PLANPROGRAM OG HOVEDUTFORDRINGER - STATKRAFTS HØRINGSUTTALELSE I VANNREGION FINNMARK

Transkript

1 Vannregion Finnmark Finnmark Fylkeskommune Pb Vadsø Att: Mikkel Slaaen Kvernstuen DERES REF./DATO: VÅR REF.: STED/DATO: Lilleaker, POSTADRESSE Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 Oslo Norway BESØKSADRESSE Lilleakerveien Oslo SENTRALBORD TELEFAKS: INTERNETT PLANPROGRAM OG HOVEDUTFORDRINGER - STATKRAFTS HØRINGSUTTALELSE I VANNREGION FINNMARK E-POST: post@statkraft.com ORG. NR.: NO Vi viser til brev datert 29. mars 2019 samt vedlagte dokumenter Planprogram for regional vannforvaltningsplan og Hovedutfordringer for Finnmark vannregion, med høringsfrist 30. juni Statkraft er Norges største produsent av fornybar energi og har vannkraftverk i 9 av 11 vannregioner i Norge. I samarbeid med forvaltningen, fageksperter og lokale interessenter fremskaffer vi kunnskap om miljøforhold i vannforekomstene som er påvirket av vår virksomhet, og vi ønsker at denne kunnskapen skal bli brukt ved beskrivelse av status og vurdering av mål og tiltak. Vår virksomhet kan bli påvirket av de regionale vannplanene. Statkraft er en interessent i det regionale vannplanarbeidet og ønsker å delta aktivt. Vi deltok i forrige planperiode og støtter Klima- og miljødepartementets ambisjon om «en mindre omfattende prosess enn det som ble gjennomført i første planperiode». Dokumentet Hovedutfordringer kan gi et inntrykk av at vannkraftens påvirkning er stor både i grad av påvirkning og i antall påvirkede vannforekomster. Vi er usikre på datagrunnlaget for analysene og figurene og anbefaler at det gjennomføres en kvalitetssikring av Vann-nett. Tilgjengelige data bør benyttes og NVE og regulanter bør sammen gå gjennom de reguleringspåvirkede vannforekomstene. Vi etterlyser også transparens i vurdering av påvirkning, og at beskrivelse av status og mål blir kalibrert mot annen påvirkning og mellom vannregioner. Regulering av elver og lagring av vann i magasiner bidrar til en vesentlig samfunnsverdi som ikke kan oppfylles på andre måter uten uforholdsmessige kostnader relatert til energiforsyning og flomregulering. Statkraft mener at lagring og disponering av nedbør i magasiner er en vanntjeneste som skal omtales i planen, og virkningene av planen på disse tjenestene og vannkraftnæringen, herunder verdiskaping, bør omfattes av KU en. For å forenkle prosessen med å samle ulike høringsinnspill, presenterer vi våre synspunkter i samme rekkefølge som spørsmålene ble stilt i de to høringsdokumentene. Vedleggene har som formål å støtte våre kommentarer med konkrete eksempler, men er ikke ment å være uttømmende. SAKSBEHANDLER/ADM.ENHET: TELEFON: E-POST: SIDE: Vegard Pettersen/P vegard.pettersen@statkraft.com 1/7

2 Statkraft ser fram til et godt samarbeid i videreutviklingen av denne regionale vannforvaltningsplanen. Med vennlig hilsen Dag Smedbold Regionsdirektør 2 Vedlegg Kopi: NVE SIDE: 2/7

3 Vedlegg I Statkrafts svar på spørsmålene som stilles til høringspartene i høringsdokumentene Kommentarer til høringsdokument 1 PLANPROGRAM Er det tydelig når og hvordan ulike myndigheter skal delta i planleggingen? Planprogrammet beskriver at vannregionutvalget består av representanter fra regionale sektor, Fylkesmannen og fylkeskommunen. Vi anbefaler at det endelige planprogrammet lister opp hvilke regionale sektormyndigheter som deltar og at oppdatert informasjon finnes i vannportalen.no. Vi registrerer som positivt at NVE har mål om tydelig deltakelse i vannregionutvalget og vil minne om NVEs samfunnsoppdrag (ref: Presentasjon holdt av vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund på Distriktsenergis årskonferanse). Bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi Fremme en sikker kraftforsyning Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko Er det tydelig når og på hvilken måte ulike interessenter kan medvirke i arbeidet fram mot revidert og oppdatert forvaltningsplan og tiltaksprogram? Høringsdokumentet presenterer en oversiktlig overordnet fremdriftsplan, informerer om offentlige høringsperioder og nevner berørte sektormyndigheter. Statkraft er en viktig interessent i de vannområdene og vannregionene hvor vi har kraftproduksjon og reguleringsanlegg og ønsker derfor å delta i de relevante referansegruppene. Statkraft var aktiv både lokalt, regionalt og sentralt i forrige planperiode men erfarte at kunnskapen om vannkraft og vannkraftens verdier for samfunnet var lite kjent og i for liten grad ble vektlagt i forhold til de føringene som er gitt i Vannforskriften. Vi opplevde også at data og kunnskap om miljøforhold, som vi spilte inn i prosessen, i for liten grad ble tatt imot og brukt i forbindelse med klassifisering av vannforekomster og formulering av miljømål. Vi håper at innspillene som blir gitt i denne planperioden blir behandlet på en transparent og sporbar måte. Vi forventer at alle høringsinnspillene blir offentlig tilgjengelig samt at det gis en kort beskrivelse om videreprosessering av kommentarene. Dette gjelder både innspill til plandokumentene og for innspill til beskrivelser etc av vannforekomstene i Vann-nett. Oppsummering av spørsmål, innspill, kommentarer og oppfølging kan med fordel gjøres tilgjengelig i tabellform i Vannportalen. Statkraft ønsker å være en aktiv part i prosessene fremover både regionalt og sentralt og vil bidra i dette arbeidet med fagekspertise og data. Vi håper at kommende planfasen vil ta utgangspunkt i de godkjente planer og oppnådde forbedringer, ny kunnskap om miljøtilstand og påvirkning, samt oppdaterte sektorplaner og føringer. Er det tema eller utredninger som mangler i planprogrammet? I planprogrammets avsnitt Kostnadsoverslag og nyttebeskrivelse går det fram at et viktig mål med oppdatering av vannforvaltningsplanen er å få bedre oversikt over de økonomiske og administrative konsekvensene av planen. Statkraft støtter at dette blir godt opplyst. SIDE: 3/7

4 Vannplanen skal gi en bedre oversikt over økonomiske og administrative konsekvenser ved planen, men det sies lite om hvordan dette skal gjøres. Vi anbefaler derfor at planen blir tydelig på hvordan nytte og kostnader skal beskrives slik at sammenligning på tvers av sektorer blir mulig, hvordan uforholdsmessig store kostnader (jf. 5, 10, 12 i Vannforskriften) skal vurderes og hvordan motstridende sektormål skal håndteres. Har dere forslag til forbedringer til planprogrammet? Klimaendringer, klimatilpasning og flom er et viktig tema i forslaget til planprogram. Dette støtter Statkraft. Vi anbefaler at dette temaet også skal omfatte klimatilpasning og økende behov for flomhåndtering. Her bør det fremgå at regulering av vassdrag ofte bidrar til å redusere omfanget av skadeflommer. Vassdragsregulering med magasiner har også en viktig rolle for å oppnå økt elektrifisering og er på den måten viktige virkemiddel for å nasjonale mål om reduserte klimagassutslipp. Er det mangler i det foreslåtte programmet for utredning av konsekvenser for miljø og samfunn? Konsekvensutredningen skal redegjøre for virkningene planen kan få. Vannkraft er nevnt blant sektorene som skal vurderes i KU en. Vi vil i den forbindelse påpeke noen aktuelle temaer som bør belyses: - Tap av fornybar kraft (ref. Norges mål om fornybar energi) - Tap av regulerbar kraft (regional og nasjonal forsyningssikkerhet, kraftpriser, nettreguleringsevne) - Tap av flomdempingsevne (risiko for skadeflom) - Tap av kraftkilder med lave utslipp (ref. Norges klimamål) - Verdiskaping og tap av inntekter og skatter etc - Etablering av ny kraftproduksjon for å erstatte evt tapt vannkraft - Etablering av alternative flomsikringstiltak. Statkraft mener også at virkninger av forslag om økt minstevannføring eller andre tiltak som gir konsekvenser for kraftproduksjonen bør utredes i form av en regional eller nasjonal sum-effekt studie. Regulerbar vannkraft har en særlig stilling i Norges energiforsyning og økende behov for flomdempning. Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill om konkrete tiltak som bør vurderes og utredes og eventuelle prioriteringer i det videre planarbeidet? Statkraft mener at en beskrivelse av vannkraftens samfunnsverdi bør inn i planen. Tilsvarende bør gjøres for øvrige næringer som bruker vann. Med en slik beskrivelse som grunnlag vil man bedre kunne foreta en vurdering av nytte og kostnader ved ulike tiltak. Er det ønskelig med regional planbestemmelse knyttet til vannforvaltningsplanen (pbl 8-5)? Statkraft har ingen kommentar til dette spørsmålet. SIDE: 4/7

5 Kommentarer til høringsdokument 2 HOVEDUTFORDRINGENE Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Statkraft har ved gjennomgang av Vann-nett oppdaget at det er behov for kvalitetssikring angående: a. manglende samsvar mellom KLDs vedtak og Vann-nett b. klassifisering av sterkt reguleringspåvirkede vannforekomster som Naturlig, i stedet for SMVF c. beskrivelse av økologisk tilstand i SMVF-vannforekomster som Dårlig selv om økosystemet er fungerende og beskrivelsen burde vært God Vi illustrerer problemstillingen gjennom eksempler vedlagt, og foreslår en kvalitetssikring av Vannnett i samarbeid med NVE og regulantene. Statkraft har data fra hydrologiske, hydromorfologiske og biologiske undersøkelser i mange regulerte vannforekomster og stiller disse dataene til disposisjon når vannforekomstene skal beskrives. Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? I Vannforskriftens vedlegg III (som er knyttet til 15) kreves økonomiske analyser for å etablere kostnader forbundet med «vanntjenester». Vanntjenester defineres i Rammedirektivets artikkel 2, paragraf 38: «Vanntjenester betyr alle tjenester som ytes til husholdninger, offentlige institusjoner eller næringsvirksomhet: a) uttak, oppdemming, lagring, behandling og distribusjon av overflatevann ( )» Regulering av elver og lagring av vann i magasiner bidrar til en vesentlig samfunnsverdi som ikke kan oppfylles på andre måter uten uforholdsmessige kostnader relatert til energiforsyning og flomregulering. Statkraft mener at lagring og disponering av nedbør i magasiner er en vannreguleringstjeneste som bør defineres og utredes nærmere i sammenheng med begrepet «vanntjeneste» brukt i Vannforskriften. Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? Vannkraftens påvirkning beskrives som stor både i antall påvirkede vannforekomster og som stor i mange vannforekomster. Vi syns det er krevende å forstå hvilke tall som ligger til grunn for de kvantitative analysene og presentasjonene og er usikre på om illustrasjonen gir et korrekt bilde. Vi etterlyser derfor bedre forklaring av bruken av data og grunnlaget for presentasjonene. Dette gjelder særlig figur 3, Figur 6 og Figur 7. Antallet vannforekomster er stort og den enkelte vannforekomst er ofte liten og utgjør en liten del av et vassdrag. Vi vil anbefale at vannregionen går gjennom inndelingen og vurderer muligheten for å slå sammen vannforekomster. Dette vil være et tiltak for å få en mindre omfattende prosess og i samsvar med de nye nasjonale føringene. Statkraft peker også på behovet å fremskaffe grunnleggende økonomiske analyser (jf. V 15 og 5) slik at det blir mulig å utføre «vurderinger av den mest kostnadseffektive kombinasjonen av tiltak med hensyn til vannbruk som skal inngå i tiltaksprogrammet på grunnlag av overslag over potensielle kostnader ved slike tiltak» (jf. V 15 vedlegg III). SIDE: 5/7

6 Når det foreligger en oversikt over hvilke kostnader miljømålene og tiltaksprogrammet innebærer for de ulike vannbrukere, vil man kunne gjøre bedre samfunnsmessig viktige avveininger og prioriteringer. Å finne en løsning er ikke lett, men det blir enklere når man kan basere avgjørelsene på en prioriteringsprosess med en logisk sekvens og med transparente kriterier. SIDE: 6/7

7 Vedlegg II Beskrivelse av økologisk potensiale og påvirkning i dokumentet Hovedutfordringer og i Vann-nett I Vann-nett blir en identisk figur som Figur 1 presentert, men under overskriften «Økologisk tilstand, alle overflatevann». Hva er korrekt? Den neste usikkerheten gjelder påvirkningen fra Vannkraft, som i flg Figur 7 er stor 46 steder. I vann-nett er det listet opp 38 vannforekomster. Er disse i samsvar med de som i Figur 1 er klassifisert som Dårlig eller Svart Dårlig? Forholdet mellom KLDs godkjenning fra 2016 og Vann-nett I Vedlegg 2 til KLDs godkjenningsbrev fra 4. juli 2016 blir Økologisk tilstand/potensial for vannforekomsten R, Adamselva/ Áttánjohka beskrevet som MØP (Moderat), mens Økologisk potensial i Vann-nett beskrives som Godt. Her bør det være samsvar mellom KLDs godkjenning og Vann-nett. SIDE: 7/7