Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Transkript

1 Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør

2 Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert med 50 % 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Status for villaksen

3 Beregnet innsig av laks til kysten av Norge i perioden Antall laks Rundt 400 tusen fisk i 2007 blant de laveste i tidsserien

4 Hva truer villaksen? St.prp. nr 32 ( ) Inngrep i vassdrag Sur nedbør Gyrodactylus salaris Lakselus Rømt oppdrettslaks Feilbeskatning Ugunstige oppvekstforhold i havet

5 Menneskeskapte påvirkninger Trusselbildet er sammensatt: Historisk har forsuring og annen forurensning, vassdragsregulering og fysiske inngrep vært viktigst. Gyrodactylussalaris, rømt fisk, lakselus og andre sjukdommer kommet til. Kalking fortsatt nødvendig for å opprettholde bestander sør og sør-vest i Norge. Klimaendringene er en joker!

6 Vassdragsreguleringer og fysiske inngrep(1) Vesentlig påvirkningsfaktor fra 1950-tallet. Vassdragsreguleringer påvirker 185 laksevassdrag, deriblant de fleste større lakseelvene fra Troms og sørover. Vassdragsinngrep for kraftproduksjon er den oftest forekommende registrerte negative påvirkningsfaktor i norske lakseelver. 19 bestander tapt, 16 truet Redusert produksjon estimert ca 1 million smolt I dag kommer ofte påvirkning av oppdrett (rømt fisk, lus) på toppen av dette.

7 Vassdragsreguleringer og fysiske inngrep(2) Fiskeutsettinger er ikke løsningen! Levevilkåra i vassdraga må forbedres, og vi vet langt på veg hva som må gjøres! Revisjon av konsesjoner Revisjon av konsesjoner gir en enestående anledning til å gjøre viktige forbedringer med små grep. Den første store revisjonssaken nå avgjort av OED, men flere innstillinger fra NVE har ligget i årevis. Revisjoner må prioriteres!

8 Fiske og beskatning(1) Vedtatte føringer i St.prp. nr 32 skal følge opp Norges forpliktelser i forhold til Den internasjonale laksevernorganisasjonen (NASCO). Fiske på blanda bestander (kyst, fleste fjorder, noen vassdrag) må reduseres for å sikre bærekraftig forvaltning av den enkelte bestand. Vedtatt vesentlig reduksjon i sjøfisket etter laks i 2008 og videreført i Reguleringene i Finnmark er etter vårt syn ikke tilstrekkelig strenge.

9 Fiske og beskatning(2) Vesentlig redusert fiske i 2008 også i mange vassdrag, tilpasset bestandsstatus og trusselbilde. Revisjon av regler for fisket i Tanavassdraget i praksis avhengig av forhandlinger med Finland om ny overenskomst.

10 Bekjempelse av Gyrodactylus salaris Utryddet en rekke laksebestander i Norge fra tallet. Sterk opptrapping i kampen mot lakseparasitten. Gjennomgang av alle norske kjemiske behandlinger, evaluering av metoder (ekspertgruppe, rapport 2008). Tiltakene i ny handlingsplan er vedtatt behov for oppfølging.

11 Akvakultur og villaks Fokus til nå først og fremst på rømt fisk og lakselus bekymringsfullt at effekter av andre sjukdommer er ukjente/ikke undersøkt. Utfordringene og påvirkningene øker med økt produksjon og større produksjonsenheter driftsformer. I snitt flere hundretusen fisk rapportert rømt, mindre de siste to år, men ikke mindre rømt fisk i elvene! (årlig utsatt i merdene mer enn 200 millioner fisk). Antall oppdrettslaks på en lokalitet tilsvarer antallsmessig mange ganger et samlet årlig innsig av vill laks til Norge.

12 Rømt oppdrettsfisk og villaks Sannsynligheten for store rømmingstilfeller øker med stadig mer oppdrettsfisk og stadig større enheter. Men diffuse tap minst like viktige. Dramatisk og umiddelbar reduksjon i produktivitet og overlevelse. Over tid tap av genetisk mangfold (artens muligheter for tilpasning og overlevelse f eks i et klimaperspektiv, og videre utvikling av oppdrettsnæring). Figur etter Hindar og Diserud 2007.

13 Lakselus og villaks Lusepåslag på smolt gir redusert vekst og økt dødelighet. Lakselusproblemet er ikke løst eller under kontroll. Bekreftet flere tilfeller med multiresistens mot de mest brukte og effektive behandlinger Effekt av bedre behandlingsregimer har blitt spist opp av økt samlet oppdrettsproduksjon Sjøaurens bestandssituasjon avspeiler lusas effekt enda klarere (fjord vs åpne havområder)

14 Oppdrett og villaks hva må gjøres? Det finnes bare to muligheter: 1. Redusere antall rømt fisk/lakselus og/eller gjøre den rømte fisken eller lakselusa mindre farlig 2. Styrke de ville bestandene for å bedre stå imot

15 Oppdrett og villaks tiltak(1) Miljøvernmyndighetene: Fiskeforsterkningstiltak kultivering, trapper, biotopforbedring Bevaringstiltak genbank Redusere uttaket av villaks og øke uttaket av rømt oppdrettsfisk restriksjoner i fiske, eks senere fiskestart Fiskeforsterkningstiltak kultivering, trapper, biotopforbedring Bevaringstiltak genbank Fiskeforsterkningstiltak kultivering, trapper, biotopforbedring Bevaringstiltak genbank

16 Oppdrett og villaks tiltak (2) Fiskerimyndighetene: Sørge for effektiv bekjempelse av lakselus, og utvikling av bekjempingsmidler og metoder Sørge for å redusere rømming av fisk i tråd med visjon nullflukt Sørge for at et program med sikte på å utvikle en steril fisk settes i verk umiddelbart

17 Oppsummering trusler og tiltak (1) Norge må følge opp sine internasjonale forpliktelser i lakseforvaltningen (NASCO) bl a i forhold til regulering av fiske Kampen mot lakseparasitten er styrket og skal vinnes oppfølging og fremdrift i tråd med handlingsplanen viktig! Vassdragsreguleringer - revisjoner og mer miljøtilpassete vilkår må prioriteres!

18 Oppsummering trusler og tiltak (2) Norsk oppdrettsnæring er p.t. ikke bærekraftig i et villfiskperspektiv, jf 2010-målet St.prp. nr 32. Videre vekst i næringen nå er ikke forsvarlig. Påvirkningen fra oppdrett har allerede medført betydelige og til dels irreversible, kvalitative og kvantitative skader på ville laksebestander. Påvirkningen fra rømt oppdrettsfisk på dagens nivå vil trolig alene være nok til å utslette de norske villaksbestandene i et langsiktig perspektiv (5% innslag nok).

19 Oppsummering trusler og tiltak (3) Resistensutvikling hos lakselus kombinert med mangel på alternative behandlingsmidler vil sterkt redusere eller utslette villfiskbestandene over store deler av landet. Lakselus må derfor nå vurderes som eksistensiell trussel på linje med G. salaris og rømt oppdrettsfisk. Behov for økt fokus på andre sjukdommer

20 Adresseavisens kronikk onsdag 6.august 2008 Forvalter vi villaksens undergang? Rømt oppdrettslaks og innførsel og spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris er to faktorer som hver for seg har potensiale til å utrydde villaksen i Norge. Begge er bieffekter fra Norges nest største eksportnæring - fiskeoppdrett. Skal vi redde villaksen haster det for oppdrettsnæringen å komme i gang med tiltak som virkelig monner.

21 Takk for oppmerksomheten! Janne Sollie DN-direktør