Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014"

Transkript

1 Notat Fra: Direktoratet for naturforvaltning Til: Miljøverndepartementet Dato: 17. mars 2010 Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden Direktoratet har foreslått og hatt på høring forslag til regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden (vedlagt). Forslaget til fiskeregler for regioner og fjorder går fram av vedlagte høringsnotat. Gjeldende fisketid, beskatningsråd fra det vitenskapelige rådet for lakseforvaltning og direktoratets forslag til fisketider i de ulike regionene går også fram av vedlagte presentasjon som ble lagt fram på møte i Samarbeidsrådet for anadrome laksefisk 4-5 mars Forslaget innebærer vesentlige innkortinger i fisketiden i kyst- og fjordområdene i hele landet. Direktoratet mener i hovedsak det er nødvendig å opprettholde forslagene om fisketider i de ulike regionene. Forslaget er basert på beskatningsråd fra Vitenskapelig råd for villaksforvaltning, som har begrunnet rådene med bestandssituasjonen for de bestandene som beskattes i fisket i den enkelte region og fjord. Vi har også lagt vekt på at situasjonen for villaksen er ytterligere forverret etter at Vitenskapelig råd for lakseforvaltning la fram sin rapport. Det vises spesielt til lakselussituasjonen og at oppvekstforholdene i havet må forventes å bli ytterligere forverret i årene som kommer. Flere påfølgende år med svakt innsig av smålaks gir heller ikke grunnlag for å forvente vesentlig bedring de første sesongene i perioden. Bakgrunn for fiskereguleringene I følge lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 15 skal høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Naturmangfoldlovens 16 åpner for at vedtak om høsting av lakse- og innlandsfisk kan treffes med hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven. I lakse- og innlandsfisklovens 33 gis det hjemmel for å åpne for fiske etter anadrome laksefisk når det er forsvarlig ut fra en vurdering av formålet med loven. Formålet i lov om laksefisk og innlandsfisk er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Side 1 av 9

2 Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. Føre-var-prinsippet, som har ligget til grunn for norsk og internasjonal lakseforvaltningen, er nå lovfestet i naturmangfoldlovens 9: Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Nasjonale forskrifter for fiske etter anadrome laksefisk gir nærmere bestemmelser om åpning av fiske, tillatte redskaper, minstemål, oppgaveplikt og registrering av redskap. Det ble vedtatt femårige forskrifter for elvefisket etter anadrom fisk i 2008, mens forskriftene for sjøfisket ble vedtatt for ett år og revidert før sesongen Bestandsutviklingen de senere år, økt kunnskap om bestandene, ny vitenskapelig rådgiving og nye internasjonale føringer for forvaltningen av laksefisket gjør det imidlertid nødvendig å revidere forskriftene både i sjø og elv før sesongen De politiske føringene for reguleringsarbeidet og beskatningsrådene fra Vitenskapelig råd om lakseforvaltning tilsier at det er behov for betydelige innstramminger i laksefisket. Fiskereguleringene skal ha som mål å beskytte de svakeste bestandene som inngår i fisket. Hvis det av hensyn til sosioøkonomiske forhold tillates et fiske på bestander som ikke når forvaltningsmålet, skal fisket begrenses slik at bestanden kan bygge seg raskt opp igjen. Sjøoverlevelsen for laks, sjøørret og sjørøye er i de senere år betydelig redusert. Dette betyr at det er langt færre voksne fisk som kommer tilbake i forhold til utvandrende smolt enn tidligere, noe som medfører at det er færre fisk å fiske på selv om smoltproduksjonen i vassdragene opprettholdes. Klimaendringene påvirker bestandene, og effekten kan bli både redusert smoltproduksjon i elvene og ytterligere redusert sjøoverlevelse. Store og livskraftige bestander har langt bedre forutsetninger for å motstå og tilpasse seg disse klimaendringene enn reduserte bestander. I tillegg har en rekke andre menneskeskapte påvirkningsfaktorer den senere tiden, spesielt fra oppdrett, redusert bestandene og kan forventes å gjøre det framover. Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) mener vi kan stå overfor en katastrofe for våre ville stammer av laks og sjøaure, som følge av at lakselus har økt klart i omfang og på grunn av tiltagende problemer med resistens. Dette stiller strenge krav til fiskereguleringene, men det vil også være helt avgjørende at innsatsen mot årsakene til nedgangen økes kraftig. I St.prp. nr. 32 ( ) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder er det også understreket at laksen har stor betydning for samisk kultur: Den kulturelle betydningen av laksen i Norge er gjenspeilet i kulturhistorien gjennom helleristninger, eventyr, sagn, diktning, malerkunst, håndverkstradisjoner og stedsnavn. Ikke minst i områder med samisk bosetting har laksen spilt en sentral rolle både materielt og kulturelt. Laksens betydning for samisk kultur uttrykkes blant annet i språkuttrykk, sagn, joik og gamle redskapstradisjoner. Laksebestandene i Tana har særlig stor betydning for samisk kultur., jf også FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Naturforvaltningens viktigste rolle når det gjelder å ivareta spesielle kulturelle verdier, også samisk kultur, er å forvalte naturgrunnlaget gjennom bærekraftig bruk og vern. Dette Notat Side 2 av 9

3 understrekes i naturmangfoldlovens formålsparagraf ( 1): Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Hensynet til samisk kultur er utdypet i 14 andre ledd, hvor det heter at: "Ved vedtak i eller i medhold av loven som berører samiske interesser direkte, skal det innenfor rammen som gjelder for den enkelte bestemmelse legges tilbørlig vekt på hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur. Videre går det fram av naturmangfoldlovens 8 at all forvaltning skal baseres på vitenskapelig kunnskap, men at det også skal legges vekt på generasjoners erfaringer: Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Mål og prinsipper for fiskereguleringene Direktoratets høringsforslag for bygger på føringer i St.prp. nr. 32 ( ) om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. I proposisjon går det fram at: Regjeringen har som mål å bevare og gjenoppbygge laksebestander av en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innen arten og utnytter dens produksjonsmuligheter. Laksens leveområder skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares, og trusselfaktorer skal identifiseres og fjernes. Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning motvirkes eller oppheves gjennom tiltak. Påvirkninger som truer laksens genetiske mangfold skal reduseres til ikke-skadelig nivå innen Den internasjonalt anerkjente føre-vartilnærmingen i lakseforvaltningen skal legges til grunn av alle involverte sektorer. Ved inngrep og andre påvirkninger er utgangspunktet at den som forvolder skade på ressursen skal gjenopprette eller kompensere for skaden. Innenfor disse rammene skal lakseressursene forvaltes til størst mulig nytte for samfunnet, rettighetshavere og fritidsfiskere. Om reguleringene i laksefisket ble det i proposisjonen slått fast at: Reguleringene i laksefisket skal baseres på de vitenskapelige rådene fra det internasjonale havforskningsrådet ICES og på moderne forvaltningsprinsipper, herunder den føre-var-tilnærmingen som er utviklet for disse fiskeriene i NASCO. Disse rådene innebærer i første rekke at laksefisket bør baseres på de bestandene som utnytter produksjonskapasiteten sin fullt ut, og at fiske på øvrige bestander bør begrenses i størst mulig grad. Dette kan bare oppnås ved å redusere fisket på blandede bestander. Sjølaksefisket må derfor reduseres og sannsynligvis også fases ut i enkelte områder. I tillegg vil det være nødvendig å senke beskatningstrykket eller innføre fiskeforbud i deler av vassdrag med klart atskilte bestander med ulik status. I proposisjonen ble det videre slått fast at gytebestandsmål må legges til grunn for reguleringene i laksefisket, og at det skal tas hensyn til innslag av rømt fisk. Norge er medlem i NASCO, som er etablert under konvensjonen om bevaring av laks i det nordlige Atlanterhav. Gjennom medlemskapet er Norge forpliktet til å følge vedtatte retningslinjer i NASCO. Det er laget en egen prosedyre ( decision structure ), som skal brukes ved regulering av fiske. Prosedyren går i korte trekk ut på å indentifisere bestander som inngår i fisket og å vurdere gytebestanden opp mot gytebestandsmålet for hver enkelt bestand. De Notat Side 3 av 9

4 internasjonale forpliktelsene er også fastslått i stortingsproposisjonen: Regjeringen legger til grunn at Norge har et særlig ansvar for den atlantiske laksen og dermed bør være et foregangsland i arbeidet med å følge opp de internasjonale retningslinjene for villaksforvaltningen. Gjennom behandlingen av proposisjonen sluttet Stortinget seg til målene og prinsippene for lakseforvatningen, herunder for reguleringen av laksefisket. Spørsmålet vedr. reguleringer av laksfiske er senere også blitt tatt opp av Stortinget ifm behandlingen av Innst. S. nr. 58 ( ) Om å utarbeide en helhetlig handlingsplan for bevaring av den nordatlantiske villaksen. Energi- og miljøkomiteen peker i hovedsak på behovet for oppfølging av de tiltak som er beskrevet i St.prp. nr. 32. Når det gjelder fiskereguleringer sier komiteen følgende: Komiteen er kjent med årets strenge regler i laksefisket, og vil peke på at det også i årene fremover vil være nødvendig med strenge laksereguleringer i både vassdrag og sjø, noe som vil bidra til å bygge opp laksebestandene. Bestandsgrunnlaget og vitenskapelig rådgivning Det vitenskapelige rådet for lakseforvaltning har lagt fram rapporten Status for norske laksebestander i 2009 og råd om beskatning. Rådet har vurdert gytebestandsmåloppnåelse for 180 laksevassdrag og har gitt beskatningsråd for disse vassdragene og for sjøregioner og fjorder. Beskatningsrådene skal ligge til grunn for reguleringene såfremt det ikke gjennom prosessen kan godtgjøres at de bygger på feil grunnlag, og at dette medfører at rådet bør endres. Ifølge rådet er den samlede beskatningen i sjø og elv bærekraftig for 56 av de 180 laksebestandene som er vurdert, mens beskatningen på 63 bestander bør reduseres betydelig eller svært mye. For 34 bestander gis det råd om moderat reduksjon. Beregningene for hver laksebestand er videre brukt til å vurdere hvor bærekraftig laksebeskatningen er i 37 fjordområder og ti kystregioner langs Norskekysten. Kun 11 fjordområder får karakteren godkjent. I 14 områder må beskatningen reduseres betydelig eller svært mye. I samtlige kystregioner bør beskatningstrykket reduseres betydelig eller svært mye. Oppsummert er beskatningsvurderingene til det vitenskapelige rådet som følger (se nærmere omtale i den regionvise gjennomgangen av forslag til fiskereguleringer): Vassdrag Fjordområder Kystregioner Beskatningen fremstår som bærekraftig Beskatningen bør reduseres moderat Beskatningen bør reduseres betydelig Beskatningen bør reduseres svært mye Mangler klare råd/ikke vurdert I alt I 2009 ble det fastsatt gytebestandsmål for ytterligere vel 250 laksevassdrag. Tilstanden for og beskatningstrykket på disse bestandene er vurdert av det vitenskaplige rådet på bakgrunn av en nå utdatert kategoriplassering fra Fylkesmennene ble derfor bedt om å sjekke om revisjonen av kategorisystemet i 2009 kan ha endret premissene for bestandsvurderingen i en slik grad at beskatningsrådet bør endres. Foran reguleringene i 2008 utarbeidet NINA rapporten Sårbarhetsvurdering av ville laksebestander overfor rømt oppdrettslaks. Vurderingen bygger på tilgjengelig kunnskap om hvordan forskjellige nivåer av innslag av rømt oppdrettsfisk i gytebestander av vill laks Notat Side 4 av 9

5 Antall Årlig fangst (tonn) påvirker den genetiske strukturen i bestandene over tid. Innslaget av rømt fisk i gytebestandene holder seg stabilt høyt, og det ser ut til at antall rapporterte rømminger igjen er økende. I noen områder har det også vært meldt om store mengder rømt fisk, uten at det er meldt fra om rømminger. Det vitenskapelige rådet har vurdert bestandssituasjonen ut i fra data til og med Ny kunnskap om oppvekstforholdene i havet, lakselus og mengden rømt oppdrettsfisk i 2009 tilsier at situasjonen for villaksen er enda dårligere enn det som ble lagt til grunn av det vitenskapelige rådet. Samlet fangst av laks i sjøen er redusert med om lag 25 % i 2009 sammenlignet med året før, med samme fiskeregime og en liten økning i antall fiskere. Fangstrapportene fra elvefisket viser en tilsvarende fangstreduksjon. Situasjonen for villaksen er kritisk, og det er fare for at laksebestander kan gå tapt i nær framtid. Kombinasjonen av dårlige oppvekstforhold i havet, uforutsigbar høye lakseluspåslag, og høye innslag av rømt oppdrettsfisk i gytebestandene kan føre til at lakse- sjøørretbestander raskt reduseres kraftig og utslettes i hele regioner. Dersom lakseinnsiget blir dårligere enn det som er lagt til grunn, eller målene om å bringe lakselussituasjonen og rømmingene under kontroll ikke nås, kan det bli behov for ytterligere innstramminger i fisket allerede i sesongen 2010, og om nødvendig kan laksefisket bli stanset helt både i sjøregioner og i utsatte elver. Sosioøkonomiske forhold Sosioøkonomiske forhold knyttet til sjølaksefisket i Norge er belyst gjennom flere undersøkelser. Utviklingen i sjølaksefisket de senere år er vist i figuren nedenfor. Tidlig på 1990-tallet var det om lag 3500 aktive fiskere som rapporterte fangst, mens i 2007 var antallet fiskere mer enn halvert. I samme periode har den årlige rapporterte totalfangsten i sjøen holdt seg relativt stabil. Dette tyder på at fangst per fisker øker når antallet fiskere reduseres, selv om det ikke er mer laks tilgjengelig for fangst. Etter siste fiskeregulering før sesongen 2008 har det vært om lag 1100 fiskere som har rapportert en samlet laksefangst på hhv 382 og 283 tonn i 2008 og I 2009 fisket 41 % av sjølaksefiskerne i Finnmark, og samlet stod de for 48 % av fangsten nasjonalt Sum vekt (tonn) laks Antall kilenot enkel Antall krokgarn enkel Antall fiskere med rapportert fangst Antall kilenot dobbel Antall krokgarn dobbel Utviklingen i antall fiskere, antall redskaper i bruk og fangst i sjølaksefiske for årene Hentet fra NINA rapport 406 (Kilde: Lakseregisteret/Direktoratet for naturforvaltning/statistisk sentralbyrå). Notat Side 5 av 9

6 Nedgangen i antall fiskere og redskaper i 1997 kan i stor grad forklares av forbudet mot krokgarn på strekningen Rogaland til og med Troms. Fangstutviklingen har ellers vist relativt jevn nedgang. Dette kan forklares med reduserte bestander og endringer i reguleringsregimet. Det finnes i dag i praksis ikke virkemidler som gjør det mulig å regulere fisket slik at fiskere som har sjølaksefiske som en viktig del av næringsgrunnlaget tilgodeses spesielt. Et fiske kan derfor bare opprettholdes i områder der det grunnlag for ei generell fisketid for alle som har rett til å fiske. Sjølaksefisket med faststående redskap har historisk sett hatt betydning for næring og bosetning langs kysten. Beregninger av bedriftsøkonomisk lønnsomhet i 1997 og 2007 tilsier at sjølaksefisket i dag er mer å regne som en fritidsaktivitet for et flertall av sjølaksefiskerne, og i større grad er motivert av rekreasjon eller tradisjon og hevd av rettigheter enn av økonomisk utbytte. I en undersøkelse i 2007 ble fiskerne gruppert etter hvor stor brutto inntekt de hadde av laks som ble solgt. 38 % av utvalget hadde ikke solgt laks, mens 17 % hadde inntekt på under kr, 18 % på kr, 13 % på kr og 14 % på kr eller mer. Fangstene som ikke ble solgt gikk dels til eget bruk (45 %) og ble dels gitt eller byttet bort (15 %). De økonomiske analysene viser at bare en svært liten andel av fiskerne har et beregnet bedriftsøkonomisk overskudd av fisket. Sjølaksefiske er et element i den sjøsamiske kulturen og kyst- og fjordkulturen. Ved å regulere fisket med sikte på bærekraftig høsting legges grunnlaget for sterke laksebestander og dermed videreføring av kulturverdiene knyttet til dette fisket. I forslaget til regulering av sjølaksefisket i relevante områder er det tatt hensyn til innspill fra Sametinget og sjølaksfiskeforeningene i Finnmark. Til tross for at beskatningen, bl a av laks fra Tana, må reduseres betydelig, vil sjølaksefisket i Finnmark fortsatt være det mest omfattende i landet. Dette betyr at det vil være behov for relativt strenge reguleringer i elvefisket i alle elver som ikke oppnår forvaltningsmålet. Prosessen På sentralt hold er reguleringsprosessen forankret i Samarbeidsrådet for anadrome laksefisk. Dette er et møte som holdes to ganger i året og hvor alle sentrale organisasjoner og institusjoner med spesiell tilknytning til lakseforvaltningen er representert. I dette forumet har både selve prosessen, Direktoratets retningslinjer for regulering av fisket i perioden , samt selve reguleringsforslaget vært lagt fram og diskutert. I tillegg har Direktoratet hatt konsultasjonsmøte med Sametinget før forslaget ble sendt på høring, og kontaktmøte med sjølaksefiskeforeningene i Finnmark og Sametinget etter høringen. I forkant av høringen har fylkesmennene avholdt møter i de regionale lakserådene eller andre fora der slike råd ikke er etablert. Miljøverndepartementet skal konsultere Sametinget før forskriften fastsettes. Direktoratets forslag På bakgrunn av det som er nevnt ovenfor har direktoratet utarbeidet forslag til regulering av sjølaksefisket for perioden , med til dels betydelige reduksjoner i fisketiden for kilenot i de fleste regioner, samt i fisketiden for krokgarn i Finnmark. Fiskereguleringene bygger i hovedtrekk på beskatningsrådene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning og varierer ut fra bestandssituasjon og gjeldende reguleringsregime i de ulike regionene. Innkortingen i sesonglengde innebærer for mange regioner en større reduksjon i fisket enn det Notat Side 6 av 9

7 antall dager tilsier, fordi reguleringen er foretatt i perioden med størst innsig av laks. Flere regioner som har hatt kort sesong i forrige periode blir ikke åpnet for sjølaksefiske. Det foreslått å redusere ukentlig fisketid i enkelte regioner, som alternativ til ytterligere innkorting av sesongen. DN foreslo også at det skal innføres tiltak for å redusere beskatningen av sjøørret på strekningen fra og med Vest-Agder til og med Nord-Trøndelag. Høringsrunden DN har mottatt 62 høringsmerknader. Flere sentrale høringsinstanser, som Norges grunneigarog sjølaksefiskarlag, deres fylkeslag og regionale lag, sjølaksefiskeforeningene i Finnmark, samiske organisasjoner og enkelte andre instanser går i mot forslaget. Dette blir dels begrunnet med uenighet om det faglige grunnlaget for beskatningsrådene og dels at reguleringene i 2008 bør få virke lenger og kunne evalueres før det reguleres på nytt. Samtidig viser noen av disse instansene forståelse for at det er nødvendig å redusere beskatningen, men at dette da bør gjøres ved å regulere elvefisket hardere. Flere instanser har påpekt at de strenge reguleringene som er foreslått i sjøen står i et misforhold til reguleringene i elvefisket. Noen instanser stiller spørsmål ved det biologiske grunnlaget for reguleringsforslaget, og noen også ved selve reguleringsprosessen. Andre sentrale høringsinstanser som Norges jeger- og fiskerforbund, Norske lakseelver, Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund og enkelte elveeierlag som har uttalt seg, støtter i hovedsak forslaget. Noen av disse mener DNs forslag burde vært enda strengere, enten generelt eller i enkelte regioner. Disse instansene viser i hovedsak til at bestandssituasjonen er dramatisk i store deler av landet, og at det er helt nødvendig å begrense uttaket av laks i dette fisket betydelig. Norges skogeierforbund er opptatt av at de erstatningsrettslige sidene for berørte grunneiere blir ivaretatt, dersom myndighetene i overskuelig fremtid skulle gå så langt som til å regulere vekk kilenotfisket. Spørsmål om erstatning er også tatt opp i en annen høringsuttalelse. Samiske organisasjoner og sjølaksefiskeforeningene i Finnmark understreker verdien av sjølaksefisket for sjøsamiske interesser. Disse organisasjonene viser i hovedsak til internasjonale avtaler om urfolks rettigheter og etterlyser også sterkere reguleringer av elvefisket for å imøtekomme beskatningsrådene. DN har avholdt kontaktmøte med sjølaksefiskeforeningene i Finnmark der disse synspunktene ble utdypet. Sametinget deltok som observatør på dette møtet. I tillegg har vi fått høringssvar fra russiske myndigheter, som uttrykker stor bekymring i forhold til at sjølaksefisket i de nordligste fylkene beskatter laks som skal til russiske vassdrag. Flere høringsinstanser har understreket betydningen av at det innføres tiltak for å redusere beskatningen av sjøørret, både lokalt og innenfor hele strekningen fra og Vest-Agder til og med Nord-Trøndelag. DNs vurdering DN undrestreker at beskatningsrådene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er lagt til grunn for forslaget til reguleringer i de ulike regionene. I noen få regioner avviker forslaget noe fra beskatningsrådet fordi nye opplysinger tilsier at bestandssituasjonen er dårligere enn det som er lagt til grunn av rådet. Notat Side 7 av 9

8 Direktoratet er inneforstått med at de foreslåtte fisketidene vil gjøre det vanskelig å drive et rasjonelt næringsfiske etter laks i sjøen i mange områder i den kommende reguleringsperioden. Vi mener imidlertid at reguleringstiltakene er en helt nødvendig tilpasning av beskatningstrykket til situasjonen villaksen nå er kommet opp i, selv om beskatningen i seg selv ikke er årsaken til bestandsnedgangen. Samtidig er det, som understreket i høringsnotatet og påpekt fra flere høringsinstanser, avgjørende at innsatsen mot rømt oppdrettsfisk og lakselus økes kraftig. Flere høringsinstanser har påpekt at reguleringene i sjølaksefisket står i misforhold til reguleringene i elvefisket. DNs retningslinjer for reguleringene understreker at strenge reguleringer i sjøen skal følges opp med minst like strenge reguleringer i de elvene som begrunner reguleringsregimet i sjøen. Direktoratet vil gjennomgå forskriftene for elvefisket i de ulike fylkene for å undersøke om våre retningslinjer på dette feltet er fulgt. Dersom det viser seg å være et slikt misforhold vil direktoratet følge opp dette i tråd med resultatet av gjennomgangen. Sametinget og sjølaksefiskerne i Finnmark viser spesielt til forvaltningens plikt etter internasjonale avtaler til å ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur. Etter vår vurdering er det nettopp dette vårt forslag legger opp til. Laksen er naturgrunnlaget for sjølaksefisket som er en del av den sjøsamiske kulturen, og bærekraftig forvaltning av denne ressursen skal sikre at sjølaksefisket kan fortsette også i fremtiden. Dette innebærer imidlertid at beskatningen også i samiske områder må tilpasses den aktuelle bestandssituasjonen. Som det fremgår av rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er mange bestander i disse områdene langt utenfor bærekraftige rammer, og flere av vassdragene som dette gjelder for, er nasjonale laksevassdrag. Direktoratet er inneforstått med at de foreslåtte reguleringstiltakene vil legge forholdsvis sterke begrensinger på sjølaksefiskerne også i de samiske områdene i kommende reguleringsperiode. Vi har imidlertid tatt hensyn til kulturaspektet gjennom å åpne for et fiske som tross alt er det mest omfattende i landet, og som, etter vår vurdering, gjør det mulig å opprettholde sjølaksefisket som del av sjøsamisk kultur også i denne reguleringsperioden. Målet med reguleringene er å få nok gytefisk i vassdragene som grunnlag for bærekraftig høsting av lakseressursen både i vassdrag og sjø. Dette innebærer selvsagt at reguleringsbestemmelsene vil bli endret dersom bestandssituasjonen tilsier det, også innenfor den foreslåtte reguleringsperioden. Bestandssituasjonen for sjøørret på strekningen Vest-Agder Nord-Trøndelag har vært urovekkende de siste årene, og det er nødvendig å innføre tiltak med sikte på å redusere beskatningen. Direktoratet vil innføre en generell bestemmelse som innebærer at alt fiske etter sjøaure på den aktuelle strekningen blir forbudt i perioden 1. mars til 31.mai. Dette innebærer at all sjøørret som fiskes i denne perioden skal settes ut igjen. Samtidig oppfordrer vi fylkesmennene til å vurdere nedsenking av garn uansett maskevidde i områder der det er behov for ytterligere restriksjoner. Det er indikasjoner i enkelte regioner på at bestandssituasjonen for sjøørret har bedret seg noe de to siste årene. Dersom det dokumenteres at dette gjelder generelt for hele det aktuelle området, eller for deler av området, vil reguleringstiltakene bli vurdert på nytt. DN opprettholder forslagene til fisketider for fisket med kilenot og krokgarn med begrunnelsen gitt i høringsdokumentet, med unntak av i områder som er nevnt nedenfor. Region Østlandet og region Agderkysten Notat Side 8 av 9

9 Det åpnes for fiske , med unntak av i Drammensfjorden, der det åpnes for fiske Innstrammingen reduseres fra foreslåtte to uker til en uke, i tråd med forslaget fra Fagrådet for laks og sjøørret i Skagerak/Oslofjord og fra flere fylkesmenn i de to regionene. DN hadde ikke bedt Vitenskapelig råd vektlegge at bestandene som ligger til grunn for beskatningsrådet er reetablerte og under gjenoppbygging. Vi mener det kan tas hensyn til at bestandene er i positiv utvikling, og at det er tilstrekkelig med en moderat innstramming i sjølaksefisket selv om forvaltningsmålene ennå ikke er nådd. Drammensfjorden får opprettholde unntaket fra forrige periode, siden gyrosituasjonen i Drammenselva og Lierelva er uforandret. Dette er i tråd med innspillet fra Fylkesmannen i Buskerud. Fjordstrøk i Trøndelag (Namsenfjorden) Det åpnes for fiske i Namsenfjorden, med unntak av i Årgårdsfjorden, der det åpnes for fiske Etter en ny vurdering mener vi gjeldende åpningstidspunkt i Namsenfjorden kan beholdes, mot at innkortingen som ble foreslått i stedet tas i slutten av sesongen. Tilsvarende forskyves fisketiden for Årgårdsfjorden i forhold til det som var foreslått. Dette vil være et mer treffsikkert tiltak for å ta vare på smålaksbestandene i området. Fjordstrøkene i Troms (Malangen /Målselv) Forslaget til fisketider opprettholdes, men det er behov for å presisere grensen for fiskeforbudet i Aursfjorden. Grensen settes fra veikrysset i Eidebukta til Aursnes. Notat Side 9 av 9

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefiske i sjøen 2010 2014

Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefiske i sjøen 2010 2014 Notat Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefiske i sjøen 2010 2014 1. Innledning 1.1 Bakgrunn I følge lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 15 skal høsting og annet

Detaljer

Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering av fiske etter anadrom

Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering av fiske etter anadrom Tana Og Omegn Sjølaksefiskeforening(TOS) Foretaks nr. 992 876 875 Gardak Epost. bjarne.johansen@dinpost.no 9845 Tana telefon. 90683976 Tana 03.09.15 Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering

Detaljer

Det er flere grunner til at NGSL er imot en konsesjonsordning og vi har derfor delt opp redegjørelsen nedenfor i tre deler:

Det er flere grunner til at NGSL er imot en konsesjonsordning og vi har derfor delt opp redegjørelsen nedenfor i tre deler: NOTAT Til Fra Noregs Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Dato 23. april 2009 Vedrørende UTKAST TIL BREV TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET VEDR. DN S FORSLAG OM KONSESJONSORDNING

Detaljer

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011 Etter adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/16297 ART-FF-EYS 27.12.2010 Arkivkode: 456.3/1 Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011./.

Detaljer

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland DATO: 5.10.2011 TILSTEDE: Trond Erik Børresen, møteleder og referent (FMRO), Knut Ståle Eriksen (NJFF Rogaland), Sigve Ravndal (Rogaland grunneigar og sjøfiskarlag),

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 16 tredje og fjerde ledd 16. (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk)

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Bildet her er fra Numedalslågen. Et av målene med villaksforvaltningen er at denne statuen ikke får stå alene og fiske i elva i framtida.

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 1 av 7 Til Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler 03.12.07 001/07 Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 Reguleringer av fiske

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten.

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten. Aust-Agder og Vest-Agder Disse fylkene utgjør region Agderkysten. 18 Elv Aust-Agder og Vest-Agder Aust-Agder Nidelva i Arendal: Fisketid 15.06 15.09. Fylkesmannen mener at måloppnåelsen er bedre enn det

Detaljer

Villaksen - vårt arvesølv

Villaksen - vårt arvesølv Klima- og miljødepartementet Villaksen - vårt arvesølv Internasjonale forpliktelser og Regjeringens planer for å sikre livskraftige villaksbestander Vidar Helgesen, Klima- og miljøminister Alta, 9. februar

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Det er nå litt over 10 år siden Villaksutvalget avga sin utredning og anbefalte tiltak til Miljøverndepartementet. Villaksutvalgets utredning

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012 Vår dato: 27.09.2011 Vår referanse: 2011/6238 Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: 15.09.2011 Saksbehandler: Erik Garnås Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Innvalgstelefon:

Detaljer

Laksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna, 28.03.12

Laksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna, 28.03.12 Laksefiske for alle! Vefsna, 28.03.12 Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i anadrome laksevassdrag Stiftet 1992 70 lakseelver 7000 fiskerettshavere ca. 70 % av all elvefanget

Detaljer

Vedtak om endring av gjeldende reguleringsbestemmelser for fiske etter anadrome laksefisk i elv og sjø

Vedtak om endring av gjeldende reguleringsbestemmelser for fiske etter anadrome laksefisk i elv og sjø Adresseliste Trondheim, 05.02.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14364 Saksbehandler: Sindre Eldøy Vedtak om endring av gjeldende reguleringsbestemmelser for fiske etter

Detaljer

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn Til Sør-Varanger kommune Planavdeling Boks 406 9915 Kirkenes Høringsuttallelse vedrørende Villa Arctic AS - søknad om utvidet biomasse

Detaljer

Fiskereguleringer på kort og lang sikt. Fagseminar NGSL 13. mars 2015

Fiskereguleringer på kort og lang sikt. Fagseminar NGSL 13. mars 2015 Fiskereguleringer på kort og lang sikt Fagseminar NGSL 13. mars 2015 På lang sikt Prognosebaserte kvoter? Konsesjonsordning? Ekspropriering av rettigheter? Fortsette som nå? Forvaltningsansvaret for laks

Detaljer

Forslag til konsesjonsordning for sjølaksefiske

Forslag til konsesjonsordning for sjølaksefiske Notat Fra: Til: Direktoratet for naturforvaltning Miljøverndepartementet Dato: 03.04.2009 Forslag til konsesjonsordning for sjølaksefiske 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn og mandat... 2 1.2 Organisering

Detaljer

Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011

Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011 Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011 I forbindelse med at myndigheten til å regulere fisket etter anadrome laksefisk både i sjø og vassdrag er blitt samlet hos Direktoratet for

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN INNEN LAKSEFORVALTNING En liten intro Vitenskapsrådet og vårt arbeid Sann fordi den er offentlig? Gytebestandsmål hvorfor & hvordan Gytebestandsmål fra elv til fjord og kyst

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse fra Noregs grunneigar-

Detaljer

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Kva er Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) Kva for oppgåver har VRL VRL sine vurderingar

Detaljer

Innst. S. nr. 58. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:104 (2007 2008)

Innst. S. nr. 58. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:104 (2007 2008) Innst. S. nr. 58 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:104 (2007 2008) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer

Detaljer

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS)

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Gardak 9845 Tana 13.1.2014 Miljødirektoratet Klima- og Miljøverndepartementet v/ Statsråd Tine Sundtoft Miljødirektoratets ref. 2013/11119 Regulering av fiske

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Vår dato: 18.03.2010 Adressater i følge liste Fastsettelse av regler for fiske i lakseelver i Buskerud 2010-2014 Forskrift for fiske etter laks og sjøørret i elv skal revideres

Detaljer

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva A. Kort beskrivelse av fisket som skal reguleres Fiskeområde: Vikedalselva, Vindafjord kommune Rogaland. Generell

Detaljer

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune. Lenvik Kommune, Plan og utvikling. Pb 602. 9306 Finnsnes postmottak@lenvik.kommune.no Dokumentet sendes bare pr. e-post. Kopi : Spesialrådgiver Frode Mikalsen, Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms,

Detaljer

Elveeierlaget - roller og handlingsrom. Drammen 24.mai 2016

Elveeierlaget - roller og handlingsrom. Drammen 24.mai 2016 Elveeierlaget - roller og handlingsrom Drammen 24.mai 2016 Meny Lakse- og innlandsfiskloven St.prp 32 (2006-2007) Forskrift om pliktig organisering Historikk Regulering av fisket Lakse- og innlandsfiskloven

Detaljer

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks I 1998 forpliktet Norge seg gjennom vedtak i Den nordatlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO) til å anvende føre-var tilnærming

Detaljer

Bakgrunnsnotat med retningslinjer for regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra fiskesesongen 2016

Bakgrunnsnotat med retningslinjer for regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra fiskesesongen 2016 Bakgrunnsnotat med retningslinjer for regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra fiskesesongen 2016 Innhold 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mål og prinsipper... 4 1.2 Rettslig grunnlag... 5

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 er i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Reguleringsendring av reguleringsplan for fritidsbustader på del av gnr.139 bnr.2,5, Etne kommune Planid: Eiendom: gnr.139 bnr.2,5 Prosjektnummer: B53780

Detaljer

Forslag til forhåndsavtalte prosedyrer og tiltak ved ekstraordinære situasjoner i innsig av villaks fra 2014

Forslag til forhåndsavtalte prosedyrer og tiltak ved ekstraordinære situasjoner i innsig av villaks fra 2014 Etter adresseliste Trondheim, 01.04.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3597 Saksbehandler: Kjell-Magne Johnsen Forslag til forhåndsavtalte prosedyrer og tiltak ved ekstraordinære

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2012

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2012 Notat Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2012 Internasjonale forpliktelser Norge er medlem i NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organization), som er etablert under

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kari

Detaljer

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i Finnmark og Nord-Troms for 2012. - Rapport fra arbeidsutvalg

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i Finnmark og Nord-Troms for 2012. - Rapport fra arbeidsutvalg Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i Finnmark og Nord-Troms for 2012 - Rapport fra arbeidsutvalg Forord Miljøverndepartementet og Sametinget inngikk 24. november 2010 en rammeavtale om gjennomføring

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 Høringsnotat Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 Innledning Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet for fastsetting av forskrifter for fiske etter anadrome laksefisk

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen 2010-2014 oppsummering av høringsuttaleleser

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen 2010-2014 oppsummering av høringsuttaleleser Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen 2010-2014 oppsummering av høringsuttaleleser Agdenes kommune er sterkt i mot forslaget og krever at fisketiden i Trondheimsfjorden blir den samme som

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder MiljØvernavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder MiljØvernavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder MiljØvernavdelingen Saksbehandler: Edgar Vegge og ørnulf Haraldstad Deres ref.: Vår dato: 03.10.2011 Tlf.: 38 17 60 00 Vår ref.: 2011/4004 Arkivkode: 443.0 Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364

12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364 Vår dato/min beaivi Vår ref./min čuj. 12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364 Miljødirektoratet postboks. 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM HØRINGSSVAR: FORSLAG TIL

Detaljer

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I VEST-AGDER NOTAT Saksnr: 2009/7766 Dato: 25.11.20 Til: Fra: Edgar Vegge Hvor mye er laksefangstene redusert på grunn av strammere fiskeregler fra 2007 til 20 i Vest-Agder? Vitenskapelig

Detaljer

Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark

Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark NINA Minirapport 535 Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark Morten Falkegård Falkegård, M. 2015. Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark. - NINA Minirapport

Detaljer

Oppsummering av laksesesongen 2014 i Numedalslågen

Oppsummering av laksesesongen 2014 i Numedalslågen 1894 1899 1904 1909 1914 1919 1924 1929 1934 1939 1944 1949 1954 1959 1964 1969 1974 1979 1984 1989 1994 1999 2004 2009 2014 Oppsummering av laksesesongen 2014 i Numedalslågen Det ble registrert fanget

Detaljer

FORELØPIG RAPPORT FRA LAKSESESONGEN 2009

FORELØPIG RAPPORT FRA LAKSESESONGEN 2009 FORELØPIG RAPPORT FRA LAKSESESONGEN 2009 Foto: Steve Halsetrønning Trondheim, 10. september 2009 LAKSESESONGEN 2009 - SITUASJONSRAPPORT I SLUTTEN AV AUGUST Direktoratet for naturforvaltning (DN) har innhentet

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen 77 64 22 07 02.05.2014 2012/2613-28 443.3

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen 77 64 22 07 02.05.2014 2012/2613-28 443.3 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen 77 64 22 07 02.05.2014 2012/2613-28 443.3 Deres dato Deres ref. Statskog v/lars Frihetsli, Postboks 63 Sentrum, 7801 Namsos Bardu

Detaljer

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen

Detaljer

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket

Detaljer

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Villaksutvalget (oppnevnt ved kgl. res. 18.06.97) Medlemmer fra: Direktoratet for naturforvaltning Fiskeridirektoratet Statens dyrehelsetilsyn Norges vassdrags-

Detaljer

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Fastsatt ved kgl.res. 23.08.2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet.

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1. Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.11-2012 Samrådsgruppe miljøvernområdet Hovedansvaret for forvaltningen av

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Fra bag-limit til rypebestandsmål

Fra bag-limit til rypebestandsmål Fra bag-limit til rypebestandsmål Oddgeir Andersen Rypebestandsmål= referansepunkt Vise eksempel på en noe annerledes måte å tenke rypeforvaltning på. Dette er ikke en vel utprøvd metode, mer en teoretisk

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Årsmøte i Røssåga Elveierlag

Årsmøte i Røssåga Elveierlag Årsmøte i Røssåga Elveierlag avholdes på Baklandet grendehus torsdag 19 mars kl 20.00 Enkel servering mvh Styret Årsmøte i Røssåga Elveierlag Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen Notat Dato: 30. mai 2013 Til: Kopi til: Fra: Emne: Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen Peder Fiske, Eli Kvingedal og Torbjørn Forseth, NINA Veileder for vurdering av gytebestandsmåloppnåelse

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT Saksbehandler: Anton Rikstad Deres ref.: Vår dato: 30.09.2011 Tlf. direkte: 74 16 80 60 E-post: ar@fmnt.no Vår ref.: 2009/3424 Arkivnr: 443.2 Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

Høringssvar regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram

Høringssvar regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram Postboks 9354 Grønland Pb 9354 Grønland 0135 Oslo 0135 Oslo Til: VRM for vannregion Vest-Viken, Buskerud fylkeskommune Kopi: KLD, NVE, OED og Miljødirektoratet deres ref; vår ref; 12114 Oslo; 21.12.2014

Detaljer

Naturmangfoldlovens grunnmur

Naturmangfoldlovens grunnmur Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk

Detaljer

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen 1. Innledning Bestemmelsen i finnmarkslovens 21 fastsetter hovedprinsippene for forvaltningen av de fornybare ressursene. FeFo

Detaljer

Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2015:

Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2015: Sak 9-6 Innsendt fra NJFF-Møre og Romsdal og Stjørdal JFF «Fang og slipp» Forslag fra NJFF-Møre og Romsdal Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2015: «Det skal ikke benyttes

Detaljer

Lakselv grunneierforening

Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening Dagsorden Om Lakselv grunneierforening Om Norske Lakseelver Om prosjektet Laksefiske for alle Innspill fra salen, diskusjon Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening

Detaljer

Regulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning

Regulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning Sakshandsamar: Martine Bjørnhaug Vår dato Vår referanse Telefon: 57655151 29.11.2010 2010/2186-443.2 E-post: mab@fmsf.no Dykkar dato Dykkar referanse Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen

Detaljer

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/3300-13.01.2016 Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Klima- og miljødepartementet viser til klage fra Rovviltets

Detaljer

SAKSFRAMLEGG IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei.

SAKSFRAMLEGG IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei. SAKSFRAMLEGG IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei. Hjemmel: Møte offentlig Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Arkivsaksnr.: 12/1108 Klageadgang:

Detaljer

Anmodning om høringsuttalelse - Forskrift om økning av maksimalt tillatt biomasse for tillatelse til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret.

Anmodning om høringsuttalelse - Forskrift om økning av maksimalt tillatt biomasse for tillatelse til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret. Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7329 Saksbehandler: Heidi Hansen Anmodning om høringsuttalelse

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

HVA NASF, STIFTET AV ISLENDINGEN ORRI VIGFUSSON, STÅR FOR:

HVA NASF, STIFTET AV ISLENDINGEN ORRI VIGFUSSON, STÅR FOR: reddvillaksen.no 1 HVA NASF, STIFTET AV ISLENDINGEN ORRI VIGFUSSON, STÅR FOR: Det er uklok forvaltning å drepe laksen i havet Laksen er langt mer verdt i elva Sjøfisket må stoppe Sjøfiskernes rettigheter

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2010/297 434.0 15.11.2010 I følge adresseliste Vedtak om lisensfelling på ulv i region 2

Detaljer

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Notat Dato: 30. juni 2015 Til: Fra: Emne: Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Veileder for midtveis

Detaljer

TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 4. Klassifisering av 104 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks

TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 4. Klassifisering av 104 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 4 Klassifisering av 104 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 4 Klassifisering

Detaljer

Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold

Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold Lyngen/Reisafjorden... 2 Reisaelva 208.Z, Reisa elvelag... 2 Astafjorden/Salangen... 3 Tømmerelva 198.42Z, Marknes/Sørkjosen grunneierlag... 3 Åndervassdraget

Detaljer

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016 OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye 25. mai 2016 PRESENTASJON Arbeidet med reguleringen av oppdrettsnæringen og miljørett siden 1985 Fram til 1995 som forsker ved UiB

Detaljer

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr Nasjonale mål for hjorteviltet - hvordan kan de nås? Erik Lund 4. november 2010 Felt hjortevilt i Norge 70000 Hjort Elg Villrein Rådyr 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996

Detaljer

Velkommen til seminar om bekkerestaurering

Velkommen til seminar om bekkerestaurering Velkommen til seminar om bekkerestaurering Fredag 4. september 09:30 Kaffe 10:00 Velkommen Arne Magnus Hekne (HFK) 10:10 Restaurering av gyteplasser, ungfiskhabitat og fiskevandring 11:10 Erfaringer, råd

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Høringsuttalelse vesentlige vannforvaltningsspørsmål, vannregion Nordland

Høringsuttalelse vesentlige vannforvaltningsspørsmål, vannregion Nordland forum for natur og friluftsliv Nordland Fauske, 1. januar 2013 Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 Bodø E-post: post@nfk.no Høringsuttalelse Forum for Natur og Friluftsliv

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1 Vest-Agder 1 80 Otra 021.Z Vest Agder Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.5 0.0 0.4 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0 10 20 30 40 50

Detaljer

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato:

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: Høringsinstanser iht liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

DRIFTSPLAN. Kvina Elveeierlag Fellesforvaltningen

DRIFTSPLAN. Kvina Elveeierlag Fellesforvaltningen DRIFTSPLAN Kvina Elveeierlag Fellesforvaltningen Rev: 1 9.5.2015 1 Innhold Driftsplan for Kvina Elveeierlag forvaltningslaget.... 4 Organisering av fellesforvaltningen... 4 Andelshavere... 5 Andeler...

Detaljer