ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

Transkript

1

2 ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

3 PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank Hanssen Gunnel Østborg Finn Økland, Ingar Aasestad Odd Terje Sandlund

4 PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING NINA Danmarks Tekniske Universitet (DTU Aqua) Marine Institute, Ireland

5 DAGENS GOURMETMENY Ålens livssyklus Tilbakegang av bestanden og EUs åleforskrift Forekomst av ål i norske vassdrag Konsekvenser av vannkraftutbygging Mulige tiltak i regulerte vassdrag

6 ÅLENS LIVSSYKLUS

7 ÅLENS MYSTISKE LIV

8

9 IKKE LOKAL HJEMVANDRING - IKKE LOKALE BESTANDER

10 KOLLAPS I BESTANDEN Antall glassål inn til europeiske kyster kun 1-3% av nivået før 1980 Fare for at total gytebestand er under kritisk nivå ICES: Ikke bærekraftig forvaltning av ål Mulige årsaker: Overfiske, klimaendringer, endring av havstrømmer, parasitter, vandringshindre i vassdrag, tap av habitat

11 OVERVÅKING I IMSA kollaps i oppvandring av yngel fra 1981 YNGEL BLANKÅL (Durif et al. 2008)

12 EUs forskrift om gjenoppbygging av ålebestanden I hvert vassdrag skal 40% av historisk produksjon av blankål uten menneskelig påvirkning utvandre Fiske i sjøen skal halveres i forhold til Sporing av import og eksport

13 Forvaltningsplaner med tiltak: EUs forskrift om gjenoppbygging av ålebestanden fiske, sikring av vandringsveier og leveområder i ferskvann, transport av blankål, bekjempelse av predatorer, midlertidig stenging av kraftverk

14 Utbredelse av ål Innsjøregistreringer siden 1970 Ål registrert i 1788 innsjøer 210 kommuner 361 nedbørfelt

15

16 I både små og store innsjøer Antall innsjøer < > 400 Innsjøstørrelse (ha)

17 De fleste moh. (95 %) Antall innsjøer > 500 Høyde over havet (moh.)

18 De fleste nær sjøen (79 % 1-20 km fra sjøen) Antall lokaliteter < 5,0 10,1-20,0 30,1-40,0 50,1-60,0 70,1-80,0 5,0-10,0 20,1-30,0 40,1-50,0 60,1-70,0 > 80,0 Avstand fra sjøen (km)

19 I mange små men også store nedbørfelt Antall nedbørfelt >4500 Areal (km 2 )

20 ÅL I 13 KALKEDE VASSDRAG I AGDER OG ROGALAND

21 ÅL I 13 KALKEDE VASSDRAG I AGDER OG ROGALAND > 150 stasjoner opp til 15 år

22 Utbredelse og tetthet negativt påvirket av forsuring

23 Ålen mindre påvirket enn laks

24 Tettheten av ål positivt påvirket av kalking Mer enn fire ganger så mye ål etter 8-9 år med kalking

25 Kalking viktig tiltak også for ål Glassål/yngel mest ph-følsomme Bør ph-mål justeres for åleyngel?

26 ÅL I REGULERTE VASSDRAG Problemer ved opp- og nedvandring Endrede miljøforhold kan endre produksjon

27 YNGEL

28 GODE KLATRERE... MEN DÅRLIGE SVØMMERE OG KAN IKKE HOPPE

29 GODE - OG DÅRLIGE - TIL Å TA SEG OVER LAND HÅFOSSEN, ETNE TROLLFOSSEN, NUMEDALSVASSDRAGET

30 Dammer, terskler, tørrlagte strekninger og andre vandringshindre: Ål kan forsvinne helt fra oppstrøms områder

31 Ved tiltak for å hjelpe ål opp: må iverksette tiltak for å sikre overlevelsen på vei ned

32 BLANKÅL

33 Hartvig Huitfeldt-Kaas (1904) ferskvannsbiolog, Landbruksdepartementet Paa sin vandring mod søen lider nedgangsaalen megen skade ved at føres ned i turbinerne og mod møllehjul. Særlig er turbinerne farlige for aalene, idet hver eneste fisk, der kommer ind i disse, bliver ophakket i smaastykker.

34 UTVANDRING AV BLANKÅL Turbin- og gitterdødelighet kan være høy: Gjennomsnittlig 52% (variasjon 6-100%)

35 4-5 ganger større dødelighet enn laksesmolt Klemskader i gitter Kollisjon med deler av turbin Klemskader i turbin Trykkendringer, kavitasjon, skjærkrefter, turbulens Predasjon

36 Vanskelig å forutsi dødelighet i et gitt kraftverk Ikke nødvendigvis turbintype i seg selv Negativt: Store fall Raskt roterende turbiner Små turbiner FISKEVENNLIGE turbiner finnes ikke, bare FISKEVENNLIGE kraftverk

37 TILTAK VED UTVANDRING Fangst og transport Stans av kraftverk Øke andelen som finner alternativ vandringsvei utenfor kraftverket (gjennom dam, omløp, minstevannføringsløp etc.)

38 TILTAK VED UTVANDRING Hvordan øke andelen ål som bruker trygge vandringsveier utenfor turbinene? Tilpasse alternative passasjer neppe alene godt nok Fysisk stengsel til turbinene gitter Atferdssperrer: elektrisk sperre, boblegardiner, lys og lyd behøver utprøving

39 TILTAK MED INSTALLASJON AV GITTER I ÄTRAN, SVERIGE Calles & Bergdahl (2009) 18 mm spaltebredde

40 TILTAK MED INSTALLASJON AV GITTER I ÄTRAN, SVERIGE Calles & Bergdahl (2009)

41 TILTAK MED INSTALLASJON AV GITTER I ÄTRAN, SVERIGE Calles & Bergdahl (2009)

42 TILTAK MED INSTALLASJON AV GITTER I ÄTRAN, SVERIGE Calles & Bergdahl (2009)

43 TILTAK MED INSTALLASJON AV GITTER I ÄTRAN, SVERIGE Calles & Bergdahl (2009)

44 TILTAK MED INSTALLASJON AV GITTER I ÄTRAN, SVERIGE Mer skråstilt gitter med smalere spalter og fluktåpning reduserte dødelighet fra 72 % til 10 % Calles & Bergdahl (2009)

45 STANDARD LØSNINGER FINNES IKKE TILTAK KREVER UTPRØVING Mindre kunnskap om ål enn om laks Foto: Frode Kroglund

46 TILTAK OG TILPASNINGER FOR ÅL KOSTER PENGER Viktig at kraftverk som bygges er så store og lønnsomme at det er rom for det Foto: Frode Kroglund

47 HVOR VIKTIG ER NORSK ÅL? Kan være svært viktige bidrag til gytebestanden Stor ål (hunner), del av bestanden i sjøen, mindre forekomst av parasitter og sykdommer?

48 OPPSUMMERING Dramatisk tilbakegang etter 1980 Lite fokus på ål i Norge På rødlista og fredet Finnes i sjøen og vassdrag langs hele kysten Forsuring og kraftregulering har trolig redusert leveområder i ferskvann Problemer med opp- og nedvandring i regulerte vassdrag Ål må hjelpes opp - og utenfor turbinene på vei ned

49 Those who think they can take an eel by the tail and who think to control a woman with words, indeed have nothing in their hands Mitelli Giuseppe Maria, 1600-tallet