Rødrevprosjektet. Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad. Foto: Olav Strand, NINA

Transkript

1 Rødrevprosjektet Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad Foto: Olav Strand, NINA

2 Rødreven en nøkkelart Tilpasningsdyktig En generalist i ordets rette forstand Positivt påvirket av mennesket Svært tette bestander i bynære strøk Direkte og indirekte påvirkning Fra Selås og Vik (2006)

3 Hvem er vi, hva gjør vi og hvorfor? Det norsk-svenske reveprosjektet Tomas Willebrand, Morten Odden, Gustav Samelius Støtte fra Miljødirektoratet, Naturvårdsverket, og Svenska Jägareförbundet BEcoDyn: The Boreal Forest Ecosystem Dynamics project Ledet av Harry Andreassen. Mange samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt Støttet av forskningsrådet Andre partnere og nøkkelpersoner: NJFF-Hedmark NINA HiHm: Kjartan Østbye, Rob Wilson, David Carricondo Sanchez, Jo Inge Breisjøberget, Gjermund Gomo, Torfinn Jahren, Mari Hagenlund og mange master- og bachelorstudenter

4 Takseringsdata Hvem er vi, hva gjør vi og hvorfor? Tetthet og fordeling av rev og interaksjoner med andre arter Snøsporing i Hedmark fylke ( ) i samarbeid med NJFF- Hedmark (gaupeindeksen) Snøsporing i Norrbotten i Sverige ( ) innsamlet av Naturvårdsverket Kamerafeller og DNA-analyse av ekskrementer Linjetaksering av skogshøns Kartlegging av ressursbruk Revens diett: variasjon mellom områder og år Analyse av ekskrementer DNA, hår/fjærstruktur Stabile isotoper kjemisk analyse av vevsprøver Fangst og merking av rev Områdebruk, spredningsmønster og dødelighet Fanget 85 rever fra 4 områder (Østerdalen, Hedemora, Grimsø og Kolmården). De fleste merket med GPS eller VHF

5 Hvem er vi, hva gjør vi og hvorfor? En gåtefull art til tross for dens betydning! Tetthet, fordeling og bestandsdynamikk: Hvor mange og hvor er de? Fødsel, død, inn- og utvandring Hvordan utnytter revene landskapet? Hvilke forhold gir sterkest predasjonspress? Hvordan få mer fugl i skogen? Kort sagt: hva påvirker reven og hvordan påvirker reven andre arter?

6 Bestandsutvikling: Sterk vekst i avskytning fra ca 1950 til midten av 70-tallet Avskytningen har ikke tatt seg opp etter skabben Trolig mindre interesse for jakt etter skabben Før: 605 av 971 merkete rever i Sverige ble skutt eller fanget (62%) Etter: 7 av 67 GPS-merkete rever skutt ( 10%) Trolig økning etter skabben! Fra Selås og Vik (2006) Fra SSB

7 Menneskelig påvirkning: Direkte og indirekte Økt bærekapasitet som følge av endret skogstruktur og økt tilgang til åtsler/avfall? Åtsler/avfall: Høyere og mer stabil revebestand nær bolighus og der det skytes mye elg Nord-Sverige: flere revespor der det var tamrein PhD-student Gjermund Gomo forsker på rev og åtsler

8 Andeler i revemøkk(%) Revens diett på Varaldskogen Vår Sommer Vinter Elg Smågn. Bær Fugl Annet Andelen smågnagere i dietten virker relativt konstant selv med stor variasjon i tetthet av smågnagere Åtsler utnyttes i perioder med mangel på annen næring Liknende resultater fra Polen og Varanger Kan økt åtseltilgang stabilisere revebestanden? Hvilke effekter vil dette ha på småviltet?

9 Hare Reven, musa og småviltet Effekten av predasjon avhenger ikke bare av predatortetthet! Færre harespor med kortere vintere Effekten forsterkes der det er mye rev og mår Sporingsindekser (gaupeindeksen) Jo Inge Breisjøberget forsker på sammenhengen mellom skogshøns, smågnagere og rev Vi ser også nærmere på hvordan revens diett varierer mellom år med ulik smågnagertetthet

10 Fangst og merking Område Hanner Hunner Totalt Totalt

11 lat lat Leveområder: - Revir og «flytere» - Enorm variasjon i områdebruk! - Stasjonære rever bruker områder mellom 3-100km 2 - Nord-sør-gradient: Større områder og høyere variasjon i nord lon lon

12 lat Ung hann i Tufsingdalen Spredning og etablering Nord-sør gradient: - Flere vandrer lengre distanser i nord Et «flytende» sosialt system og lang spredning - En død rev erstattes raskt - Begrenset effekt av lokal bekjempelse av rev Ung hann i Hedemora Ung hunn i Kolmården Stefansson lon 1 km

13 Dødelighet Dødsårsaker - Jakt(41%), Trafikk(29%), Skabb(12%), Annet(18%) - Høyere dødelighet i nord enn i sør - Jakt ser ut til å være en viktigere dødsårsak i nord Preliminär överlevnad Reveåter Kolm. Grimsö Hedem. Hedma. Alla områden poolat, Årsöverlevnad = 0.51

14 Veien videre Bedre innblikk i åtselenes betydning og revens rolle som predator Vi venter spent på PhD-studentene Gjermund Gomo, Jo Inge Breisjøberget og Torfinn Jahren! Intensiverer fangstinnsats i Østerdalen med støtte fra miljødirektoratet Vil gi bedre bilde av områdebruk og demografi Vil gi mulighet til å evaluere takseringsmetoder Foto: Olav Strand, NINA Bestandsestimering Kamerafeller og DNA David Carricondo Sanchez og PhD student Mari Hagenlund Samarbeid med NINA Analyse av tidligere innsamlet materiale fra Sverige Samarbeid med Jan Englund