Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtedato: Sak: 45/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND Vedtak: Randaberg kommune slutter seg til regionalplanen med miljømål og forslag til tiltak. Det bes om at Hålandsvannet tilføyes på listen for prioriterte vassdrag for tiltaksplaner. Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt.

2 Saksframlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND K-kode: M10 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for nærmiljø og kultur Kommuneplanutvalget Rådmannens tilråding til vedtak: Randaberg kommune slutter seg til regionalplanen med miljømål og forslag til tiltak. Det bes om at Hålandsvannet tilføyes på listen for prioriterte vassdrag for tiltaksplaner. Grunnlagsdokumenter: Vedlegg: Høringsbrev Høringsforslag, Regional plan for vannforvaltning Høringsforslag, Regionalt tiltaksprogram Oppsummering av innholdet i høringsdokumentene. Andre dokumenter: HNK- sak 33/11 - Høring av forslag til planprogram HNK- sak 26/12 - Orientering om arbeid etter vannforskriften HNK- sak 54/12 - Høring av Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannregion Rogaland Bakgrunnen for saken: Vannforskriften (forskrift om rammer for vannforvaltningen) innebærer at det lages helhetlige planer med mål og tiltak for alt vann i Norge; grunnvann, ferskvann og kystvann ut til en

3 nautisk mil fra grunnlinjen. Målet er i utgangspunktet at alt vann skal ha god økologisk og kjemisk tilstand. Det viktigste formålet er å fastsette miljømål og tiltak for å nå målene. Planene skal gi føringer til kommunene, regionale og statlige organer, og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Arbeidet med å nå miljømålene er delt inn i faser på 6 år. Første fase går fra 2016 til Det er lagt opp til to påfølgende 6-årige planfaser; og Nå er forslag til plan og tiltaksprogram for vannforvaltning i Rogaland lagt ut på høring, med høringsfrist 31. desember Sluttbehandling av planen skjer i fylkeskommunen våren Vedtatt plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli I høringsbrevet har vannregionmyndigheten beskrevet hva som spesielt ønskes innspill på; Er det foreslått rett miljømål og tiltak? Er det samsvar mellom foreslåtte miljømål og foreslåtte tiltak? Er det forslag til andre miljømål eller tiltak? Hvilke tiltak, temaer og geografiske områder bør prioriteres? Er det eksisterende kunnskap og tiltak av betydning, som ikke er beskrevet? Er det konsekvenser av planforslaget, som ikke er belyst? Saksopplysninger: Tilstand i Randaberg: Alt kystvann i Randaberg oppnår god eller svært god økologisk tilstand. Ingen ferskvannsforekomster oppnår målet.

4 Ingen kystvannsforekomster oppnår god kjemisk tilstand. På grunn av økologisk og kjemisk tilstand, er alt vann i Randaberg regnet for å være «i risiko» for ikke å nå miljømålene.

5 Utfordringer: For Randaberg kommune, er utfordringene i hovedsak knyttet til temaene: Landbruk Avløp Industri Urbanisering/arealbruksendringer Fremmede arter Det er spesielt landbruk og avløp som er av betydning for den dårlige tilstanden i ferskvannsforekomstene. Det er lite kunnskap om påvirkningene fra industri og urbanisering. Den fremmede arten sørv kan potensielt påvirke vannkvaliteten i Hålandsvannet. Reduserte miljømål: For vannforekomster som er betydelig fysisk endret for å ivareta samfunnsnyttige formål, er det gitt en egen kategori kalt sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Der vannforekomsten er så påvirket at det er umulig eller urimelig kostnadskrevende å nå miljømålene, kan det være aktuelt med mindre strenge miljømål. I Randaberg er alle bekker SMVF, på grunn av bekkelukking. Det er ikke realistisk at alle bekkene åpnes opp igjen. Disse er gitt miljø-mål om å oppnå godt økologisk potensial. Utsatte frister: I noen tilfeller der naturforhold, tekniske årsaker, eller kostnader gjør det krevende å gjennomføre miljøforbedringer innen fristen innen 2021, gis det utsatt frist for måloppnåelse. For Randaberg gjelder dette flere forekomster. Følgende forekomster har utsatt frist til 2027, med mål om god kjemisk tilstand:

6 Kvitsøyfjorden Vistebukta Håsteinsfjorden indre Byfjorden Åmøyfjorden Følgende forekomster har utsatt frist til 2027, med mål om godt økologisk potensial Bekkefelt til sjø i Randaberg Bekk til Hålandsvannet Hålandsvannet har fått utsatt frist til 2033, med mål om god økologisk tilstand. Frøylandsvannet er den eneste andre vannforekomsten i vannområdet som har fått tilsvarende tidsfrist. Tiltak: Forslaget til tiltaksprogram inneholder flere foreslåtte prioriterte tiltak. Mange av tiltakene er generelle, og gjelder for hele vannområdet. Disse framkommer av tiltaksprogrammet kapittel 3. Videre er det angitt tiltak etter delområder og soner. Randaberg ligger i delområde 1 og er omfattet av sone: ØY 1, ØY 2 og ØY 3.

7 Utklipp fra forslag til tiltaksprogram, vedlegg 1. De foreslåtte tiltakene for Randaberg, relatert til vann- og avløp og landbruk, er det alt gjort en del arbeid rundt. Samtidig pågår det arbeid med flere av tiltakene. Ellers viser tiltakstabellen 2 tiltak i Randaberg som det ikke arbeides med i dag. Det er usikkerhet rundt gjennomføringen av disse: Sørven kan potensielt påvirke vannkvaliteten ved at fiskens yngel spiser store mengder dyreplankton. Dyreplanktonet spiser alger, som man ønsker mindre av i vannet. Det er ikke avklart om utfisking av sørv er et nødvendig eller realistisk tiltak for å forbedre vannkvaliteten. I første omgang bør det gjøres nærmere undersøkelser av fiskesamfunnet; antall ørret og sørv, hva disse spiser og hvordan de interagerer med hverandre, kan ha betydning for om, og i hvilken grad, sørven kan påvirke vannkvaliteten. Restaurering av Kverneviksbekken og tiltak for at sjøørret kan komme opp til Hålandsvannet er ikke avklart. Bekken ligger i Stavanger kommune, og tiltaket må avklares med blant annet byantikvaren om hvorvidt det gamle vannkraft- anlegget i bekken er verneverdig. Per i dag er det dessuten usikkerhet om arealdisponeringen for hele dette området, på grunn av planene om transportkorridor vest. Finansiering: Jæren vannområde er det eneste vannområdet som gjennomfører felles kommunal tiltaksovervåking. Overvåkingen finansieres i et spleiselag mellom kommunene, fylkeskommunen og staten. Siden 2013 har de statlige midlene til Jæren vannområde blitt

8 redusert, og det er per i da uavklart om staten vil bidra med midler til tiltaksovervåking etter Høringsdokumentet legger opp til at det fra vannregion Rogaland skal foreslås følgende: Vannprising innføres så tidlig som mulig i tiltaksperioden Nasjonal satsingsplan vurderer behov for økonomiske støtteordninger til vannområdene Vannprising innebærer at ulike vannbrukere betaler for uttak av- og utslipp til vann. For uten dette, har en ny forskrift om tilskudd til generell vannforvaltning nylig vært på høring. Tilskuddsordningen skal bidra til god økologisk og kjemisk tilstand i vann. Hva slags beløper det er snakk om og hvordan ordningen vil bli praktisert, er foreløpig ukjent. Rådmannens vurdering: I Randaberg har det lenge vært fokus på arbeid for å forbedre vannkvalitet. Regionalplanen medfører derfor ikke et brått skifte i måten det jobbes med vannet. Planen setter likevel enda større fokus på saken. Samtidig fremmer den en del forslag til tiltak som kan bedre vannkvaliteten, eller øke kunnskapen om hvilke tiltak som må gjøres for å få bedre vann. Svært mange av de konkrete tiltakene på delområde-nivå er satt opp med kommunen som ansvarlig myndighet. Blant de generelle tiltakene i tiltaksprogrammet er det større fordeling av ansvar også rettet mot sektormyndighetene. Rådmannen forventer at også sektormyndighetene følger opp sin del av ansvaret for å få renere vann. At Hålandsvannet har fått utsatt frist til 2033, viser hvor store utfordringene med vannet anses for å være. Å forbedre vannkvaliteten er et langsiktig arbeid som må gis kontinuerlig fokus. Det er også kjent at det ligger store mengder næringsstoffer sedimentert i vannet, og at det kan ta langt tid før stoffene ikke lenger bidrar til såkalt «intern-gjødsling» av vannet. På grunn av situasjonen i vannet, foreslår rådmannen at Hålandsvannet tilføyes til listen over prioriterte vassdrag for helhetlige tiltaksplaner. En slik tiltaksplan skal avklare det totale behovet for tiltak, og avklare nærmere i hvilke konkrete områder det må gjøres tiltak. Rådmannen har ingen spesielle merknader til at alle bekkene i Randaberg er gitt reduserte miljø-mål og frist for måloppnåelse til Det er uklart hva «godt økologisk potensial» vil bety i forhold til bekkelukkinger, men det er ønskelig fortsatt å arbeide for forbedret vannkvalitet også i bekkene. Regionalplanen i seg selv er ikke juridisk bindende, men den legger opp til at vannmiljø og lokal overvannshåndtering må integreres i kommunens arealplanlegging. Regionalplanen vil kunne danne grunnlag for innsigelse, dersom den ikke følges tilstrekkelig opp i kommunens planer.

9 Ordningen for finansiering av tiltak har gjennom hele planprosessen vært relativt uklar. Virkningen av vannprising er lite beskrevet. Planen nevner ikke forskriften om generelle tilskudd til vannforvaltning. Rådmannen forutsetter at det fortsatt vil jobbes med å sikre tilstrekkelig finansiering av tiltak som må gjennomføres for å nå miljømålene. Fylkeskommunen legger opp til at det også skal komme en egen handlingsplan for vannområdet på høring. Innholdet i og følgene av denne planen er foreløpig usikkert. Saksbehandler: Eirik Sand Tjenesteområdesjef: Anne-Kristin Gangenes Hvilke planer har dette konsekvenser for: Kommuneplanen og andre planer av betydning i vannforvaltningen. Særutskrift: Rogaland fylkeskommune