Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) /15. Vadsø, Øystein Ruud Fylkesrådmann

Transkript

1 Arkivsak: Arkivkode:---/K54 Plan- og kulturavdelinga Saksbehandler: Mari Haugene Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) /15 Vedtak av regionale planer for vannforvaltning Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion, med tiltaksprogram og handlingsprogram Fylkesrådmannens innstilling 1. I henhold til plan- og bygningsloven 8.4 vedtar fylkestinget følgende regionale planer: a. Regional plan for Finnmark vannregion b. Regionalt tiltaksprogram for Finnmark vannregion c. Regional plan for Norsk-finsk vannregion d. Regionalt tiltaksprogram for Norsk-finsk vannregion e. Handlingsprogram 2016 for regionale planer for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion Fylkestinget anmoder Olje- og energidepartementet om å styrke Norges vassdrags- og energidirektorat slik at direktoratet har mulighet til å behandle de konsesjonene som er prioritert så snart de kreves inn for revisjon. 3. Fylkestinget forutsetter at staten legger vannforvaltningsplanen til grunn for alt videre arbeid med vannforvaltning. Videre bes staten følge opp med midler slik at det er mulig å drive vannforvaltningsarbeid og gjennomføre vannforvaltningsplanen i tråd med føringer i vannforskriften. Vadsø, Øystein Ruud Fylkesrådmann

2 2 Bakgrunn Utarbeiding av regional vannforvaltningsplan er initiert av staten i henhold til plan- og bygningsloven 8-1, annet ledd. Formålet med vannforvaltningsplaner er å gi rammer for fastsetting av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og en bærekraftig bruk av vannforekomstene (innsjøer, bekker, elver, kystvann og grunnvann). Vannforvaltningsplanene er utløst av forpliktelsen etter EØS-avtalen og Norges innlemmelse av EUs vanndirektiv gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Planarbeidet styres både etter plan- og bygningsloven (pbl) og vannforskriften. På grunnlag av dette er det utarbeidet følgende dokumenter for vedtak: 1. Regional plan for Finnmark vannregion (vannforvaltningsplan) 2. Regionalt tiltaksprogram for Finnmark vannregion (tiltaksprogram) 3. Regional plan for Norsk-finsk vannregion , (vannforvaltningsplan) 4. Regionalt tiltaksprogram for Norsk-finsk vannregion (tiltaksprogram) 5. Handlingsprogram 2016 for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion (handlingsprogram) Beskrivelse Vannforvaltningsplaner, tiltaksprogram og handlingsprogram er utarbeidet i samarbeid med sektormyndigheter i vannregionene, og er basert på faglige innspill fra de lokale tiltaksanalysene utarbeidet i vannområdene. For den Norsk-finske vannregionen er det utarbeidet egne plandokumenter fra både norsk og finsk side. I samarbeid med finske myndigheter har det blitt utarbeidet et eget overordnet samarbeidskapittel (Roof Report) til de nasjonale vannforvaltningsplanene. Dette samarbeidskapitlet oppsummerer de to nasjonale planene og sammenligner organisering og metoder brukt i arbeidet på henholdsvis norsk og finsk side, og er et vedlegg til vannforvaltningsplanen for Norsk-finsk vannregion. De norske plandokumentene er kun gyldige på norsk territorium, og de finske er kun gjeldene på finsk territorium. I Finnmark vannregion er det omtrent 3300 vannforekomster. Av disse er rundt 180 i risiko for ikke å oppnå god eller svært god miljøtilstand i perioden , det vil si ca. 5 %. I Norsk-finsk vannregion er det nesten 1100 vannforekomster. Av disse er omtrent 120 i risiko for ikke å oppnå god eller svært god miljøtilstand i perioden , det vil si ca. 11 %. Majoriteten av påvirkningene som ble utpekt som vesentlige i vannregionene er knyttet til en eller annen form for forurensning. Øvrige hovedutfordringer er påvirkning fra fremmede arter og fra hydromorfologiske endringer, herunder vannkraft og fiskevandringshindre. Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion består av Finnmark fylke, inkludert kystvannet ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen. Grensen med vannregionen Troms følger i grove trekk fylkesgrensen. Tidligere var det bare én vannregion i Finnmark, og den besto av arealet til tilnærmet hele Finnmark fylke, i tillegg til arealer i forbindelse med grenseoverskridende vassdrag mot Finland og Russland. I 2013 ble det signert en samarbeidsavtale med Finland, og den gamle vannregionen er nå delt i Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion. Finnmark vannregion er inndelt i sju vannområder: Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya, Sørøya, Seiland og Kvaløya med innland, Måsøy og Magerøya, Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden, Laksefjorden og Nordkinnhalvøya, Indre Varangerfjord og Varangerhalvøya. Norsk-finsk vannregion er en internasjonal vannregion, som i tillegg til arealene på norsk side også omfatter de deler av nedbørsfeltene til Tana-, Neiden- og

3 Pasvikvassdragene som ligger i Finland. Vannregionen er delt opp i tre vannområder: Tana, Pasvik og Neiden. Videre omfatter Pasvik vannområde deler av Pasvikvassdraget og Grense Jakobselv på russisk side. Vannområdene har utarbeidet lokale tiltaksanalyser som har vært det viktigste grunnlaget for vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Vannforvaltningsplanen skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Planen skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for areal- og ressursforvaltningen på tvers av kommunegrensene. Sektormyndigheter og kommuner vil bruke eksisterende sektorlovverk til å vurdere de foreslåtte tiltakene, samt planlegge, finansiere og gjennomføre aktuelle tiltak for å nå miljømålene. Disse planene gjelder for perioden , som er den første av i alt tre faser frem til og med Planene skal rulleres hvert 6. år. Hver av planene består av følgende dokumenter: Regional plan for vannforvaltning Den regionale planen er et oversiktsdokument på regionalt nivå. Planen sier noe om hvilken miljøtilstand vannforekomstene er i, hvilke miljømål de skal ha, hvordan vi kan oppnå miljømålene og innen hvilke tidsfrister. Planen har ambisjoner i forhold til hvordan man bør forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregionen i et langsiktig perspektiv. Den gir en oversikt over hvilke hovedutfordringer vannregionen må jobbe med de neste 6 årene for å oppnå miljømålene. Siden planarbeidet er initiert av staten, jfr. pbl 8-1, skulle den regionale planen opprinnelig til godkjenning ved kongelig resolusjon etter at den ble behandlet i fylkestingene. Denne myndigheten er nå overført til Klima- og miljødepartementet. Regionalt tiltaksprogram Tiltaksprogrammet gir en oppsummering av miljøpåvirkninger og hvilke tiltak en mener bør settes i verk for å oppnå god eller svært god miljøtilstand for alt vannet i en vannregion. For en fullstendig oversikt over påvirkninger, tiltak med mer, vises det til Tiltaksprogrammet gir også en oversikt over hovedutfordringer og beskrivelse av relevante tiltak og prioritering av tiltak. Tiltaksprogrammet behandles sammen med vannforvaltningsplanen, men tiltaksprogrammet skal ikke godkjennes av Klima- og miljødepartementet, kun i fylkestingene. Handlingsprogram for 2016 Alle regionale planer skal ha et handlingsprogram, jf. pbl 8.1. Handlingsprogrammet viser en oversikt over oppfølgingen av planen for 2016, samtidig som den viser hva som er planlagt i 2017 og Handlingsprogrammet skal rulleres i samsvar med plan- og bygningsloven. Vedtatt handlingsprogram medfører forpliktelser om å avsette ressurser til oppfølging av planen. Vann-Nett Arbeidet med vannforvaltning er dynamisk. Tiltak og tilstand forandrer seg avhengig av hva som skjer i området og hvilke tiltak som blir gjort. Vannforekomstenes tilstand og tiltak som er oppsummert i vannforvaltningsplanen og i tiltaksprogrammet er et «øyeblikksbilde». Vann-Nett ( er en nasjonal database som staten har utviklet og har ansvar for, hvor vannmiljødata blir lagt inn kontinuerlig. Her vil det hele tiden være endringer. I tillegg til vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er Vann-Nett derfor et viktig arbeidsverktøy i forhold til arbeidet med helhetlig vannforvaltning. 3

4 Miljømål Formålet med vannforskriften er å fastsette miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Gjennom utarbeidelsen av vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet har en satt miljømål og beskrevet hvilke tiltak som må gjennomføres for å nå målene. Vannforskriften definerer miljømål iht. vannkategori og type. Innsjøer, elver og kystvann skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. Grunnvann skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. Miljømålene skal i utgangspunktet nås innen Disse miljømålene og deres oppnåelse innen 2021 omtales som standard miljømål i plandokumentene. Vannforvaltningsplanen skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen, jamfør vannforskriften 29 siste ledd. Sterkt modifiserte vannforekomster Vannforskriften har en egen kategori av vannforekomster som kalles sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Dette er vannforekomster som har blitt betydelig fysisk endret for å ivareta samfunnsnyttige formål som kraftproduksjon, drikkevann, landbruk, skipsfart/havner, flomvern og lignende. Av de ca vannforekomstene i Finnmark vannregion er i overkant av 40 SMVFer. Av de ca vannforekomstene i Norsk-finsk vannregion er det rundt 30 SMVFer. De fleste SMVFene er begrunnet med konsekvenser av vannkraft, og noen med bekkelukking. I stedet for god eller svært god økologisk tilstand får SMVFer miljømålet «godt økologisk potensiale» (GØP), som er tilpasset den samfunnsnyttige bruken av vannforekomsten. Miljømålet er spesifikt for hver vannforekomst utpekt som SMVF, det vil si at det må defineres i hvert enkelt tilfelle. Statusen vurderes på nytt når vannforvaltningsplanen skal revideres. Det er vannregionmyndigheten som i samarbeid med vannregionutvalget og kommunene skal bestemme hvilke vannforekomster som utpekes som sterkt modifiserte og som har ansvaret for å utarbeide miljømål for disse vannforekomstene. I praksis har dette i Finnmark vært et samarbeid mellom vannregionmyndigheten, fylkesmannen, vannområdene, Miljødirektoratet og NVE. Kost/nytte-vurderinger og prioriteringer i vannregionene Det er fremdeles manglende kost/nytte-vurderinger av tiltak i planene. Blant annet sektormyndighetene har hatt en viktig oppgave i å bidra til karakteriseringen, til å foreslå tiltak og til å framskaffe kostnadstall. Det er imidlertid ikke oppgitt kostnader eller effekt for de fleste tiltakene i tiltaksprogrammet, noe som skyldes at tiltakene ikke er prosjektert i detalj på nåværende tidspunkt, eller at det er utfordringer knyttet til å skille ut kostnadene på tiltak på vannforekomstnivå. Å skulle foreta en prioritering av tiltak basert på en kost/nytte-vurdering har dermed vært en utfordring. Det meldes for øvrig om at kostnadstall dessverre er mangelfulle også i de andre vannregionene i landet. Miljødirektoratet har den presisert overfor vannregionmyndighetene at planene er overordnede regionale planer og ikke enkeltsaksbehandling av tiltak. Ambisjonsnivået vedrørende kostnader ligger på overordnede kostnadsoverslag og det kan beskrives både i tall og verbalt: Sektorene har et skjønnsrom i etterkant av planvedtak til både å vurdere tiltak og kostnader og hva som er gjennomførbart etter egne vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak. Veldig mange av tiltakene som er foreslått i Finnmark innebærer kunnskapsinnhenting og problemkartlegging. Dette understreker det store behovet for kunnskapsinnhenting i området. For vannregionene i Finnmark vil det derfor være ønskelig at en styrking av kunnskapsgrunnlaget og kartlegging av tilstand og påvirkningsbildet prioriteres mot neste planperiode. 4

5 5 Vurdering Fylkesrådmannen konstaterer at arbeidet med de regionale vannforvaltningsplanene er et stort og nytt nasjonalt arbeid med fokus på helhetlig vannforvaltning, på tvers av kommune-, fylkes- og landegrenser. Arbeidet er også del av et stort internasjonalt arbeid. Det tar tid å implementere et nytt og sektorovergripende planarbeid med tilhørende lovverk og forskrifter. Det tar også tid å etablere arbeidsformer på tvers av sektorer og kommune- og fylkesgrenser. Da arbeidet startet var ambisjonene høye, og fylkesrådmannen innser at arbeidet for planperioden er kommet noe kortere enn ambisjonene tilsa. Dette skyldes ulike forhold, blant annet utsatt veiledningsmateriell, utsatte frister for å få fram miljødata fra staten og kapasitetstilgang hos sektorene. Kostnader med å utbedre miljøet i vannet er heller ikke godt nok utredet fra sektorene. Vannregionmyndigheten har utarbeidet vannforvaltningsplan, tiltaksprogram og handlingsprogram ut ifra gjeldende regelverk og med det kunnskapsgrunnlaget og forutsetninger som har vært tilgjengelig. Det er avholdt vannregionutvalgsmøter hvor en har tilstrebet å oppnå størst mulig grad av enighet mellom de ulike partene. Plandokumentene har vært ute på to høringer. I første høringsrunde kom det inn 36 innspill og i 2. høringsrunde kom det inn 10 høringsinnspill. Høringsuttalelsene er oppsummert og ligger på Fylkesrådmannen understreker at det i begge høringsperiodene kom mange gode innspill. Mange av dem vil kreve mer tid å følge opp, da det betinger en del utredningsarbeid som ikke har latt seg utføre i den korte tiden som har vært til rådighet mellom de to høringsperiodene og etter den siste høringen. Flere av disse innspillene vil det arbeides videre med fram til og i neste planperiode. Fylkesrådmannen ser at arbeidet er komplisert og krever nye måter å samarbeide på i offentlig forvaltning. Dette er imidlertid et miljøarbeid som på sikt vil føre til at en får mer fokus på hvor viktig rent vann er for all samfunnsvirksomhet. Dette betyr at det er viktig å fortsette arbeidet, styrke helhetlig vannforvaltning i planperioden og tenke langsiktig fram mot 2033 da målene om god miljøtilstand i alt vann skal være oppnådd. Selv om arbeidet er kommet kortere enn ambisjonene tilsa, så er det viktig å huske på at dette er starten og grunnlaget for et stort og godt arbeid for en helhetlig vannforvaltning. Vannforvaltningsplanene med tiltaksprogram og handlingsprogram vil være viktige virkemidler i arbeidet med å beskytte og forbedre vannmiljøet gjennom mer helhetlig vannforvaltning i Finnmark og resten av landet. Fylkesrådmannen anbefaler fylkestinget å vedta fylkesrådmannens forslag til vedtak.

6 6 Fylkesrådmannens konklusjon Fylkesrådmannen velger å konkludere slik: 1. I henhold til plan- og bygningsloven 8.4 vedtar fylkestinget følgende regionale planer: a. Regional plan for Finnmark vannregion b. Regionalt tiltaksprogram for Finnmark vannregion c. Regional plan for Norsk-finsk vannregion d. Regionalt tiltaksprogram for Norsk-finsk vannregion e. Handlingsprogram 2016 for regionale planer for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion Fylkestinget anmoder Olje- og energidepartementet om å styrke Norges vassdrags- og energidirektorat slik at direktoratet har mulighet til å behandle de konsesjonene som er prioritert så snart de kreves inn for revisjon. 3. Fylkestinget forutsetter at staten legger vannforvaltningsplanen til grunn for alt videre arbeid med vannforvaltning. Videre bes staten følge opp med midler slik at det er mulig å drive vannforvaltningsarbeid og gjennomføre vannforvaltningsplanen i tråd med føringer i vannforskriften. Vadsø, Øystein Ruud Fylkesrådmann Tore Gundersen Vedlegg og andre saksdokumenter 1. Regional plan for Finnmark vannregion Regionalt tiltaksprogram for Finnmark vannregion Regional plan for Norsk-finsk vannregion Regionalt tiltaksprogram for Norsk-finsk vannregion Handlingsprogram 2016 Regionale planer for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion