde Jærens område: Gjesdal Hå Klepp Randaberg Sandnes Sola Stavanger Time I tillegg har deler av Bjerkreim og Eigersund mindre areal innenfor vannområdet. Tabell 1 Vannforekomster i vannområdet. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett 18. september. *Sterkt modifiserte vannforekomster 4
5 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? Økologisk tilstand samlet sett for alle naturlige vannforekomster i vannområdet er i all hovedsak god eller moderat, omtrent 40 % på hver tilstandskategori (Figur 1 a). Dette gjelder også når vi ser på antall forekomster i hver vannkategori. Eneste som skiller seg ut her er kyst, hvor det er flere vannforekomster som er kategorisert som svært dårlig (Figur 2a). Fremfor å kun se på antallet kan vi fokusere på omfanget av forekomstene, det vil si antall kubikk vann i innsjø og kyst, og lengde på elv. Når vi ser på omfanget av vannforekomstene kommer kyst bedre ut, mens Innsjø kommer dårligere ut. Elv har også større omfang i moderat tilstand (Figur 2b). 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Figur 1a: Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Jæren. Kilde: Vann-nett 27. november Figur 2a Fordeling i prosent tilstand per vannkategori vannområde Jæren. Kilde: Vann-nett 27. november
6 Figur 2b Fordeling areal og lengde vannkategori i vannområde Jæren. Kilde: Vann-nett 27. november Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet En sterkt modifisert vannforekomst er en vannforekomst som har gjennomgått fysiske eller hydrologiske endringer som følge av samfunnsnyttig menneskelig virksomhet. En forutsetning er at det ikke kan oppnås god økologisk status uten å fjerne hensikten med inngrepet, eller at god økologisk tilstand ikke kan oppnås uten miljøtiltak med uforholdsmessige konsekvenser. Dette kan for eksempel være vannkraftutbygging, havneanlegg og kanalisering i jordbruket (Vannportalen.no, ). I Jæren vannområde har omtrent 60 % godt eller moderat økologisk potensiale, mens omtrent 40 % har dårlig eller svært dårlig potensiale (Figur 1b). Fordelt på vannkategori både når det gjelder antall vannforekomster og omfang ser vi at elv har omtrent likt potensial som samlet potensial. Innsjø har kun god og moderat tilstand. På kyst mangler vi kunnskapsgrunnlag (Figur 2bc). Figur 1b: Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Jæren. Kilde: Vann-nett 27. november
7 Figur 2c Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Jæren. Kilde: Vann-Nett 27. november Figur 2d Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Jæren. Kilde: Vann-Nett 27. november Kjemisk tilstand og grunnvann Foreløpig har vi lite data om kjemisk tilstand. Du kan lese litt mer om dette i Hovedutfordringer for vannregionen. 3.4 Endringer i miljøtilstand I Jæren vannområde er det de senere årene blitt utført en rekke kartlegginger, noe som har resultert i et bedre kunnskapsgrunnlag for å sette økologisk tilstand. Det er nå ikke udefinerte vannforekomster i vannområdet. Miljøtilstanden i Jæren vannområde er jevnt over ganske lik i 2015 og De små endringene som ses, kan for en stor del tilskrives økt kunnskap om den økologiske tilstanden for vassdragene. Kun en vannforekomst har en målbar bedring i den økologiske tilstanden, og det er Kyllesvatnet (Fylkesmannen i Rogaland, ). Årstall Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Udefinert Sterkt modifiserte vannforekomster Figur 3: Oversikt over endringene i miljøtilstand fra 2015 til 2018 i Jæren vannområde. 7
8 4. Påvirkninger i vannområdet 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? De 10 største påvirkningene er vist for vannområde Jæren. Figur 4: Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Jæren. Kilde: Vann-nett 27. november Påvirkningene i Jæren vannområde gjør at miljømålene ikke blir nådd. I figurene under (Figur 4 a, b og c) vises påvirkningsgraden til noen av de store påvirkingene i Jæren. Kartutsnittene følger ikke Jæren vannområde sine grenser nøyaktig, men gir likevel et godt overblikk over hvor påvirkningene ligger i vannområdet. Figur 4a viser at det er påvirkninger fra landbruket i tilnærmet hele vannområdet. Under påvirkning i fra landbruket ligger både næringstilsig fra jordbruk og hydrologiske og/eller fysiske endringer. I dette kartet er det kun den største påvirkningen som kommer frem, som oftes er dette næringstilsig i dette vannområdet. Når det gjelder urban utvikling er det aktuelt å se nærmere på diffuse utslipp (4b) og punktutslipp (4c). Figur 4b viser at det er middels påvrikning fra et renseanlegg i Frøylandsvannet, og ellers påvirkning i liten grad i en del kystområder. Figur 4c viser at påvirkningene fra diffuse utslipp er størst ved kysten. Blant annet er Gandsfjorden indre, Stavangerfjorden - indre og Stavanger havn sterkt påvirket. 8
9 Figur 4a: Største påvirkning fra landbruk med påvirkningsgrad (kilde: vann-nett ). Figur 4b: Diffuse utslipp - urban utvikling (kilde: vann-nett ) 9
10 Figur 4b: Punktutslipp - urban utvikling (kilde: vann-nett ) Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig: Figur 8 Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Jæren. Kilde: Vann-Nett 27. november. 10
11 Figur 8a Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fler påvirkninger uten sur nedbør i vannområde Jæren. Kilde: Vann-Nett 27. november. Påvirkninger vannområdet I figurene over (8 og 8a) ser vi at vannforekomstene kan ha flere påvirkninger. For både vannforekomster med og uten sur nedbør er det vanligst med 1 eller 2 påvirkninger, deretter henholdsvis 3 påvirkninger og 4 eller flere. Det er sjelden at de ikke er påvirket, spesielt i de vannforekomstene med sur nedbør. 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for hvor når vi når miljømålene. Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i vår region framover? Hvilke utfordringer vil klimaendringer kunne få i vannområdet vårt? I vannområde Jæren er det jordbruks som er den desidert største påvirkningen, deretter kommer renseanlegg og urban utvikling. 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk I tiltaksanalyse Jæren vannområde (Elin Valand, 2014) kommer det frem at viktigste utfordring i Jæren vannområde i 2014 var forurensning fra landbruket. Videre står det at et annet viktig fokusområde er avløpssektoren. Vann- og avløpsnettet var i liten grad tilpasset klimaendringene som vil komme i fremtiden. Dette er sammenfallende med dagen situasjon. Selv om det er lagt ned betydelige ressurser i begge områder er dette fremdeles de største påvirkningene i Jæren vannområde. Når det kommer til overvannsproblematikk i de tettest bebygde områdene var avrenning fra byer og tettsteder registrert som vesentlig påvirker på vannmiljøet. Gjerne sammen med landbruk og avløp. Stadig utvidelser og fortetning av tettstedene og byområdene medvirker til større avrenning av forurensende stoffer fra overvann til bynære vassdrag. Behovet for gode løsninger for lokal overvannshåndtering er tydelig. I henhold til klimascenarioene vil det bli endringer i klimaet i Norge, som kan få betydning for grøftebehovet. Det forventes høyere totalnedbør, samtidig som det skal forekomme flere nedbørepisoder med høy intensitet samt at intensitet skal øke. Dette kan gi større problemer med 11
12 erosjon og næringsstoffavrenning, og vanskeligere våronn og innhøsting. På den annen side er det forventet høyere temperaturer, som kan bedre grunnlaget for landbruksproduksjon, og øke mulighetene for å dyrke vekster med større avkastning. For å kunne utnytte potensialet og hindre negative konsekvenser av disse endringene, vil tilfredsstillende grøfting være en viktig faktor (Hauge, 2013). 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: Figur fra Vann-Nett Portal, faktaark fra vannområde Jæren. 27. november
13 Godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster: Figur fra Vann-Nett Portal, faktaark fra vannområde Jæren. 10. desember Endringer i miljømål og unntak Figur fra Vann-Nett Portal, faktaark fra vannområde Jæren. 8. januar
14 Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Miljømålet er økologisk god tilstand. I henhold til vannforskriften skal vannforekomsten klassifiseres mht. økologisk tilstand basert på biologiske elementer som planteplankton, dyreplankton, bunnfauna og fisk. I tillegg til fysisk-kjemiske som næringssalter, forsuringsparametere og miljøgifter. Hydromorfologiske kvalitetselementer tas også med i vurderingen, det vil si fysiske endringer i vannforekomsten. Økologisk tilstand for vannforekomsten gis automatisk når det er registrert en tilstand for et eller flere av de biologiske kvalitetselementene. Tilstanden settes for vannforekomsten etter det verste styrer -prinsippet basert på tilstanden for de biologiske kvalitetselementene. Økologisk tilstand for vannforekomsten kan også baseres utelukkende på fysisk-kjemiske kvalitetselementer dersom det ikke foreligger data på biologiske kvalitetselementer (Klassifisering av miljøtilstand i vann, 2018). Brukerinteresser som tilsier at det er viktig med god økologisk tilstand er typisk det vi i Norge ofte tar for gitt. Det at vi kan drikke vannet og bade i det er viktig for allmennheten, men dette er som oftest sammenfallende med god økologisk tilstand. Har vannforekomsten nådd miljømålet kan vi i de aller fleste tilfeller bade i vannet i alle fall. Her er de biologiske elementene viktige. Algeoppblomstringer ikke forenelig med badevannkvalitet. Til drikkevannskilder stilles det ofte strenge krav med tanke på næringstilførsel. Strengere enn det som er nødvendig for å nå økologisk god tilstand. I tillegg er det viktig for folk at det er fisk i elvene og at fisken er trygg og spise. Her er vi også på god vei dersom vannforekomsten har nådd økologisk god tilstand. Her ser vi både til de biologiske parameterne og forsuringsparamterne. Det kan i tillegg være behov for strenger miljømål rettet mot miljøgifter og habitat. Her er det også variasjoner i forhold til ulike fiskearter, både i hvordan eventuelle miljøgifter tas opp og lagres, samt i forhold til krav til vannmiljø og morfologi. 6. Tiltak i vannområdet I vannområde Jæren er det hovedsakelig kommunene som står for tiltakene i vannområdet. I figuren under (figur 5) vises det at nesten 2/3 deler av tiltakene er oppført med kommune som tiltaksansvarlig. Den siste 1/3 delen står fylkesmannen for, mens Miljødirektoratet og NVE står oppført med en liten del hver. Ofte er det likevel slik at det er et samarbeid på tvers av sektorene. Figur 5: Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Jæren, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett27. november
15 Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområdet ser slik ut: Figur 6: Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Jæren, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 27. november Status for gjennomføring av tiltak Nedenfor vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram i vannområdet. Tabell 3: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Jæren. Kilde. Vann-nett 27. november
16 Figur 7: Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Jæren. Kilde: Vann-nett 27. november
Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden
28. november 2018 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden Foto: Vegard Næss
DetaljerHovedutfordringer i vannområde Neiden
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Neiden Bugøyfjorden Foto: Anna Buljo Innhold
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 5 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Måsøy og Magerøya
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 5 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Måsøy og Magerøya Innhold 1. Innledning... 3
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya Innhold 1. Innledning...
DetaljerHovedutfordringer i Dalane vannområde
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Hovedutfordringer i Dalane vannområde Foto: Vegard Næss Innhold 1. Innledning... 3 2. Om dokumentet... 4 2.1.
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 4 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 4 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden Innhold
DetaljerSammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 6 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya Innhold
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 9 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Leira-Nitelva
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 9 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Leira-Nitelva Foto: Helge Kiland Innhold 1.
DetaljerSammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 16 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Hallingdal 1 Braastadbekken på Golsfjellet.
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i Haldenvassdraget vannområde
16.januar 2019 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i Haldenvassdraget vannområde Hovedutfordringer
DetaljerSammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Siljan - Farris Foto: Steinar Tronhus Innhold
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 17 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Valdres
20. desember 2018 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 17 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Valdres Foto: Svein Erik
Detaljer22. januar Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram
22. januar 2019 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 7 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i Vannområde Oslo Innhold 1. Innledning...
DetaljerSammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram
Foto: Carina Isdahl Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 4 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Morsa Innhold 1. Innledning...
DetaljerBehandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND
Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling 25.11.2014 87/14 Saksbehandler: Svein Oftedal Arkiv: 121 K70 Arkivsak:
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i Tana vannområde
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i Tana vannområde Figur 1: Frank Martin Ingilæ, foto Innhold
DetaljerSammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Glomma sør for Øyeren Innhold 1. Innledning...
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 16 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Hallingdal
14. januar 2019 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 16 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Hallingdal 1 Braastadbekken
DetaljerFylkesmannen og vannforvaltningen
08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter
DetaljerVannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer?
Vannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer? Mari Olsen «Ny Mjøsaksjon» - miljøgifter i Mjøsa Politisk initiativ fra Gjøvik kommune - 2015 - En «ny Mjøsaksjon» skal sikre en god økologisk status i Mjøsa
DetaljerKommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 1 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Varangerhalvøya
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 1 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Varangerhalvøya Foto: Vegard Næss Innhold 1.
DetaljerRegional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:
DetaljerLokale tiltaksanalyser
Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden
DetaljerHelhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland
DetaljerAudnedal kommune og Vannforskriften
Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare
DetaljerOm høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!
Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion
DetaljerPå vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Nasjonale miljømål Miljøtilstand: Alle vannforekomster (elver, innsjøer, kystvann) skal
DetaljerVår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning
Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker
DetaljerVannforskriften. Helge Huru, MIVA
Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av
DetaljerArbeidet med vannforskriften i Nordland
Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)
DetaljerVannforskriften 12 krav til ny virksomhet
Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften
DetaljerMål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN
Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i
DetaljerRegionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!
Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard
DetaljerKort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune
Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene
DetaljerHovedutfordringer i vannområde Kragerøvassdraget
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 1 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Kragerøvassdraget Foto: Elke Karlsen, Jomfruland
DetaljerVannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010
Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege
DetaljerGjennomføring av vanndirektivet i Norge
Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA
DetaljerEuropas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår
Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår Sommeren 2018 offentliggjorde det europeiske miljøbyrået (EEA) sin rapport om tilstanden i Europas vann. Det er oppnådd forbedringer i vannmiljøet
DetaljerVannforskriften i en kortversjon
Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,
DetaljerVann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning
Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs
DetaljerVannforskriften i sedimentarbeidet
Vannforskriften i sedimentarbeidet Miljøringen 22.11.12 Hilde B. Keilen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning,. Klif Hva innebærer vannforskriften av forhold som kan ha betydning for sedimentarbeidet?
DetaljerHØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA
RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -
DetaljerSammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 4 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Midtre Telemark Foto: Vegard Anita C. Næss Kirkevold
DetaljerForbedringer i vannforvaltningen
Forbedringer i vannforvaltningen og europeiske signaler Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen, fagdirektør vannforvaltning i Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Paal Staven Foto: Lise Sundberg
DetaljerRegionale tiltaksprogrammer på høring. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning
Regionale tiltaksprogrammer på høring Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Arbeidet mot 2016 Regionale vannforvaltningsplaner: Miljømål som skal sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene
DetaljerFysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden
Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden Line Fjellvær Seksjonsleder, Vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Snakkepunkter Hvordan SMVF er aktuelt i den kommende planfasen?
DetaljerVannforskriften og lokale tiltaksplaner i vannområdene
Vannforskriften og lokale tiltaksplaner i vannområdene «Drenering og tiltak i vannveier på landbrukseiendommer» Sole hotell 25.10.2016 Per Rønneberg Hauge Seniorrådgiver Planens hovedinnhold Planen gjelder
DetaljerFylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann
EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger
DetaljerRegionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen
Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 8 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Aulivassdraget
30.desember 2018 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 8 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Aulivassdraget Foto: Vegard
DetaljerFylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess
Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus
DetaljerDamtjern i Lier Dialogmøte
Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig
DetaljerSammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 18 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Randsfjorden Innhold 1. Innledning... 3 2.
DetaljerSaksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND
Saksprotokoll Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtedato: 04.12.2014 Sak: 45/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR
DetaljerStatus for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet
Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Anders Iversen er fagdirektør for vannforvaltning i Miljødirektoratet. Av Anders Iversen Artikkelen er ikke
DetaljerGjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning
Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål
DetaljerReferat fra møte i arbeidsgruppa i Jæren vannområde
Referat fra møte i arbeidsgruppa i Jæren vannområde Møte: 14.mars 2018 kl. 10.00-13.00 Sted: Klepp Rådhus Til stede: Gjesdal kommune Gudrun Kristensen Meldt forfall Klepp kommune Svein Oftedal x Hå kommune
DetaljerSammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Skien-Grenlandsfjordene Foto: Cathrine Nedberg
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Vesterålen
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Vesterålen Foto: Are Johansen 2 Innhold 1. Innledning...
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i Ofotfjorden vannområde
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i Ofotfjorden vannområde Foto: Ofotfjorden sett fra Bjerkvik
DetaljerSak: Vedr. høringer om hovedutfordringer for vannregioner og vannområder
NOTAT 1. juli 2019 Mottakere: Sverre Alhaug Høstmark Utarbeidet av NIVA v/: Marianne Olsen og Sissel Brit Ranneklev Kopi: NIVAs-rapportarkiv Journalnummer: 0390/19 Prosjektnummer: O-190148 Sak: Vedr. høringer
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 10 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 10 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden Foto: Lovise Vårhus
DetaljerFigur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig.
7 Miljømål og unntak Alle vannforekomstene i vannregionen har et miljømål, som skal nås innen en gitt frist. Noen vannforekomster har strengere miljømål, og noen er omfattet av unntaksregler. Beskytta
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa
DetaljerHandlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma
Handlingsprogram 2018-2021 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 www.vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2018-2021
DetaljerTiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA.
Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA. Lokale tiltaksanalyser gir innspill til tiltaksprogram og forvaltningsplan grunnlagsdokument Tiltaksprogram, eget dokument for hele regionen,
DetaljerTabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021
Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021 Kap. Tittel Innhold 1 Innledning mål for regional forvaltningsplan; å bidra til at overflate-, grunn- og
DetaljerRegional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionen vår: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal Ca 2
DetaljerVannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011
Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Foto: Svein Magne Fredriksen Foto: Jon Lasse Bratli Foto: Paal Staven
DetaljerVannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
DetaljerNorsk vann i en Europeisk ramme
Norsk vann i en Europeisk ramme 19. mars 2013 Anders Iversen Nasjonal vannsamordner Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Water is not a commercial product like any other but, rather, a heritage which must
DetaljerRegional plan for vassforvaltning. Vassforskrifta og organisering av arbeidet
Regional plan for vassforvaltning Vassforskrifta og organisering av arbeidet Innhald Mål med arbeidet etter vassforskrifta Planprosessen Regional plan for vassforvaltning Tiltaksprogram Organisering Målet
DetaljerVannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning
Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv
DetaljerVannforskriften og forurensningsregnskap
Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 12 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Glomma
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 12 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Glomma Innhold 1. Innledning... 3 2. Om dokumentet...
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016 2021 Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion
DetaljerStatus for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse
Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Innhold
DetaljerRegionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn
Saknr. 14/5757-1 Saksbehandlere: Arne Magnus Hekne Trine Frisli Fjøsne Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Innstilling til vedtak:
DetaljerVANN FRA FJELL TIL FJORD
VANN FRA FJELL TIL FJORD REGIONAL PLAN FOR VASSREGION HORDALAND. Anne Mette Mydland Prosjektleder Vannområde Vest Grønn etat, Bergen kommune Foto: BKK VANNFOREKOMST: En avgrenset og betydelig mengde av
DetaljerOppfølging av Regional plan for vannforvaltning
Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning -Hva forventes av kommunene Morten Eken Rådgiver Buskerud fylkeskommune/vannregionkoordinator Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften
DetaljerUttalelse til forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma
Vår dato: 18.12.2014 Vår referanse: 2014/8573 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Østfold Fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Innvalgstelefon: 32 26 68 07 (sentralpost@ostfoldfk.no)
DetaljerVANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER
VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,
DetaljerRegional plan for vannforvaltning for vannregion Agder høring av planprogram og hovedutfordringer
TEKNISK By- og samfunnsenheten Dato 16. mai 2019 Saksnr.: 201906146-5 Saksbehandler Marianne Bliksås Saksgang Møtedato By- og miljøutvalget 06.06.2019 Formannskapet 12.06.2019 Regional plan for vannforvaltning
DetaljerDenne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning.
Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Nå skal det handle om prosessen fram mot forvaltningsplan og tiltaksprogram Dette er milepælene i planprosessen
DetaljerGODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND
Saksutredning: GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Trykte vedlegg: - Høringsforslag for
DetaljerRisiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.
Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet
DetaljerBruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø
Bruk av data i vannforvaltningen Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, 12. 14. juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø Arbeidet med forvaltningsplanene Gjennomføring av tiltak:
DetaljerKurs i tiltaksmodulen i Vann-Nett. Foto: Femunden. Hanne Edvardsen 2016 (NIVA)
Kurs i tiltaksmodulen i Vann-Nett Foto: Femunden. Hanne Edvardsen 2016 (NIVA) Program for dagen 10:00 Velkommen 10:15 Innføring i tiltakstyper 10:45 Introduksjon til tiltaksmodulen i Vann-Nett 12:00 Lunsj
DetaljerJo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre
DetaljerUTTALE - FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING
TYSVÆR KOMMUNE Særutskrift Dato: 29.04.2019 Saksnr.: 2018/541 Løpenr.: 14542/2019 Arkiv: M10 Saksbehandler: Marlin Øvregård Løvås UTTALE - FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING
DetaljerHavner - regionale vannforvaltningsplaner
Havner - regionale vannforvaltningsplaner Litt om Kystverket Utgangspunktet for vårt arbeid - sjøtrafikk Sikre trygg ferdsel i norske farvann Bidra til effektiv sjøtransport og havner Hindre og begrense
DetaljerPå vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden
På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden Anders Iversen Seniorrådgiver / prosjektleder Direktoratet for naturforvaltning Et nytt løft for norsk vannforvaltning Initiert
DetaljerVannmiljøets tilstand i Europa og Norge
V. Mohaupt, BMUB-WIR / UBA-II2 Jour Fixe Wasser Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge European waters assessment of status and pressures 2018 Anne Lyche Solheim, NIVA, Prosjektleder for vurdering av
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning for vannregion Glomma 2016 2021 Høringsutkast Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Forslag til Handlingsprogram for vannregion Glomma 2016
Detaljer1.3 Når skal medvirkning skje?
1.3 Når skal medvirkning skje? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant
DetaljerSammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 6 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i Sør-Salten vannområde Foto: Linnea Richter Innhold 1. Innledning...
Detaljer