Høring. Innspill til endrede miljømål i regulerte vassdrag i Vannforvaltningsplan for Sogn og Fjordane

Transkript

1 VRM Sogn og Fjordane E-CO Energi AS Postboks 1050 Sentrum 0104 Oslo Telefon: Mobil: Telefaks: Org. nr: NO MVA Att.: Merete Farstad Dato: Vår ref.: Forretningsutvikling/BOD/ Side 1 av 5 Høring. Innspill til endrede miljømål i regulerte vassdrag i Vannforvaltningsplan for Sogn og Fjordane E-CO Energi AS (E-CO) mottok e-post om mulighet for å avgi uttalelse til forslag til endrede miljømål i regulerte vassdrag fra Energi Norges regionkontakt i Sogn og Fjordane den 29. september Frist for å komme med innspill er før 5. oktober. Vi ser av oversendelsesbrevet fra Sogn og Fjordane fylkeskommune datert at E-CO vel og merke står på høringslista, men med feil firmanavn og feil postadresse. Vårt høringssvar av til forslaget til vannforvaltningsplan angir riktig firmanavn og postadresse. E-CO mener at svært korte frister og uryddig oversendelse ikke i tråd med god forvaltningsskikk, og er heller ikke i tråd med vannforskriftens bestemmelser om åpenhet og god medvirkning. I vårt høringssvar til Forslag til vannforvaltningsplan for Sogn og Fjordane var vi spesielt opptatt av at miljømål i regulerte vassdrag ble behandlet på en ryddig måte, og skrev blant annet (s.1): «Vi forutsetter at den endelige utformingen av miljømål og tiltaksprogram baseres på et kvalitetssikret kunnskapsgrunnlag, reelle kost-/nyttevurderinger og begrunnede prioriteringer.» Det som er på høring nå er forslag til endrede miljømål for vassdrag som er regulert ut fra hensynet til bl.a. fornybar vannkraftproduksjon, flomdemping og verdiskaping. For E-COs del er det anadrome delen av Aurlandsvassdraget som er omtalt.

2 Vi har følgende synspunkter og innspill til forvaltningsplanen og utformingen av miljømål: 1. Midjeelvi Vi vil be om at sideelva Midjeelva/Løelva ( R) tas vekk fra det som defineres som anadrom strekning. Dette er basert på kunnskap om at dette vassdraget tørket inn på regulær basis også før reguleringen ble startet. Den står som en MSM og bør fortsette å være det, men ikke som en del av den anadrome delen av vassdraget. Om det i fremtiden vil bli gjort tiltak som kan gjøre sideelven til et produktivt vassdrag er mulig, men først skal dette gjennomgå en kost-nytte analyser etc. 2. Miljømål for SMVF må være GØP eller MSM Miljømålet for de andre delstrekningene i Aurlandsvassdraget er endret til «Styrke fiskebestandene». E-CO energi mener at de fakta som er presentert tidligere ligger fast, og det tilsier et miljømålet som ble spilt inn i første høring er det som er mest presist å bruke. Det er ikke tilkommet ny informasjon som gjør at et slikt miljømål kan endres. Det samme gjelder antagelsen om at Aurlandselva vil ha GØT som miljømål i Vassdraget vil fremdeles være en SMVF og følgelig GØP som miljømål. Nok en gang vil E-CO understreke at det ikke er nye fakta som fremmes for å underbygge en slik påstand og at det heller ikke denne gang er gjennomført noen kost-nytte analyse som baserer seg på riktig bruk av fakta. Rapport inneholder faktafeil som gjør «analysene» feil. Dette er noe E-CO har spilt inn i flere omganger. I Tiltaksprogrammet som var på høring i vinter er det for de aktuelle vannforekomstene en omfattende oppramsing av mer eller mindre aktuelle tiltak. E-CO bestrider forutsetningen i høringsbrevet av om at «Konkrete miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster bør formulerast utifrå venta samla effekt av tiltaka som er planlagt gjennomført» (avsnitt 2 under Bakgrunn). Det kan ikke være slik at miljømål skal fastsettes basert på at alle tiltakene skal gjennomføres. Dersom det tenkes at «aktuelle tiltak» for minstevannføring i rapport skulle gjennomføres for det aktuelle vannforekomstene i Aurlandsvassdraget, viser E-COs analyser at «Kravet vil føre til tapt produksjon på mellom 145 og 325 GWh/år i forhold til dagens krav, hovedsakelig i sommerperioden». Dette har E-CO spilt inn i prosessen tidligere, men er ikke omtalt i noen dokumenter hos vannforvaltningsmyndigheten. Tilfredsstillende kost-nyttevurdering er ikke gjennomført. De reviderte miljømålene (spesielt antagelsen om GØT i 2021) er også i strid med sektormyndighetens behandling av saker etter relevant lovverk, og i Aurlandsvassdraget er det revisjon av miljøvilkår (vassdragsreguleringsloven) som er relevant lovverk. Særlig formuleringen om at «Det er meir ei nærare presisering av at tiltaka i tiltaksprogrammet skal gjennomførast for å styrke fiskebestanden» (vår utheving) foregriper sektormyndighetenes saksbehandling.

3 På bakgrunn av både forvaltningstekniske, vassdragsfaglige og juridiske forhold i henhold til vannforskriften og nasjonale føringer av , ber vi vannforvaltningsmyndigheten reversere forslagene om å fastsette andre (og mer) ambisiøse miljømål for (anadrome) vannforekomster i Aurlandsvassdraget. E-CO minner om at ambisjonsnivået for vannforekomstenes økologi i vannforskriften i utgangspunktet er lagt meget høyt. Etter E-COs syn bør miljømålene være følgende (det vises til vår faglige begrunnelse avgitt i bl.a. vårt høringssvar av ): Vannforekomst Navn Miljømål Henvisning Kommentar til miljømål ID til forskrift R Aurlandselvi/ Vassbygdelvi GØP 5 Sikre tilstrekkelige fysiske forhold og vandringsforhold for laks og sjøørret. Pågående Miljøforbedringstiltak. Tiltaksplan for Aurlandsvassdraget , godkjent av NVE R Aurlandselvi nedre GØP 5 Sikre tilstrekkelige fysiske forhold og vandringsforhold for laks og sjøørret. Pågående Miljøforbedrings-tiltak. Tiltaksplan for Aurlandsvassdraget , godkjent av NVE R Miljøeelvi/ MSM 10 Furedøla/ Klåelvi R Stonndalselvi GØP 5 Sikre tilstrekkelige fysiske forhold for å sikre gyte- og oppvekstforholdene for ørret R Aurlandselvi GØP 5 Dagens resttilsig sikrer vannføring og de fysiske forholdene er forbedret med byggingen av terskler i elva. E-CO mener videre at det er galt å henvise til 9 i vannforskriften m.h.t. miljømål i regulerte vassdrag, idet man da kan anta at tiltakene i Tiltaksprogrammet forutsettes gjennomført, jf.

4 forslaget. For å ikke måtte begrunne endringer på vannforvaltningsplanene i neste planperiode som følge av samfunnsmessige avveininger (herunder detaljerte kost-nyttevurderinger som må utføres av sektormyndighetene), bør henvisninger til unntaksbestemmelsen 9, som innebærer en utsettelse av innfrielse av miljømålet, unngås. 3. Samfunnskostnaden for ambisiøse miljømål må vises At den tekniske utformingen av Vann-nett skal være en begrensning på å fastsette lovlige miljømål iht. vannforskriften må være feil. På side 2 heter det at «Det er ikkje høve til å sette «dagens tilstand» som miljømål i Vann-nett». Dette er underlig når det i veileder 01:2013 del II Utdypende veiledning til malen for regionale vannforvaltningsplaner, punkt 4.3 Sterkt modifiserte vannforekomster heter: «Dersom de fysiske inngrepene i vannforekomsten skal opprettholdes ut fra sin samfunnsnytte, er det lite hensiktsmessig å ha god økologisk tilstand som miljømål for slike vannforekomster. Dette er bakgrunnen for at sterkt modifiserte vannforekomster har egne miljømål, «godt økologisk potensial» (GØP) tilpasset den samfunnsnyttige bruken av vannforekomsten.» Av nasjonale føringer av fremgår det at miljømålet «godt økologisk potensial» (GØP) skal settes basert på realistiske miljøtiltak (positiv kost-/nytte)». Det opplyses videre at tiltaksprogrammet som skal danne grunnlaget for å sette miljømål i sterkt modifiserte vannforekomster, «ikke skal være en oppramsing av alle tenkelige tiltak, men være prioriterte og realistiske tiltak med gode miljøeffekter i forhold til kostnader». Især den nye kolonnen «Reviderte miljømål anteke oppnådd» med GØT 2021 for våre SMVF må være basert på feilvurderinger. Vann-nett må endres/utformes slik at det er mulig å fastsette miljømålet til GØP. Brudd på prosessregler og manglende etterlevelse av veiledninger må få betydning for vannforvaltningsplanens innhold og detaljeringsgrad, eventuelt planens gyldighet dersom den blir for detaljert eller får et innhold som ikke er forsvarlig tatt i betraktning ovennevnte. E-CO er kritiske til eventuelle (nye) tiltak som kommer inn i Vann-nett i denne prosessen eller (nye) krav om at tiltak skal gjennomføres. Dette er tiltak som ikke er gjennomført med kunnskap om effekten av tiltakene, og det er ingen kunnskap om kostnadene, og en kostnytte analyse er følgelig ikke mulig å gjennomføre. Tiltakene kan derfor etter E-COs mening ikke være gyldige som grunnlag for å sette miljømål. E-CO oppfatter at Vannforvaltningsmyndigheten i Sogn og Fjordane med dette siste forslaget til miljømål i regulerte vassdrag ikke arbeider i tråd med vannforskriften eller nasjonale føringer. Det fremmes i praksis forslag om strengere miljømål og strengere krav til gjennomføring av tiltak enn i Forslag til regional plan for vassforvaltning (fra vinteren 2015). Beslutningstakerne bør kreve å få oversikt over samfunnskostnadene ved å fastsette høyere ambisjoner for miljømål enn kravene i vannforskriften.

5 E-CO har i flere omganger spilt inn egne miljø- og produksjonsanalyser, miljøbasert faktagrunnlag, henvisninger til forskningsrapporter, vist til forvaltningsvedtak av sektormyndigheter mv, og avgitt grunngitte forslag til miljømål, uten at våre innspill er tatt hensyn til. Vårt siste håp er at beslutningstakerne - politikerne i Sogn og Fjordane er seg bevist hvilke samfunnsverdier som settes i spill dersom miljømålene fastsettes (som foreslått) strengere enn kravene i vannforskriften. E-CO viser til Energi Norges høringsinnspill og støtter dette. Med vennlig hilsen E-CO Energi AS Bjørn Otto Dønnum Fagsjef miljø PS. Dette dokumentet sendes kun elektronisk til saksbehandler i VRM Sogn og Fjordane Kopi: NVE Aurland kommune