Skøelvinfo. Årsrapport. Skøelva Grunneierlag Postboks 36, 9315 Sørreisa. Nr

Transkript

1 Skøelva Grunneierlag Postboks 36, 9315 Sørreisa Skøelvinfo Årsrapport Nr Villaks ca. 13,3 kg, 4+/+3, 2008 modell gjenutsatt av Per.K. i høstfisket 2016 Drivdykker i gytefisktellingen 2016 Bærekraft = Bestand - Buffer - Beskatning SalMar laks? Teller full av løv kan være et problem om høsten I år 2016 fikk vi den tidligste registrerte oppgangen i Skøelva siden selve videodriften ble startet opp i år Den første fisken passerte 17.juni og den siste 29.september. Tilsammen passerte det i alt 1028 fisk. Driftsopplegget for 2016: Grunnkvoter: 80 laks < 70 cm og 40 laks cm, Laks > 90 cm er fredet. Døgnkvoten er på 1 villaks pr. fisker og års kvoten på 12 stk. derav 4 mellomlaks og 8 smålaks fordelt mellom juli og august måned. Ingen kvoter på sjøørret. Alle redskapstyper var tillatt gjennom sesongen i hele elva. Sesongstart 1.juli og sesongslutt 31.august. Skøelva grunneierlag fikk i 2015 en dispensasjon fra miljødirektoratet til å prøve ut et driftsopplegg med løpende overvåkning, der uttaket av de fastsatte grunnkvoter på villaks skulle avstemmes mot den løpende registrerte oppgang på video. Dette opplegget ble videreført i sesongen 2016 og er nå godt innarbeidet i vår 5 årsplan. Midtsesongsevaluering 1.august viste god oppgang av villaks og det var grunnlag for å kunne løse ut tilleggs kvoter som i fjor utgjorde 16 smålaks og 8 mellomlaks. Innblandingen av oppdrett var på omtrent samme nivå som i Beskatningen på villaks ligger innenfor vår handlingsregel på 30%. Vi fisket i 2016 opp både avtalt grunn- og tilleggs kvote. Vi fikk break-even punkt den 29.juli. Da hadde ca. halvparten av villfiskbestanden passert forbi video og den resterende delen av bestanden var enten nedenfor video, eller befant seg fremdeles i sjøområdet utenfor Skøelv. Videoregistrerte data: 447 villaks på ca kg. 4 oppdrettere på ca. 18 kg, 577 sjøørret på ca. 865 kg Sum registret fisk 1028 Oppgangen forbi video økte i forhold til 2015 med 15% Fangst på undersiden av fisketrappa: 62 villaks < 70 cm og 21 villaks cm, ca. 197 kg 13 oppdrettere ca. 50 kg 145 sjøørret på 171 kg Fangst på oversiden av fisketrappa: 35 villaks < 70 cm og 28 villaks cm, ca. 192 kg 1 oppdretter på 6,5 kg 74 sjøørret på 192 kg Data gytefisktelling se rapport fra Ferskvannsbiologen.

2 G y t e f i s k t e l l i n g o g d a t a f o r t o t a l b e s t a n d e n S i d e 2 Gytefisktellingen i 2016: Supplerende vanninntak Skøelva er fra 2016 tatt med i EURO-programmet og det skal gjøres gytefisktelling nedenfor fisketrappa og all observert oppdrettsfisk som blir registrert skal harpuneres og fjernes fra elva. Gytefisktellingen i 2016 viste at det var mindre med smålaks enn forventet og langt under normalt. Vi hadde vel i kvoteforslaga våre tatt høgde for at isgangene i 2014 og 2015 har gjort stor skade, og har derfor valgt å fryse kvoten på mellomlaks fra Høsten 2016 og vinteren i 2017 har vi hatt tilsammen 4 isganger og alt tilsier at vi må kjøre et stramt kvoteopplegg fremover. Når det gjelder totalbestanden i vassdraget så virker det nå som om vi nå har klart å etablere en livskraftig villaks- og sjøørretbestand igjen i vassdraget. Et usikkerhetsmoment er Skøvatnet og hva som fangstes der oppe, og det er ukjent om det innrapporteres noe her. Fordelingen av villaks: Fordeling av villaks forbi video pr. 1.august viser at bestanden av tidlig laks nå er jevnt økende i forhold til fisk som kommer seint på elva. Fiskestart fra 1.juli har vært viktig for å kunne få rettet opp en uheldig ubalansert fordeling av slik fisk. Videostasjonen Skøelva kan inndeles i to områder: Utviklingen er lovende for den videre drift av elva noe som å vil gjøre det enklere å bl.a. håndtere kvoter, og vil kunne gi oss en kontinuerlig fiskeutøvelse gjennom hele fiskesesongen. Halveis gjennom 1. Sonene under fisketrappa er bekjempelsesområde mot oppdrett. 2. Sonene over fisketrappa skal årlig sikre elva sin gyteproduksjon Harpunert oppdrettslaks i 2014 Et driftsopplegg med en utvidet fiskesesong i området nedenfor fisketrappa og avkortet fisketid for området på oversiden vil være i samsvar med dette. Tilstandsrapporten for 2017 viser for Skøelva en god gytemåloppnåelse og et bra høstingspotensiale, men genetisk integritet er svært dårlig. Dette til tross for alt det arbeidet som er lagt ned med kontrollert gjennomslipp i fisketrappa siden Oppfisket kvantum oppdrettslaks som er gjort siden dette året (side 5) synliggjør problemet med slik fisk godt. En reduksjon i fisket for allmennheten vedtatt for 2017 og en mulig fredning av fisket i Mølna er ikke riktig løsning for oss. Ut fra forventet problematikk knyttet til rømmingene fra Kvitfloget og Bergsfjorden i 2016 kan en ikke se bedring i problemet for Skøelva for å kunne oppfylle Hvem kvalitetsnormen. venter hvem

3 F i s k e f e l l e p r o s j e k t e t i M ø l n a o g L i l l e f o s s e n S i d e 3 Fiskefeller delprosjekt i Skøelvaprosjektet: Planlagt fiskefelle i Mølna, delprosjekt i Skøelvprosjektet Som nevnt på side 2 så vil forslaget om å frede all fiske i Mølna være lite klokt da dette vil innebære at en freder den største opphopningsplassen for oppdrettslaks. Vi vet og ut fra tidligere erfaring at drivdykkere har liten oversikt over og ser oftest lite til fisken som står der under drivdykkingen. En slik fredning vil og kunne føre til samarbeidsproblemer med grunneier, som fra før av har sagt seg villig til fiskefelle prosjektet i Mølna, med den forutsetning at fisket ikke blir stengt der. Det hevdes og at det skades mye fisk her, men det kan ikke vises til, eller legges frem noe dokumentasjon på slikt, det blir mest en påstand. Etablering av de foreslåtte fiskefeller i Mølna og Lillefossen vil føre til at begge disse plassene og i tillegg trekanten vil miste mye av sin betydning som opphopnings- og fiskeplass i sone 2. Fiskefelle prosjektet var en delprosjekt av Skøelvaprosjektet, men ble av kapasitetsgrunner ikke gjennomført. Prosjektet var godkjent av NVE, Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Troms, Troms Fylkeskommune og Sørreisa Kommune. Søknaden hos NVE er gått ut og ny søknad må utformes om prosjektet skal oppfriskes. Fiskefelle i Møna og Lillefossen: Kan gi Skøelva et varig vern ved en stor rømming fra oppdrettsanlegg i kystnære fjordområder Villfisk vil kunne bruke disse som en naturlig passasje ved lita, stor, eller ved kjølig elv. En unngår opphopning av fisk i Mølna, Trekanten og Lillefossen Disse plassene vil miste sin betydning ikke bare som en naturlig hindring, men også som fiskeplass Vil gjøre det mulig å kunne bygge opp en livskraftig sjørøyebestand i vassdraget Videre bør det kunne være tillatt å kunne tenke i et litt mere langsiktig perspektiv og forstå at fordelen med å få etablert slike forvaltningsretta anordninger i gamle bygningskonstruksjoner som Mølna gjør til at det Halveis gjennom offentlige også blir mer ansvarlig for å hjelpe til med støtte om dette skulle bli påkrevd for å kunne få sikret disse for ettertida. Om Mølnemuren en dag raser ned i kulpen hvem har ansvaret for å renske opp i dette, og hva vil dette koste? - og hva får det å si for fiskeoppgangen, blir denne hindret ytterligere? NVE har og påpekt at et slikt prosjekt kan ha stor overføringsverdi til andre vassdrag. Planlagt fiskefelle i Mølna, delprosjekt i Skøelvprosjektet Harpunert oppdrettslaks i 2014 En vil kunne skaffe midler fra Fylkesmannen og mange finansieringsordninger kan være aktuell. Laget har også en god nok økonomi til selv å kunne bidra med nødvendig egenandel i et slikt prosjekt. Foreslår at styret setter ned en prosjektgruppe, eller gir fiskeutvalget som oppgave å utarbeide nødvendige søknader og oversikt over finansieringsmuligheter. Hvordan et slikt prosjekt kan gjennomføres og hva som kan være en aktuell prosjektperiode. Skal laget jobbe for å kunne vise til at en ønsker å oppnå kvalitetsnormen også for genetisk integritet kan dette være et viktig og nødvendig tiltak på veien. Hvem veter på hvem

4 K v a l i t e t s n o r m e r b l i t t f a s t s a t t f o r v i l l a k s S i d e 4 Utdrag fra Temarapporten fra Villaksrådet for lakseforvaltning, rapport 5, 2017: En kvalitetsnorm for villaks ble vedtatt under Naturmangfoldloven i Denne er en standard som alle laksebestander bør nå. Normen skal være retningsgivende og innarbeides i driftsopplegget i elvene. Formålet med kvalitetsnormen: Sikre at bestander ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter. For at en laksebestand skal nå målet om tilstrekkelig god kvalitet, må den ikke være genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks, eller andre menneskelige påvirkninger, den må å ha nok gytefisk (nådd gytebestandsmål) og ha et normalt høstbart overskudd. Normen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning og skal gi et best mulig grunnlag for forvaltningen av villaksbestandene og faktorene som påvirker dem. Kvalitetsnormen består av to delnormer: a) gytebestandsmål og høstingspotensial, og b) genetisk integritet. Bestandene klassifiseres etter disse fra svært god til svært dårlig. De to delnormene samles til en felles klassifisering, der den dårligste er styrende for fastsettelse av kvalitet. For å nå målet etter kvalitetsnormen må den samlede klassifiseringen vise god eller svært god kvalitet. Elvene er inndelt i 2 store regioner, og en gråsone: Elver i Sør-Norge, elver i Finnmark og elver i gråsonen. Elver i gråsonen: Disse bør ideelt sett testes mot egen historisk referanse, siden de er genetisk forskjellige fra begge de to store regionene i settet av SNP-er som skiller mellom oppdrettslaks og villaks. En har historiske referanser fra seks av disse vassdragene (Laukhelle-Lakselva, Skipsfjordvassdraget, Målselva, Oksfjordvassdraget, Skibotnelva og Børselva, men ikke fra tre andre (Skøelva, Lysbotnvassdraget og Signaldalselva). Vi har testet Skøelva og Lysbotnvassdraget mot den historiske prøven i Laukhelle-Lakselva som referanse, siden disse både geografisk og genetisk ligger nær Laukhelle-Lakselva. Av samme årsak har vi testet Signaldalselva Halveis gjennom mot den historiske prøven fra Skibotnelva som referanse. Testresultatet i disse testene er avhengig av at den valgte referansen er representativ for de tre elvene som er testet på denne måten. Tilstandsklasser: Grønn (tilstand svært god eller god): Ingen genetiske endringer observert. Gul Harpunert (tilstand oppdrettslaks moderat): i Svake 2014 genetiske endringer indikert. Orange (tilstand dårlig): Moderate genetiske endringer er påvist. Rød (tilstand svært dårlig): Store genetiske endringer er påvist. Hvem venter på hvem

5 I n n b l a n d i n g a v o p p d r e t t s l a k s i S k ø e l v a : S i d e 5 Innblanding av oppdrettslaks i Skøelva: Om en ser på graden av genetisk innblanding i Skøelva så vet vi lite om omfanget av oppdrettslaks før sesongen fra Innregistrert fangst i 2000/2001 påviste ikke at dette var et stort problem, men etter renoveringen av fisketrappa og da kontrollert gjennomslipp startet opp i år 2002 fikk vi synliggjort at dette var en stor trussel for villaksbestanden. Til samme tid fikk vi data på en svak villaksbestand, hvor mye av bestanden var mest høstlaks. Tabellen til høyre viser fangst av oppdrettslaks i åra etter Vi ser fangstuttak prosentvis fordelt på nedsiden av fisketrappa, hva som er blitt luket ut i fisketrappa og hva som er fangstet på oversiden av denne. Tabellen viser og at om oppdrettsfisk først klarer å passere fisketrappa så blir svært lite av denne fangstet ca. 11%. Totalt er det tatt ut 648 oppdrettslakser på tilsammen 3177 kg. Om ikke denne fisken var blitt luket ut må en kunne forvente en betydelig forverret genetisk tilstand for villaksbestanden i vassdraget. Ca. 44 % av dette er fisket opp av sesongkortfiskere, det resterende av rettighetshaverne. Rapporten omtaler på forrige side en høy signifikant og stor endring for Skøelva: Den genetiske analysen omfatter prøver fra en laksegenerasjon , deretter generasjonen før dette Ser en på prosentvis innblanding av oppdrett i tidsperiodene som vist i diagrammet under vil en kunne se at særlig i årene 2002 til 2005 var det mye oppdrett på elva. I denne perioden hadde vi heller ikke video slik at vi kunne kartlegge innblandingen forbi video og fisketrappa. Unntak var kontrollert gjennomslipp etter 15.august. Det er og vanskelig å påvise hvilken periode en slik innblanding har skjedd da analysen viser bare endringer i de genetiske markører over tid. Vi vet at vi hadde oppdrettslaks i elva så tidlig som i Store utfordringer i sesongen 2017: En må kunne forvente store utfordringer med å kunne holde elva fri for oppdrett som følge av rømmingen i fjor fra Kvitfloget og Bergsfjorden. Erfaring tilsier at rømt fisk ofte etter rømming trekker mot rømmingsstedet og elvene i 2 sjøår. I Finnsætervassdraget skal det i 2017 tas prøver på all villaks noe som er et svært omfattende arbeid og fortløpende analyser vil kunne gi indikasjoner på tilstanden i mange av de nærliggende vassdraga. Nå er undertegnede ansvarlig for driften av video i 3 av de berørte elvene slik at en har muligheter for å kunne følge med på hvordan situasjonen utvikler seg der. I diagrammet kommer ikke frem at oppdrett kontra villaks er svært forskjellig ut fra registrert totalbestand villaks. Halveis gjennom Bekjempelsesområdet mot oppdrett: På side 2 sies følgende Sonene under fisketrappa er bekjempelsesområde mot oppdrett og da skal en vel som Per Kristian foreslo til årsmøtet heller stimulere til en økt fiskeutøvelse der, enn å reduserer denne slik som årsmøtet nå har vedtatt? Så får en håpe at alle de høster vi har stått oppe i fisketrappa og luket ut oppdrettere ikke er helt bortkastet. En stor innblanding i 2017 vil føre til at vi neppe kommer til å oppnå en godkjent genetisk integritet. Ut fra klassifiseringen i villaksnormen vil dette uansett føre til at en settes i tilstandsklasse svært dårlig. Det hjelper lite om en har nådd gytemålet og kan vise til Hvem et høstbart veter på overskudd. hvem