Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Transkript

1 Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg, Fiskeridirektoratet Nasjonal høringskonferanse Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Trondhjem oktober 2014 LFI Uni Miljø

2

3 Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om overvåkning Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Artikkel 2. Normens innhold Kvalitetsnormen fastsetter grenseverdier for kvaliteten til villaksbestander basert på bestandenes reproduksjon, høstingspotensial og genetiske integritet. Vannforskriften har laks som kvalitetselement i forhold til klassifisering av vannforekomster. Rømt laks må vurderes som faktor i forhold til å oppnå god eller bedre tilstand i forhold til forvaltningsplanene.

4 Nytt, nasjonalt overvåkingsprogram Pålitelig kunnskap om innslag av rømt fisk i gytebestandene er påkrevd for å kunne vurdere risiko for uønsket genetisk innblanding fra rømt oppdrettslaks.

5 Nytt, nasjonalt overvåkingsprogram

6 Nytt, nasjonalt overvåkingsprogram Hvorfor? Pålitelig kunnskap om innslag av rømt fisk i gytebestandene er påkrevd for å kunne vurdere risiko for uønsket genetisk innblanding fra rømt oppdrettslaks. God kunnskap om mengde rømt fisk, og ikke minst dens fordeling i tid og rom er avgjørende for å: kunne iverksette avbøtende tiltak når det er nødvendig. vurdere effekten av tiltak som gjøres for å hindre rømming fra oppdrett.

7 Overvåking av rømt laks i elvene Det er stor overvåkingsaktivitet i laksevassdragene allerede i dag, men med ulike oppdragsgivere (og formål). Fiskeridirektoratet Miljødirektoratet Kraftindustri Fylkesmenn FHL Foto: UNI/LFI

8 Og mengder med data publiseres i forskjellige former Og av en rekke aktører. Og via forskjellige metoder.

9 Mange tall.. Skjellprøver (i sportsfisket) Overvåkingsfiske Stamfiske Årsprosent Gytefisktellinger Videoovervåking Feller LFI Uni Miljø

10 1000 stk. Mange figurer Rømming Regnbueørret Rømming Laks **Foreløpige tall per

11 Nytt, nasjonalt overvåkingsprogram

12 Utfordringer ved dagens overvåking Det kan være utfordrende å sammenligne data fra mange forskjellige institusjoner med til dels svært forskjellig metodikk Kan vi sammenligne skjellprøvedata fra sportsfiskesesongen i ei stor elv med drivtellinger i gytesesongen i ei lita? Vurdering av risiko bygger på innslag av rømt fisk i de naturlige bestandene Kan vi så med noen grad av pålitelighet vurdere risiko for genetisk innblanding basert på de forskjellige målene for andel rømt fisk?

13 Utfordringer ved dagens overvåking Kilde:Havforskningsinstituttet

14 Utfordringer ved dagens overvåking Hvorfor? Ingen klar sammenheng mellom andel rømt laks og genetisk innblanding? For stor spredning i kvaliteten på overvåkingen som ligger til grunn for analysen? Er den ville bestandens størrelse og beskaffenhet viktig? Stor variasjon gjennom tidsserien? Svak kunnskap om atferd hos rømt laks vs villfisk? Forskjeller i bitevillighet. Forskjeller i fordeling i vassdragene. Sesongmessige variasjoner som skiller mellom vill og rømt fisk.

15 Overvåking av rømt oppdrettsfisk Gausen, D., and Moen, V Large-scale escapes of farmed Atlantic salmon (Salmo salar) into Norwegian rivers threaten natural populations. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, 48: 426e428.

16 Overvåking av rømt oppdrettsfisk 1,2 vill rømt 50% akkumulert 1 Laksefella i Etne, ,8 0,6 0,4 0,2 0 06/mai 26/mai 15/jun 05/jul 25/jul 14/aug 03/sep 23/sep 13/okt 02/nov 22/nov 12/des

17 15/9 2013: 50% akk rømt fisk 95%akk vill fisk 46 av den rømte fisken var kommet etter at elva ville vært stengt for fiske. Skjellprøver fra sesongen eller gyteplasstelling?

18 Overvåking av rømt oppdrettsfisk Oppsummert Mange aktører har drevet overvåking med forskjellige motiv og finansiering Store metodiske forskjeller Til dels manglende kunnskap og forståelse for den rømte laksens fordelig i tid og rom Manglende kunnskap om forskjeller i atferd mellom vill og rømt laks Mangel på en enhetlig rapportering

19 Nasjonalt overvåkingsprogram Nytt, overordnet overvåkingsprogram utvikles hos HI på oppdrag fra Fiskeridirektoratet Har opprettet en prosjektgruppe bestående av de involverte fagmiljøene. Skal være operativt i inneværende år. Skal samle og ivareta kompetansen fra de forskjellige institusjonene som står for dagens overvåking Skal sikre en enhetlig rapportering av rømt fisk, som tar høyde for de forskjellige metodene som brukes for beregninger av innslag i vassdragene Øker antall elver som overvåkes Prosjektet har som delmål å lage en Felthåndbok som sikrer: Standardiserte prøvetakingsmetoder Standardiserte rapporteringsformer og rutiner

20 Nasjonalt overvåkingsprogram Fiskeridirektoratet bidrar i tillegg til en rekke eksterne prosjekter med tanke på øke kunnskapen om rømt oppdrettslaks. Kilenøter bidrar til å gi en tidlig varsling ved forekomster av rømt laks, og øker kunnskap om når den vandrer inn i fjorder Kan gi et bilde av alder/størrelsessammensetningen av rømt laks, med tanke på framtidig situasjon Prosjektene omfatter: Kilenotstasjonene i Trondhjemsfjorden og Namsfjorden. Inklusive Telemetriprosjektet i Namsen Kilenotstasjon ved Kvaløy, Nord for Vikna, Nordland. Kilenotstasjon i Nedstrandfjorden i Rogaland Telemetriprosjektet i Oselva, Romsdal Gjennom fangst og radiomerking kartlegges forskjeller mellom rømt og vill laks med tanke på oppvandring og fordeling i vassdraget gjennom fiskesesong OG gytetid.

21 Takk for oppmerksomheten LFI Uni Miljø

22