STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth"

Transkript

1 STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth

2 Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet NINA NTNU Veterinærinstituttet Uni Miljø Havforskningsinstituttet NIVA Universitetet i Oslo NINA

3 Årlig statusvurdering basert på Innsig til Norge og regioner Oppnåelse av gytebestandsmål og høstbart overskudd (~200 bestander) Systematisk vurdering av menneskeskapte trusler

4 Bestandsvis vurdering ~ 200 vassdrag

5 Kunnskap om beskatning Elvespesifikk informasjon om beskatning fra tellinger, merking etc. fra 66 % av vassdragene

6 Årlig innsig av laks til kysten er mer enn halvert siden Antall laks År

7 Regionale forskjeller Nord uten Tana Midt Vest Sør Sør-Norge Prosent av 1989-verdien Nord-Norge u/tana Vest-Norge Midt-Norge År

8 Forvaltning etter gytebestandsmål Antall smolt ut av elva Gytebestandsmål i mengde hunnlaks Mengde hunnlaks

9 Gytebestandsmål og høstbart overskudd Antall smolt ut av elva Gytebestandsmål i mengde hunnlaks Mengde hunnlaks Innsig

10 Antall bestander som når gytebestandsmålet har økt betydelig

11 Oppnåelse av forvaltningsmål 150 Perioden Perioden Perioden Perioden Antall bestander Prosent av bestandene

12 2016 alene

13 Viktig årsak er redusert beskatning ved sjø- og elvefiske Prosent nådd gytebestandsmål Nådd gytebetsandsmål Totalbeskatning (sjø og elv) Totalbeskatning (%)

14 Aldri har så stor del av totalinnsiget blitt igjen i gytebestandene 60 Prosent av innsig igjen til gyting

15 Aldri har så stor del av elveinnsiget blitt igjen i gytebestandene 75 Prosent av elveinnsig igjen til gyting

16 Men variasjon i innsig bidrar også Prosent nådd gytebestandsmål Nådd gytebestandsmål Innsig til kysten Innsig til kysten (antall)

17 Redusert beskatning har kompensert for redusert innsig og medfører at gytebestandene er opprettholdt eller økt

18 Men det høstbare overskuddet har krympet Antall smolt ut av elva Gytebestandsmål i mengde hunnlaks Mengde hunnlaks Innsig

19 Men det høstbare overskuddet har krympet Antall smolt ut av elva Gytebestandsmål i mengde hunnlaks Mengde hunnlaks

20 Høstbart overskudd i regionene de siste år Høstbart overskudd (%) Sør Vest Høstbart overskudd (%) Nord Midt

21 Trusselvurdering 2016 Forseth et al The major threats to Atlantic salmon in Norway. ICES Journal of Marine Science.

22 Kvalitetsnorm for villaks Vedtatt ved kongelig resolusjon med hjemmel Naturmangfoldloven Retningsgivende for myndighetene Laksebestander skal: nå gytebestandsmålet ha normalt høstbart overskudd ikke være genetisk påvirket av oppdrettslaks eller annen menneskelig aktivitet

23 To delnormer GBM og høstbart overskudd

24 To delnormer genetisk integritet

25 Kvalitetsnormen samlet klassifisering

26 Kun 20 % av 148 vurderte bestander nådde normens mål om god kvalitet God/Svært god (29 bestander) 20 % Svært dårlig (63 bestander) 43 % 28 % Moderat (42 bestander) 9 % Dårlig (14 bestander)

27 De fleste bestandene nådde gytebestandsmålene MEN nådde ikke mål om god kvalitet fordi genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks og/eller ikke normalt høstbart overskudd

28 Kun en tredel av villaksbestandene hadde ikke spor av rømt oppdrettslaks 1/3 bestander så genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks at klassifisert til svært dårlig/dårlig kvalitet 100 Østlandet Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt Prosent av vassdragene Svært god / god Moderat Dårlig Svært dårlig 0

29 Sammenhenger mellom bestandsstatus og påvirkningene? Vi har gode data på bestandsstatus i 189 vassdrag fra 2010 For kort til en tidsserieanalyse Men tillater en romlig analyse av hvorfor noen bestander har god status og andre dårlig

30 10 påvirkningsfaktorer+ to andre forklaringsvariabler +Avstand til grunnlinja og gjennomsnittsstørrelse

31 Forklaringsmodell innsig i % av GBM

32 Andre faktorer Vassdrag med G. salaris ikke tatt med Bestander der kultiveringsfisk utgjør >30 % av smoltproduksjonen ble ekskludert disse er alle regulerte og kan forklare hvorfor regulering ikke ble inkludert i modellen At andre faktorer ikke bidro i forklaringsmodellen betyr ikke at de ikke har effekt

33 Effektstørrelser lakselus Innsig

34 Vassdragene NB: smoltårene

35 Samlet regnestykke Gjennomsnittlig innsiget til kysten med luseindeks null er kg hunner for 169 bestander Bruker vi estimert luseindeksen blir innsiget på ca kg hunner det gjennomsnittlige årlige tapet på grunn av lakselus blir 10 % for årene 2010 til 2014 Dersom vi antar at resten av bestandene i gjennomsnitt har samme lusepåvirkning blir det årlige tapet på ca gytefisk

36 PROSEDYRER

37 Forslag til forenklet system for tilstandsvurdering Kvalitetsnormen kan benyttes på ca 200 laksevassdrag Det er over 200 vassdrag som ikke kan klassifiseres Vi må ha et system for disse også Vannforskriften og kvalitetsnormen skal samkjøres

38 Krav til systemet Det nye systemet skal være kompatibelt med kvalitetsnormen. Det skal fange opp tilstand og risiko for forverring av tilstanden til bestandene og identifisere de viktigste menneskelige påvirkningene Systemet skal i størst mulig grad være kompatibelt med vannforskriften og NASCO sitt nye klassifiseringssystem for status for laksebestander

39 Forklaringsmodell for innsig i prosent av GBM i 152 bestander 10 påvirkninger + avstand til grunnlinja og gytefiskens størrelse

40 Laksebestander samvarierer!

41 Prediksjonsmodell inkludert samvariasjon Forklarer 88 % av variasjonen Med en god tilpasning er ikke det samme som gode prediksjoner

42 Test av prediksjonsmodellen Korrekt brudd Feil brudd Feil nådd Korrekt nådd Rett for 64 % av bestandene!

43 Prosedyrer Modellen brukes til en første prediksjon for høstingspotensialet (innsiget i prosent av GBM) Beskatning, lokal kunnskap om vassdragene og bestandene framskaffes av FM og fra rapporter Samlet klassifisering av bestandsstatus (5 klasser fra svært dårlig til svært god) utarbeides av VRL og presenteres sammen med klassifisering av påvirkningsfaktorene

44 Påvirkninger fare for forverring

45 Resultat Alle 430 laksebestander vil i løpet av året være klassifisert etter delnorm «gytebestandsmål og høstingspotensial» Klassifisering etter delnorm «genetisk integritet» vil ta mer tid (148 klassifisert til nå) og vil neppe dekke alle Dette kan brukes i vannforskriftarbeidet Vi har gitt anbefalinger for hvordan dette kan gjøre

46 Hvorfor bruke kvalitetsnormen i vannforskriftarbeidet? Veilederne for fisk (veileder 02:2013) tilsier at det skal det vurderes om 1) alle arter og årsklasser er til stede i opprinnelige mengder 2) om ulike livshistorieformer er opprettholdt 3) om vandrende bestander er opprettholdt, og 4) om det finnes et forventet høstbart overskudd ut fra habitatkvaliteten

47 Hvordan svarer kvalitetsnormen på dette? Kvalitetsnormen kan representere bestandsstørrelse for laks (punkt 1) og inkluderer en direkte vurdering av om det finnes et normalt høstbart overskudd (punkt 4) For anadrom fisk brukes i dag klassegrenser basert blant annet på ungfisktettheter. For laksebestander kan kombinasjonen av oppnåelse av gytebestandsmål og høstbart overskudd være et alternativ Det er usannsynlig at vassdrag som både har nok gytefisk av laks (nådd gytebestandsmål) og et normalt høstbart overskudd har reduserte ungfisktettheter Delnorm genetisk integritet i kvalitetsnormen kan være et indirekte mål på opprettholdelse av livshistoreformer (punkt 2)

48 Oversettelse til vannforskrift (delnorm GBM) Svært god økologisk tilstand: Svært god oppnåelse (> 90 %) av gytebestandsmål og normalt høstingspotensial (> 90 %) God økologisk tilstand: Svært god oppnåelse (> 90%) av gytebestandsmålet og redusert høstingspotensial (80-89 %), eller god oppnåelse (80-90 %) av gytebestandsmål og normalt høstingspotensial (> 90 %)

49 Oversettelse til vannforskrift (delnorm GBM) Moderat økologisk tilstand eller dårligere: Moderat eller dårligere oppnåelse ( 79 %) av gytebestandsmål, eller lavt/svært lavt høstingspotensial ( 60 %), eller kombinasjonen god oppnåelse av gytebestandsmål (80-90 %) og redusert høstingspotensial (80-89 %) Grenseverdiene avhengig av bestandsstørrelse

50 Oversettelse til vannforskrift (delnorm GBM) for SMVF Vannforskriften tar utgangspunkt i referanse/naturtilstand Kvalitetsnorm og GBM tar utgangspunkt i dagens produksjonskapasitet Vi foreslår at «godt økologisk potensial» i disse vurderes ut fra oppnåelse av dagens gytebestandsmål

51 Mer om delnorm genetisk integritet? Artshybridisering, innkrysning av rømt oppdrettslaks, selektiv fangst og endret seleksjon på grunn av miljøendringer Innkrysning kan påvirke sjøalderfordelingen i laksebestander som er et sentralt livshistorietrekk hos laks Det er sannsynlig at store endringer i vannføring (etter regulering) kan endre størrelsesfordeling blant gytefisken Vi forslår at for laksevassdrag der genetisk integritet er klassifisert etter kvalitetsnormen så innebærer en klassifisering av genetisk integritet til svært dårlig eller dårlig at den økologiske tilstanden også blir moderat eller dårligere for kvalitetselement fisk

52 Konklusjon Kvalitetsnormen er etter vår vurdering et godt utgangspunkt for klassifisering under vannforskriften Bare mulig for laks, fordi det ikke er etablert gytebestandsmål for sjøørret og sjørøye VRL arbeider nå med et klassifiseringssystem for sjøørret og sjørøye, men vil trolig være drevet av påvirkninger

53

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Årlig statusvurdering basert på Innsig av laks til Norge og regioner overlevelse i havet Oppnåelse av gytebestandsmål

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva

Detaljer

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo

Detaljer

VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN

VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Bengt Finstad Peder Fiske Harald Gjøsæter Morten Falkegård Atle Hindar Tor Atle Mo Audun

Detaljer

STATUS FOR NORSK VILLAKS

STATUS FOR NORSK VILLAKS STATUS FOR NORSK VILLAKS Eva B. Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva B. Thorstad Kjell Rong Utne

Detaljer

Kvalitetsnorm for villaks

Kvalitetsnorm for villaks Vedlegg A Kvalitetsnorm for villaks Fastsatt ved kgl.res. xx. xx.201x med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet. Artikkel 1 - Formål

Detaljer

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Fastsatt ved kgl.res. 23.08.2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet.

Detaljer

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer

Detaljer

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Kva er Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) Kva for oppgåver har VRL VRL sine vurderingar

Detaljer

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN INNEN LAKSEFORVALTNING En liten intro Vitenskapsrådet og vårt arbeid Sann fordi den er offentlig? Gytebestandsmål hvorfor & hvordan Gytebestandsmål fra elv til fjord og kyst

Detaljer

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Forskningssjef Kjetil Hindar Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim Opplegg Forsuring

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning 6.mai 2017, kontakt Randulf Øysæd;roysad@online.no Klassifisering av Kvina s laksebestand etter kvalitetsnorm for villaks. Så har rapporten over innblanding av oppdrettslaks

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Kristin Thorsrud Teien, avdelingsdirektør 14.10.2013 Halvparten av vannet i Norges kystområder og vassdrag er vurdert å være i god eller svært god økologisk

Detaljer

Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale. Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA

Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale. Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA På menyen i dag Laksefisk spesielt de som er vandrende

Detaljer

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Anadrom fisk og vannforskriften Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Status - Innsig av voksen laks Sør-Norge Norge Midt-Norge Atlantisk laks Historisk utbredelse Species on the Brink Wild Atlantic salmon

Detaljer

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva A. Kort beskrivelse av fisket som skal reguleres Fiskeområde: Vikedalselva, Vindafjord kommune Rogaland. Generell

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes Notat Dato: 10. juni 2009 Til: Kopi til: Fra: Emne: Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes Peder Fiske og Torbjørn Forseth, NINA Veileder for vurdering av gytebestandsmåloppnåelse midtveis i

Detaljer

TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 6. Klassifisering av tilstand i norske laksebestander

TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 6. Klassifisering av tilstand i norske laksebestander TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 6 Klassifisering av tilstand i norske laksebestander 2010-2014 TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 6 Klassifisering av tilstand

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg, Fiskeridirektoratet Nasjonal høringskonferanse Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Trondhjem 28.-29. oktober 2014 LFI Uni Miljø Om

Detaljer

Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag

Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag Monika Haugland Seniorrådgiver Tromsø Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften Datagrunnlag Påvirkningsanalysen Inkonsistens? Tiltak Planlagte

Detaljer

TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 5. Klassifisering av 148 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks

TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 5. Klassifisering av 148 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 5 Klassifisering av 148 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 5 Klassifisering

Detaljer

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim 25.03.2014 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre

Detaljer

Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING miljødata_underlag_revisjon. Flom_Synne

Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING miljødata_underlag_revisjon. Flom_Synne Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING 2016-17 miljødata_underlag_revisjon Flom_Synne Årsrapport Styret har hatt 2 ordinære styremøter i løpet av perioden. Laget har også vært representert ved Norske

Detaljer

Notat. Gytefisktelling i Årdalselva høsten 2017

Notat. Gytefisktelling i Årdalselva høsten 2017 Notat Gytefisktelling i Årdalselva høsten 2017 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22 28 5006 Bergen NOTAT: Gytefisktelling i Årdalselva

Detaljer

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Opplegg Genetisk integritet til Kvalitetsnormen for villaks

Detaljer

Forslag til forhåndsavtalte prosedyrer og tiltak ved ekstraordinære situasjoner i innsig av villaks fra 2014

Forslag til forhåndsavtalte prosedyrer og tiltak ved ekstraordinære situasjoner i innsig av villaks fra 2014 Etter adresseliste Trondheim, 01.04.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3597 Saksbehandler: Kjell-Magne Johnsen Forslag til forhåndsavtalte prosedyrer og tiltak ved ekstraordinære

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Villaksen - vårt arvesølv

Villaksen - vårt arvesølv Klima- og miljødepartementet Villaksen - vårt arvesølv Internasjonale forpliktelser og Regjeringens planer for å sikre livskraftige villaksbestander Vidar Helgesen, Klima- og miljøminister Alta, 9. februar

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Fylkesmannen og vannforvaltningen

Fylkesmannen og vannforvaltningen 08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter

Detaljer

Gytefisktelling. - et viktig verktøy for forvaltningen

Gytefisktelling. - et viktig verktøy for forvaltningen Gytefisktelling - et viktig verktøy for forvaltningen Generelt om metode Registrering av gytefisk ved drivtelling har blitt utført ifbm. bestandsovervåking siden seint på 1980-tallet. Metoden mer vanlig

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi oss dit? Morten Falkegård

Hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi oss dit? Morten Falkegård Hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi oss dit? Morten Falkegård Gytebestand Sjølaksefiske Elvefiske Forvaltning er fordeling. Hvert år er det en viss mengde laks tilgjengelig for fiske. En andel

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 4. Klassifisering av 104 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks

TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 4. Klassifisering av 104 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 4 Klassifisering av 104 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 4 Klassifisering

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Skandinavisk naturovervåking AS

Skandinavisk naturovervåking AS SNA-Rapport 12/2015 Gytefiskregistrering av laks og sjøørret i Homla, Sør-Trøndelag, i 2015 Vemund Gjertsen Sondre Bjørnbet Anders Lamberg Skandinavisk naturovervåking AS Rapport nr. 12/2015 Antall sider

Detaljer

Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING Gytegrus 60 tonn. KEF Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.

Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING Gytegrus 60 tonn. KEF Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING 2017-18 KEF 2018. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Gytegrus 60 tonn Årsrapport Året har vært av det svært rolige slaget, men det er stille før stormen.

Detaljer

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen Notat Dato: 30. mai 2013 Til: Kopi til: Fra: Emne: Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen Peder Fiske, Eli Kvingedal og Torbjørn Forseth, NINA Veileder for vurdering av gytebestandsmåloppnåelse

Detaljer

Hva vet vi om effekten av kultivering?

Hva vet vi om effekten av kultivering? Hva vet vi om effekten av kultivering? Ingerid Julie Hagen Arnesen, Arne Jensen, Ola Ugedal, Geir Bolstad, Ola Diserud, Kjetil Hindar, Bjørn Bjøru, Bjørn Florø-Larsen, Bjart Are Helland, Espen Holthe,

Detaljer

Naturforvaltning i sjø

Naturforvaltning i sjø Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles

Detaljer

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet

Detaljer

NOTAT 1. DNs anbefaling til kvalitetsnormer for villaks

NOTAT 1. DNs anbefaling til kvalitetsnormer for villaks Vedlegg B NOTAT 1. DNs anbefaling til kvalitetsnormer for villaks 1. Innledning Direktoratet for naturforvaltning har i brev av 21. mai 2010 fra Miljøverndepartementet, fått i oppdrag å utrede og anbefale

Detaljer

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Detaljer

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Rømt oppdrettslaks Innslag i elvene Effekt i ville bestander Lakselus på villfisk På vill laks og sjøørret Dødelighet

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse fra Noregs grunneigar-

Detaljer

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av lakseoppdrett Akvakulturloven «bærekraftig utvikling» 1,

Detaljer

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 6. Status for norske laksebestander i 2014

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 6. Status for norske laksebestander i 2014 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 6 Status for norske laksebestander i 214 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 6 Status for norske laksebestander i 214 1 RAPPORTEN

Detaljer

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Overvåkning av laksebestander Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Aktører og roller Parasitter og sjukdom MT Rømt fisk Fiskdir Fisk fra naturen M.dir Inngrep NVE Forurensning M.dir Foto. Øyvind Solem,

Detaljer

SAMMENDRAG «GYTEBESTANDSMÅL ER DET NOK GYTELAKS?»

SAMMENDRAG «GYTEBESTANDSMÅL ER DET NOK GYTELAKS?» SAMMENDRAG «GYTEBESTANDSMÅL ER DET NOK GYTELAKS?» Raoul Bierach er seksjonssjef for fiskeseksjonen i Miljødirektoratet og delegasjonsdeltaker i NASCO. Han presenterte bakgrunnen og tilblivelsen/innføringen

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Norge. Sjøørretseminar, Fevik mars 2017

Forvaltning av sjøørret i Norge. Sjøørretseminar, Fevik mars 2017 Forvaltning av sjøørret i Norge Atle Kambestad Sjøørretseminar, Fevik 23. 24. mars 2017 Den glemte fetteren til laksen Fangstutvikling Påvirkning Sjøørret påvirket av andre faktorer enn laks Ulik biologi.

Detaljer

Framtidige regulering i fisket Mosjøen Helge Dyrendal

Framtidige regulering i fisket Mosjøen Helge Dyrendal Framtidige regulering i fisket Mosjøen 3.11.2017 Helge Dyrendal «Men uansett hvor en laks fanges, en død laks kan ikke gyte» (Magnus Berg 1986 ) Regulering av fisket etter anadrome laksefisk Lovgrunnlaget

Detaljer

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 3. Status for norske laksebestander i 2011 SAMMENDRAG

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 3. Status for norske laksebestander i 2011 SAMMENDRAG RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 3 Status for norske laksebestander i 2011 SAMMENDRAG RAPPORTEN REFERERES SOM Anon. 2011. Status for norske laksebestander i 2011. Rapport fra Vitenskapelig

Detaljer

Hvorfor sliter laksen i Tana?

Hvorfor sliter laksen i Tana? Hvorfor sliter laksen i Tana? Morten Falkegård og Martin-A. Svenning Tanavassdraget har vært kjent som et av verdens beste laksevassdrag. De siste tiårene har imidlertid mengden laks avtatt i Tana, samtidig

Detaljer

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 9. Status for norske laksebestander i 2016

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 9. Status for norske laksebestander i 2016 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 9 Status for norske laksebestander i 2016 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 9 Status for norske laksebestander i 2016 1 RAPPORTEN

Detaljer

Vedtak om endring av gjeldende reguleringsbestemmelser for fiske etter anadrome laksefisk i elv og sjø

Vedtak om endring av gjeldende reguleringsbestemmelser for fiske etter anadrome laksefisk i elv og sjø Adresseliste Trondheim, 05.02.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14364 Saksbehandler: Sindre Eldøy Vedtak om endring av gjeldende reguleringsbestemmelser for fiske etter

Detaljer

Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold

Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold Lyngen/Reisafjorden... 2 Reisaelva 208.Z, Reisa elvelag... 2 Astafjorden/Salangen... 3 Tømmerelva 198.42Z, Marknes/Sørkjosen grunneierlag... 3 Åndervassdraget

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Lakseforvaltninga i Tanavassdraget. Sturla Brørs seniorrådgiver

Lakseforvaltninga i Tanavassdraget. Sturla Brørs seniorrådgiver Lakseforvaltninga i Tanavassdraget Sturla Brørs seniorrådgiver Innhold Rammer for forvaltning Fra kunnskap til bærekraftig forvaltning Oppfølging av Tanaavtalen Foto: Sturla Brørs Rammer for forvaltning

Detaljer

Anti-oppdrettslobbyen

Anti-oppdrettslobbyen Anti-oppdrettslobbyen Når VRL selv konkluderer kontrafaktisk med at oppdrettsnæringa er den største trusselen mot villaksen, må vi spørre oss hvorfor. Follow the money, sier et gammelt jungelord. I dette

Detaljer

SNA-Rapport 11/2017. Anders Lamberg

SNA-Rapport 11/2017. Anders Lamberg SNA-Rapport 11/2017 Anders Lamberg Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2017 Lamberg, A. 2017. Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2017. SNA-rapport 11/2017. 18s. Ranheim, desember 2017 ISBN:

Detaljer

Forskningsbasert kunnskap om rømming og lakselus

Forskningsbasert kunnskap om rømming og lakselus Forskningsbasert kunnskap om rømming og lakselus Uttalelse fra NINA, 15. juni 2012, unntatt offentlighet NINA. 2012. Forskningsbasert kunnskap om rømming og lakselus. NINA Minirapport 384: 1-101. Trondheim,

Detaljer

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 4. Status for norske laksebestander i 2012 SAMMENDRAG

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 4. Status for norske laksebestander i 2012 SAMMENDRAG RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 4 Status for norske laksebestander i 2012 SAMMENDRAG RAPPORTEN REFERERES SOM Anon. 2012. Status for norske laksebestander i 2012. Rapport fra Vitenskapelig

Detaljer

Bakgrunnsnotat med retningslinjer for regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra fiskesesongen 2016

Bakgrunnsnotat med retningslinjer for regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra fiskesesongen 2016 Bakgrunnsnotat med retningslinjer for regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra fiskesesongen 2016 Innhold 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mål og prinsipper... 4 1.2 Rettslig grunnlag... 5

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold

Detaljer

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 12. Status for norske laksebestander i 2019

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 12. Status for norske laksebestander i 2019 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 12 Status for norske laksebestander i 2019 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING Status for norske laksebestander i 2019 VITENSKAPELIG

Detaljer

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Hvor vil vi? Hvor vil dere? Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere

Detaljer

Antall lakseelver. Hvordan kan vi måle hvor viktig land og regioner er for villaksen?

Antall lakseelver. Hvordan kan vi måle hvor viktig land og regioner er for villaksen? Hvordan kan vi måle hvor viktig land og regioner er for villaksen? Vi kan sammenligne antall lakseførende elver, oppfisket antall laks inkludert gjenutsatt, antall gytefisk som er igjen etter at fisket

Detaljer

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Notat Dato: 30. juni 2015 Til: Fra: Emne: Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Veileder for midtveis

Detaljer

NR 7 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING. Råd om beskatning av laks og sjøørret for perioden 2016 til 2018

NR 7 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING. Råd om beskatning av laks og sjøørret for perioden 2016 til 2018 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 7 Råd om beskatning av laks og sjøørret for perioden 2016 til 2018 ANDRE MEDLEMMER [sett inn navn] RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING

Detaljer

Perspektiver fra forvaltninga

Perspektiver fra forvaltninga Perspektiver fra forvaltninga Seminar om situasjonen i Sautso, Alta 30.-31.1.2019 Jarl Koskvik Miljødirektoratet Si litt om: - Muligheter for miljøforbedringer i regulerte vassdrag - Ansvarsfordeling i

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! !! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi

Detaljer

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 11. Status for norske laksebestander i 2018

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 11. Status for norske laksebestander i 2018 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 11 Status for norske laksebestander i 2018 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 11 Status for norske laksebestander i 2018 2 RAPPORTEN

Detaljer

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 10. Status for norske laksebestander i 2017

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 10. Status for norske laksebestander i 2017 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 10 Status for norske laksebestander i 2017 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 10 Status for norske laksebestander i 2017 2 RAPPORTEN

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 5. Status for norske laksebestander i 2013

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 5. Status for norske laksebestander i 2013 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 5 Status for norske laksebestander i 213 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 5 Status for norske laksebestander i 213 1 RAPPORTEN

Detaljer

DRIFTSPLAN. Kvina Elveeierlag Fellesforvaltningen

DRIFTSPLAN. Kvina Elveeierlag Fellesforvaltningen DRIFTSPLAN Kvina Elveeierlag Fellesforvaltningen Rev: 1 9.5.2015 1 Innhold Driftsplan for Kvina Elveeierlag forvaltningslaget.... 4 Organisering av fellesforvaltningen... 4 Andelshavere... 5 Andeler...

Detaljer

Fiskeri- og kystdepartementet viser til deres brev av angående forslag til kvalitetsnorm for villaksbestandene i Norge.

Fiskeri- og kystdepartementet viser til deres brev av angående forslag til kvalitetsnorm for villaksbestandene i Norge. Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/3755 11/486-04.03.2013 Høringssvar - kvalitetsnorm for villaks Fiskeri- og kystdepartementet viser

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

Gytebestand i Sautso

Gytebestand i Sautso Gytebestand i Sautso Gytebestand i Sautso Andel (%) i Sautso Andelen av fangst i Sautso, hva ble fanget før Redusert kort tid etter elva ble regulert 25 Storlaks Smålaks Lite endringer siden 2001 20 15

Detaljer

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Notat Fra: Direktoratet for naturforvaltning Til: Miljøverndepartementet Dato: 17. mars 2010 Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Direktoratet har foreslått og hatt

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Anne Kristin Jøranlid Voss 13.03.13 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre dagens kultiveringspraksis Vitenskapelig

Detaljer

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten.

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten. Aust-Agder og Vest-Agder Disse fylkene utgjør region Agderkysten. 18 Elv Aust-Agder og Vest-Agder Aust-Agder Nidelva i Arendal: Fisketid 15.06 15.09. Fylkesmannen mener at måloppnåelsen er bedre enn det

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 Høringsnotat Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 Innledning Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet for fastsetting av forskrifter for fiske etter anadrome laksefisk

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall

Detaljer

NINA-timen Hardangerfjordseminaret 5. mai Norunn S. Myklebust, Ingeborg P. Helland og Geir H. Bolstad

NINA-timen Hardangerfjordseminaret 5. mai Norunn S. Myklebust, Ingeborg P. Helland og Geir H. Bolstad NINA-timen Hardangerfjordseminaret 5. mai 2017 Norunn S. Myklebust, Ingeborg P. Helland og Geir H. Bolstad NINA Ikke-statlig (stiftelse) 250 ansatte 360 Mkr i omsetning Forskning, overvåking, kartlegging,

Detaljer

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen

Detaljer

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske

Detaljer

Hovedlinjer i tilrådningen til regulering av fisket etter laks, sjøørret og sjørøye i Troms fra 2012

Hovedlinjer i tilrådningen til regulering av fisket etter laks, sjøørret og sjørøye i Troms fra 2012 Notat v/fiskeforvalter Knut Kristoffersen 07.10.11 Hovedlinjer i tilrådningen til regulering av fisket etter laks, sjøørret og sjørøye i Troms fra 2012 1. Generelt om forholdet mellom regulering i elv

Detaljer

Skøelvinfo. Årsrapport. Skøelva Grunneierlag Postboks 36, 9315 Sørreisa. Nr

Skøelvinfo. Årsrapport. Skøelva Grunneierlag Postboks 36, 9315 Sørreisa. Nr Skøelva Grunneierlag Postboks 36, 9315 Sørreisa Skøelvinfo Årsrapport Nr.15-2016 Villaks ca. 13,3 kg, 4+/+3, 2008 modell gjenutsatt av Per.K. i høstfisket 2016 Drivdykker i gytefisktellingen 2016 Bærekraft

Detaljer

Høringssvar til utkast til forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk

Høringssvar til utkast til forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Trondheim, 28.11.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/11891 Saksbehandler: Heidi Hansen Høringssvar til utkast

Detaljer