Andregangshøring av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

Transkript

1 Vannregion Agder Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517, Lund 4605 KRISTIANSAND S Trondheim, Deres ref.: 10/ :---,K54 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/8002 Saksbehandler: Kjersti Solvoll Andregangshøring av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vi viser til andregangshøring av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram for Agder vannregion ( ). Vi oversender med dette Miljødirektoratets høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan, tiltaksprogram og handlingsprogram. Direktoratet mener organiseringen av denne andregangs høringen er lagt opp på en god måte. Det har vært enkelt å se om våre høringsuttalelser er hensyntatt og hvor i dokumentet det er gjort endringer. Dette er i tråd med veileder om medvirkning. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan I første høringsrunde hadde Miljødirektoratet 17 innspill til regional vannforvaltningsplan i Agder. Vi registrerer at mange av våre innspill har utløst endringer i planforslaget slik det ligger nå. Miljødirektoratet har innspill til noen av endringene som foreligger i nytt planforslag. Innspill nr Kapittel 1 Planbeskrivelsen: setningen om formålet med planen (side 14 i versjonen med spor endringer) kan med fordel endres, den er uklar slik den nå står. Innspill n Kapittel 3.1 og 3.2 I første høringsrunde spilte Miljødirektoratet inn at bruk av kategorien «mulig risiko» skal utgå. Det ser ut til at det fortsatt opereres med mulig risiko i kapittel 3. Dette må rettes opp før planen går til videre behandling. Innspill nr Kapittel Krav til oversikt over områder/vannforekomster, herunder kart er enda ikke fullstendig i plan. Det foreligger bare oversikt over vannforekomster under kategorien områder til beskyttelse av arter og habitater (verneområder), og kart foreligger bare for drikkevannsforekomster. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 Direktoratet noterer seg at det ikke er utarbeidet særskilte miljømål for beskyttede områder i Agder, men forutsetter imidlertid at det er fastsatt miljømål også for disse vannforekomstene på vanlig på grunnlag av standard miljømål. Innspill nr Kapittel 4.3 Det er presisert i planen at det er lite hensiktsmessig at vannforekomster som er utpekt til å være SMVF skal ha god økologisk tilstand som miljømål. Det er vi enig i (jf. GØP). I forrige høringsuttalelse påpekte vi at miljømålet for utvalgte vannforekomster, for eksempel nederste del av et regulert vassdrag med betydelig restvannføring og der det er gjennomført gode habitat og vandringstiltak, kan målet være god økologisk tilstand, i alle fall for kvalitetselementet fisk. For elver der fisk er en sentral problemstilling bør GØT innebære forhold som tilsier selvreproduserende fiskebestander med høstbart overskudd som ikke er avhengig av gjentatte tiltak som fiskeutsetting, regelmessig harving av substrat eller lignende. Vi velger å ikke kommentere engangskostnadene gitt i tabell 17 i forvaltningsplanen og tabell 1 og 2 i tiltaksprogrammet. Innspill nr Kapittel 5 og 6 Kapitlene om prioritering er fortsatt i lengste laget. Teksten kan med fordel kuttes noe ned. Dette gjelder særlig kapittel 5. Teksten som omhandler øvrige regionale føringer kunne med fordel vært flyttet fram til Planbeskrivelsen (kapittel 1), hvor planens forhold til andre planer for området skal gis en beskrivelse. Innspill nr Kapittel 7 Oppsummering av tiltaksprogrammet mangler i planforslaget slik det ligger nå, men det skal oppsummeres i planen før endelig vedtak. Miljødirektoratets innspill knyttet til kapittel 7 fra første høringsrunde opprettholdes i sin helhet. Høringsuttalelse til regionalt tiltaksprogram I første høringsrunde hadde Miljødirektoratet 24 innspill til regionalt tiltaksprogram i Agder. Vi registrerer at mange av våre innspill har utløst endringer i tiltaksprogrammet slik det nå foreligger. Miljødirektoratet har kommentarer og innspill til noen av endringene som foreligger i nytt tiltaksprogram. (Innspill nr. 14.6) Kapittel 2.4 Gjennomførte tiltak og tiltaksovervåking Avsnittet midt på side 28 som omtaler overvåkingsprogram må vurderes på nytt, gjerne i samarbeid med fylkesmannen. Avsnittet fremstår nå som feil/uforståelig. Kapittel 2.5 Overordnede føringer Direktoratet er enig i at tiltak for å optimalisere opp- og nedvandring forbi kraftverk er viktig for laks, sjøaure og ål. I tillegg må en vurdere å gjøre tiltak i forhold til flere andre mulige utfordringer ved en regulering som for eksempel habitatdegradering, temperaturendring, gassovermetning m.m. 2

3 I tabell 1 er antatt krafttap redusert i forhold til beregningene gjort gjennom NVE rapport Dette begrunnes med at biotoptiltak vil kunne redusere behovet for vannslipp. Vi er kjent med at Sira-Kvina kraftselskap har laget plan for tiltak i Kvina som inneholder en årlig «vannpool» som skal slippes når en får mest nytte av vannet. Generelt mener vi det må refereres til dokumentasjon for forslaget om at vannslipp tilsvarende Q95 kan halveres (jf. Kvina, Sirdal og Otra (Brokke)). Kapittel 3 Unntak og forsuring De forsura vannforekomstene som ikke kalkes bør settes i risiko for ikke å nå miljømålet og en bør bruke tidsutsettelse for miljømålsoppnåelsen. Unntaket er de vannforekomstenee som har kommet så langt i gjenhentingsprosessen at de kan forventes å nå miljømålet i Gjenhentingsprosessen fram mot 2033 er det vanskelig å si noe sikkert om, derfor bør tidsutsettelse benyttes. Kapittel 3.2 Tiltak mot de viktigste miljøproblemene Kommentar til tabell 9: Det er oppgitt at tabellen ikke er oppdatert men at denne må oppdateres før politisk vedtak. Man kunne i høringsdokumentet sagt noe om det er kommet store endringer i antall tiltak og om dette eventuelt gjelder konkrete vannområder eller påvirkninger. Oppdatering av denne tabellen er viktig og vi går ut fra at denne er tiltenkt å brukes i oppsummeringen av tiltaksprogrammet i vannforvaltningsplanen. Forsuring Langtransportert forurensing og resulterende forsuring av elver og innsjøer står fram som den viktigste påvirkningsfaktoren på vannforekomstene i vannregion Agder. Også i områdene med forsuring har mangel på overvåkingsdata vært en betydelig begrensning for muligheten til å klassifisere med høy pålitelighetsgrad. Utenom de innsjøene og vassdragene som kalkes, eller objekter som er med i sur nedbør overvåkingen, er tilfanget av overvåkingsdata også her mangelfullt. Dersom det finnes gode modellverktøy åpner vannforskriften for å kunne bruke modellering som en metode til å fastsette miljøtilstand. Arbeidet med internasjonale utslippsavtaler har bidratt mye til utvikling av modellverktøy for tålegrenseberegninger og overskridelser av tålegrenser for forsuring (se f.eks. Klif 2012: Rapport 1135/2012). Vannregionmyndigheten bør i samarbeid med Fylkesmennene i Agder-fylkene vurdere om modellerte tålegrenseoverskridelser kan bidra til å forbedre og oppdatere beskrivelsen av dagens forsuringssituasjon i vannregion Agder. Behov for endring av ansvarlig myndighet i Tabell 10 Kalking i vannregion Agder: Ansvarlig myndighet for innsjøkalking er kun fylkesmannen. Ansvarlig myndigheter for doserkalking er både fylkesmannen og Miljødirektoratet. Konsekvenser av vannkraftregulering Den nasjonale revisjonsgjennomgangen vurderte 4 av vassdragene i Agder til 1.1. I det nye tiltaksprogrammet som nå er på høring er det foreslått 12 konsesjoner til kategori 1.1. I de nasjonale føringene fra departementene om vannforvaltningsplaner i vassdrag med kraftproduksjon 3

4 står det at «for å begrense det samlede energitapet bør det utvises forsiktighet med å foreslå innkalling og omgjøring som medfører produksjonstap» og at vassdragene i kategori 1.2. har et lavere potensial for forbedring av miljøverdier», men kan, med god begrunnelse, likevel prioriteres opp. Vi velger å ikke kommentere de ulike omprioriteringene eller tilleggsprioriteringene, men vi registrerer at antall 1.1. vassdrag har økt fra 4 i den nasjonale revisjonsgjennomgangen til 12 i den regionale gjennomgangen. Tilsvarende er antall 1.2. vassdrag økt fra 6 til 7. Vi noterer oss forslagene til tiltak i tabell 17 og 18. Mange av disse er ikke foreslått av Miljødirektoratet. Disse vil eventuelt bli vurdert i ordinær oppfølging av planene. Miljødirektoratet er ikke nevnt som myndighet når gjelder tiltak på s. 48. Vi vil imidlertid minne om at Miljødirektoratet er sektormyndighet når det gjelder håndhevingen av naturforvaltningsvillkår i anadrome vassdrag. Sektormyndighetene er Olje- og energidepartementet, Klima og miljødepartementet, NVE, Miljødirektoratet og fylkesmannen. Vi savner fortsatt en oppsummerende tabell over tiltak og mål i de ulike vassdragene. Vi sendte et forslag til hvordan en slik tabell kunne se ut som vedlegg i vår forrige uttalelse i førstegangshøringen, og vi anbefaler at noe lignende bør utarbeides både for vassdrag som kan få vannslipp, men også vassdrag der man gjennom naturforvaltningsvilkårene kan gjennomføre andre tiltak. I vedlegget «Regional prioritering av vassdrag med kraftanlegg» står det i tabellen på side 21 at Audna er ført opp med prioritet 1.1. Dette medfører vel ikke riktighet, og vi antar at dette er en skrivefeil? I tillegg er det i faktaarket Åna-Sira (revid 219) anslått krafttapsklasse 1. Det er ikke samsvarende med i tabell 1 i tiltaksprogrammet eller i revisjonsrapporten hvor KT3 ar anslått. Ellers synes Miljødirektoratet det er positivt at det er laget faktaark, etter mal fra revisjonsrapporten, over vassdrag som foreslås prioritert. Eutrofiering av havet/kysten Viser til endringer på side 51 i tiltaksprogrammet: I denne teksten ser det ut til å være en sammenblanding av ytre og indre områder både angående utvikling av tilstand og kilder. Vi anbefalinger at VRM tar kontakt med Miljødirektoratet og FM for dialog om mer faglig korrekt tekst. Innspill nr Kapittel 3.3 Forebyggende tiltak Avsnittet skal inneholde en oversikt over forebyggende tiltak i regionen, der de foreligger. Dette temaet er ikke beskrevet. Dersom det ikke er planlagt slike tiltak for beskyttedee områder, må det beskrives uttrykkelig. En gjentagelse av det som er omtalt i plan (beskrivelse av kategorier beskyttede områder, oversikt over områdene og kart er overflødig. Kapittel 4 Prioriteringer Tabellene som viser prioriteringer basert på hovedutfordringer i vannregionen som finnes i kapittel 4.2 og bakover bør utvides til å inkludere et tall på antall tiltak for hver type tiltak som er nevnt. Dette er nyttig informasjon til sentrale myndigheter for å forstå omfanget av overvåkingsprogrammet. En tabell tilsvarende tabell 11 kan være en måte å løse dette på. Høringsuttalelse til handlingsprogram 4

5 Handlingsprogrammet i Agder vannregion dekker de vesentligste oppgaver og prosesser på et overordnet nivå. Særlig positivt er det at det i handlingsprogrammet også er fokus på oppfølging av de prioriterte områdene i planenn både på nasjonalt og regionalt nivå. Handlingsprogrammet for Agder vannregion er et godt og oversiktlig verktøy for oppfølging av regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. Miljødirektoratet har ett innspilll til handlingsprogrammet angående rapportering til ESA: 31. mars 2016 skal godkjente vannforvaltningsplaner rapporteres til ESA. Rapporteringen skal både være i form av oversendelse av dokumenter og elektronisk fra Vann-Nett til den europeiske rapporterings-basen WISE. Bakgrunnsdokumenter skal også være tilgjengelig for ESA, og måloppnåelse i pilotplanen bør inngå i rapporteringen. Miljødirektoratet vurderer å komme med et oppdrag til vannregionmyndighetene om dette på et senere tidspunkt, men det er fint om dette får plass i handlingsprogrammet som skal vedtas sammen med planen. Avsluttende kommentar Miljødirektoratet utdyper gjernee sin høringsuttalelse dersom dere har spørsmål eller har behov for oppklaringer. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektroniskk godkjent og har derfor ingen signatur Yngve Svarte avdelingsdirektør Line Fjellvær seksjonsleder 5