Høringsuttalelse 2.gangs høring Trøndelag vannforvaltningsplan

Transkript

1 Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 Trondheim Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14528 Saksbehandler: Martine Bjørnhaug Høringsuttalelse 2.gangs høring Trøndelag vannforvaltningsplan Vi viser til ny høring av delen om sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i Regional Vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram for Trøndelag vannregion og oversender med dette Miljødirektoratets høringsuttalelse. Miljødirektoratets høringsuttalelse er delt i to deler. Først en mer generell del som beskriver vår forståelse av ulike vurderinger og prinsipper og deretter konkrete innspill til vedleggstabellene 1b og 1c. I den siste delen gir vi innspill til selve miljømålsfastsettelsen, konkretisering av miljømålene samt noen forslag til nye tiltak. Miljødirektoratet støtter forslaget til Trøndelag vannregion om å endre kategoriplasseringen med henhold til revisjon for Nea-Nidelvvassdraget av hensyn til den sterkt reduserte storørretbestanden. Tilsvarende støtter direktoratet forslaget om å endre kategoriplasseringen men henhold til revisjon for Søavassdraget av hensyn til behovet for å styrke bestandene av elvemusling og anadrom fisk. Som myndighet for naturforvaltningsvilkårene i vannkraftkonsesjoner er det vår oppfatting at flere av regionene har et for lavt ambisjonsnivå når det gjelder miljømål i regulerte, anadrome vassdrag. Vi mener at i regulerte vassdrag som er prioritert for vannslipp (jfr. Revisjonsrapporten, NVE rapport nr. 49/2013) eller i andre topp prioriterte vassdrag bør ambisjonsnivået være GØT (jfr. Klassifiseringsveileder 02:2013) for enkelte kvalitetselement, som anadrom laksefisk, i enkelte vannforekomster. Dette vil ofte gjelde for nedre deler av vassdragene hvor resttilsiget vil være betydelig. GØT bør i alle fall være en målsetting der det blir pålagt tvungen miljøbasert driftsvannføring gjennom kraftverk. GØT må også vurderes på fraførte strekninger hvor det pålegges tilstrekkelig minstevannføring gjennom revisjon. Hvis dagens tilstand i et regulert laksevassdrag er GØT, vil ikke dette forhindre at sektormyndigheten vil kunne gi pålegg om ytterligere forbedring etter konsesjonsvilkår. God økologisk tilstand vil si at det er en selvreproduserende bestand med høstbart overskudd, uten repeterende/vedvarende tiltak. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 Problemkartlegging, som er foreslått i mange vannforekomster, omfatter å avdekke eventuelle flaskehalser, identifisere behov for miljøforbedrende tiltak og å gjennomføre disse. I tillegg vil en gjennom en problemkartlegging kunne avklare ansvarsfordeling dersom flere påvirkninger er tilstede i disse vassdragene. Fungerende økosystem (def. side 15 i SMVF-veilederen) Så lenge en ikke vet nok om tilstanden kan en ikke sette en lavere mål enn fungerende økosystem, med mindre unntak må anvendes. Etter evt problemkartlegging så vurderes det hvilken tilstand og tiltak dette evt forutsetter som er målet. Det vil trolig ikke være aktuelt med problemkartlegging i alle aktuelle vannforekomster representative undersøkelser vil trolig være aktuelt. For prioriterte deler av 1.1 vassdrag, og de med tilsvarende relativ nytteverdier, så vil mange steder vannføringer sammen med andre tiltak gjøre at GØT bør være det realistiske og ønskelige miljømål Gjennom undersøkelser skal dette verifisert i løpet av perioden. Det vil være variasjoner mellom strekninger med øket eller etablering av minstevannføring og hvor det settes krav til økt driftsvannføring nedenfor kraftverk. I tilfeller der justert driftsvannføring er aktuelt bør det som en hovedregel få miljømålet GØT, der høstbare fiskebestander som ikke forutsetter vedlikeholdstiltak som fiskeutsettinger/substratvedlikehold er nødvendig. I mange regulerte vassdrag er det flere årsaker som gjør at GØT ikke allerede er oppnådd. Det kan være krevende, men det må sannsynliggjøres hvilke påvirkningsfaktorer som er dominerende for tilstanden. For endelig å utpeke til SMVF, så må det sannsynliggjøres at det er eksempelvis vassdragsregulering (eller andre fysiske inngrep som forbygninger) som er hovedårsak til at GØT etter tiltak ikke kan oppnås. Således bør ikke skånsomt/moderne regulerte vassdrag med store andre påvirkninger ha GØP som mål, dersom hovedutfordringen ikke har med det fysiske inngrepet å gjøre. 2

3 Generelle kommentarer forståelsen av SMVF-veiledning og nasjonale signaler: 1) Vannforekomster med skånsomme vassdragsreguleringer bør ikke utpekes til SMVF. Dette fordi man kan sannsynliggjøre at vassdragsreguleringen kan avbøtes slik at god økologisk tilstand kan nås. Dette gjelder eksempelvis i Trøndelag; a. regulerte innsjøer med små reguleringssoner (<2? meter), der kanskje evt vandringsbarrierer bør utbedres (sjelden eksempel på at dette går vesentlig ut over vannkraftproduksjonen) b. Vannforekomster langt nedstrøms et vannuttak eller der en vesentlig del av vannføringen er tilbakeført i vassdraget (mye resttilsig) 2) Vannforekomster på deler av regulerte vassdrag der det er moderne vilkår med miljøtilpasset vannføringer, og der det er tilstrekkelig dokumentert at det er få gjenstående utfordringer (få flaskehalser). I den endelige forvaltningsplanen skal kun tiltaksprogrammet (TP) oppsummeres for vannregionen. I den utsendte oversikten over SMVF i vannregion Trøndelag, virker det ikke som noe «regionalt filter over tiltak»; eller at en tydelig prioritering av tiltak/vassdrag er sett tilstrekkelig i sammenheng med de nasjonale føringene fra OED/KLD av 23. januar Tiltak som vannslipp eller magasinrestriksjoner skal således kun legges til grunn for miljømål i de vannforekomstene der den relative nytten kan sannsynliggjøres som stor nok. Miljøforbedring relatert til sannsynliggjort konsekvens for kraftproduksjon bør her legges til grunn, med utgangspunkt i metodikken som ble utarbeidet i revisjonsgjennomgangen. Slik vi ser det, må det en klargjørende begrunnelse/nytte argumentasjon for alle vassdrag der slike tiltak foreslås tatt inn i TP som grunnlag for miljømål. Det framstår noe uklart om det faktisk foreslås så omfattende bruk av magasinrestriksjoner i regulerte innsjøer i Trøndelag; i alle fall er begrunnelsen mangelfull og ikke i tråd med de nasjonale føringene. 3) Det må tydelig framkomme i endelig TP hvilke vannforekomster som forutsetter vannslipp, magasinrestriksjoner eller andre nye avbøtende tiltak for å nå miljømålet. 4) Prioritert/ikke prioriterte vassdrag. I endelige planer bør dette brytes ned til vassdragsavsnitt som prioriteres/ikke prioriteres for miljøforbedringer og hvorvidt miljømål i de respektive vannforekomstene forutsetter tiltak som påvirker vannkraftproduksjon. Således kan man nå fjerne seg fra prioriteringen som ble benyttet i den nasjonale Revisjonsgjennomgangen. Dette så lenge prinsippene og føringene følges fordi utvalgte deler av lavere/ikke prioritert vassdrag kan ha relativt sett like stort potensial for miljøforbedring som ett 1.1 vassdrag. 5) Merk at for utfylling av konkretisert miljømål i Vann-Nett pr vannforekomst, så bør dere kvalitetssjekke vedleggstabellene, da det virker som veiledning om tema ikke er fulgt helt konsekvent. a. Når det ikke forventes fungerende akvatisk økosystem, så må unntak benyttes b. Der det forventes «habitatforhold som gir grunnlag for høstbare fiskebestander», og dette ikke forutsetter vedlikeholdstiltak for å avbøte vassdragsreguleringen, så tilsier dette GØT og naturlig vannforekomst 3

4 Konkrete innspill til Vedleggstabellene 1b og 1c. Generelt angående teksten nedenfor Tekst under «Forslag til nye tiltak» og under «Konkretisert miljømål» er suppleringer til tekst som allerede står i vedleggstabellene. Alle vassdrag i vedleggstabell 1b (Sør-Trøndelag) er gjennomgått. For Nord-Trøndelag (tabell 1c) ble alle vassdrag med kategoriplassering 1.1 og 1.2 i revisjonsrapporten gjennomgått. På grunn av tidsmangel er øvrige vassdrag i tabell 1c ikke gjennomgått. SØR-TRØNDELAG R, Nidelva nedenfor Nedre Leirfoss Forslag til nye tiltak: habitattiltak i tillegg til miljøtilpasset vannføring Miljømål 2021: Endres fra GØP til GØT SMVF: ingen SMVF Konkretisert miljømål: Unngå stranding av fisk. Kommentarer /begrunnelser: Godt kunnskapsgrunnlag fra mangeårige påleggsundersøkelser. Ved pågående undersøkelser fremmes det tiltak i helhetlig habitatrestaureringsplan, endret driftsvannføring, frivillig økning av eksisterende minstevannføring. 123.Z Nea-Nidelvvassdraget Miljødirektoratet støtter forslaget om å endre kategoriplasseringen med henhold til revisjon for 123.Z Nea-Nidelvvassdraget fra 1.2 til 1.1 kategori spesielt av hensyn til behov for å styrke vandringsmuligheter for den sterkt reduserte storørretbestanden. Teksdalsvassdraget Forslag til nye tiltak: Etablere vandringshinder i utløpskanalen til kraftverket. Miljømål 2021: Endres fra GØP til GØT SMVF: ingen SMVF Konkretisert miljømål: Sikre opp og nedvandring av anadrom fisk ved dam Teksdalsvatnet og ved dam Store Gjølgavatnet. Kommentarer /begrunnelser: Anadrom fisk observeres inne i utløpskanalen til kraftverket Z Sørdalselva/ Arnevikelva Forslag til nye tiltak: Reetablering av tapte bestander av laks og sjøørret. Miljømål 2021: GØT i 2027 (ikke revisjonsadgang før i 2021) Konkretisert miljømål: Sikre vandring av anadrom fisk opp til opprinnelig naturlig vandringshinder. 4

5 R, Gaula, Singsås -Støren Forslag til nye tiltak: Minstevannføring (gjennom sidevassdragene Holta og Buru) SMVF: JA i 2021, Nei i 2027 Konkretisert miljømål: Øke ungfiskproduksjonen til opprinnelig nivå. Kommentarer/begrunnelser: Overføringer av vann til Lundesokna fra vassdrag som tidligere hadde avløp til Gaula høyere opp i vassdraget (ca. 124 km 2 ) utgjør 3,4 % og 5,0 % av samlet nedbørfelt for henholdsvis hele Gaulavassdraget og Gaulas nedbørfelt ned til utløpet av Sokna. Det samlede nedbørsfeltet som dreneres av Lundesokna etter reguleringen utgjør 11 % av Gaulas felt ovenfor samløpet med Lundesokna. Fraføringen av vann tilsvarer vannmengder i størrelse som en gjennomsnittlig smålakselv i Midt-Norge. Strekningen med fraført vann i hovedelva fra utløpet av Holta og ned til utløpet av Lundesokna er ca. 52 km, mens samlet strekning i hovedelva berørt av reguleringen utgjør 80 km. Dvs. at ca. 70 % av lakseførende del av hovedelva (113 km) er berørt av reguleringen. I sidevassdragene Holta og Buru er fraføring av vann så betydelig at elvene i perioder kan være nær tørrlagt. Den anadrome strekningen er imidlertid svært kort i begge elvene (ca. 100 m i Holta og ukjent, men mindre enn dette i Buru). Hele lakseførende strekning i Lundesokna (2,8 km) er berørt av reguleringen R Holta Forslag til nye tiltak: Minstevannføring Kommentarer/begrunnelser: Minstevannføring i Holta er nødvendig for å oppnå GØT i Gaula R Buru Forslag til nye tiltak: Minstevannføring Kommentarer/begrunnelser: Minstevannføring i Holta er nødvendig for å oppnå GØT i Gaula R Lundesokna Kommentarer/begrunnelser: Etablering av minstevannføring og miljøbasert driftsvannføring vil medføre at GØT er realistisk. 132.AZ Svartelva/Skaudalsvassdraget R Skauga, nedre del Forslag til nye tiltak: Miljøbasert driftsvannføring 5

6 Kommentarer/begrunnelser: Endring fra fokus på vannslip for gode fiskeforhold i helgene til fokus på produksjonsforhold for ungfisk. 123.Z Orkla-Granavassdraget R Orkla, Innset - Bratset kraftverk Forslag til nye tiltak: habitattiltak planlagt gjennom pålegg R Orkla, samløp Grana - Bjørsetdammen Miljømål 2021: GØT SMVF: NEI Kommentarer/begrunnelser: Langtidsstudier har vist at hele strekning fra Brattset kraftverk til Bjørsetdammen har oppnådd god lakseproduksjon som følge av minstevannføring. Strekningen Grana-Bjørsetdammen må derfor gis sammen miljømål som strekningen Brattset-Grana, dvs GØT R Resa Forslag til nye tiltak: Økt minstevannføring i Jøla som løper sammen med Resa Kommentarer/begrunnelser: Orkla har prioritet 2.2. i rapport , men er imidlertid et nasjonalt laksevassdrag der målsettingen skal være offensiv. Resa er antatt å være det viktigste sidevassdraget til Orkla hva angår lakseproduksjon. Ved Orklautbyggingen ble gjennomsnittlig årlig vannføring ved samløpet med Orkla redusert med 37 % R Orkla, Bjørsetdammen samløp Raubekken og R samløp Raubekken Vormstad Denne inndelingen av vannforekomster er svært uheldig da Raubekken er tatt inn i vanntunellen som fører til Svorkmo kraftverk. Dvs. at Raubekken går ut i Orkla ved utløpet av kraftverket. Derfor bør strekningen fra Bjørsetdammen til Utløp Svorkmo kraftverk behandles som en vannforekomst og hovedelva nedenfor utløpet av kraftverket til sjøen som neste vannforekomst. Etter endret inndeling foreslås følgende: Strekningen Bjørsetdammen Svorkmo kraftverk Miljømål 2021: GØT SMVF: Nei for 2021 Kommentarer/begrunnelser: Påleggsundersøkelser forventet igangsatt i 2015 med habitatundersøkelser på strekningen der tiltak forventes igangsatt. 6

7 119.1Z Søavassdraget Miljødirektoratet støtter forslaget om å endre kategoriplasseringen med henhold til revisjon for 119.1Z Søavassdraget fra 1.2 til 1.1 kategori av hensyn behov for å styrke til bestandene av g anadrom fisk og elvemusling. NORD-TRØNDELAG 131.1Z Mossa Miljømål 2021: GØT SMVF: Nei i 2021 Konkretisert miljømål: Levedyktig bestand av elvemusling Kommentarer/begrunnelser: Redusert bestand av elvemusling med sterkt redusert rekruttering. Det er anført utsatt frist for miljømål i etter 9. Det er ikke anført argumenter for dette annet enn at det søkes vurdert eventuell økt minstevannføring i neste planfase ut fra kost-nytte-vurdering. Vi kan ikke se at dette er et argument for utsettelse. Vassdraget har prioritet 1.1 og bør følgelig prioriteres for revisjonsbehandling. 139 Øvre Namsen Vi er undrende til at hovedelva på strekningen fra Namsvatnet til Nedre Fiskumfoss, der elva i hele strekningen er reguleringspåvirket, ikke er oppført som SMVF. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Yngve Svarte avdelingsdirektør Øyvind Walsø seksjonsleder 7