2. Kommentarer til regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Transkript

1 Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 322 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Inger Staubo Høringsuttalelse til vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for Nordland vannregion Vi viser til plandokumenter av NVE har hatt anledning til å delta i prosessen fram til planen ble lagt ut på høring, både i vannområdeutvalg med innspill til tiltaksanalyser, og i Vannregionutvalget. Vi har også hatt anledning til å delta på særmøter med konsesjonshavere og andre sektormyndigheter om vannforekomster knyttet til bl.a. vannkraft. Vi har i perioden fram til høring gitt to uttalelser, av , og NVE mener at arbeidet er interessant og viktig, og framdrift mot høring har vært godt ivaretatt av vannregionmyndigheten. NVE skal som sektormyndighet legge godkjent plan til grunn for våre vedtak etter vannressursloven og vassdragsreguleringsloven. Vi er derfor opptatt av at miljømålene for vannforekomstene er realistiske og med et nivå og et tidsperspektiv som lar seg gjennomføre rent praktisk. 1. Generelle kommentarer Vi viser til direktoratsgruppas gjennomgang av forvaltningsplanene, «Sammenstilling av regionens høringsutkast for vannforvaltningsplaner» og stiller oss bak konklusjonene i denne. Spesielt er vi opptatt av at forvaltningsplanene skal være lette å lese og forstå, og vil understreke anbefalingene under kap 1. Regional vannforvaltningsplan, og Oppsummering av tiltaksprogram i forvaltningsplanen, der det bl.a. presiseres at detaljeringsnivået ikke skal være på et slikt nivå at skjønnsrommet til den enkelte sektormyndighet blir vesentlig redusert Vi viser også til brevet fra Klima- og miljødepartementet (KLD) av , Råd og presiseringer for ferdigstillelsen av forvaltningsplanene. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 NVE ønsker at det lages et oppsummerende notat, tabell/tekst/kart for hvert av de regulerte vassdragene, slik at det blir lettere å forstå for myndighet og allmennhet hva som er foreslått av miljømål og tiltak og lokalisering, ev. som et vedlegg til planen. Nasjonal veiledning og avklaringer om miljømål for SMVF forelå i oktober 2013 (nasjonal revisjonsgjennomgang, rapport 49:2013), januar 2014 (Nasjonale føringer i brev fra OED og KLD), februar 2014 (SMVF- veileder) og mars 2014 (NVEs brev med ytterligere presiseringer og informasjon om vannkraftens verdi. For mange vannregioner kom veiledningen for sent til å kunne brukes i dette første planutkastet. Det må derfor gjøres endringer for å sikre at utkastet oppfyller vannforskriftens krav og er i samsvar med veiledning og nasjonale føringer. Vi vil i det følgende angi hvilke prinsipper NVE vil følge for sine videre innspill til den endelige planen. Miljømål Det skal settes miljømål for alle vannforekomster. Oppnåelsen av miljømålene er vannforskriftens hovedfokus. Vannforekomster i bl.a. regulerte vassdrag som ikke kan nå minst god økologisk tilstand etter realistiske tiltak kan utpekes til sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i forvaltningsplanen. Miljømålet settes lik den forventede effekt av de samlede realistiske tiltakene. Hvordan dette skal gjøres framgår av veilederen for SMVF. Tiltak med positiv kost-nytte-vurdering skal prioriteres og danne grunnlag for miljømålene. Det skal fastsettes konkrete miljømål knyttet til den økologiske effekten av eventuelle tiltak. På grunn av bl.a. begrenset med kunnskap og tid, anbefaler vi at det brukes en noe forenklet metode for å sette miljømål i denne planperioden, se vedlegg 1. Miljømålene vil til enhver tid være basert på tilgjengelig kunnskap, og blir vurdert igjen ved neste rullering av forvaltningsplanen. NVE kan bidra i arbeidet med å sette miljømål. På grunn av endringer og konkretiseringer av miljømålene anbefaler NVE en ekstra høringsrunde i etterkant av nasjonal høring. Strengere miljømål enn vannforskriften Miljødirektoratet har foreslått miljømålet svært god tilstand for fisk i alle nasjonale laksevassdrag. NVE mener at miljømålet i nasjonale laksevassdrag må settes individuelt ut fra hva som realistisk kan oppnås ved kostnadseffektive tiltak. Prioriteringer av tiltak NVE har som sektormyndighet et ansvar for å utrede forslag til tiltak som er kommet inn innenfor sitt ansvarsområde, samt å utrede premissene for fastsettelse av miljø. I dette arbeidet vil NVE legge de nasjonale føringene gitt i departementenes brev av til grunn. Vår lesning av føringene tilsier at planene bør utvise forsiktighet med tiltak som påvirker kraftproduksjonen i andre vassdrag enn 1.1- vassdrag beskrevet i NVE og Miljødirektoratets rapport 49:2013. Prioriteringene i vannregionene kan avvike fra nasjonale prioriteringer. Avvik fra nasjonale prioriteringer skal være godt begrunnet, både for anlegg med revisjonsadgang, anlegg med hjemfall og anlegg uten konsesjon der man ønsker å benytte innkalling etter vannressursloven 66 eller fornyelse etter 28. Andre typer tiltak som ikke påvirker produksjonen må også være basert på en kost-nytte-vurdering. Det forventes at det kommer innspill til disse forslagene under høringen. I etterkant av høringen kan NVE bistå med hjelp til prioritering av denne typen tiltak hvis ønskelig.

3 Side 3 Norge har de nødvendige virkemidlene for å iverksette aktuelle miljøtiltak innen vannkraftsektoren. Manglende virkemidler kan derfor ikke begrunne lavere miljømål. Tidsutsettelse vil være aktuelt for flere vannforekomster, men kun når dette følger av kriteriene i vannforskriften. Undersøkelser Det er aktuelt med overvåking der det er mangel på kunnskap om miljøtilstanden eller hva slags tiltak som vil være aktuelt. Dette kan pålegges en tiltakshaver med konsesjon, der det er en klar sammenheng mellom tiltaket og redusert miljøtilstand. Der det ikke er adgang til å pålegge noen å gjøre undersøkelser, må en eventuell problemkartlegging finansieres av myndighetene. Det er det konkrete miljøforbedrende tiltaket som danner grunnlag for miljømålet. Juridiske virkemidler er ikke tiltak. Presisering om utsettelse Vi viser til KLDs og OEDs brev av 24. januar 2014 med nasjonale føringer. NVEs brev av 19. mars 2014 konkretiserte dette noe. Vi vil understreke at det ikke er revisjonstidspunktet, men kriteriene i vannforskriften som regulerer bruken av utsettelse. Behovet for utsettelse skal vurderes konkret for den enkelte vannforekomst. 2. Kommentarer til regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland Medvirkning NVE har sammen med Fylkesmannen vært med på karakteriseringen og gitt forslag til kandidater for sterkt modifiserte vannforekomster. Vi har hatt en god dialog med Fylkesmannen i planprosessen. Vi har overveiende forholdt oss til vannregionmyndigheten i planprosessen videre, og i begrenset grad vært involvert i de lokale tiltaksanalysene, eller deltatt direkte i arbeidet her. Imidlertid har vi gitt innspill der det har vært behov, og føler at de lokale prosessene overveiende har ivaretatt våre sektorinteresser på en god måte. Grunnvannsforekomster Grunnvann er etter NVEs syn omtalt på en tilstrekkelig måte. Imidlertid er det noe uklart om alle grunnvannsforekomstene i risiko er vurdert etter veileder 3:2013. Dersom det er gjort, bør det presiseres i teksten. Hvis det ikke er gjort bør det gjøres innen neste høringsperiode. Det er foreslått problemkartlegging i neste planperiode for fire grunnvannsforekomster. Det er derfor nærliggende å foreslå utsettelse av miljømålene for grunnvannsforekomster til SMVF og miljømål Vi oppfatter forvaltningsplanen for Nordland som konkret og god med tydelige prioriteringer. Det er tydelig fremhevet der det er behov for sentrale avklaringer. Dette gjelder spesielt for vannforekomster som er satt som kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster. Forekomstene skal settes som endelig SMVF eller endres til naturlige vannforekomster med tilhørende miljømål. Dette er ikke gjennomført i forvaltningsplanen. Det er en forutsetning ved planens ferdigstillelse at dette vil bli gjennomført, og NVE kan bidra i dette arbeidet. En del kandidater til SMVF er ikke endelig utpekt. Miljømål for utpekte SMVF er fastsatt til GØP, men er stort sett ikke nærmere beskrevet/spesifisert. Der det forsøksvis er gjort en presisering, er det ikke skilt klart mellom mål og tiltak, for eksempel er mål oppgitt som «lette oppvandringen av sjøørret». Det er 420 vannforekomster med GØP (11 % av alle vannforekomster). Tiltak er oppgitt for en del av

4 Side 4 vannforekomstene, men mangler fortsatt for mange. Det fremgår at vurderingen av mange av tiltakene er på et overordnet nivå og at kost-nytte vurderinger ikke er gjennomført. Unntak 9 Utsettelse Det fremgår av planen at 94 % av de totalt 420 vannforekomstene utpekt som SMVF skal oppnå GØP innen 2021, de resterende i Det virker urealistisk tatt i betraktning av at verken tiltak eller miljømål er særlig konkretisert. Det forutsettes også gjennomført problemkartlegging i mange vannforekomster. 10 Mindre strenge miljømål På side 64 er mindre strenge miljømål listet opp for kun fem vannforekomster. For disse gjelder det at fungerende økosystem ikke kan oppnås fordi elvene er helt eller nesten helt tørrlagte og at nasjonale føringer tilsier at det ikke er aktuelt med vannslipp for å oppnå et fungerende økosystem. Det forekommer flere vannforekomster av samme type i vannregionen. NVE kan fremskaffe supplerende informasjon om vannforekomster som etter vår oppfatning bør få mindre strenge miljømål. Forslag til nasjonale prioriteringer i rapport 49:13. Med utgangspunkt i lokal kjennskap til forholdene foreslår arbeidsgruppen (NVE, FM og VRM) følgende prioriteringer som avviker fra de nasjonale prioriteringene, å ikke prioritere Forsåga/Sundsfjordelva så høyt da en minstevannføring vil ha liten-kost nytte fordi vassdraget ikke har noen anadrom bestand. Kobbelva vil trolig også ha liten nytte av minstevannføring da sjørøya bare bruker elva som vandringsvei opp til Kobbvatnet. Vannføringen her er tilstrekkelig for oppvandring allerede. Det er usikkert om en minstevannføring vil ha særlig effekt på laksebestanden i vassdraget. Arbeidsgruppen foreslår i stedet å flytte Skjoma til høyeste prioritet for å vurdere minstevannføring ved revisjon. Vassdraget er det i Nordland med det største potensialet for miljøforbedring. Nesten 90% av vannføringen er fraført på anadrom strekning, og laksebestanden står i fare for å dø ut. Skjoma var tidligere det klart viktigste anadrome vassdraget i regionen med en stor sjøørretbestand og en betydelig storlaksbestand før reguleringen av vassdraget. Det kan trolig oppnås en betydelig effekt ved et miljøbasert vannslipp mindre enn Q95 som er lagt til grunn for den nasjonale gjennomgangen og forslaget til prioritering. Nordland har prioritert fire vannkraftanlegg som bør innkalles til konsesjonsbehandling etter 66 i Vannressursloven. Det mangler begrunnelse for disse. Trendanalyse og klimascenarier Trendanalysen omhandler ny utbygging av vannkraft. Dette kan påvirke vannforekomstene i fremtiden, Omfanget av vannkraft i fylket sammenlignet med resten av landet kan omtales. Det er gitt en omfattende beskrivelse av klimascenarier for fremtiden i fylket. Det kan med fordel beskrives nærmere at ved økt flom og skred i de regioner det gjelder vil det kunne bli behov for sikringstiltak som vil kunne påvirke vannforekomster i fremtiden. Videre bør planen beskrive nærmere hvordan klimaendringer vil kunne påvirke økologien og anadrom fisk i vassdragene. Andre kommentarer til planen: På side 26 omtales gjennomføring av tiltak for Ranfjorden pilotområde. Mange av tiltakene som NVE står ansvarlig for var basert på en miljøambisjon og ikke miljømål slik som forskriften krever. Derfor er

5 Side 5 det ved nærmere gjennomgang ikke aktuelt å gjennomføre flere av disse tiltakene. Miljømålet GØP er lik dagens tilstand her. På s 30 beskrives vannregionutvalget. Utvalgets representanter bør kunne listes kort opp i planen for å synliggjøre dette for allmenheten. 3. Kommentarer til regionalt tiltaksprogram I kapitlene 4.6. til 4.12 i Tiltaksprogrammet er det vist en rekke tabeller for ulike påvirkninger og tiltak. Hydrologiske endringer er for eksempel splittet opp i underkategoriene overføring av vann, vannkraft, vannføringsregulering, uttak av vann, minstevannføring, vannforsyning, og annen regulering. For hver av disse er det oppgitt antall tiltak fordelt på tiltakstyper. Vi synes tabellene er vanskelig å lese og unødvendig kompliserte, og vil derfor foreslå at de forenkles. I tiltakstabellene er det ikke skilt tilstrekkelig mellom virkemidler og tiltak. Revisjon er for eksempel oppgitt som administrativt tiltak noen steder, andre steder som juridisk virkemiddel. I tiltakstabellene er slipp av minstevannføring oppgitt for enkelte vassdrag i kategori 1.2, eksempelvis Hundåla og Håkvikelva, uten at det foreligger noen særskilt begrunnelse. Dette er ikke i tråd med de nasjonale føringene i brev fra OED/KLD av Kost-nytte-vurderinger NVE vil peke på at det på dette stadiet ikke er behov for en detaljert prissetting. I utgangspunktet er tiltak som går utover kraftproduksjon å betrakte som en høy kostnad, mens andre typer tiltak i regulerte vassdrag oftere kan ha en positiv kost-nytte. Behov for nye virkemidler Nordland foreslår at standard naturforvaltningsvilkår kan innføres for alle vannkraftverk på en enklere måte enn i dag, og at 66 og 28 i vannressursloven tas i bruk. Når den endelige planen foreligger vil det bli klarere hvilke tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre. Hvorvidt dette gjør det hensiktsmessig med en forenklet innføring av standardvilkår, vil være opp til Olje- og energidepartementet å vurdere. Dette skal uansett ikke legge føringer for hva som er realistiske tiltak og den påfølgende fastsettelse av miljømål. Problemkartlegging NVE registrerer at problemkartlegging er foreslått som tiltak for de fleste vannforekomster som er vurdert til ksmvf. Vi anbefaler å gjennomføre problemkartlegging eller tiltaksorientert overvåkning bare der det vil være aktuelt å gjennomføre tiltak og der man antar at nytten vil være vesentlig i forhold til kostnaden. Overvåkingsprogram Vi har i denne runden ikke sett detaljert på det regionale overvåkingsprogrammet. Vi registrerer at NVE i liten grad har deltatt i utarbeidelsen av dette. Det er også vanskelig å se noen form for prioritering av f.eks. problemkartleggingen som er foreslått, og i hvilken grad det er foreslått representativ overvåking. NVE har flere overvåkingskrav gitt direkte i konsesjonsvilkårene, og i tillegg har vi gitt hydrologiske pålegg med hjemmel i vilkårene. Vi kan være behjelpelig med å få oversikt over disse. Vedlegg 1 Høringsforslag til regional tiltakstabell for vannregion Nordland Når det gjelder tabellene i Vedlegg 1, finner NVE grunn til å peke på at det i Forvaltningsplan-

6 Side 6 veilederen anbefales at tiltakene skal beskrives etter påvirkning, mens de her er delt inn etter vannområder og vanntyper. Administrative tiltak som vilkårsrevisjon, innkalling og fornyelse er virkemidler, og kan ikke stå alene som tiltak. Andre tiltak som foreslås må være egnet til å oppnå det miljømålet som settes. 4. Oppsummering de viktigste tilbakemeldingene fra NVE Det må settes konkrete miljømål for de sterkt modifiserte vannforekomstene med utgangspunkt i en forenklet bruk av tiltaksmetoden og de nasjonale føringene, se også vedlegg 1. Det må gis en begrunnelse for ønsket om innkalling av fire vassdrag etter 66 i vannressursloven. For å øke realismen i planen bør flere miljømål utsettes og flere få mindre strenge miljømål. Undersøkelser i form av tiltaksovervåking eller problemkartlegging må prioriteres bedre. Med hilsen Anne Britt Leifseth avdelingsdirektør Rune Flatby avdelingsdirektør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: 1

7 Side 7 Vedlegg 1.: Tabell over miljømål i regulerte vassdrag Utdrag av foredrag presentert på Nasjonal høringskonferanse. Hele foredraget kan finnes på Vannportalen: Type vannforekomst 1.1-prioriterte vassdrag + andre lokalt prioriterte for vannslipp el. lign. SMVF, kun biotoptiltak er foreslått SMVF ingen tiltak er foreslått, ikke prioritert vassdrag (ev. kun problemkartlegging eller tiltaksovervåking) Naturlige, ved tilstrekkelig vannføring (resttilsig + miljøbasert vannføring) SMVF ikke fungerende økosystem Miljømål Godt økologisk potensial (GØP) i 2021, 2027, 2033, konkret ut fra forventet effekt (eks. endret vannføring) GØP, konkret ut fra forventet effekt. Dersom effekt er uklar, «fungerende økosystem» GØP er dagens tilstand, (fra klassifiseringen, for eksempel moderat eller dårlig tilstand) God økologisk tilstand (GØT), ikke SMVF Mindre strenge miljømål, dårlig eller svært dårlig økologisk potensial