Risikovurdering. miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet

Transkript

1 Risikovurdering - miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet

2 Ny metodikk - hvorfor? Behov for endring basert på tilbakemeldinger Målgruppen synes dagens rapport kan være tung og lite tilgjengelig Hentet inn ekstern kompetanse for faglig tyngde og mer robust tilnærming til risikovurdering Lasse Berg Andersen, Prendo/Universitetet i Stavanger (Prof II) 25 års erfaring med risikoanalyse og risikostyring hvorav ti år med forskning og femten år som konsulent for bl.a. oljeindustri, engineering selskaper, prosessindustri, myndighetsorganer og finansnæring

3 Ny metodikk Hva ønsker vi å oppnå med risikovurderingen? Hurtig oversikt Intuitiv å forstå som underlag for gode beslutninger for bærekraftig oppdrett Innholdet i rapporten bør være tilgjengelig for «folk flest» Risikovurderingene må evne å skape tillit hos brukerne

4 Ny metodikk Formålet med risikovurderingen er ikke å beregne risiko nøyaktig, men å skape det beste grunnlaget for risikobaserte prioriteringer og beslutninger Akvakultur har et kompleks risikobilde. Vi må kommuniserer kompleksiteten i dette risikobildet slik at folk forstår hvordan ting henger sammen Risikovurderingen er ikke ment som en fasit!

5 Ny metodikk Bruk av Bayesianske nettverksmodeller i kvalitativ form Grafisk modell som visualiserer risikobildet i form av årsak-virkning Strukturert utgangspunkt for diskusjon og debatt Endrer seg med mer kunnskap Gjør det mulig å inkludere en kombinasjon av hard data og ekspertvurderinger i tyngre kvantitative modeller på sikt Hvordan vurderer eksperter miljøeffekter av akvakultur i dag?

6 Ny metodikk - hvordan? Viktige begreper Risikoanalysen Eksempel lakselus

7 Risikovurderinger - viktige begreper Risiko: hendelser som kan inntreffe med påfølgende konsekvenser, og tilhørende usikkerhet (en vet ikke om/når i hvilken grad hendelser inntreffer og hva konsekvensene vil bli) Usikkerhet i en risikokontekst forstås som det å ikke vite sann verdi av en størrelse eller fremtidige konsekvenser av en aktivitet. Omtales som epistemisk/kunnskapsbasert usikkerhet, i motsetning til stokastisk eller aleatorisk usikkerhet som beskriver variasjon Risikoanalyse: Beskrivelse og måling av risiko. Beskriver hendelser som kan inntreffe med påfølgende konsekvenser og tilhørende usikkerhet. Beskriver styrken på kunnskapen som vurderingene bygger på.

8 Risikoanalysen Andre påvirkninger Varierende kunnskap Ulike interessegrupper Overraskelser Kontekst Hva skal risikovurderingene brukes til? Historiske observasjoner Ekspertvurderinger Kunnskap Risikoanalysen Formål: Skape risikoforståelse hos målgruppen Analyseobjekt Oppdrettsnæringens påvirkning på bestanden av vill laksefisk som følge av utslipp av lakselus i 13 produksjonsområder langs norskekysten

9 Eksempel Lakselus

10 Kap. 1 - Innledning 1.1 Bakgrunn/problemstilling - Kontekst, generelle og/eller spesielle forhold som bør løftes frem: Karakteristika lakselus Hvorfor er lakselus et problem? 1.2 Mål og omfang - Skape forståelse for risiko knyttet til bestandsreduksjon hos vill laksefisk som følge av utslipp av lakselus fra oppdrettsnæringen sjøørret og sjørøye - Antagelser, forutsetninger, avgrensninger

11 Kap 2. Faktorer som påvirker reduksjon i villfiskbestand som følge av smitte av lakselus fra oppdrett Lager et diagram som viser faktorer knyttet til villfiskdød grunnet lakselus Diagrammet består av noder med påvirkningsfaktorer som genererer hendelser Faktorene og hendelsene gir grunnlaget for den endelige risikovurderingen av analyseobjektet (problemstillingen) Diagrammet beskrives fra topp til bunn

12 Risikokart lakselus Problemstilling Hendelse Påvirkningsfaktorer

13 Systematisering av påvirkningsfaktorene Visualisering av risikobildet og argumentasjonen

14 Kap 2. Faktorer som påvirker reduksjon i villfiskbestand som følge av smitte av lakselus fra oppdrett Lager et diagram som viser faktorer knyttet til villfiskdød grunnet lakselus Diagrammet består av noder med påvirkningsfaktorer som genererer hendelser som gir grunnlaget for den endelige risikovurderingen av analyseobjektet (problemstillingen) Diagrammet beskrives fra topp til bunn Beskrivelse av kriterier for de ulike fargekategoriene

15

16 Kap 2. Faktorer som påvirker reduksjon i villfiskbestand som følge av smitte av lakselus fra oppdrett Lager et diagram som viser faktorer knyttet til villfiskdød grunnet lakselus Diagrammet består av noder med påvirkningsfaktorer som genererer hendelser som gir grunnlaget for den endelige risikovurderingen av analyseobjektet (problemstillingen) Diagrammet beskrives fra topp til bunn Beskrivelse av kriterier for de ulike fargekategoriene Noder eller Kunnskapsstyrke som er den samme for alle diagrammene legges inn og argumenteres for her

17

18 Kap. 3 Risikovurdering av reduksjon i villfiskbestanden i produksjonsområdene som følge av smitte av lakselus fra oppdrett Svenskegrensen Jæren (PO1) Argumenter knyttet til nå-tilstand (og utvikling) versus ønsket tilstand for hver påvirkningsfaktor (årsaksmekanisme). Beskrivelse av kunnskapsstyrke for hver påvirkningsfaktor

19 Eksempel lakselus

20 Eksempel lakselus

21 Kap 4. Konklusjon Overordnet konklusjon for hele kapittelet Her trekkes de store linjene Skape et helhetlig bilde av problemstillingen Potensielle risikoreduserende tiltak

22 Rømt fisk Genetisk påvirkning Spre sykdom Villfisk Gyteområder Kvalitet Endret vandringsmønster Dyrevelferd Miljøforhold Sykdom Domestisering Håndtering Rensefisk Fôrspill og fekalier Påvirker bunnen under anlegg Villfisk som beiter Sykdom Bakterier Virus Parasitter Legemidler og andre fremmedstoffer Opptak i nontarget organismer Endrer både kjemi og biologi i sedimentet Løste næringssalter Økt vekst hos tang og tare Overgjødsling Ringstad Design

23 Risikorapport norsk fiskeoppdrett Omhandler både miljøpåvirkninger av havbruk og fiskevelferd/dødelighet 1. Effekter på vill laksefisk Lakselus Patogener (sykdom) Rømming og genetisk endring 2. Utslipp Løste næringssalter Partikulært organisk Fremmedstoff Legemidler 3. Bruk av rensefisk 4. Dødelighet og fiskevelferd

24 Risikovurdering lakselus Risiko for at vill laksefisk dør av lakselussmitte Dødeligheten avhenger av om fisken smittes og den fysiske tilstanden til fisken (vekt, alder, livsfase) Faktorer som påvirker om fisken smittes er fysisk miljø (om lakselusa trives), mengden lus i et gitt område og at vill laksefisk er til stede Vurdering gjort for villaks og sjøørret Foto: R. Nilsen Foto: S. Dalvin

25 Risikodiagram lakselus

26 RISIKOVURDERING VILLAKS RISIKOVURDERING SJØØRRET MÅ IKKE FORVEKSLES MED GJELDENDE TRAFIKKLYSSYSTEM!

27 Hardangerfjordseminaret mai 2019, Nordheimsund Rømt oppdrettslaks hva er problemet? Forskning viser at avkommet til oppdrettslaks, og kryssinger med villaks, har en lavere overlevelse i naturen enn avkom fra villaks Dersom omfattende nok, vil innkryssing av rømt oppdrettslaks kunne forandre egenskapene til de ville laksebestandene, redusere antall villaks som produseres og svekke populasjonens evne til å tilpasse seg endringer i miljøet. En elv som over mange år har hatt høy innkrysning vil ha høyere risiko for fortsatt innkryssing hvis det ikke settes inn tiltak

28 Rømming og genetisk endring hva risikovurderes? Ytterligere genetisk endring i villaksbestandene som følge av innkryssing fra rømt oppdrettslaks Avhenger av at det kommer gytemoden rømt laks på gyteplassene og villaksbestandens robusthet for ny innkryssing Foto: E. Bierud

29 Risikodiagram rømming og genetisk endring

30 RISIKOVURDERING AV YTTERLIGERE GENETISK ENDRINGER HOS VILLAKS SOM FØLGE AV RØMT OPPDRETTSLAKS

31 Konklusjon rømming og genetisk påvirkning Risikovurderingen baserer seg på dagens status og gjelder så lenge dagens produksjonsnivå og produksjonsform videreføres. Målet for framtiden bør være å redusere risikoen for ytterligere genetisk påvirkning Mulige tiltak Redusere rømming gjennom å økt rømmingssikkerhet Øke innsatsen for å fjerne rømt oppdrettslaks fra elvene Sikre nok gytelaks for å gi mer robuste villaksbestander Bruk av steril oppdrettslaks

32 Foto: P. K. Hansen