God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster.

Transkript

1 1

2 2

3 3

4 God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster. 4

5 For en del hydromorfologiske endringer er det ikke tvil om at det ikke vil være realistisk å oppnå GØT pga omfattende (aktive) hydromorfologiske endringer til samfunnsnyttige formål. Eksempler på noen slike åpenbare SMVFer er skissert i sliden. 5

6 Miljømålet for en SMVF den økologien som er estimert til å være i vannforekomsten når alle realistiske tiltak er gjennomført! Resultatet av beste praksis, ingen absolutt størrelse, ambisjon avgjøres av de avbøtende tiltakene Effekten angis ved miljøindikatorer Opprettholde levedyktige bestander av nøkkelarter Sikre at sentrale deler av artsinventaret er tilstede Sikre tilnærmet naturlig artsmangfold Opprettholde definerte vandringsmuligheter for fisk Andre miljømål utover vannforskriftens krav: 6

7 Sikre tilstrekkelige forhold for vannrelaterte arter som fugl, amfibier m.v. Oppnå høstbart overskudd av fisk Oppnå attraktivt fiske 6

8 7

9 Settes for hver enkelt vannforekomst Tar utgangspunkt i dagens miljøtilstand Vurderer realistiske avbøtende tiltak og miljøeffekten av disse Hvis alle realistiske tiltak er gjennomført: dagens miljøtilstand er GØP Fleksibelt: kan endres ved neste rullering av planen Trinn 1 - dagens miljøtilstand i vannforekomsten For å vurdere hvor langt det er mulig å komme med avbøtende tiltak må man ta utgangspunkt i dagens miljøtilstand og påvirkning i den enkelte vannforekomst. Dette skal være beskrevet som del av den gjennomførte karakteriseringen og en eventuell oppdatering som følge av klassifiseringssystemet. Trinn 2: Tiltakene vurderes ved å stille en rekke spørsmål, se de neste bildene. 8

10 Oppsummerende tabell: Trinn 1: Stadfeste påvirkningen Er det fysiske inngrepet tilstede og har inngrepet en vesentlig negativ effekt på miljøtilstanden? (Vannforekomst i risiko) Forslag til avbøtende tiltak fremmes (tiltaksbiblioteket), alle tiltakene vurderes videre Trinn 2: Spørsmål til tiltaksforslaget C. Er tiltaket allerede gjennomført og virker det etter hensikten? D. Er tiltaket praktisk gjennomførbart gitt de stedsspesifikke forholdene? E. Kan tiltaket gjennomføres uten at det går vesentlig utover bruken? F. Kan tiltaket gjennomføres uten at det går vesentlig utover miljøet? Trinn 3: Vurdere effekten av tiltakene H. Vil tiltaket føre til mer enn litt bedre økologisk tilstand når det vurderes sammen med andre tiltak? J. Finnes det andre grunner som kan påvirke gjennomføringen av tiltaket, f.eks. 1. prioritering sammen med andre tiltak, 2. uforholdsmessige kostnader, 9

11 3. andre grunner til hvorfor utsettelse eller mindre strenge miljømål kan rettferdiggjøres Disse vurderingene vil legges inn i Vann-Nett, som en egen SMVF-sjekk, uklart når. Punkt Det er uenighet om dette skal være med eller ikke. Innholdet her er ikke ferdig utviklet, men det vil bli det til miljømålene skal settes i Forvaltningsplanen. 9

12 10

13 Påvirkning: Vandringshindring for laks og sjøørret mellom viktige habitater: Flere tiltaksgrupper må vurderes, de henger sammen. Tiltak 1: Struktur eller mekanisme (fisketrapp, kulvert, transport) som gjør vandring mulig Tiltak 2: Tilstrekkelig vannføring til rett tid for at fisken skal kunne komme seg videre i ulike faser (gytevandring, smoltvandring) (Miljøbasert vannføring) Tiltak 3: Biotoptiltak for eksempel djupål Tiltak 4. for å hindre fisken i å gå i turbiner og vanninntak Tiltak 5: Sikre tilgang til nødvendige gyte- og næringsarealer oppstrøms Tiltak 6: Fisketiltak 11

14 12

15 Litt om hvilke aktører som er særlig aktuelle. Sektormyndigheter, sektorer og prosess mot forvaltningsplan. 13

16 Hva betyr kriteriet kaianlegg som utgjør mer enn 50 % av kystlinjen Kriteriet gir ikke mening dersom det ikke ses i forhold til noe. Foreslår at det må oppfylle begge kriteriene, altså både ha et areal mer enn 0,5 km2 og utgjøre mer enn 50 % av kystlinjen i vannforekomsten. Kystverket har ansvar for fiskerihavner. De vurderer å fjerne noen som ikke er i bruk lenger. De fleste større byhavner er kommunale eller interkommunale. 14

17 Mye de samme tiltakene som for håndtering av forurensede sedimenter. Kystverket foretar ikke mudringer med mindre det er gjort samfunnsøkonomiske vurderinger og miljøundersøkelser som skal ta omsyn til kravene både i naturmangfoldloven og vannforskriften. Andre tiltak enn de som står oppramset kan for eksempel være å deponere på land, bruke ulike tekniske løsninger for gjennomføring av mudringen og å planlegge mudringen med ulike tidsløp (eks så blir vedlikeholdsmudring gjennomført i snitt pr 20 år noen steder kanskje man skal planlegge med lengre perspektiv?) 15

18 Forslag fra konsulent, Kystverket er ikke enige. Hovedtiltak her vil være miljømudring. Når miljøgiftene er fjernet kan det være aktuelt med andre tiltak. Andre tiltak: Tiltak å sette ut kunstig rev er ganske meningsløst, og kanskje i strid med vannforskriften, med mindre det har vært naturlige rev i området tidligere. Hovedutfordringen er miljøgifter, men disse tiltakene er konsentrert rundt biomasse. Tiltakene som bør settes inn bør jo kunne løse problemet (som her er miljøgifter) og ikke bare øke biomassen. Når en så har fått et bedre naturgitt grunnlag kan man ev diskutere å sette ut persienner eller andre tiltak for å øke biomassen. Øker overflaten 16

19 Aktuelle tiltak: PET- gunstig substrat Kan videreutvikles for montering på kaifronter (langs kai under fenderverk) 16

20 Hovedtiltak her vil være miljømudring. Når miljøgiftene er fjernet kan det være aktuelt med andre tiltak. Når en så har fått et bedre naturgitt grunnlag kan man ev diskutere å sette ut persienner eller andre tiltak for å øke biomassen. Konklusjon: Forurensede sedimenter er foreløpig en større utfordring enn SMVF for miljøtilstanden rundt havner. 17

21 Disse skal inn i tiltaksbiblioteket, sammen med flomsikringstiltak. Må avklares nærmere. NVEs jobber med å ivareta naturmangfoldloven og vannforskriften når vi gjennomfører flomsikringstiltak. Bl.a. på en slik måte at elva får større plass til å renne naturlig. Na må vi i stor grad ivareta dette når det er aktuelt å rydde opp i flomområder eller sikre områder, fordi flomsituasjonen har gjort kapasiteten til å gjennomføre rene miljøtiltak dårligere. Det er mulighet å få tilskudd til slike tiltak. 18

22 Revisjonsgjennomgangen vil gi noen føringer her. Vassdrag som ikke prioriteres vil ikke få mer vann, men de kan fortsatt oppnå GØP med tiltak etter standard naturforvaltningsvilkår. GØP er stedsspesifikk. Metoden som beskrives i vanndirektivet og vannforskriften er såpass vanskelig at tiltaksmetoden er tatt i bruk som en alternativ metode. Ulik forståelse for hva GØP innebærer. Den kan være veldig bra noen steder, mindre bra andre steder. Det er avhengig av hva man legger til grunn som førtilstanden, og den er bl.a. avhengig av skala/størrelse på vannforekomsten. Definisjonen av GØP 19

23 Målet er fortsatt GØP, men det kan nås i 2027 eller 33. Intensjonen er at revisjonsgjennomgangen vil føre til at saksbehandlingstiden i NVE og OED blir raskere, men det er vanskelig å si noe helt konkret om dette foreløpig. (eks. engangsutsetting av rogn, biotoptiltak?) 20

24 Der de nasjonale føringene konkluderer med at samfunnsnytten er viktigere enn miljøhensyn, for eksempel de vassdragene som ikke blir prioritert i den nasjonale revisjonsgjennomgangen. Det vil likevel være mulig å gjøre tiltak etter standard naturforvaltningsvilkår, som gjør at disse ikke nødvendigvis blir unntak. Mindre strengt miljømål (vannforskriften 10) kan være aktuelt der vannforekomsten er så påvirket at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå miljømålene. Videre skal det vurderes om de miljømessige eller samfunnsmessige behov som påvirkningen (virksomheten) tjener, kan oppfylles på andre måter som er miljømessig gunstigere. Bekker nedstrøms bekkeinntak (der det ikke finnes vann eller realistiske, avbøtende tiltak) kan være et eksempel på vannforekomster der det kan vurderes å søke om mindre strenge miljømål. Der det ikke finnes økosystem, for eksempel der vesentlig del av vannforekomsten er tørrlagt deler av året. Eksempler kan være nedstrøms bekkeinntak eller der det viser seg å være uforholdsmessig dyrt å bygge en fisketrapp sammenlignet med fordelen dette ville gitt. 21

25 22