Naturforvaltningsvilkår og vannforvaltningsplaner - gjennomføring og lokal deltakelse. Roy M. Langåker. Hardangerfjordseminaret 6.

Transkript

1 Naturforvaltningsvilkår og vannforvaltningsplaner - gjennomføring og lokal deltakelse Roy M. Langåker. Hardangerfjordseminaret 6. mai 2017

2 Vassdragsregulering stor påvirker i vassdrag Utfordringer og muligheter: Mange reguleringer har hatt sterk negativ effekt på fiskestammer habitatdegradering vandringshindre anlegg og driftsrutiner som skader og dreper fisk Ny kunnskap sammen med forvaltingens virkemidler (revisjon og konsesjonsvilkår) gjør oss i stand til å ta mer hensyn

3 Forvaltningsansvar for vassdragregulering Fysiske tiltak Vannføring / temperatur Terskler Biotopjusterende Habitattiltak Fiskekultivering Undersøkelser Andre tiltak for å bedre biologi/friluftsliv Endring av manøvreringsreglement - produksjonsbegrensende tiltak jf vannslipp mm (revisjon, innkalling, omgjøring) NVE - konsesjons/oed

4 Lokal medvirkning - avgjørende for optimaliserte tiltak, gjennomføring og resultat Medvirkning plan: Planprosess vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram bidra med konkret info som begrunner behov for tiltak Medvirkning gjennomføring av plan og tiltaksprogram: Revisjon (NVE): Krav om revisjon (i samarbeid med kommunen) konkrete krav om endring av manøvreringsreglement Høring av revisjonsdokument: kommentere mangler i dokumentasjon av påvirkning og vurderinger Delta på revisjonsbefaring (NVE/OED) Oppfølging av naturforvaltningsvilkår (Miljødirektoratet) Jevnlig dialog med regulant Spille inn kunnskap om negativ påvirkning til regulant og fylkesmann/kommune Fra varsel om pålegg til gjennomføring av tiltak. Bidra med relevant info kommentar til varsel, innspill på (årlige) info-møter Kommenter undersøkelser og forslag til tiltak/tiltaksplan Informer lokalsamfunnet om formål med tiltak og effekt/resultat av tiltak forståelse/deltakelse Bidra i gjennomføring av tiltak adkomst og gjennomføring av tiltak på privat grunn

5 Naturforvaltningsvilkår Naturforvaltningsvilkår er «alltid» fullmaktsvilkår Aktiviseres først etter pålegg fra Miljødirektoratet (laksevassdrag) eller fylkesmannen (øvrige vilkår) Pålegg om undersøkelser og tiltak Begrensninger: Relevans i forhold til gitte vilkår og påvirket område Rimelighet - kost/nytte

6 Naturforvaltningsvilkår mål og strategi Mål: for berørte bestander: Høstbart overskudd opp mot uregulert tilstand - jf kvalitetsnorm Innsiget av gytefisk er betydelig større enn gytebestandsmålet Strategi: habitattiltak skal kompensere for reguleringsinngrepene tiltak som fjerner eller reduserer flaskehalser for produksjon og vandring

7 Strategi - habitattiltak og fiskeutsetting I vassdrag der en kan oppnå et «normalt» høstbart overskudd med vannførings- og habitattiltak, skal fiskeutsettinger opphøre Der det kreves revisjon og/eller nye habitattiltak for å oppnå en produksjon av fisk i vassdraget som gir et høstbart overskudd Kan fiskeutsetting videreføres til nye målrettede tiltak er gjennomført Dersom midlertidig videreføring av fiskeutsetting: Søke å bruke tidligst faglig forsvarlige stadium (rogn) Krav om genetisk integritet ved produksjon av settefisk Kunnskap om negative effekter Fiskeutsettinger har ofte hatt liten effekt

8 Vannforskrift vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Info: Vi er her Fortsetter hvert 6. år

9 Miljøforbedring i mer enn 150 regulerte vassdrag Detaljerte positivlister - vannkraftsektor Vedlegg 2 (Revisjonstiltak «alt mulig») Vedlegg 3 (Naturforvaltningstiltak ikke vannføring) Mer enn 300 regulerte vannforekomster (> 150 vassdrag) med miljømål som krever tiltak: Revisjoner og innkalling/omgjøring skal brukes aktivt Flest skal bedres med naturforvaltningstiltak Flere tusen SMVF i Norge pga vassdragsreguleringer Betydelig flere som trolig trenger tiltak/undersøkelser

10 *en del av disse mangler moderne vilkår Naturforvaltningstiltak i lakseelver status og plan Kategori Anadrome vassdrag Intern frist/ambisjon Aktive pålegg eller frivillig aktivitet pr. i dag Ca. 50 (hvorav 26 er pålegg) Er mål nådd? sjekke om reguleringspåvirkning er tilstrekkelig avbøtet (ift mulighetsrommet) Sikre at aktivitet starter/ er i gang Nye tiltak (med hjemmel) i vedlegg 3 7 (av ca. 40) 2017 Nye tiltak (med hjemmel) i vedlegg 2 6 Innen 2018, samarbeid med NVE (av ca. 38) (revisjon) Øvrige prioriterte anadrome vassdrag* Ca. 40 Følges opp fortløpende, sjekk av eksisterende kunnskap Problemkartlegging* Ca 100 Behandles fortløpende etter nærmere gjennomgang, sjekk av eks kunnskap

11 Kriterier for prioritering av vassdrag for tiltak Vassdrag med anadrom fisk Vedlegg 2 og 3 Nasjonale laksevassdrag Andre verdifulle anadrome vassdrag med restaureringspotensial Vassdrag med viktige bestander av trua arter Øvrige anadrome vassdrag

12 Oppfølging av vedtatte planer Styrke veiledning av FM Ny veileder - april 2017 Nye verktøy Register for Undersøkelser og Tiltak i regulerte vassdrag (RUT) Tiltakshåndbok høst 2017 Mer aktiv bruk av pålegg

13 Flaksehalsanalyse og tiltaksplan - ny framgangsmåte for pålegg Utgangspunkt i prinsippene i håndbok i miljødesign Samarbeid med regulant og andre interessenter om utforming av forslag Samarbeid med NVE godkjenning Omforent plan/tiltak forankres i pålegg Gjennomføring og evaluering

14 Bruk av håndbok i miljødesign Vi ønsker så raskt som mulig å få en optimal evaluering I en startfase: De med best kompetanse på fagområdene er tungt inne i praktisk bruk og uttesting Forvaltningen har behov for dette for: å vurdere når håndboka bør brukes muligheter og begrensninger sette evt krav til bruk og brukere av boka Kompetansekrav, krav om kurs

15 Eidfjordvassdraget tiltak og undersøkelser Villaksbestanden har over lengre tid vært kritisk truet, sjøauren er redusert Årsaker: Lavt innsig av gytelaks synes i første rekke å skyldes lav sjøoverlevelse, men vassdragsreguleringer har også hatt negativ effekt på fiskebestandene. Statkraft, forvaltning, forskning og lokale interessenter: kunnskapsbasert identifisering av flaskehalser og tiltak siden pålegg og frivillig Før den tid var det 25 år med årlig fiskeutsetting laksesmolt og ungfisk av sjøaure Marginal bestandseffekt og kunnskap om negative effekter Innkryssing av rømt oppdrettslak Areal, før:1015 km2 (507 km2) vannføring: 44 (m³/s) Etter:640 km2(132 km2), vannføring 28 (m³/s)

16 Utlagt gytegrus i Bruhølen i Bjoreio

17 Rognplanting Antall fisk pr. 100 m Måbø gård 0+ > År Antall fisk pr. 100 m Oppstrøms Måbøvatnet 0+ > År Ved utplanting av rogn forventer vi smolt fra rognplanting

18 Gytetiden om høsten Vinterstid

19 Høy eggdødelighet som følge av tørrlegging av gytegroper som ligger grunt

20 Bjoreio Krav til vannføring: 1.juni-15. sept: 12 m 3 /s (Vøringsfossen) 15. sept-31.mai: ingen (evt frivillig) Midlertidig endret manøvreringsregime: : 1.jun-15.sept: 11,5 m 3 /s (Vøringsfossen) 15. des-31.mar: 0,5 m 3 /s (slipp fra Sysen) : 1.jun-15.sept: 11,5 m 3 /s (Vøringsfossen) 1. des-13.apr: 0,4 m 3 /s (slipp fra Sysen) : 1.jun-15.sept: 11 m 3 /s (Vøringsfossen) 15.nov-13.apr: 0,7 m 3 /s (slipp fra Sysen)

21 LFI Vannslipp fra Sysen utgjør en vesentlig del av vintervannføringen i Bjoreio spesielt i tørre år

22 Økt vintervannføring gir økt eggoverlevelse

23 Laks gytebestandsmål Foto: Uni Miljø v/tore Wiers

24 Sjøaure Foto: Uni Miljø v/bjørn Barlaup

25 Tiltak i Bjoreio i Eidfjordvassdraget (frivillige) - analyser av flaskehalser og endring av manøvrering (NVE) Vinter: Slipp av vann fra Sysendammen (frivillig tiltak til 2018) redusere stranding av egg i gytegroper økt overlevelse og produksjon av ungfisk. Faglig anbefaling: vintervannføring på 1,5-2 m3/s Sommer: Minstevannføring i Vøringsfossen i Bjoreio: slipp av bunnvann fra Sysenmagasinet. Forsøk med å la noe vannføring fra to tilløpselver (Isdal og Storlia) bidra til minstevannføring sommerstid ved ikke å ledes til Sysenmagasinet. Økt temperatur i Bjoreio Økt vekst og rekruttering/rognoverlevelse

26 Slipp av vann i minstevannføringsperioden 1. juni 15. september Ved å slippe vann fra inntakslukene i Isdal og Storlia i minstevannføringsperioden for føringsfossen om sommeren kan deler av det kalde vannet fra Sysendammen byttes ut med vann som holder vesentlig høyere temperatur

27