Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU"

Transkript

1 Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

2 Fangstall og utvikling. Elvefiske, sjøfiske Verdien av elvefisket Trusler Villaksen og oppdrettsnæringen Lakselus Genetisk forurensning Noen tall tap lakselus, noen tall tap genetisk forurensning Framtiden HAV21

3 1. Fangstall og utvikling Sjøfisket ned dramatisk; drivgarnsforbudet Elvefisket stabilt

4 cw Krs m pvz m 2pvzc / Wild Atlantic Salmon catch in Norway Production (tonnes) Sea fishing River fishing Total

5

6 2.Økonomi-forvaltning Verdien av elvelaksefisket. Direkte og indirekte virkninger (ringvirkninger). Få studier Olaussen (2007) PhD. Et tall: 80 kr/kg sjøen blir 900/kg i elva, men Elvene rundt Trondheimsfjorden (ErT). Oppkjøpsordning. Kjøper ut sjøfiskerne. Paretoforbedring. Men gratispassasjerproblemer.

7 2. Trusler De gamle ferskvann Gyrodactylus salaris (parasitt) Sur nedbør Vassdragsregulering Overfiske De gamle sjøen Overfiske

8 De nye sjøen Lakselusa: Problem for utvandrende smolt. Økt dødelighet I sjøen og færre gytefisk (1SW, 2SW og 3SW) tilbake. Mindre fangst, lavere rekruttering Rømt oppdrettslaks: konkurranse, genetisk forurensing og redusert tilpasning. Tosidig; mer fisk å fiske på, men sportfiskerne foretrekker villaksen Ser nærmere på lakselus og genetisk forurensning

9 3. Villaksen og oppdrettsnæringen Lakselusa Parasitt som kun angreper laksefisk (inkludert sjøørret). Overføres fra oppdrettsmerdene til utvandrende smolt. Truer også andre laksestammer enn den atlantiske (Salmo salar) Olaussen, Liu og Skonhoft (2012) (in review) analyserer økonomien I lakselusproblemet Bioøkonomisk model: Biologi pluss økonomi

10 Recruitment, R Age 0 N 0 s 0 Harvest H H H 1 2 Age 1 N 1 s 1 Age 2 N 2 s 2 f 1 Age 3 N 3 s 3 f 2 Spawning biomass B B B 1 2 σ Age 4 N 4 s 4 Age 5 N 5 Figure 1. Schematic representation of the structure of a wild Atlantic salmon for a single cohort. Events shown are recruitment at age 0, the following young salmon in freshwater habitats from age 1 to 3, and the returns of maturing parts of the stock and harvests at adult classes from age 4 to 5. N, age-specific salmon biomass in number of fish; s, age-specific survival rate; f, harvest rate; H, harvest; σ, the fraction of mature salmon at age class 4; R, recruitment; B, spawning biomass. Workshop Sylt August

11 Overlevningsraten i sjøen reduseres når angrep lakselus Økonomi: Høstingsverdien ISW, 2SW og 3SW Høstingsverdien regnet som NOK/fisk, og størst for 3SW Bioøkonomisk problemstilling: Finn den fiskedødeligheten som gir høyest samlet høstingsverdi (ert ikke helt enkelt problem ) To hovedscenarioer: Uten lakselus og med lakselus (lavere overlevningsrate). Ser på dette for et modellvassdrag (Imsa)

12 Resultater: Scenario uten lakselus (s=0,05) Høstingsverdi (profitt) =100 (normert) Scenario med lakselus (s=0,04) Høstingsverdi (profitt) =76 Scenario med lakselus (s=0,03) Høstingsverdi (profitt)=53 Den optimale fiskedødeligheten blir lavere og lavere.

13 Liten reduksjon mortalitet gir betydelige økonomiske effekter. Virker gjennom i) lavere høstbar bestand, og ii) redusert rekruttering Krkosek et al. (2012): Precicely because natural mortality rates are high, even a small additative mortality from parasites can amout to a large loss in salmon recruitment.og også i økonomisk tap Viktig økonomisk trade-off laksefiske: Marginal gevinst: Økt vekt og verdi (større fisk mer verdifulle) Marginal tap: Redusert fertilitet (større fisk høyere fertilitet) Annen trade-off enn torsk; vektøkning vs. dødelighet

14 4. Villaksen og oppdrettsnæringen Genetisk forurensning Rømt oppdrettslaks; stabilt problem. Noe reduksjon de siste år, men ingen klar trend. Hvor gode er rømmingsdataene? Men forholdet rømming/bestand (produsjon) klart ned

15 cw Krs m pvz m 2pvzc / Escapees Norway Farmed escapees vs. farmed production Total number of EFS (1000) Farmed production ('000t)

16 Bioøkonomisk model som analyserer effekten av rømt oppdrettslaks Y. Liu, O. Diserud, K. Hindar og A. Skonhoft Fish and Fisheries 2013 Biologi: En nokså komplisert modell med aldersstruktur og varierende grad av innblanding av rømt oppdrettslaks; Vill og hybrid/oppdrettsfisk Økonomi: Generelt både sjøfiske og elvefiske. Viktig; verdi elvefiske lavere ved innblanding av oppdrettslaks. Bygger på studie om at rekreasjonsfiskere foretrekker og betaler mer for vill fisk enn hybrid/oppdrettsfisk (Olaussen og Liu 2011)

17 Biologiske genetiske effekter Oppdrettslaks opprinnelig fra villaks Oppdrettslaks vokser i kontrollerte omgivelser med god fôrtilgang og lite predasjon (ex. små finner) Biologi og genetikk forandret mye siden starten i 1970-årene. Mer og mer genetisk forskjellig fra villaksen Gyteblanding ( interbreeding ) mellom oppdrettslaks og villaks forårsaker genotypiske og genetiske forandringer i villakspopulasjonen

18 Tilpasningsdyktigheten til villaksen reduseres ved stadig blanding med oppdrettslaks Viktige parametere som typisk forandres; fertilitet, gytesuksess, gytetid, og alder og tidspunkt for smoltifisering. Også overlevningsrater og vekst I dag: I gjennomsnitt 15-36% av gytefisken i norske elver utgjøres av oppdrettslaks. Varierer fr 0 til 80%

19 Biologisk model Alle nevnte effekter innbakt inn i en nokså komplisert biologisk modell som bygger på Hindar et al. (2006). Livsløpet delt inn i fem faser (figur) Gytebestanden omfatter to årsklasser 1SW og 2SW som det fiskes på All fisk antas å dø etter gyting (men 10%...) Kun høsting av gytefisk (sjøfiske og elver)

20 Gytefisken tilordnet fem kategorier med hovegruppering i to Vill (V) Hybrid/oppdrettslaks (F) Bestemte forutsetninger om kjønnsfordeling

21 Biological Model Genetic Interactions Age- and stage-structured salmon dynamic model: Escapees-early + late M 1 +M 2 Egg pool S 0+ fry R s 1 θ Smolt N s Spawning population s 2 μ s 4 Salmon X 1 f 1 Salmon X 2 f 2 1 sea-winter N 1sw s 3 2 sea-winter N 2sw

22 Økonomi; to evalueringer Kun høstingsverdi (NOK) og hvor generelt både elvefiske og sjøfiske. Elvefisket mindre verdt (NOK/fisk) ved høy F/V. Ingen effekt sjøfisket ( en laks er en laks ). Bruksverdi (som ovenfor, men i kg) og eksistensverdi (kg). Bruksverdien inkluderer her både fangst fra V og F, mens eksistensverdien kun for V. Analyserer/beregner for ulik fiskedødelighet 1SW og 2SW ved Uten rømming Med fast rømming hvert år 20% av gytefisken Med fast rømming i antall (50)

23 Kun høstingsverdi økonomiske data. Betalingsvillighet (Oalussen og Liu 2011): 1-dags fiskekort: NOK 250 hvis kun villaks, NOK103 hvis 50-50, og NOK 44 hvis kun oppdrettslaks Noen resultater (kun høstingsverdi) Ved fiskedødelighet 70% forsvinner omtrent 45% av gevinsten ved elvefisket når oppdrettslaksen utgjør 20% av gytebestanden Tapet i sjøfisket neglisjerbart Omtrent samme tap elvefisket også ved annen fiskedødelighet Ovenfor ved fast rømming 20%. Ved fast antall rømming øker andelen F ved høyere fiskedødelighet. Derfor det forholdsvise tap i elvefisket større ved høy fiskedødelighet

24 Noen resultater også eksistensverdi Tapet ved gitt fiskedødelighet øker (naturlig nok) med vekten som tillegges eksistensverdien ( stock value ) Hvis liten eksistensverdi betyr mer rømt oppdrettslaks lite tap fordi mer oppdrettslaks betyr at det er mer fisk å fiske på Beregninger under ulike forutsetninger fiskedødelighet og rømt oppdrettslaks

25 4. Framtidige muligheter/trusler HAV21 Forskningsrådet og videre behandling. Visjon/Plan: 5-dobling av norsk oppdrettsnæring!! Også viktig utover lakslus/rømming Fôrsituasjonen: I dag 1 mill tonn oppdrettslaks som krever 3.5 millioner tonn villfisk. Verdensproduksjonen (ex Kina) 80 millioner tonn Norsk oppdrettslaks spiser dermed over 4 prosent av den totale villfisk produksjonen I verden! Hva med en 5- dobling??

Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale. Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA

Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale. Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA Laksefisk: et utfordrende liv med konfliktpotensiale Kjetil Hindar NINA, Asbjørn Vøllestad UiO (redaktør), Anders Skonhoft NTNU, Bengt Finstad NINA På menyen i dag Laksefisk spesielt de som er vandrende

Detaljer

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske

Detaljer

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Rømt oppdrettslaks Innslag i elvene Effekt i ville bestander Lakselus på villfisk På vill laks og sjøørret Dødelighet

Detaljer

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Det skal satses på havbruk, men 1 STATUS NORSK HAVRBRUK Ingen vekst, superprofitt og på vei inn i

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping - Muligheter og trusler Villaks og verdiskaping, 04.02.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen er et levende

Detaljer

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning 6.mai 2017, kontakt Randulf Øysæd;roysad@online.no Klassifisering av Kvina s laksebestand etter kvalitetsnorm for villaks. Så har rapporten over innblanding av oppdrettslaks

Detaljer

Norsk institutt for. for naturforskning

Norsk institutt for. for naturforskning www.nina.no Norsk institutt for naturforskning Kunnskap og miljøløsninger for havbruksnæringa Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Norsk institutt for naturforskning Norsk institutt for naturforskning

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen Norges naturlige arvesølv! - Muligheter og trusler Lågens framtid, 15.04.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Levende miljøbarometer Villaksen er et levende miljøbarometer som viser om vi forvalter

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg, Fiskeridirektoratet Nasjonal høringskonferanse Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Trondhjem 28.-29. oktober 2014 LFI Uni Miljø Om

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Svåsand Bakgrunn Norge er verdens største produsent av atlantisk

Detaljer

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Anadrom fisk og vannforskriften Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Status - Innsig av voksen laks Sør-Norge Norge Midt-Norge Atlantisk laks Historisk utbredelse Species on the Brink Wild Atlantic salmon

Detaljer

Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks

Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks Foto: Gunnel Østborg, NINA Morfologiske karakterer Bakgrunn Stor variasjon i ytre morfologiske karakterer mellom de fire villakspopulasjonene Bjoreio,

Detaljer

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Detaljer

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) Hyridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) I samareid med Jo Vegar Arnekleiv, Gaute Kjærstad, Lars Rønning (LFI) Tom O. Nilsen (UIB), Peder A. Jansen

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Nå eller aldri for Vossolaksen Bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak ( ), deretter redningsaksjon

Nå eller aldri for Vossolaksen Bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak ( ), deretter redningsaksjon Nå eller aldri for Vossolaksen Bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2009), deretter redningsaksjon 2010-2020 1) Uni Miljø LFI/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt

Detaljer

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Opplegg Genetisk integritet til Kvalitetsnormen for villaks

Detaljer

Hva skal jeg snakke om :

Hva skal jeg snakke om : Overvåking av oppvandring av rømt oppdrettslaks i vassdrag med anadrom laksefisk Prosjektene : Hva skal jeg snakke om : Sperrevassdrag i Nordland (FHL-Miljøfond) Timing of upstream migration, catchability

Detaljer

det er forskjell pålaks

det er forskjell pålaks laks_foldernr1 25.05.01 13:52 Side 1 det er forskjell pålaks - Siden 1989 har over 11 millioner oppdrettslaks rømt fra norske anlegg. laks_foldernr1 25.05.01 13:52 Side 2 Villaksen har tilpasset seg elven

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann? Gruppemedlemmer: før dere begynner: Nå skal dere ved hjelp av en robot løse noen av utfordringene dere har lært om før lunsj. Dere jobber sammen i par. Hver gruppe får en roboteske og en datamaskin Dette

Detaljer

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN INNEN LAKSEFORVALTNING En liten intro Vitenskapsrådet og vårt arbeid Sann fordi den er offentlig? Gytebestandsmål hvorfor & hvordan Gytebestandsmål fra elv til fjord og kyst

Detaljer

Nå eller aldri for Vossolaksen

Nå eller aldri for Vossolaksen Nå eller aldri for Vossolaksen 2 Utløpet av Vossovassdraget ved Bolstad. Båten på bilde henter slepetanken og sleper forsøkssmolten ut fjordene. Foto: Helge Haukeland Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Odd Magne Rødseth, AquaGen Blå bioteknologi hvordan bruke bioteknologiske metoder for å utvikle havbruksnæringen?

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Nasjonal lakselusovervåkning Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Naturlige infeksjonssystemer for lakselus Få verter var tilgjengelige for lakselus langs kysten om vinteren: -Villaks ute i oppvekstområdene

Detaljer

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig

Detaljer

Lars Petter Hansen, Norsk Institutt for Naturforskning, Postboks 736, Sentrum, 0105 Oslo

Lars Petter Hansen, Norsk Institutt for Naturforskning, Postboks 736, Sentrum, 0105 Oslo Vedlegg VI: Overlevelse av laks i havet - kort sammendrag Lars Petter Hansen, Norsk Institutt for Naturforskning, Postboks 736, Sentrum, 0105 Oslo Det er generelt lite kunnskap om laksens livshistorie

Detaljer

Rømlingene dør av seg selv, uten fiskernes hjelp Årlig overlever noen hundre til de blir potensiell gytelaks, men er de effektive gytere?

Rømlingene dør av seg selv, uten fiskernes hjelp Årlig overlever noen hundre til de blir potensiell gytelaks, men er de effektive gytere? Hvorfor betaler oppdretterne for oppfisking av rømt oppdrettslaks? Rømlingene dør av seg selv, uten fiskernes hjelp Årlig overlever noen hundre til de blir potensiell gytelaks, men er de effektive gytere?

Detaljer

TEKMAR - 2010. TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

TEKMAR - 2010. TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader TEKMAR - 2010 TRONDHEIM 7.desember Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader 1 Teknologi for optimal bruk av rensefisk Flaskehalser og hvordan lykkes? 2 Historie! Per O. Brandal 1977 Hovedoppgave Neguvon

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Production of Atlantic salmon 1990-1999.

Production of Atlantic salmon 1990-1999. /DNVHÃRJÃ UUHWQ ULQJHQÃÃÃHQÃRYHUVLNWÃ /DUVÃ/LDE Ã ÃEOHÃHQGDÃHWÃUHNRUGnUÃIRUÃQRUVNÃODNVHÃRJÃ UUHWQ ULQJÃ 6DOJVNYDQWXPHWÃIRUÃODNVÃ NWHÃPHGÃFDÃÃWRQQÃUXQGÃYHNWÃÈÃWLOÃ FDÃÃWRQQÃUXQGÃYHNWÃ)RUÃ UUHWÃYDUÃ NQLQJHQÃQRHÃPLQGUHÃFDÃÃ

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2009) redningsaksjon 2010-2020 1) LFI-Unifob/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt for vannforsking (NIVA)

Detaljer

Sauehold ved klimaendringer

Sauehold ved klimaendringer Sauehold ved klimaendringer Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Innledning Bakgrunn fellesarbeid Anne B. Johannesen, Anders Nielsen og Anders Skonhoft: The economics of sheep farming

Detaljer

Publisering av vitenskap om negative effekter av lakseoppdrett

Publisering av vitenskap om negative effekter av lakseoppdrett Publisering av vitenskap om negative effekter av lakseoppdrett Vitenskapsfilosofiske betraktninger Erik Sterud, Norske Lakseelver = 250.000 oppdrettsfisk = 250.000 villaks på gytevandring = 250.000 laksesmolt

Detaljer

www.vitenskapsradet.no

www.vitenskapsradet.no www.vitenskapsradet.no RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 2 Status for norske laksebestander i 2010 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 2 Status for norske laksebestander

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

Prosent oppdrettslaks

Prosent oppdrettslaks Dato: 31. mai 2011 Til: Fiskeridirektoratet ved Vidar Baarøy og Terje Magnussen og DN ved Raoul Bierach, Heidi Hansen og Dagfinn Gausen Kopi til: Fra: Peder Fiske, NINA Emne: Rømt laks i prøver fra laksebestandene

Detaljer

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

Infeksjoner og sykdommer hos villaks Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm 4. mai 2010 Infeksjoner og sykdommer hos villaks Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Noen infeksjoner og sykdommer hos vill laks Vi vet en god del

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

12 år med data fra Daleelva viser ingen forskjell

12 år med data fra Daleelva viser ingen forskjell 12 år med data fra Daleelva viser ingen forskjell En av de mest siterte studiene om lusas effekt på overlevelsen til utvandrende laksesmolt er 12- årsforsøket i Daleelva i Vaksdal i Osterfjorden nord for

Detaljer

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Hvor vil vi? Hvor vil dere? Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere

Detaljer

Bestilling av faglige vurderinger

Bestilling av faglige vurderinger Fiskeri- og kystdepartementet Ofl. 15,3 Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/5585 ART-FF-HH 22.06.2012 Arkivkode: 366.32/0 Bestilling av faglige vurderinger

Detaljer

Lus og villfisk effekter på individ og populasjoner i små og store fjordsystem. Bengt Finstad (NINA) og Pål A. Bjørn (HI) mfl.

Lus og villfisk effekter på individ og populasjoner i små og store fjordsystem. Bengt Finstad (NINA) og Pål A. Bjørn (HI) mfl. Lus og villfisk effekter på individ og populasjoner i små og store fjordsystem Bengt Finstad (NINA) og Pål A. Bjørn (HI) mfl. Infeksjonsveier for lakselus Prematur tilbakevandrende sjøørret Lakselus -

Detaljer

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Thousand Genetiske interaksjoner ved rømming: Risiko = Sansynlighet x Konsekvenser

Detaljer

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av lakseoppdrett Akvakulturloven «bærekraftig utvikling» 1,

Detaljer

FoU for en bærekraftig produksjon

FoU for en bærekraftig produksjon FoU for en bærekraftig produksjon status og behov Midtnorsk Havbrukslag årssamling Kristiansund 5.februar 2009 Kjell Maroni Fagsjef FoU havbuk i FHL FoU-koordinator for havbruksområdet i FHF En bærekraftig

Detaljer

Generalization of age-structured models in theory and practice

Generalization of age-structured models in theory and practice Generalization of age-structured models in theory and practice Stein Ivar Steinshamn, stein.steinshamn@snf.no 25.10.11 www.snf.no Outline How age-structured models can be generalized. What this generalization

Detaljer

Fraråding av søknad om endring av art på lokaliteten Hammarvika i Gildeskål kommune

Fraråding av søknad om endring av art på lokaliteten Hammarvika i Gildeskål kommune Se adresseliste Saksbehandler: Torgeir Fahle e-post: fmnotfa@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 73 Vår ref.: 2016/2003 Deres ref.: Vår dato: 5.9.2016 Deres dato: 26.5.2016 Arkivkode: 542.1 Fraråding av søknad

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 1. Status for norske laksebestander i 2009 og råd om beskatning

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 1. Status for norske laksebestander i 2009 og råd om beskatning RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 1 Status for norske laksebestander i 2009 og råd om beskatning RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 1 Status for norske laksebestander

Detaljer

Rømt fisk og genetisk påvirkning

Rømt fisk og genetisk påvirkning Rømt fisk og genetisk påvirkning Terje Svåsand Kevin Glover, Ove Skilbrei, Øystein Skaala Geir Lasse Taranger og Vidar Wennevik Havforskermøtet 2011 16-17 november Hotell Royal Garden, Trondheim Bakgrunn

Detaljer

Overvåking- og utfisking av rømt oppdrettslaks i Namsen og Namsenfjorden 2007-2009

Overvåking- og utfisking av rømt oppdrettslaks i Namsen og Namsenfjorden 2007-2009 Oppdragsrapport for laks og vannmiljø 11 Overvåking- og utfisking av rømt oppdrettslaks i Namsen og Namsenfjorden 2007-2009 Foto: Steinar Johansen Namsos, mai 2011 Peder Fiske og Vidar Wennevik Fiske,

Detaljer

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

HVA NASF, STIFTET AV ISLENDINGEN ORRI VIGFUSSON, STÅR FOR:

HVA NASF, STIFTET AV ISLENDINGEN ORRI VIGFUSSON, STÅR FOR: reddvillaksen.no 1 HVA NASF, STIFTET AV ISLENDINGEN ORRI VIGFUSSON, STÅR FOR: Det er uklok forvaltning å drepe laksen i havet Laksen er langt mer verdt i elva Sjøfisket må stoppe Sjøfiskernes rettigheter

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

Det lovte forskningsløftet på villaks, hva kom ut av det? Tor G. Heggberget Jostein Skurdal

Det lovte forskningsløftet på villaks, hva kom ut av det? Tor G. Heggberget Jostein Skurdal Det lovte forskningsløftet på villaks, hva kom ut av det? Tor G. Heggberget Jostein Skurdal Budsjett Mål for 2003: 20 mill. kroner MD/DN FD OED/NVE LD/SND FHF/FOU-avgiften Energibransjen Samferdsel Laksens

Detaljer

Gytefiskregistrering i Rana og Røssåga i 2008 til 2010

Gytefiskregistrering i Rana og Røssåga i 2008 til 2010 Gytefiskregistrering i Rana og Røssåga i 2008 til 2010 Anders Lamberg* Sondre Bjørnbet* Vemund Gjertsen** Øyvind Kanstad Hanssen*** Bernt J. Kibsgaard* Sverre Øksenberg**** * Vilt og fiskeinfo AS, Ranheimsvegen

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 1 av 7 Til Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler 03.12.07 001/07 Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 Reguleringer av fiske

Detaljer

Elvevis vurdering av bestandsstatus og årsaker til bestandsutviklingen av laks i Hordaland og Sogn og Fjordane

Elvevis vurdering av bestandsstatus og årsaker til bestandsutviklingen av laks i Hordaland og Sogn og Fjordane Utredning 21 2 Elvevis vurdering av bestandsstatus og årsaker til bestandsutviklingen av laks i Hordaland og Sogn og Fjordane Miljøsamarbeid Naturområde og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv Utredning

Detaljer

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006)

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006) Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006) 1) LFI-Unifob/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt for vannforsking (NIVA) 4) Norsk institutt for naturforsking

Detaljer

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 5. Status for norske laksebestander i 2013

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 5. Status for norske laksebestander i 2013 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 5 Status for norske laksebestander i 213 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 5 Status for norske laksebestander i 213 1 RAPPORTEN

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Laksenæringen inn i en ny epoke!

Laksenæringen inn i en ny epoke! Laksenæringen inn i en ny epoke! Året 2013, utsikter 2014 (og litt videre) Innlegg ved Lars Liabø Årssamling, FHL Nord Norsk Havbrukslag 9. Januar 2014, Radisson Blu, Tromsø Disposisjon: - Fortid - Framtid

Detaljer

laksi ytre Nordfjord januar 1992

laksi ytre Nordfjord januar 1992 Resuitater fra forsøksfiske etter laksi ytre Nordfjord januar 1992»»,:::::2 :,., LarsP.Hansen RoarA. lund...... NORSKINSTITUIT FOR NATURFORSKNING Resuitater fra forsøksfisketter laks i ytre Nordfjord i

Detaljer

1.1 Norsk-arktisk torsk

1.1 Norsk-arktisk torsk 1.1 Norsk-arktisk torsk Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. I 22 er gytebestanden 27. tonn, mens totalbestanden er ca. 1.2 millioner tonn. Fisket Foreløpige oppgaver viser totale landinger av

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011 VFI-rapport 9/212 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 211 Plassering av videosystem i Futelva (rød ring) ca. 13 m fra munningen i sjøen. Anders Lamberg Rita Strand Sverre Øksenberg* * Øksenberg

Detaljer

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT 2 LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Hovedtittel Eventuell undertittel

Hovedtittel Eventuell undertittel Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1 Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning?

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Markedet for torsk i EU

Markedet for torsk i EU Markedet for torsk i EU v/ruth Kongsvik AqKva-konferansen 2007 Konsumutvikling og trender Tilførsel av fersk torsk til EU Fangstutvikling Oppdrett av torsk Eskportutvikling torsk Prisutvikling Konkurrerende

Detaljer

Presentasjon av Krafttak for laks

Presentasjon av Krafttak for laks Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Kan økt fokus på bærekraft være forenelig med vekst?

Kan økt fokus på bærekraft være forenelig med vekst? Kan økt fokus på bærekraft være forenelig med vekst? Kjell Bjordal, EWOS-Gruppen Midtnorsk Havbrukslag 02-12 Når vil Askeladden forstå hva han har funnet? Olje-eventyret og lakse-eventyret startet samtidig

Detaljer

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak Shad Mahlum Livshistorie: input til modell 10 stadier Prøver siste 3 stadier Hunner Bevegelige Fastsittende 40 til 52 dager livssyklus

Detaljer

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle sjømatindustrien Blue Planet AS Forretningsområder

Detaljer

Prognosebasert kvotefiske -bedre og mer forutsigbar forvaltning i elv? Torstein Rognes

Prognosebasert kvotefiske -bedre og mer forutsigbar forvaltning i elv? Torstein Rognes Prognosebasert kvotefiske -bedre og mer forutsigbar forvaltning i elv? Torstein Rognes Gaulavassdraget Ca 200 km lakseførende elv Nedbørsfelt 3658 km2 690 rettighetshavere Uregulert Fangst 10-50 tonn pr

Detaljer

Bestandsstatus for laks i Norge 2004 Rapport fra arbeidsgruppe

Bestandsstatus for laks i Norge 2004 Rapport fra arbeidsgruppe Utredning 25-4 Bestandsstatus for laks i Norge 24 Rapport fra arbeidsgruppe Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv Bestandsstatus for laks i Norge 24 Rapport fra arbeidsgruppe

Detaljer

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter

Detaljer

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden Det kongelige Fiskeri- og Kystdepartement PB 8118 dep. 0032 Oslo Vår ref: 521.0/øf-2009 Deres ref: Hvalstad, den: 18.11.2009 Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd

Detaljer

Laksenæringendet store bildet og mindre aktører. Smøla, 31. oktober 2013, Jan Petter Kosmo

Laksenæringendet store bildet og mindre aktører. Smøla, 31. oktober 2013, Jan Petter Kosmo Laksenæringendet store bildet og mindre aktører Smøla, 31. oktober 2013, Jan Petter Kosmo Agenda Det store bildet. Status. Struktur og utvikling. Økonomi. Mindre aktører. Carps, barbels and cyprinids Molluscs

Detaljer

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider handlingsplan - 1981: Revidert handlingsplan - Om lakseparasitten

Detaljer

Hva er bærekraftig havbruk?

Hva er bærekraftig havbruk? Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger

Detaljer

Lakseoppdrett tvilsom forskning, uforsvarlig forvaltning og ledere som svikter sitt ansvar

Lakseoppdrett tvilsom forskning, uforsvarlig forvaltning og ledere som svikter sitt ansvar Lakseoppdrett tvilsom forskning, uforsvarlig forvaltning og ledere som svikter sitt ansvar I dag våknet vi opp til nyheten om at Marine Harvest krever bedre kontroll av oppdrettsnæringen for å løse luseproblemet.

Detaljer