Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner

Transkript

1 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN)

2 Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte vassdrag Handlingsplan for elvemusling (DN) Norsk Rødliste: Ål: Kritisk truet Elvemusling: Sårbar Elvemusling er avhengig av fisk i sin livsyklus Ål fredet fra : Antall glassål inn til europeiske kyster kun 1-3% av nivået før : Stans i fritidsfiske fra 1. juli 50 tonn kommersiell kvote 2010: Stans i kommersielt fiske Kjente negative effekter for ål i regulerte vassdrag: oppvandring og nedvandring

3 Laks: reduksjon i fangster i perioden : 80 % i hele utbredelsesområdet til Atlantisk laks 60 % i Norge Laksfangster i Nord-Atlanteren (2007: 50 % fanget i Norge) tonn tonn Laksefangster i Norge Elv Sjø Totalt ICES, 2008

4 84 (19%) av totalt 452 laksevassdrag er negativ påvirket av inngrep i forbindelse med vannkraftproduksjon. Vassdragsregulering i 185 laksevassdrag - ikke kategorisert som negativ påvirkningsfaktor i 101 Av de 84 negativt påvirkede laksebestandene av vannkraftproduksjon er: 19 utryddet 6 truet 10 nær truet 38 redusert produksjon 10 sårbare Omfang av trusselsfaktorer laksebestander står overfor (%) Vannkraft inngrep: 19 % Sur nedbør: 9 % Andre fysiske inngrep: 8 % Lakselus (fra oppdrettsanlegg) 7 % Parasitten Gyrodactylus salaris 6 % Forurensning (Jordbruk, gruver) 6 % Hybridisering med rømt laks som vandrer opp i elvene?

5 Tiltak for fisk i regulerte vassdrag siste ca 10 år: Mer fokus på å øke naturlig fiskeproduksjon og mindre på fiskeutsettinger. Før 1980 årene: Kraftkonsesjoner ble gitt med begrenset hensyn til miljøeffekter Det viktigste kompensasjonstiltaket var fiskeutsettinger Problem: Fiskeutsettinger har hatt liten effekt i mange elver, og naturlige utvalgsmekanismer er delvis frakoblet - miljøtilpasning Vannføringskrav var ofte begrenset til sommervassføring for å sikre oppvandring og fiske. Siste 10 år: Mer fokus på miljøkrav til fiskearter. Miljøkravene laks og aure har i ferskvatn (vandring og livssyklus). Fokus på årlig produksjon av smolt av laks og sjøaure Framskaffe ny kunnskap (Påleggsundersøkelser, Miljøbasert vannføring, Vakle, Envidorr, Cedren,...) Nye krav: Vannforskriften/EUs vannrammedirektiv miljøkrav for alle vannforekomster.

6 Hovedmål for arbeid med vannkraftsaker (DNs plattform): Direktoratet for naturforvaltning (DN) skal bidra til at nasjonale miljømål og miljøinteresser ivaretas i vannkraftsaker arbeide for at negative effekter av eksisterende vannkraftkonsesjoner på biologisk mangfold og produksjon, friluftsliv og landskap blir minst mulig. arbeide for at naturlige økologiske funksjoner i regulerte vassdrag i størst mulig grad bevares eller gjenopprettes.

7 Oppfølging av vilkår i vassdragskonsesjoner DN og FM har ansvar for å følge opp miljøvilkår Arbeide for at negative effekter av eksisterende vannkraftkonsesjoner for vilt, fisk, viktige naturtyper, friluftsliv og landskap blir minst mulig. Produksjonen til bestander av prioriterte arter skal reduseres minst mulig. Kompensasjonstiltak (vassføring, habitattiltak og kultivering) skal baseres på best tilgjengelige kunnskap. Bidra til at beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder blir fulgt opp. Vannforskrifta (EUs-vanndirektiv) vil legge føringer framover: SMVF eller ikke,

8 Prosjekt for systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår - sentrale oppgaver Utrede forslag til: Gebyrfinansiert tilsynsordning for naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner utredning av hjemmelsgrunnlag. Utrede og foreslå organisering for systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår Samarbeidsrutiner med NVEs miljøtilsyn. Hensiktsmessig arbeidsdeling mellom DN og Fylkesmenn. Utrede behov for overvåkningssystem og standardiserte miljøundersøkelser. Harmonisering med vannforskrift /EUs vanndirektiv.

9 Hjemmelsgrunnlaget for etablering av en gebyrfinansiert kontroll- og tilsynsordning på miljøforvaltningens myndighets- og ansvarsområder Få oversikt over juridiske betraktninger mm for NVEs miljøtilsyn. viktige erfaringer NVE har gjort i sitt arbeid med etablering av miljøtilsyn Verifisere lovgrunnlaget for tilsynsordning i DN avklare muligheter og begrensninger med MD og OED Utrede mulighet for å lage felles forskrift med NVE om gebyr og internkontroll

10 Utrede og foreslå organisering for å sikre målrettet og systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner oversikt over NVEs miljøtilsyn oversikt over miljøforvaltningens behov Vurdere hva det bør samarbeides med NVE om og hva det er lite hensiktsmessig å samarbeide om. Forslag til organisering med vekt på hvordan DN/FMs ansvar og mål i forhold biologisk mangfold og friluftsliv best kan ivaretas.

11 Gebyrfinansiering Med hensyn til total ressursbruk i DN og NVE og optimal måloppnåelse ved å se tilsynene (NVE og DN/FM) i sammenheng. Utrede hvilke aktiviteter et gebyr skal finansiere Vurdere i hvilken grad det er hensiktsmessig og mulig å bruke systemer NVE har utviklet. (Innkreving, rapportering, revisjon med mer) Lage et forslag til en mest mulig hensiktsmessig organisering av tilsyn av vilkår og pålegg gitt i medhold av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner Samordne med krav, vilkår, klassifiseringssystem mm i regi av vanndirektivet/vannforskriften Gjøre vedtak om pålegg om gebyr overfor konsesjoner med naturforvaltningsvilkår gitt i medhold av aktuelle lover.

12 Utrede og legge grunnlaget for faglig innhold i systematisk og målrettet oppfølging av konsesjoner Oppfølging og kvalitetssikring av pålegg fra DN/FM Dokumentasjon av effekter av inngrep på biologisk mangfold og friluftsliv Effektkontroll av tiltak og inngrep (vilkår, revisjon, nødparragraf, frivillig) Utrede behov for etablering av nødvendige overvåkningssystem Overvåking av status og utvikling i forhold til mål for fisk/biologisk mangfold, friluftsliv (tiltaksretta overvaking) Krav fra vannforskriften Vurdere behov for krav om standardiserte av miljøundersøkelser. Basert på råd fra bl.a. FoU-institusjoner Bruke, utvikle og revidere standarder i forhold til ny kunnskap, nye lover og ny forvaltningserfaring.

13 Samarbeid Etablere et formalisert samarbeid med NVE. Krav fra vannforskriften Arbeidsgruppe på DN mellom DN og ca 5 fylker Referansegruppe med deltakelse fra regulantene, FM, NGO, NVE? Legge forslag til tilsyn av naturforvaltningsvilkår fram for EBL (og store vannkraftprodusenter). Utrede forslag til FMs rolle i et tilsyn, jamfør NVE. Bruke relevante forskningsinstitusjoner på konkrete faglige spørsmål?

14 Informasjon og kommunikasjon Informere alle berørte (FM, NVE, EBL og andre) om at vi starter opp arbeidet når lovgrunnlaget er utredet Så tidlig som mulig signalisere oppstartstidspunkt for eventuell innkreving av gebyr. Dersom resultatet blir samordnet innkreving med NVE, blir NVE sitt innkrevingstidspunkt retningsgivende. Jevnlige arbeidsmøter med fylkesmennene. Info om prosjektet og eventuell høring. Starte forhandlinger med NVE om samarbeid om miljøtilsyn basert på DNs konklusjoner.

15 NVEs miljøtilsyn i arbeid

16 NVEs miljøtilsyns erfaringer Tilsyn nødvendig: vanskelig å gjennomføre systematisk oppfølging av vilkår, pålegg og at lover blir fulgt uten tilsyn. Miljøtilsynets hovedoppgaver i dag: Tilsyn med rapport Pålegg med oppfølging (konkrete: viktig ved tilsyn og revisjon!) Revisjon (etter retningslinjer) 90 % av konsesjonærene overholder lover og vilkår. NVE har arbeidet med å etablere og standardisere reaksjoner NVE er opptatt av at arbeidet skal gi konkrete resultat i vassdraga. Denne måloppnåelsen kan økes ved: Samordna oppfølging av vilkår DN/FM har ansvar for og NVEs ansvar. Samarbeid mellom DN og NVE om videreutvikling av retningslinjer og veiledningsmateriell, gjelder bl.a. felles interesse for biotoptiltak.

17 Takk for oppmerksomheten!