Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms:

Transkript

1 Hva Regional vannforvaltningsplan side 10 Omtale av samarbeid mellom vannregion Troms og tilsvarende myndighet i Finland er feil Regionale myndigheter i Norge og Finland utarbeider et felles, overordnet dokument, Roof Report. Utarbeidelse av Roof Report angår kun Finnmark, og må tas ut av planen for Troms.

2 Hva Forvaltningsplanen side 11 Omtale av handlingsprogrammet er feil og må endres «Handlingsprogrammet foreligger som eget dokument «Regionalt tiltaksprogram for vannregion Troms ». Dette er ikke korrekt og må endres. Tiltaksprogrammet og handlingsprogrammet er to svært ulike dokumenter. Både handlingsprogrammet og tiltaksprogrammet er da også på høring i Troms som to separate dokumenter.

3 Forvaltningsplanen side 15 og 22 Figuren som viser organiseringen av arbeidet i vannregion Troms er ikke i overensstemmelse med hvordan organiseringen har vært i Troms. Så vidt vi kan forstå har ikke vannområdeutvalg og regionale og lokale referansegrupper vært operative i perioden. Strekene rundt disse to boksene er stiplet muligens er dette fordi disse gruppene ikke har vært operative? I så fall må dette stå, da det er et avvik i forhold til planprogrammet. Teksten som beskriver dette avviket følger først på side 22. Hva Enten må tabellen som viser organisering (side 15) eller teksten som forklarer avviket mellom intensjonene i planprogrammet og hva som reelt har foregått (side 22) flyttes, slik at tekst og illustrasjon framstilles samlet.

4 Forvaltningsplanen side 26 Oppsummering av vesentlige vannforvaltningsspørsmål, hele kap. 2.4: delkapitlet er ikke en oppsummering av vesentlige vannforvaltningsspørsmål i Troms, se høringsinnspill fra fra første høringsrunde. Hva Kapitlet er fortsatt kun beskrivelse av påvirkninger i regionen. Hva dokumentet og midtveishøringen vesentlige vannforvaltningsspørsmål er eller skal brukes til, kommer ikke fram. Heller ikke hvilken prosess (bla i VRU) som ligger til grunn for hva som er de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene i Troms er beskrevet hvordan har man kommet fram til at det er nettopp disse spørsmålene som er vesentlige i Troms?

5 Dato: Automatisk Flere sider blant annet side 5 og 8 i tiltaksprogrammet Omtaler av sterkt modifiserte vannforekomster hovedsakelig i tiltaksprogram. kan ikke se at det er foretatt de store endringen som ble etterlyst i vår uttalelse til førstegangs høring hva angår regulerte, anadrome vassdrag, endelig utpeking av SMVF og miljømål. Det er ikke utformet miljømål for de enkelte vannforekomster i vedlegg 1 i tiltaksprogrammet, og tiltakene er dessuten uklare. Vi kan heller ikke se at det er foretatt en tydelig regional prioritering. Det går ikke klart fram av planen om dette betyr at prioriteringen i rapporten fra Revisjonsprosjektet støttes eller om det ikke er gjort en nærmere vurdering av dette. Hva Vi har tidligere gjort oppmerksom på at det er som er myndighet når det gjelder naturforvaltningsvilkår i regulerte vassdrag på anadrom strekning. Det er beklagelig at dette ikke er notert og kommet med i planen, og at det fortsatt står at det er NVE og FM som er hovedeiere av tiltak (s. 5 i tiltaksprogrammet). På side 8 i tiltaksprogrammet står det at «på grunn av manglende om virkemidler til å gjennomføre tiltakene innen hver enkelt sektor er det heller ikke foretatt noen prioritering av de ulike tiltakene.» minner om at vi tidlig våren 2014 sendte over en Excel-fil med en egen kolonne for hjemmelsgrunnlaget for de ulike tiltakene som ble foreslått av som sektormyndighet. I forkant av oversendingen gikk gjennom tiltak og hjemmelsgrunnlag sammen med Fylkesmannen i Troms. Oppsummert så kan vi ikke se at omtale og analyse av temaet regulerte vassdrag har bedret seg vesentlig siden førstegangs høringsrunde. Dette syns vi er beklagelig når vi vet at vannkraft er den klart viktigste påvirkningen i vassdragene i Troms og både og Fylkesmannen i Troms samt NVE har lagt mye arbeid i innspill til denne delen av planen. Forslag til endring/ ny Informasjo nskilde(r): Behandling VRM Hensyntatt Ikke hensyntatt

6 Dato: Automatisk Forvaltningsplanen kapittel 7 Kostnader og nytte Troms vannregion har ikke utarbeidet Kapittel 7 om kostnader og nytte i henhold til tidligere innspill og veiledning fra. Hva Kap. 7 Kostnader og nytte Troms vannregion har ikke utarbeidet Kapittel 7 om kostnader og nytte i henhold til tidligere innspill og veiledning fra. Kostnader, nytte og fordelingsvirkninger forbundet med foreslåtte tiltak bør vurderes og beskrives for å oppfylle vannforskriften. Kapittel 5 i Mal for regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften kan være til hjelp i dette arbeidet, og viser hva slags som bør presenteres om kostnader og nytte. Vi skjønner at det har vært vanskelig å framskaffe kostnadsestimater for alle tiltak i denne første planperioden, og ser at det er behov for et omfattende arbeid for å forbedre prosessen bak utarbeidelsen av regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram fram mot neste runde. Kostnader Om det ikke foreligger kostnadsestimater for tiltak i denne planperioden, bør kostnader i denne omgangen beskrives i tekst. Det bør diskuteres hvilke typer kostnader det er snakk om, og hva som er kostnadsdrivende. Det bør også påpekes hva som bidrar til usikkerhet og gjør at kostnadsestimater er fraværende eller usikre. I sammendraget for tiltaksprogrammet skriver Troms vannregion at gjennomføring av tiltakene er avhengig av en helhetlig kost-nytteanalyse fra hver enkelt sektormyndighet, og at vannregionen må avvente hver enkelt sektormyndighets vurdering i saksbehandlingen som skal skje for hvert enkelt tiltak. Det er riktig at tiltaksprogrammet ikke skal være på et så detaljert nivå at det forskutterer sektormyndighetenes avgjørelser eller myndighetsområde, men kostnader og nytte skal likevel omtales i tiltaksprogrammet. Kostnader og nytte kan omtales både i kvantifiserbare verdier eller beskrives kvalitativt (lave kostnader/liten nytte middels stor nytte/høye kostnader). Det er heller ikke riktig at gjennomføring av tiltakene er avhengig av en helhetlig kost-nytteanalyse. Blant annet er de grunnleggende tiltakene hjemlet i eksisterende norsk lovverk og skal gjennomføres uavhengig av vannforvaltningsarbeidet. Nytte I kapittel 5 Brukerinteresser har vannregionmyndigheten omtalt nytte. Dette kan med fordel flyttes til kapittel 7. Selv om det er vanskelig å kvantifisere omfanget av nytten som følger av endret miljøtilstand, bør fordelene av en miljøforbedring beskrives i tekst. For eksempel kan bedre vannkvalitet gi bedre forhold for fisk, friluftsmuligheter, biologisk mangfold, bedre næringsmuligheter osv. På Vannportalen har Troms vannregion flere artikler som omhandler hva som er viktig med rent vann for de ulike kommunene i vannregionen. Dette kan med fordel brukes som et utgangspunkt for å beskrive nytten av å gjennomføre tiltak i vannregionen. Hvis denne verdien av vannet kan knyttes opp til hvilke tiltak/tiltakspakker som er foreslått, bør dette fremkomme i kapittelet. Samfunnsøkonomi og fordelingsvirkninger mellom sektorene Videre bør vannregionmyndigheten si noe om fordelingsvirkninger mellom sektorer- gjerne gjengitt i tabell som viser antall tiltak fordelt på sektor (f.eks. energi, landbruk, havbruk, forurensning, osv). Dette kan gi en oversiktlig fremstilling av hvor det vil være mest arbeid med å gjennomføre tiltak i Troms vannregion. Det bør også sies noe om hvem som bærer kostnadene av å gjennomføre tiltakene, og om dette slår skjevt ut i forhold til enkelte sektorer eller grupper.

7 Selv om det ikke er grunnlag for å foreta konkrete beregninger, bør det gjøres en skjønnsmessig samfunnsøkonomisk vurdering av foreslåtte tiltak. Hva vil man oppnå ved å gjennomføre tiltakene? Hvorfor mener Troms vannregion og Vannregionutvalget at tiltakene bør gjennomføres? Det framgår av Regional forvaltningsplan for vannregion Troms (kapittel 4.4 Unntaksbestemmelser) at det foreslås mindre strenge miljømål for noen vannområder. Det er ikke klart om utsatte frister er foreslått med bakgrunn i uforholdsmessige kostnader. Om det er gitt unntak fra miljømåloppnåelse med bakgrunn i uforholdsmessige kostnader bør dette begrunnes og beskrives, både i tiltaksprogrammet og i forvaltningsplanen. I henhold til malen mangler det også tekst om kostnadsdekning i forhold til vann og avløp (jf. punkt 7.2 i vannforskriftens vedlegg VII). sendte 19. februar 2014 ut mail med oversikt over kostnadsdekning i hver enkelt vannregion og forsalg til tekst som kan inkluderes. Dette bør innarbeides. Forslag til endring/ ny formuleri ng: Se teksten ovenfor. Informasjo nskilde(r): Behandling VRM Hensyntatt Ikke hensyntatt

8 Hva Tekst om forurensing (forurensede sedimenter samt prioriterte stoffer) i kapittel 3.3, 4.3 og 4.6 Presiseringer knyttet til forurensede sedimenter samt prioriterte stoffer. Se teksten nedenrfor. Kap. 3.3 Gjennomførte tiltak i Troms For Tromsø og Harstad havn bør det stå at overvåking pågår, ikke gjenstår. Tiltaksovervåking etter at tiltak er gjennomført for å verifisere om tiltakene gir det forventede positive effekten/miljøgevinst. Her er det også mulig å legge inn kostnader og fordeling mellom statlige/private bidragsytere. Kapittel 4.3 Utslipp og utfasing av prioriterte stoffer I Harstad havn er det utarbeidet et miljøregnskap som viser hvor mye av de prioriterte stoffene som er tatt ut av biologisk sirkulasjon. Fylkesmannen, som ga tillatelse til tiltak, kan bistå med om dette dersom dette er som tatt med. Vi foreslår å flytte to om Harstad kommunes høringsinnspill til kapittelet om kartlegging og kunnskapsinnhenting. I første setning i to er det mer korrekt å skrive «plan for tiltaksovervåkning» fremfor «plan for oppfølging av tiltakene med overvåkning». Teksten fra tre til syv gjelder diffus forurensning og bør tas med i det kapitlet som omhandler dette. Kapittel 4.6 Tiltak mot fysiske inngrep og miljømålsetting Deler av teksten i kapittel 4.6 er gjentagelser fra kapittel 4.3. Dette kapittelet skal omhandle fysiske tiltak og bør derfor ikke å blande inn kjemisk påvirkning. Se teksten ovenfor.

9 Hva Vedlegg 1. Tiltakstabeller Troms vannregion Presiseringer knyttet til tiltak i sju vannforekomster med forurensede sedimenter M Harstad havn tiltak M Forurenset havn tildekking Harstad M Mudring forurenset havn Harstad M Harstad havneområde strandkantdeponi Her vil det ikke bli gjennomført ytterligere tiltak innen vil overvåke miljøtilstanden for forhåpentlig å se positive resultater i tiden fremover. Uansett vil man måtte sette utsatt frist for å oppnå miljømålet, begrunnet i høye kostnader og mangel på egnet teknologi. I tabellen på side 83 er det listet opp tiltak som allerede er gjennomført: M Harstad havn miljømudring M Tromsø havn tiltak M Tromsø havn strandkantdeponi Forslag om utsatt frist for miljømålsoppnåelse i fire vannforekomster Markering av at tiltak allerede er gjennomført for tre vannforekomster.

10 Hva Handlingsprogrammet side 2 3 av 4 i handlingsprogrammet side 2 er feil og må rettes opp Handlingsprogrammet kan ikke være utarbeidet i tråd med vannforskriften. Dokumentet omtales ikke i vannforskriften. Handlingsprogrammet er knyttet til planen gjennom plan og bygningsloven. I handlingsprogrammet for Troms står det at miljømålene framgår av tiltaksprogrammet. Miljømålene skal med all tydelighet framgå av regional vannforvaltningsplan. Handlingsprogrammet skal, etter at det er vedtatt første gang, gis en årlig gjennomgang/rulleres. Ikke hvert 6. år som det står i handlingsprogrammet for Troms.